Gå til innhold
Hundesonen.no

Sette sammen to tisper


Maria
 Share

Recommended Posts

Jeg lurer på noe!

Chess er en godt voksen frøken på snart åtte år. Hun er en ekte portis på godt og vondt, hvilket blant annet innebærer at hun er av typen som svarer på tiltale hvis en annen hund ypper skikkelig. Hannhunder er sjelden noe problem, ei heller valper. Mini er ikke noe stress, hun har kommet gjennom nåløyet helt fra starten av. Chess har sloss skikkelig én gang, med halvsøsteren sin. De var da 2 og 3 år gamle og situasjonen var bare dust håndtert av oss. Utover dette har hun kun knuffet litt med andre tisper.

Saken er den. Jeg lurer på å passe en tispe over lengre tid. Ca 3 år gammel er hun. Vant med å bo i flokk og generelt en snill og grei hund. Men tør jeg det med tanke på gamlemor? Den andre skal ikke bo med Chess på fast basis, men i helgene og slikt kan det hende de måtte vært sammen. Chess er verre hjemme enn ute eller hos andre. Hun er mest hos mamma, men hender hun er hos meg og jeg er hos mamma.

Er det galskap å prøve på noe sånt? Kan godt hende jeg tar sorger på forskudd, men altså.. Man vil ikke risikere noe. Mini elsker alle andre hunder hun, så med henne blir det neppe noe problem.

Noen som har gjort liknende og har erfaringer å dele?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du mulighet for å skille dem uten å stenge en ute fra fellesskapet? Grinder/kompostbinger ol. for eksempel?

Dro inn hva somhelst til min gærne schnauzer som tenåring jeg, gikk alltid strålende, og hun var egentlig ordentlig purke mot alt og alle, men de jeg tok inn var det helt greit med. :lol: Men jeg hadde ikke tatt inn voksen tispe til riesentispa mi uten muligheter for å skille dem på en trygg måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle nok fått til det hos mamma ja. I min leilighet er det trangt og lite, men MÅ ikke ha Chess der ofte eller med en gang. Den andre er vant med både bur og grinder, så hun ville nok tålt det. Chess er den ubestridte dronning og får lov til å være det hjemme av mamma. Så hun nytter det ikke å sperre inne noe sted :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt rottweiler, en hunderase som med årene er blitt mer og mer samkjønnsagressiv, tisper har vært tøffe mot hverandre hele tiden. Men, jeg har aldri hatt noen skrupler med å sette to og flere tisper sammen, for jeg er sjefen i huset, jeg bestemmer, jeg finner meg ikke i noe faenskap fra bikkjene. De har å oppføre seg, ferdig med det!

De har ikke gått alene hjemme sammen, da har de vært i bur eller hver sin hundegård, men inne med meg og ute på tur, så har jeg forlangt at de har oppført seg, og det har de også gjort.

Slik er det her nå og, jeg passer gjerne andres hunder. Mine vet hvor de har meg, gjestene finner det ut. Egling og kjekling aksepteres bare ikke! Og det respekterer dem.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Godt å høre et sånt innlegg, for jeg tror du har så rett. :) Helt essensielt at jeg ikke tillater dritt fra gamlemor.

Får se da, om det blir noe av. Men jeg har egentlig troa på at det kan gå veldig bra også.

Fortsett med erfaringer, dere!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at sjøl om det er greit å ha en plan om å ikke tillate purking fra tispa en eier sjøl, så vil det avhenge av hundens motivasjon for å høre på deg om det går bra å ta inn ei fremmed voksen tispe eller ikke.

Hjemme hos meg har jeg feks en hund som bryr seg om hva jeg mener om ting og som gjerne vil gjøre meg til lags, og den der trollbolla som ikke bryr seg nevneverdig. Jeg kan nekte henne å være purkete så mye jeg vil, men på et eller annet tidspunkt VIL det glippe, og ikke har jeg lyst til å gå rundt og være i overvåkningsmodus hvert sekund hjemme hos meg sjøl heller. Derfor innser jeg at med mindre jeg får inn en ekstremt mjuk og konfliktsky tispe, så vil det neppe funke med voksne tisper sammen med Aiko...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner helt klart hva du mener. Men tror ikke Chess er helt sånn, for hun er ikke det utendørs f.eks. Og disse to hundene vil i såfall bo hver for seg stort sett.

Måtte vel prøve og møtes de to.. Så jeg fikk sett hvordan de er med hverandre. Å få valp bekymrer meg nada nå som jeg ser hvor bra det går med Mini. Chess er trygg på sin plass sånn sett.

Tispa er forøvrig 3,5 år. Chess snart 8. Hadde vært verre om de var jevnere i alder, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg vil vel tru at godt voksne damer som ikke er helt krakilske i utgangspunktet nok takler en besøkshund en del bedre enn ungsauene som har litt å si om ting.

Jeg merker jo feks stor endring fra Aiko 15 mnd gammel (da hun fikk sin løpetid nr to og gikk fra å være mønstershiba til å bli et vandrende hormontroll) og Aiko 3.5 år (og kastrert), overbærende og som en førerhund i miljøstyrke. Hun blir bare bedre og bedre, og er så trygg på seg sjøl at hun ikke lenger har noe å si om ALT lenger. :) At Chess er kul med andre ute er jo et supert utgangspunkt for at det vil gå bra å ta med den nye tispa inn med den største selvfølgelighet, etter at de har hengt litt sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat når det gjelder "normalt sammenskrudde" tisper som purker litt, så hadde jeg ikke kviet meg så mye for det. Med normal lydighet innendørs fra første stund føler jeg at det er noe som kan leves med. Min tidligere hund Knott var en sånn typisk litt sur voksen tispe (før det rablet helt for henne og hun ville myrde alt av hunder - men det er en ganske annen sak), og min mors tispe var likedan. De likte aldri hverandre, men det gikk helt fint med besøk og sånt så lenge vi gikk inn og styrte. Ingen stirring, ingen lusking rundt hverandre, ingen vokting av dør eller fòr - inne må man være rolig og ligge på plassen sin. Det gikk fint det. Jeg har heller ikke opplevd at det gikk skikkelig galt de gangene det glapp, det var mer lyd enn virkelig tyngde bak kranglingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk igjen for input!

Chess er så absolutt godt skrudd sammen, heldigvis. Så jeg føler dere har et godt poeng når det gjelder å ta kontrollen innendørs. Jeg regner med at eier av tispa, som jeg anser som en særdeles kyndig hubdeperson, også har noen tips å komme med.

Chess har det først og fremst i kjeften. Har aldri sloss med noen med tenner, for å si det sånn. Hun bryr seg aldri om hunder på tur, med unntak av tollere (som hun har fått deng av noen ganger som ung) og wheaten tisper (fordi de gjerne ypper litt), men ingen ting bortsett fra det. Slapp henne og Only til Wheatenmali sammen før tur. De buldret skikkelig først, uten bånd, men gikk strålende sammen resten av turen. Må sette seg i respekt må skjønne :P

Men ok. Dere får meg til å tro at det kan gå veldig bra. :) Får se om det blir noe av først og fremst, men får jeg sjansen tror jeg svaret blir ja altså. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min svigersøster han en tispe som min forrige tispe ikke kom overns med. De hadde virkelig dårlig kjemi og de skula på hverandre og plutselig kunne det bli slossing sånn ut av det blå. Vi måtte hele tiden passe på, holde dem adskilt til tider med å blokkere feks kjøkkeninngangen. De kunne være på besøk hos oss i en ukes tid, men det gikk bra. Selv om det var ganske slitsomt. Jeg kunne ikke hatt to slike boende sammen på fast basis, men for en kort periode så går det bra. Så bare pass på og ta forhåndsregler. Unngå situasjoner hvor det kan bli ampert og presset. Kan hende Chess vil forsvare den lille, så pass på litt der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet hun forsvarer den lille.. Men det har roet seg betraktelig. For i sommer var hun helt idiot. Skulle ta alt som gikk på fire bein hvis lillemor var i nærheten. Men tror rett og slett ikke hun gidder lenger. Leja er mer voksen og kan ta vare på seg selv på en måte. Men absolutt noe å tenke på det også.

Tror ikke jeg ville tatt inn tispa og Chess i leiligheten min først og fremst. Der er det så trangt. Hos mamma er det mer "luft".

Men jeg tror den andre tispa ikke er noen knuffete type. Hun er yngst av 3 tisper der hun bor, så tror hun er vant til å vente. Jeg opplever henne som veldig barnslig og veldig opptatt av folk. Så må passe på at de to dustete mine ikke får lov til å bli sjalu om jeg koser en annen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ei tispe tidligere som kunne være skikkelig grinete og brå mot andre hunder. Da hun var 2 år så hadde jeg en leieboer i huset jeg bodde i, som hadde ei tispe som var 1 år. De to gikk kjempebra sammen. Skal sies at den andre tispa var veldig snill og underdandig. Jeg tror det er viktig å introdusere de på en skikkelig måte, og vi hadde aldri noe leker eller mat i nærheten når de var sammen. Og ser man at en av hundene blir litt intens eller noe, så må man jo bare gå inn og stoppe det før det rekker og eskalere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Altså - om dealen er sånn at Chess ikke er så mye hos deg så ser jeg ikke problemet - da trenger de jo ikke å elske hverandre og de trenger heller ikke å gå oppå hverandre. Men jeg ville jo tenkt meg om to ganger - jeg har hatt tispe som har vært bitchy - og jeg kan love deg at det ikke er en fest. Og før Justitia hiver seg på å sier at det er bare å gjøre slik og sånn så nevner jeg at jeg har hatt hund i godt over tjue år, stort sett hannhunder og jeg har aldri hatt en kranglete hannhund EVVER - jeg har GOD kontroll på mine hunder og har alltid hatt det - men igjen, tisper er annerledes - en ting er tisper som er født sammen og som går sammen hele tiden - men å dra en fremmed tispe inn i huset til ei eldre tispe som i utgangspunktet KAN være bitchy - tja... jeg ville tenkt meg om både to og tre ganger. Du skal være rimelig sikker på at den yngre tispa gir seg seg om Chess blir meggete. Hvis ikke så ender det jo bare opp med å bli utrivelig for Chess og det er jeg ganske sikker på at du ikke vil.

Når dette er sagt så passer jeg jo tidvis frøken bitchy for Anniken innimellom - og hun liker ikke å ha sånn close kontakt med hunder, og hun synes frøken fralle er dritstygg og den burde helt klart utryddes. Men frøken bitchy er lydig OG jeg kjenner henne og hun vet hvor grensa går hos meg - men hun har jeg jo fulgt hele livet og det samme med frøken fralle - så der har jeg kontroll - hadde jeg aldri truffet miss bitchy før og fått spørsmål om å passe henne så hadde jeg jo aldri sagt ja.

Nei - med mindre Chess kan være 99% av tiden hos din mor så ville jeg nok tenkt meg mer enn grundig om. Det er ikke alltid så enkelt som at "du bestemmer" - for det hender at tisper har ett og annet å si om akkurat det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt ei bitchy tispe, og har hatt besøk av andre tisper med jevne mellomrom, det pleier å gå bra det. Det er visse regler som må følges da, det er ikke lov å se på hverandre med "sånt" blikk, det er ikke lov til på noen som helst måte å måle krefter, det er ikke lov å passe på gjenstander eller møbler, og det er ikke lov til å leke. I tillegg så er det ikke lov til å stresse seg opp når man er på vei ut, eller man venter på mat, og det er viktig å gi de rom nok til å gå unna hverandre, og at de ikke dulter borte i hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk igjen, folkens. Masse viktige innspill her.

Jeg tror jeg har en tendens til å svartmale Chess mer enn jeg burde, sånn egentlig. Problemet er kanskje at vi aldri har besøk av andre hunder hos min mor. Jeg veit ikke hvordan det ville gått, liksom. Chess liker ikke nærkontakt med Leja heller. Men hun respekterer henne og de leker veldig fint sammen, kan dele matskål og leker. Griseører osv går og greit om de får hvert sitt. Så med de to jeg har er det liksom aldri noe problem. Problemet er at jeg ikke vet hvordan det ville blitt.

Jeg innser at jeg er nødt for å se an hvordan den andre tispa er en og to ganger til i alle fall. For jeg tror hun er en underdanig type. Og ta det derfra.

Men som belgerpia sier, Chess er mest hos mamma. Så når hun er der er det jo ikke noe issue. Men jeg bor ofte hjemme hele sommeren f.eks, så da måtte vi funnet på noe.

Får komme tilbake til det om det blir aktuelt da. Jeg kommer i alle fall ikke til å risikere noe hvis jeg ikke er sikker på hvordan jeg vil og om jeg kan løse det først. For alt jeg veit synes Chess det er helt toppers, liksom. Og ute veit jeg at det ikke ville vært noe problem. Kun inne, spesielt hos mamma, om noe.

Chess og nabotispa er omtrent jevngamle. De har målt krefter hele livet, men aldri vist tegn til å sloss. De har funnet "greia" si, og lever veldig harmonisk i nabolaget. Så det er jo håp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...