Gå til innhold
Hundesonen.no

Vurderer en til! - Men blir ikke enige om rase...


Red Merle
 Share

Recommended Posts

Vel, nå begynner det å nærme seg. Eller iallefall begynner planene om en til hund å ta litt form inne i huet mitt. Om under en mnd er Jatzy hele 5 år. I bare 1 av de 5 årene har hun vært alene hund (eksen hadde også hund). Jeg merker jo på Jatzy at hun synes det er fint å få oppmerksomheten for seg selv, men jeg merker også at hun kunne trengt en firbent venn. Pga jobb, er hun jo endel alene, så selskap i en annen hund hadde vært fint, ikke minst det å ha en å være sammen med på tur. Her vi bor, kjenner jeg ikke så mange som har hund, så Jatzy har ikke så mange hundevenner.

Egentlig, er jeg 99,9% sikker på hvilken rase jeg skal ha, men desværre for meg, er ikke samboeren min heelt enig med meg (går på utseendet, ikke egenskapene).

Uansett.

Bikkja skal hovedsakelig være et fullverdig familiemedlem, hvilket selvsagt innbærer daglig mosjon, tur og hverdagslydighet. Utover dette ønsker jeg å bruke den til utstilling, lydighet og muligens agility om sjansen skulle by seg.

Ønskede egenskaper :

  • 20-30 kg
  • Max 60 cm
  • Kort eller langhåret.
  • Aktiv ute, rolig inne -god avknapp.
  • Lite vokt, har allerede en vokter og ønsker ikke at hund nr 2 skal henge seg på hund nr 1. Bjeffing når det kommer folk er greit så lenge den holder kjeft når jeg ber den om det (det er trening).
  • Lettlært, førerorientert, god lekelyst.
  • Gjerne litt reservert ovenfor fremmende.
  • Barnevennelig (sosialisering skal den få uansett)
  • Lite jaktlyst, må kunne gå løs på egnede steder.

Vå hverdag: Jeg jobber 7,5 time hver dag. Samboern jobber skift som går på dag, kveld og natt. Det lengste Jatzy er alene hjemme er når ham jobber dag, da er hun hjemme i ca 7 timer. Vi jobber begge innen for 15minutters gange hjemmefra, så å gå hjem i pausen for å lufte den evnt kommende valpen er ikke noe problem. Jeg går ikke tur før jobb med Jatzy, men går alltid tur etter jobb, og en kveldstur før jeg legger meg. Jatzy får alltid muligheten til å løpe løs/bli lekt med på tur. Et par ganger i uka trener vi Lydighet på kveldstid. Og ca annenhver søndag er vi på hundetreff (høres selv motsigende ut å si at Jatzy ikke har hundevenner når vi går på hundetreff, men Jatzy er nesten alltid i bånd på hundetreff, så hun får ikke lekt så mye). Foruten om dette så er Jatzy alltid med der hun kan være med.

Nå, hvilken(e) rase® passer oss?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde flere forslag, men jeg vet ikke om noen av dem passer under "lite vokt". Samtidig er det greit at de bjeffer når det kommer noen. Jeg skjønner ikke helt forskjellen på vokt og vakt og hvis det er greit at de bjeffer når det kommer noen, vokter eller vakter de vel. Bikkjer som bjeffer i et eneste kjør, er da irriterende og uoppdragne, men det har vel lite med vokt eller vakt å gjøre? Jeg trenger nok en liten oppklaring, ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, vanskelig å forklare. Vakt er vel greit, fint om den varsler når det kommer noen. Men den trenger ikke vokte postkassa liksom (sånn som aussier kan finne på). Den trenger ikke å mye ressursforsvar heller, da det vil kræsje veldig med Jatzy som har et veldig høyt ressursforsvar ovenfor andre hunder -Hun er kontrollerbar, men det betyr ikke at hund nr 2 vil være det. Selvom det selvsagt skal bli tatt hensyn til i oppdragelsen uansett rase.

-Jeg trenger ikke en rottweiler liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korthåret Collie ja, det er den jeg vil ha. Mannfolket liker ikke utseendet, og vil ikke ha en. Han tror ikke det er noe 'tak' i dem fordi de har så smalt hode. Dust. (ska nok få overtalt ham jeg)

Retriever/spaniel er ikke aktuelt for min del. Vil ha en hund som er noe reservert for fremmende, noe jeg har intrykk av at retrievere og spanieler ikke er... Har jo jakt utgavene da, men jeg vil stille ut hunden. Så nei retriever og spanieler utgår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hva du legger i lekelyst, førerorientert osv., Men whippet kan passe.. Begge mine er veldig opptatt av meg, løper løs og synes det er kjempe føy å leke.. Folk er gøy, men ikke overfallsgøy ;)

Men hvis du vil trene me de, ja da har de vel ikke nok hjerneceller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hva du legger i lekelyst, førerorientert osv., Men whippet kan passe.. Begge mine er veldig opptatt av meg, løper løs og synes det er kjempe føy å leke.. Folk er gøy, men ikke overfallsgøy ;)

Men hvis du vil trene me de, ja da har de vel ikke nok hjerneceller :)

Ja det var det med treningen da ;) LP er en ganske viktig del av hundeholdet mitt, jeg liker å trene og konkurrere. Så det er viktig at hunden kan brukes til det, om jeg virkelig skulle få ånden over meg. Den behøver ikke være helt border collie, men heller ikke så selvstendig som en mynde eller husky.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det var det med treningen da ;) LP er en ganske viktig del av hundeholdet mitt, jeg liker å trene og konkurrere. Så det er viktig at hunden kan brukes til det, om jeg virkelig skulle få ånden over meg. Den behøver ikke være helt border collie, men heller ikke så selvstendig som en mynde eller husky.

Jeg vil egentlig ikke kalle whippeter selvstendig, men ufattelig ukonsentrert og absolutt ikke av de smarteste :lol:

Vet ikke helt hvilke raser jeg skal foreslå jeg.. Du har jo staby'n da evt, men den går muligens ut også? Alternativt har du disse mudi, pumi og slike raser da :)

Ellers vil jeg bare is at hvordan hunden oppfører seg blandt fremmedfolk, er noget individstyrt også, samt hva de er vant me fra de er små. Det er i alle fall min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart, min aussie er oversosial med mennesker - men hu løper ikke bort til fremmende når hun er løs ute. Det er noe som er innlært, for det er ikke sikkert hun hadde vært slik hos noen andre. ;)

Skal vi se, prøve å gjøre det litt lettere, skjønner jeg har sære krav på hvordan bikkja skal være :P Har vært borti så mye rart, at jeg vet nesten bedre hva jeg ikke vil ha, enn hva jeg vil ha.

Raser som jeg liker:

  • Korthåret og langhåret collie.
  • Australian shepherd (-men denne utgår da det garantert blir vanskelig å finne en slik jeg vil ha den).
  • Dalmatiner er en liten drøm (-men føler denne blir for fysisk aktiv og kanskje hakket for sta).

Samboeren liker:

  • Labrador (var det med reservert)
  • Rottweiler (nei + at den er for svær)
  • Schæfer ( vil ikke ha en sjuk bikkje + at den er for svær)
  • Dalmatiner....

Så Dalmatiner er vel den enest rasen vi begge liker utseendet på, men jeg føler (sånn innerst inne) at ikke egenskapene passer helt for oss. Vi kunne sikkert hatt en, men jeg hadde nok ikke følt meg helt tilfreds da tror jeg. Mannen er nok litt mer opptatt av utseendet, enn det jeg er :P.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ønsker deg korthårs collie og det er hunden du vil ha ville jeg heller brukt energien på å overtale samboeren din ;) Evt finne masse raser som er mindre pene å vise ham - kanskje collien plutselig blir mer attraktiv for ham :D

Haha, ja du her prøves alle overtalelses metoder. Men han er en stabeis. Så da skal jeg være fleksibel og titte på andre raser, så kanskje han også blir fleksibel :P . Neida, hvis han absålutt ikke vil ha collie, skal jeg ikke tvinge på ham en heller. Det må da finnes en god nr 2? eller? :icon_confused:

Han har ikke samme hundeinteresse som meg. For ham er det kos og tur. For meg er det lp, utstilling, spor, trening og nørding på høyt nivå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke dalmatinere er mer aktive enn aussier altså :-) D har kanskje et litt større fysisk behov, men mindre mentalt (selv om de selvsagt også trenger litt hjernetrim.)

Nja... sta? Hva legger du i det egentlig? De er viljesterke iallefall, men det synes jeg bare er positivt egentlig (selv om det er litt irriterende iblant og :lol: )

  • 20-30 kg - tispene ja, hanhundene kommer gjerne på 32-37 kg
  • Max 60 cm - tispene ja, hannene ligger gjerne på 61-63 cm
  • Kort eller langhåret. - korthåret
  • Aktiv ute, rolig inne -god avknapp. - definitivt
  • Lite vokt, har allerede en vokter og ønsker ikke at hund nr 2 skal henge seg på hund nr 1. Bjeffing når det kommer folk er greit så lenge den holder kjeft når jeg ber den om det (det er trening). Det er litt forskjellig. Noen har ikke vokt i det hele tatt, mens andre har en god del (alt er relativt, det er jo ikke en typisk vokterrase.) Min har en god del, men helt kontrollerbart, og egentlig bare en trygghet. Det er ikke gneldrebikkjer iallefall. Kan godt skrive mer om du lurer på noe.
  • Lettlært, førerorientert, god lekelyst. - Alt er relativt, det er jo ikke en border collie akkurat. Men jeg vil jo si at det er en lettlært rase, du må bare finne riktig metode. Førerorientert ja, men igjen, ingen BC. Kan ofte være litt "hører at du roper altså men skal bare skal bare først". God lekelyst, ja stort sett, det er jo lekne hunder. Men det er nok viktig å trene opp dette helt fra starten av.
  • Gjerne litt reservert ovenfor fremmende.- Det varierer, noen er din beste venn fra første sekund, andre trenger litt tid eller eiers godkjenning. Min varierer veldig på dette, noen ganger er han rett på rygg og vil ha magekos av vilt fremmede, andre ganger er han totalt uinterressert. Men mitt inntrykk er at de gjerne blir litt mer "care face" etter de blir sånn passe voksne.
  • Barnevennelig (sosialisering skal den få uansett) - ja det vil jeg si.
  • Lite jaktlyst, må kunne gå løs på egnede steder. Ja.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kelpie føler jeg blir for mye... Sheltien blir for liten.

Hmmm.......Har intrykk av at Dalmatineren kan være litt sånn 'jeg gjør som jeg vil' bikkje... Jeg synes det er greit at bikkja sitter når jeg sier sitt, og at den kommer når jeg roper på den .. Ikke noe skal bare først :P. Men jeg vet jo også at dette går veldig på trening. Må egentlig helt ærlig si at jeg kjenner jo ingen Dalmatinere akkurat, og av de få jeg har møtt, er 3 av de familiehunder -2 av de finnes ikke lydige, den 3 er mer lydig enn aussien min. Den fjerde går både agility og lp med supre resultater.

Hvordan er det med samkjønnsaggressjon på dalmatineren? Er hannhundene hormonelle? Det er jo en av grunnene til at labradoren utgår, kåtere bikkjer har jeg aldri møtt før.

Jeg er tispe menneske deluxe, mannen er oppvokst med hanner. Jatzy er kasterert, så kjønn er ikke relevant så lenge vi/jeg har veldig god kjemi med en evnt hannvalp. Men jeg vil ikke ha et unormalt jukkete krek (puberteten er èn ting, overhormonell er noe annet).

Korthåret Collie kan jeg mye om, så nesten ikke vits å spørre. Men om noen her har en, del gjerne erfaringer!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kelpie føler jeg blir for mye... Sheltien blir for liten.

Hmmm.......Har intrykk av at Dalmatineren kan være litt sånn 'jeg gjør som jeg vil' bikkje... Jeg synes det er greit at bikkja sitter når jeg sier sitt, og at den kommer når jeg roper på den .. Ikke noe skal bare først :P. Men jeg vet jo også at dette går veldig på trening. Må egentlig helt ærlig si at jeg kjenner jo ingen Dalmatinere akkurat, og av de få jeg har møtt, er 3 av de familiehunder -2 av de finnes ikke lydige, den 3 er mer lydig enn aussien min. Den fjerde går både agility og lp med supre resultater.

Er ikke skal bare skal bare hele tiden altså, er nok mer om det er en spennende flekk på tur osv. Og som du sier, det går veldig på trening. Jeg synes ikke hundetrening er sånn supergøy egentlig, og legger ikke så mye arbeid i det heller, men synes ikke det var noe problem å få en god hverdagslydighet på ham iallefall. Han er ikke noen LP hund akkurat, men jeg får iallefall relativt ofte komplimenter på hvor lydig han er (fra "normale" folk), så helt vanskelige å trene er de definitivt ikke.

Hvordan er det med samkjønnsaggressjon på dalmatineren? Er hannhundene hormonelle? Det er jo en av grunnene til at labradoren utgår, kåtere bikkjer har jeg aldri møtt før.

Er litt varierende. Men mitt inntrykk er vel at de fleste voksne hannhunder ikke er sånn superbegeistret for fremmede hanner (gjelder vel sånn sett for tispene og), men jeg vil ikke kalle det samkjønnsaggresjon egentlig. Noen er hundejorde-hunder, andre er det ikke.

Jeg skal ikke si for mye om dette med om de er hormonelle, men jeg har ikke inntrykk av at de er spesielt kåte nei.

Jeg er tispe menneske deluxe, mannen er oppvokst med hanner. Jatzy er kasterert, så kjønn er ikke relevant så lenge vi/jeg har veldig god kjemi med en evnt hannvalp. Men jeg vil ikke ha et unormalt jukkete krek (puberteten er èn ting, overhormonell er noe annet).

Nei som sagt, tror ikke du skal engste deg for det altså. Nå kan jeg bare snakke for min hannhund, men han har iallefall aldri jukket på meg noen gang, heller ikke som unghund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 20-30 kg Ja, min veier 30 og er en smule tynn, men har en stor for rasen(65cm mankehøyde).
  • Max 60 cm Ja, hannene skal være maks 61 cm, i følge standard. Tispene noe lavere.
  • Kort eller langhåret. Langhåret. Krever en del børsting ved røyting, ellers er det viktig å følge med for floker bak albuer og bak ører.
  • Aktiv ute, rolig inne -god avknapp. Ja, dette har jeg inntrykk av at de fleste collier har. Min er også rolig inne, når han har fått mosjon og litt mental trening. Akkurat i puberteten nå er han litt forstyrret og pipete inne også, hvis han har luktet tisper med løpetid, men dette kommer og går, og blir bedre jo eldre han blir.
  • Lite vokt, har allerede en vokter og ønsker ikke at hund nr 2 skal henge seg på hund nr 1. Bjeffing når det kommer folk er greit så lenge den holder kjeft når jeg ber den om det (det er trening). Min reiser seg opp og gir et lite bjeff om det kommer noen, men ikke noe spesielt mye vakt, men dette kan jo selvsagt være inviduelt.
  • Lettlært, førerorientert, god lekelyst. Veldig stor lekelyst hos min (elsker draleker, balleker, løpe og hoppe sammen med meg osv), de fleste er også lettlærte og førerorienterte. Min har vært litt vel ukonsentrert og interessert i andre ting, men det bedrer seg, og når han først er med, DA er det gøy å trene da. :)
  • Gjerne litt reservert ovenfor fremmende. Tja, min vil gjerne løpe bort og se om vi møter noen. Men om noen er redde for han merker han det godt, og blir litt mer skeptisk, kan begynne å bjeffe.
  • Barnevennelig (sosialisering skal den få uansett) Ja, veldig barnevennelig, men prøver å gå imellom og bjeffer om det blir kranling og roping.
  • Lite jaktlyst, må kunne gå løs på egnede steder. Veldig grei hund å ha løs.

Bare spør mer om det er noe du lurer på om Collie langhåret, så skal jeg svare så godt jeg kan. Vil du ha en Collie med arbeidslyst og lekelyst vil jeg anbefale deg å se oppdrettere som har MH testet sine avlsdyr (og gjerne tidligere kull også), da er det mulighet for å se hva slags score de har på lekelyst blant annet, da er det også mulighet for å sjekke om avlsdyrene er skuddsikre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, han vil ha en korthåret hund. Så langhåret collie utgår vel den også, ved mindre han plutselig ombestemmer seg. Det står vel i grunn imellom Dalmatiner og Korthåret collie. Samboeren liker Dalmatiner hovedsakelig pga utseendet, og noe pga egenskapene. Han er ikke opptatt av lydighet, slik som meg, så om den er selvstendig osv bryr ikke han seg så mye om. Men jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg kanskje ikke ville trives optimalt med et slikt individ. Men så virker det som at Dalmatineren er lite homogen når det kommer til slikt? alså at noen er lettlærte/'lydige' andre 'gjør som de vil'. At tisseflekker kan være spennende er greit, det er jo en hund, ikke en robot. Men den skal være såpass at den lett kan få opprykk til iallefall klasse 2 i lydighet -med riktig trening selvsakt (jeg bruker klikker og positive metoder). Og det er her jeg føler at kanskje Korthåret Collie leverer bedre, da den er mer ''brukshund'' enn Dalmatineren ..? Eller roter jeg fælt... Det er jo to veldig forskjellige raser, i bunn å grunn, så det er så vanskelig å sammen likne.

Dere som har Dalmatiner, hvor mye aktivitet får hundene deres hver dag? Sykdommer hos rasen? Seperasjons problemer?

EDIT; Nå føler jeg at jeg gir intrykk av at jeg er veldig opptatt av hva jeg vil ha, og veldig lite opptatt av samboerens ønsker..... Det er ikke slik!!

-Men jeg kjenner samboeren min, og vet at 95% av alt av turer og trening, vil falle på meg. Det hender han tar en joggetur med Jatzy, kanskje 1 gang hver 3 mnd... Og kaaanskje han er med på å gå tur 2 ganger i uka... Derfor er det viktig for meg at hunden også passer mine ønsker og behov :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aktiviteten varierer, noen ganger er jeg skikkelig lat, andre ganger slår jeg på stortromma :P Men sånn generelt sett blir det vel 1-1,5 times tur i hverdagen, også lenger i helgene. Varierer mellom å gå vanlige turer, sparke, og kickbike. Har ikke så mange muligheter til å slippe han løs så han får løpt fra seg her, så da må jeg bruke andre metoder så han skal få slitt seg litt ut. Eller slitt ut har han aldri blitt tror jeg, de er veldig utholdende, men ja. Nå varierer dette som hos alle andre raser, men for å snakke om min så har han en fantastisk avknapp. Selv om han ikke har fått det jeg synes han fortjener ute, så er han rolig og man merker ham nesten ikke innendørs. Bortsett fra at han ligger klin inntil deg og sånn da, du må like kroppskontakt med hunden, for å si det slik (jeg kaller ham min personlige klegg...)

Sykdommer ja. Det er en frisk rase vil jeg si. Det er lite HD. Noe allergi her og der, men her har den nok fått et litt ufortjent rykte (iallefall hva jeg leser av folks inntrykk på nett (som gjerne ikke har rasen selv engang.)). De er disponert for en spesiell type urinstein siden de mangler et gen, men dette er heller ikke noe stort problem egentlig. Men det er jo ikke gøy for de som får det, det ender gjerne med operasjon. Det var vel egentlig det jeg kom på nå, i min bok regner jeg den iallefall som en frisk rase.

Seperasjonsproblemer: har ikke inntrykk av at det er noe mer problemer her enn hos andre raser nei. Jeg tror ikke jeg vet om en eneste som har seperasjonsangst faktisk, sånn i farta.Men det er en rase som er glad i å være med folkene sine, det er ikke en hund du setter ut i hundegården alene og forventer at den skal storkose seg der alene i timesvis hvis den vet at dere er inne...

Ang. dette med lettlærthet. Jeg tror egentlig dalmatineren er ganske så homogen på dette jeg, men "problemet" er jo at så få bruker dem og får "målt" det, at det er vanskelig å si noe om. De dalmatinerne som brukes her til lands er jo fra helt vanlige "show" foreldre, og jeg vil nesten våge å påstå at "alle" dalmatinerne har det samme potensialet jeg altså, hvis man velger å bruke dem. Men så klart er det jo forskjeller. Det er jo ikke en rase du kjøper hvis du sikter mot elite fortere enn svint.

Shlush og Ceccy kan sikkert si litt mer ang. treningsbiten, som bruker sine aktivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kortis kortis kortis :cheerleader: ellers så kan du kanskje ta en titt på de litt mer utradisjonelle retrieverne; chesapeak bay og curly ? De er vel i utgangspunktet ikke like overbegeistret for folk som kanskje lab, golden og flat'en er. De er vel litt reserverte- har jeg fått høre iallefall, har vel egentlig ikke noe håndfast for å backe opp den påstanden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kortis kortis kortis :cheerleader: ellers så kan du kanskje ta en titt på de litt mer utradisjonelle retrieverne; chesapeak bay og curly ? De er vel i utgangspunktet ikke like overbegeistret for folk som kanskje lab, golden og flat'en er. De er vel litt reserverte- har jeg fått høre iallefall, har vel egentlig ikke noe håndfast for å backe opp den påstanden :P

De jeg har møtt og snakket med eiere så har den rasen endel vokt og forsvar i seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm.......Har intrykk av at Dalmatineren kan være litt sånn 'jeg gjør som jeg vil' bikkje... Jeg synes det er greit at bikkja sitter når jeg sier sitt, og at den kommer når jeg roper på den .. Ikke noe skal bare først :P. Men jeg vet jo også at dette går veldig på trening. Må egentlig helt ærlig si at jeg kjenner jo ingen Dalmatinere akkurat, og av de få jeg har møtt, er 3 av de familiehunder -2 av de finnes ikke lydige, den 3 er mer lydig enn aussien min. Den fjerde går både agility og lp med supre resultater.

Hvordan er det med samkjønnsaggressjon på dalmatineren? Er hannhundene hormonelle? Det er jo en av grunnene til at labradoren utgår, kåtere bikkjer har jeg aldri møtt før.

Nja, sier jeg sitt så sitter han og roper jeg så kommer han :) Så det føler jeg ikke er noe problem på dalmisen heller altså, det har som du sier med trening å gjøre. Jeg trener og konkurrerer LP med min dalmatiner, og han er absolutt veldig lærevillig og myk. Men om du vil ha en hund å trene og konkurrere LP med så vil jeg anbefale å se etter noe annet. Men om du kun skal trene LP for hobby og morro så kjør på. Jeg synes prikkegutten er en morsom hund å trene med, men å nå langt innen LP med dalmis? Nja, det er litt demotiverende har jeg erfart :hmm: Dog gir vi oss ikke så lett :innocent:

Nja, det er litt samkjønnsagressjon ute å går. Men ikke mer enn andre raser sånn egentlig :) God sosialisering er viktig. Og overhormonell vil jeg ikke si er et problem. De er hormonelle i puberteten slik som andre raser, hverken mer eller mindre vil jeg si. Men se litt på linjer, det har blitt litt stress rundt omkring på dalmisen, samt sjekk om foreldrene sliter med samkjønnsagressjon (både tispe og hannhunden). Jeg har ikke noen problemer med min hannhund, han er konfliktsky og grei! Men kåte? Nei vil ikke kategorisere dalmisen som slik hormonell *fnis*

Jeg selv synes dalmatineren er en ukomplisert og relativt enkel rase (utifra min egen hund og det inntrykket jeg har av rasen). De liker ikke å terpe på ting, kan være vanskelig å få utholdenhet på når det kommer til LP o.l. Men når det kommer til mosjon holder de LENGE! Og jeg vil kategorisere rasen som en relativt aktiv rase som har behov for fysisk aktivitet jevnlig. Min får 1,5-2 timer fysisk dagen (sykling, gå tur (ofte løs), fjellet, trekk, snørekjøring, kløving o.l). Samtidig får han hjernetrim 1-2 ganger per dag sånn ca... Og en fridag i uka ca. hehe!

Jeg kommer nok til å kjøpe meg en dalmatiner til senere :) Ingen tvil, for det er en så herlig rase!! men nå vil jeg ha hund til mitt bruk, med litt ambisjoner innen LP og Bruks, og da skaffer jeg ikke ny dalmis enda. Det blir litt frustrasjon med motivering og trening av utholdenhet, men kjempelærerikt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...