Hvordan hadde du taklet det om en av dine nærmeste "kom ut av skapet"?

[Gjest]

Du misforstod poenget mitt. Det jeg forsøkte å si er at selv om noen er uenig med det, så betyr det ikke at de ikke aksepterer meningene dine. At uenighet ikke er det samme som undertrykkelse, slik det kan virke som du mente i ditt forrige innlegg.

På et diskusjonsforum så ønsker jeg å vite hvordan man kan mene at homofili er unaturlig ja. Dette fordi at når man bruker slike begreper, så går ut over andre. Da ønsker jeg å finne ut hvor det kommer fra, hva det egentlig handler om, og hvordan det kan bli oppfattet. Det betyr ikke at jeg sier at slike meninger er det ikke lov til å ha.

Igjen, uenighet =/= undertrykkelse.

Ah, jo, I get you now! Klart, man skal jo kunne spørre hvorfor Men jeg mener enda at man bør respektere hverandre - for selv om noen synes noe er unaturlig så trenger de ikke gjøre det til et problem OM de bare er et medmenneske stor nok. Om de opptrår med nok respekt.

Det blir jo - satt på spissen - å overlesse noen andre med en mening om en nekter dem å synes noe.

Endret 8. Februar 2013 av Gjest

[Sanne]

Noen av dere i denne tråden treffer meg rett i hjertet

[Mari]

Nei, men i all diskusjonen om tolerant man er, så virker det innimellom som at man blir tatt for å være intolerant, mangler empati og medmenneskelighet og hele den pakka der, bare fordi at ikke er interessert i hva andre ligger med. Eller hvordan man gjør det.

Det får du nesten diskutere med de som mener det. Jeg kan ikke huske å ha lest noe av det du skriver her. Om det er SandyCandy du mener, så er det ikke slik jeg tolket heller iallfall.

Legning handler mer om identitet enne seksualitet. Det er ikke et behov for å dele hvem man ligger med, men å si noe om hvem man er.

Jeg har et ganske sterkt filter i sosiale settinger jeg, og selv om jeg syns det er greit å diskutere alt mulig rart og gjerne bruker meg selv som eksempel, så betyr det ikke at jeg gjør det hele tiden.

Du har ditt filter, andre har sitt. Begge deler er like greit og en får selv leve med de sosiale komnsekvenser det innebærer. Det var hele poenget mitt.

Homofile må gjerne bære homoflagget sitt med stolthet, men da må det være greit å si "det gir jeg **** i" når de gjør det? Uten at man - igjen - mer eller mindre blir beskyldt for å være intolerant, mangle empati, nestekjærlighet, forståelse og hva nå enn mer det var man manglet når man ikke automatisk omfavner enhver som kommer ut av skapet i det sekundet de gjør det?

Ja, det kan du gjerne si, selv om det kanskje er en smule uhøflig. Poenget mitt var at du kan ikke kreve at du får bestemme hva andre skal dele eller når. "Du kan være homo under disse forutsetningene" Gjør du det så begynner vi absolutt å nærme oss intolerant.

[simira]

Du har ikke opplevd andre pushy folk enn LGBT? Selgere? Kollegaer? Andre hundeeiere?

Ikke i samme grad, nei. Selgere overser jeg. Kollegaer har jeg hatt lite av. Hundeeiere med sterke meninger ja, men aldri noen som har stått over meg og uansett motstand fortsatt å mase om at jeg må bruke deres metoder eller følge deres meninger.

Jeg tenker at du bærer på fordommer, Simira, det er det som danner meningene dine. Det er sunt å utfordre de.

Hva er det du mener er unaturlig med homofili? Helt spesifikt?

Nei, dette er fordommer. Noen homser er promiskuøse, andre er det ikke. Noen heteroer er promiskuøse, andre er det ikke.

Er det fordommer når jeg selv har opplevd det? Og hva sier det da når jeg kjenner flere promiskuøse homser enn hetero, når den siste gruppen er laaaangt større? Og det til tross for at en stor andel av min bekjentskapskrets er fra laiv og rollespillmiljøer, som ikke akkurat er kjent for sin prektighet...?

Jeg er ikke så dum at jeg tror alle i en gruppe er hverken det ene eller det andre. Jeg kjenner som sagt flere homofile som er hyggelige, oppegående, og ikke det minste plagsomme eller unormale. Og har opplevd min andel av de som er det. Det er det jeg har å gå ut fra, og det hodet og følelsene mine reagerer ut fra når det gjelder temaet.

Men denne diskusjonen har visst helt tatt av, om jeg ikke svarer på alle spørsmål eller kommentarer i min retning er det ikke fordi jeg ignorerer noen, men fordi jeg bare skummer alle sidene.

[Mari]

Er det fordommer når jeg selv har opplevd det?

Nei, det er ikke derfor, som sagt diskuterer jeg ikke om erfaringene dine, de er dine og ingen andres.

Men du sier selv at du har et lite utvalg, og det virker som de negative erfaringene teller mer for deg enn de positive. Derfor ønsker jeg å utfordre deg. For ja, for meg virker det som du har fordommer. Det kan godt hende jeg tar feil.

[KristinR]

Men når ting er nært - så syns jeg det er lov til å reagere og måtte ta en tenkepause, og at det faktisk er lov før man forhåpentligvis lander på "og så? det endrer jo ikke stort" og kanskje avslutter med en god klem.

Bare fordi man får beskjed om at en person blir tiltrukket av eget kjønn/har blitt glad i og forelsket i bestemt person av eget kjønn?

Ja hvorfor skal man ikke kunne det?

[Aya]

For meg blir det vel egentlig fordommer ja, fordi du dømmer en hel gruppe på bakgrunn av dine begrensede opplevelser. Dine erfaringer er såklart reelle og virkelige for deg, men jeg synes det blir et litt tynt grunnlag. Jeg har møtt flere ubehagelige Rottweilere og Schäfere, men jeg tror ikke nødvendigvis at de aller fleste er sånn allikevel.

Er det fordommer når jeg selv har opplevd det? Og hva sier det da når jeg kjenner flere promiskuøse homser enn hetero, når den siste gruppen er laaaangt større? Og det til tross for at en stor andel av min bekjentskapskrets er fra laiv og rollespillmiljøer, som ikke akkurat er kjent for sin prektighet...?

[simira]

For meg blir det vel egentlig fordommer ja, fordi du dømmer en hel gruppe på bakgrunn av dine begrensede opplevelser. Dine erfaringer er såklart reelle og virkelige for deg, men jeg synes det blir et litt tynt grunnlag. Jeg har møtt flere ubehagelige Rottweilere og Schäfere, men jeg tror ikke nødvendigvis at de aller fleste er sånn allikevel.

Hvor dømmer jeg en hel gruppe? Jeg sier da tvert imot at jeg kjenner en hel del oppegående og hyggelige homofile mennesker?

Jeg synes det blir litt feil å trekke inn hunderaser i dette, da det handler om så mye mer enn rasen i seg selv. Men at rottweilere og schæfere er generelt sett farligere i feil hender enn golden retrievere eller mopser er jeg da også helt overbevist om.

[Aya]

Hvor dømmer jeg en hel gruppe? Jeg sier da tvert imot at jeg kjenner en hel del oppegående og hyggelige homofile mennesker?

Jeg synes det blir litt feil å trekke inn hunderaser i dette, da det handler om så mye mer enn rasen i seg selv. Men at rottweilere og schæfere er generelt sett farligere i feil hender enn golden retrievere eller mopser er jeg da også helt overbevist om.

Det var et eksempel trukket helt ut av det blå altså, og ja, det var nok et dårlig eksempel. Men jeg mener at når du føler det er relevant å trekke dine erfaringer med homofile inn i en diskusjon som denne, så handler det om fordommer. Fordi at dine erfaringer egentlig ikke er relevante for hvordan gruppen homofile er, hvis du skjønner hva jeg mener. Altså, homofile er jo mennesker de og, og det eneste fellestrekket de har er at de blir forelsket i en av samme kjønn. Å dra inn andre aspekter ved det, som at de homofile du kjenner er sånn og sånn, det blir litt feil i mitt hode, og jeg tolker det som fordommer. Men jeg sitter jo ikke på fasiten her i verden Jeg skulle bare ønske folk ble litt mer oppmerksomme på hvordan deres egne utsagn, holdninger, språk og reaksjoner påvirker andre - og hvor enormt sårende det er å få høre at den kjærligheten du har til et annet menneske er unaturlig, og dermed feil, annerledes og avvikende fra normen.

[Lemen]

Det er veldig interessant å lese de ulike tankene vi har.

For min egen del har har jeg flere gode venner som er homofile og det eneste jeg ikke liker når vi omgås er at de mangler fullstendig "gentlemanstakter"- gidd å hold døra oppe for meg da liksom Men det går nok mer på person enn legning i grunn

Om noen i min nær familie skulle vise seg å komme ut av skapet ville det første reaksjon vært glede over ærligheten og tilliten, men også litt bekymring, Det å tilhøre LGBT gruppen er dessverre ikke uproblematisk selv i 2013, flere av mine homofile venner sliter med rusmisbruk, isolasjon, psykisk helse problematikk og det er en gruppe som statistisk sett har større risiko for å begå selvmord bla. Så om noen i min familie kom ut av skapet hadde det vært desto viktigere for meg å annerkjenne og bekrefte at vår relasjon var like sterk - uansett legning. Kjærlighet er kjærlighet.

[Guest 2ne]

Det får du nesten diskutere med de som mener det. Jeg kan ikke huske å ha lest noe av det du skriver her. Om det er SandyCandy du mener, så er det ikke slik jeg tolket heller iallfall.

Legning handler mer om identitet enne seksualitet. Det er ikke et behov for å dele hvem man ligger med, men å si noe om hvem man er.

Jeg syns det er interessant at det å flagge sin seksuelle legning skal godtas umiddelbart fordi det er en identitetsgreie, men at man ikke kan bruke tid til å vende seg til den samme identitetsgreia om en av ens nærmeste skulle vise seg å være homofil. Det er der dette med toleranse, forståelse og respekt kommer inn, og den bør være toveis, syns jeg.

Du har ditt filter, andre har sitt. Begge deler er like greit og en får selv leve med de sosiale komnsekvenser det innebærer. Det var hele poenget mitt.

Ja, det kan du gjerne si, selv om det kanskje er en smule uhøflig. Poenget mitt var at du kan ikke kreve at du får bestemme hva andre skal dele eller når. "Du kan være homo under disse forutsetningene" Gjør du det så begynner vi absolutt å nærme oss intolerant.

Du snakker hele tiden om å kreve, Mari, og det er ikke det det er snakk om for mitt vedkommende. Jeg krever ikke at homofile eller lesbiske skal la være å fortelle at de er homofile eller lesbiske, men jeg forventer at om de velger å presentere seg som f.eks "Sanne, lesbisk" (bare et eksempel, Sanne, jeg aner ikke om du pleier å presentere deg sånn), så må det være greit at jeg evt responderer med et skuldertrekk, uten at det nødvendigvis betyr at jeg fordømmer homofile? Det har ikke noe med å være "homo under disse forutsetningene" å gjøre, det har noe med at jeg ikke syns at seksuell legning er utslagsgivende på noen måte. Folk er folk, er de teite så er de teite, er de kule så er de kule, det har ikke noe med hetero eller homo å gjøre.

[SandyEyeCandy]

Seriøst! HVOR viser folk i denne tråden at empati og respekt for andre er oppskrytt? Bare fordi man ikke er 100% sikker på hvordan man reagerer?

Beklager, jeg burde tydeligvis presisert at jeg ikke snakka isolert om de som uttaler seg i denne tråden, men om "skeptikere" generelt.

[Mari]

Jeg syns det er interessant at det å flagge sin seksuelle legning skal godtas umiddelbart fordi det er en identitetsgreie, men at man ikke kan bruke tid til å vende seg til den samme identitetsgreia om en av ens nærmeste skulle vise seg å være homofil. Det er der dette med toleranse, forståelse og respekt kommer inn, og den bør være toveis, syns jeg.

Igjen, da må du diskutere med de som mener det.

Du snakker hele tiden om å kreve, Mari, og det er ikke det det er snakk om for mitt vedkommende. Jeg krever ikke at homofile eller lesbiske skal la være å fortelle at de er homofile eller lesbiske, men jeg forventer at om de velger å presentere seg som f.eks "Sanne, lesbisk" (bare et eksempel, Sanne, jeg aner ikke om du pleier å presentere deg sånn), så må det være greit at jeg evt responderer med et skuldertrekk, uten at det nødvendigvis betyr at jeg fordømmer homofile? Det har ikke noe med å være "homo under disse forutsetningene" å gjøre, det har noe med at jeg ikke syns at seksuell legning er utslagsgivende på noen måte. Folk er folk, er de teite så er de teite, er de kule så er de kule, det har ikke noe med hetero eller homo å gjøre.

Som jeg skrev i det forrige innlegget; Ja, det må du gjerne gjøre. Trekk så mye på skuldrene som du bare måtte ønske.

Den holdningen jeg diskuterte (og presisterte flere ganger at jeg snakket generelt og ikke om noen spesifikke) er en utbredt holdning hvor man mener at det er helt greit å være homo, så lenge du ikke dytter det opp i trynet mitt. Helt vanlig faktisk. Så når noen skriver at det er latterlig at folk identifiserer raskt inn i et møte at de er homofile, så reagerer jeg litt på det. Det ble også sagt at man ikke forstår hvorfor noen homofile ønsker å gjøre dette, hvis de mener selv at homofili er naturlig og ikke en greie. Da forsøkte jeg å forklare hvorfor.

Jeg mener at når man har holdninger hvor man ønsker å begrense hvordan folk (homofile) framstiller seg selv så er det lite tolerant. Det skjer hele tiden og er en av de urettene som homofile må leve med i dagens samfunn. Om det ikke gjelder deg, eller noen andre i denne tråden for den saks skyld, så snakker jeg ikke om dere. Det betyr selvsagt ikke at det er irrelevant for diskusjonen.

Da håper jeg at jeg har klargjort for hva jeg mener, for helt ærlig så er jeg usikker på hva jeg diskuterer med deg nå, 2ne.

[Guest Ulla-Britt]

Jeg vet det som oftest er godt ment, men jeg klarer likevel ikke å la være å reagere på setninger som "samme for meg hva folk gjør i senga". Hvorfor skal det alltid overseksualiseres? Sex er vel strengt tatt bare en liten del av et helt samliv? Jeg ser veldig sjelden noen uttale seg på den måten når det er snakk om to hetero som har funnet sammen. Folk har gjort hva/hvem de vil i senga siden tidenes morgen, og det håper jeg folk kommer til å fortsette med også, uavhengig av legning, men for meg er det å være skeiv ganske så mye mer enn det. Eller, kanskje alt annet enn det, siden senga nettopp er det eneste stedet vi har kunnet gjøre som vi vil oppigjennom historien. Rettigheter, f.eks. Vi har kun hatt mulighet til å gifte oss på lik linje med resten av befolkningen siden 2009. Ingen kan fortelle meg hva jeg kan og ikke kan gjøre i senga, men jeg ble født med andre rettigheter og muligheter enn mine heterofile venninner. Jeg ble født i 1982. Hadde jeg blitt født fem år tidligere, hadde jeg blitt født med en psykisk diagnose. Hadde jeg blitt født fem år før det igjen, hadde min legning vært ulovlig. Det har skjedd mye på de årene jeg har levd, men gudhjelpemeg, det er noen som har betalt prisen. Likevel er det sex folk flest tenker først på. Hvorfor?

Hvorfor man skal gjøre en så big deal ut av å være skeiv? Det finnes fortsatt mange i Norge som synes det er lettere å være død enn homo. Derfor. De som stikker hodene fram fortjener et ***** stort takk.

[Mud]

Jeg kjenner jeg må melde meg helt ut av diskusjonen, for meg personlig er homofili like naturlig som heterofili, så jeg merker at jeg ikke er like åpen for andres erfaringsgrunnlag som jeg forventer at de skal være til meg. Hadde en kollega som kom ut som lesbisk et år etter vi ble kjent og hun fortalte meg det på en måte som viste at hun forventet en negativ reaksjon. Jeg ble faktisk litt fornærmet, frem til hun fortalte at hun få år tidligere hadde blitt jult opp av en gjeng gutter pga legningen sin. For meg er det helt uforståelig, jeg er ikke oppvokst i et slikt miljø, det er sånt jeg har sett på film. Da forstod jeg litt mer.

Men tenk at jeg mest sannsynlig har kjøpt øl av Mari! Det er kult

[soelvd]

Nå har jeg bare skummet gjennom tråden og mye er sikkert sagt, but here it comes.

Ikke for å være ufin, men det er faktisk ingen rett å bli bestemor;-)

Det er jo ikke alle som er så heldig at de kan få barn en gang. Dessuten vil jeg heller at mine eventuelle barn lever lykkelig og med noen de elsker enn at de tvinges til å leve på en løgn

Det er vel ingen som påstår man har rett til det. Betyr det at man ikke får ha drømmer og tanker om fremtiden - og deretter ikke får lov til å reagere når de drømmene og tankene ikke går i oppfyllelse?

Jeg kjenner jeg reagerer litt på disse uttalelsene om at dere ikke kan vite, ikke være 100% sikre på hvordan dere hadde reagert om noen av deres nære og kjære hadde valgt å dele en sånn ting.

Har man et nestekjærlig og empatisk menneskesyn, burde det være et reint prinsipielt ståsted at andre former for kjærlighet, samliv og fysisk framtoning er greit. Dersom du kjenner at det butter litt imot idet du blir konfrontert med dette, så BITER DU DET I DEG av respekt for den andre som faktisk viser deg den tilliten å dele dette med deg. Empati og respekt for andre er visst oppskrytt...

Himla fint for alle som er skapt sånn at de bare kan ta seg sammen, bite det i seg og reagere etter boka. Selv er jeg ikke alltid skapt sånn og i dette tilfellet er det et "dessverre". Dessverre vet jeg ikke helt hvordan jeg reagerer, jeg reagerer ofte spontant om det er noe jeg følelsesmessig er veldig engasjert i fra før av. Og om for eksempel min pappa kom ut av skapet så er jeg absolutt ikke sikker på hvordan min umiddelbare reaksjon ville vært. Kanskje er det barnslig, men i første omgang ville jeg nok følt meg litt lurt, både på mine vegne, søsteren min sine vegne og mammas vegne. Før jeg hadde fått tid til å tenke og forstå at det kanskje ikke var så enkelt å komme ut av skapet på den tiden han vokste opp, at det gjerne blir en løgn man holder inne i seg når man først "er i gang" og hvor mye det krever å si sannheten. Men min umiddelbare reaksjon hadde nok ikke vært så flott, nei. Sånn er jeg bare.

Betyr det at jeg har mindre nestekjærlighet og har et lite empatisk menneskesyn? Bare fordi jeg, som alle andre mennesker, reagerer på bakgrunn av for eksempel personlighet og en haug med følelser? Nei, jeg synes ikke det. Jeg synes det er trist at man kan sitte på sin høye hest og påstå at alle som ikke reagerer rett har mangel på nestekjærlighet.

Og for ordens skyld, jeg har homofile og lesbiske venninner og det har aldri noen sinne plaget meg. Jeg tenker vel strengt talt veldig lite over det og folk må få være med akkurat de menneskene de vil. Men jeg hadde nok kanskje fått en "uriktig" reaksjon på enkelte nære mennesker. Ikke fordi jeg ikke liker homofili, men fordi jeg kanskje hadde reagert med sjokk, skuffelse, o.l.

Jeg forstår heller ikke helt logikken i at man skal ha i bakhodet at det er veldig viktig med en riktig førstereaksjon fordi disse menneskene har mannet seg opp til å fortelle det lenge - da burde det være lett å forstå at det gjerne kommer reaksjoner på det nettopp fordi det ER en big deal og man selv ikke får tid til å forberede seg.

Og ja, det er selvsagt synd at jeg nok tror jeg vil reagere sånn - men jeg er også realistisk nok til å se at det kanskje kan skje. Vi er bare mennesker, ikke perfekte roboter som reagerer korrekt i enhver situasjon.

Med det sagt imponerer diskusjonen meg. Jeg har lest endel lignende diskusjoner på forum rundt om - og du verden så lite man ser til personalangrep i såpass følelsesladde diskusjoner som denne.

Edit: Og forresten. At man mener det er unaturlig betyr ikke at man har noe i mot menneskene som lever som homofile/lesbiske eller har noen fordommer?

[Guest 2ne]

Igjen, da må du diskutere med de som mener det.

Jeg trodde jeg gjorde det, jeg? Det er interessant at man blir fordømt som intolerant og fordomsfull i en tråd som mer eller mindre handler om fordommer, bare fordi at man skriver at man ikke helt veit hvordan man reagerer om en av ens nærmeste kommer ut av skapet, og det er det jeg diskuterer. Trodde jeg..

Som jeg skrev i det forrige innlegget; Ja, det må du gjerne gjøre. Trekk så mye på skuldrene som du bare måtte ønske.

Den holdningen jeg diskuterte (og presisterte flere ganger at jeg snakket generelt og ikke om noen spesifikke) er en utbredt holdning hvor man mener at det er helt greit å være homo, så lenge du ikke dytter det opp i trynet mitt. Helt vanlig faktisk. Så når noen skriver at det er latterlig at folk identifiserer raskt inn i et møte at de er homofile, så reagerer jeg litt på det. Det ble også sagt at man ikke forstår hvorfor noen homofile ønsker å gjøre dette, hvis de mener selv at homofili er naturlig og ikke en greie. Da forsøkte jeg å forklare hvorfor.

Jeg mener at når man har holdninger hvor man ønsker å begrense hvordan folk (homofile) framstiller seg selv så er det lite tolerant. Det skjer hele tiden og er en av de urettene som homofile må leve med i dagens samfunn. Om det ikke gjelder deg, eller noen andre i denne tråden for den saks skyld, så snakker jeg ikke om dere. Det betyr selvsagt ikke at det er irrelevant for diskusjonen.

Da håper jeg at jeg har klargjort for hva jeg mener, for helt ærlig så er jeg usikker på hva jeg diskuterer med deg nå, 2ne.

Nå skreiv ikke jeg noe om latterlig, jeg skreiv at det ikke ligger i min komfortsone at folk deler så mye første gangen jeg hilser på de, og jeg kom med opptil flere eksempler på hva jeg syns er "for mye", selv om det tydeligvis ikke var gyldig, i og med at jeg fremstår som åpen selv, og at mine eksempler ikke handler om legning (ganske mange av eksemplene mine blir møtt med fordommer da, og ganske ofte mener folk med de merkelappene at det er en del av deres identitet, så selv om det ikke er likt, så er det sammenlignbart.. Syns jeg).

Og det har ikke noe med å begrense noen å gjøre, jeg syns det er tildels nedlatende og tildels fordomsfullt å kalle det å begrense noen bare fordi man ikke syns det er så viktig å vite at noen er lesbisk, homo eller transkjønna første gangen man hilser på de.

Jeg veit ikke hvordan jeg skal forklare det engang, men når Ulla-Britt sier at hun ikke liker at det overseksualiseres når f.eks jeg sier at jeg ikke bryr meg om hvem hun ligger med, så er det ikke sånn ment som at det bare handler om sexen. Så sant vi ikke er i en setting der det er naturlig at "jeg er lesbisk" eller "jeg er hetero" kommer opp som første opplysning, så skjønner ikke jeg helt hvorfor jeg "må" vite at f.eks Ulla-Britt er lesbisk. Jeg har ikke noe i mot det, men det er omtrent like viktig eller uviktig for meg å vite at Ulla-Britt er lesbisk, som det er å vite at f.eks. Raksha er heterofil.

Men det er egentlig ikke noe poeng i å diskutere det videre. Jeg veit ikke hvordan min første reaksjon ville vært om noen av mine nærmeste kom ut av skapet. Jeg antar jeg ville vært overrasket, og jeg antar jeg ville godtatt det.

[Mari]

Men tenk at jeg mest sannsynlig har kjøpt øl av Mari! Det er kult

Sånn ca sånn så jeg ut på den tiden: (creatively protecting the innocent. )

Jeg trodde jeg gjorde det, jeg? Det er interessant at man blir fordømt som intolerant og fordomsfull i en tråd som mer eller mindre handler om fordommer, bare fordi at man skriver at man ikke helt veit hvordan man reagerer om en av ens nærmeste kommer ut av skapet, og det er det jeg diskuterer. Trodde jeg..

Da er det ikke rart jeg er forvirret, for jeg føler ikke at jeg har gitt uttrykk for at den umiddelbare reaksjonen nødvednigvis er et tegn på, eller utelukker, fordommer.

Nå skreiv ikke jeg noe om latterlig, jeg skreiv at det ikke ligger i min komfortsone at folk deler så mye første gangen jeg hilser på de, og jeg kom med opptil flere eksempler på hva jeg syns er "for mye", selv om det tydeligvis ikke var gyldig, i og med at jeg fremstår som åpen selv, og at mine eksempler ikke handler om legning (ganske mange av eksemplene mine blir møtt med fordommer da, og ganske ofte mener folk med de merkelappene at det er en del av deres identitet, så selv om det ikke er likt, så er det sammenlignbart.. Syns jeg).

Og det har ikke noe med å begrense noen å gjøre, jeg syns det er tildels nedlatende og tildels fordomsfullt å kalle det å begrense noen bare fordi man ikke syns det er så viktig å vite at noen er lesbisk, homo eller transkjønna første gangen man hilser på de.

Jeg veit ikke hvordan jeg skal forklare det engang, men når Ulla-Britt sier at hun ikke liker at det overseksualiseres når f.eks jeg sier at jeg ikke bryr meg om hvem hun ligger med, så er det ikke sånn ment som at det bare handler om sexen. Så sant vi ikke er i en setting der det er naturlig at "jeg er lesbisk" eller "jeg er hetero" kommer opp som første opplysning, så skjønner ikke jeg helt hvorfor jeg "må" vite at f.eks Ulla-Britt er lesbisk. Jeg har ikke noe i mot det, men det er omtrent like viktig eller uviktig for meg å vite at Ulla-Britt er lesbisk, som det er å vite at f.eks. Raksha er heterofil.

Men det er egentlig ikke noe poeng i å diskutere det videre. Jeg veit ikke hvordan min første reaksjon ville vært om noen av mine nærmeste kom ut av skapet. Jeg antar jeg ville vært overrasket, og jeg antar jeg ville godtatt det.

Ok, jeg tror vi snakker veldig forbi hverandre, for jeg kjenner ikke igjen det jeg har skrevet, og det er tydelig at jeg ikke klarer å formidle klart det jeg selv mener. Enten får vi være enige om å være uenige, ellers så er vi enige uten helt å skjønne det selv. Jeg tror uansett det ikke er mye å hente på å fortsette, jeg aner at vi allerede diskuterer i sirkel og jeg skulle allerede vært på vei for å hente ungen.

[Raksha]

Beklager, jeg burde tydeligvis presisert at jeg ikke snakka isolert om de som uttaler seg i denne tråden, men om "skeptikere" generelt.

Men da gjelder det åpenbart fortsatt vi som skriver i tråden da? Why?

[Guest Ulla-Britt]

Jeg trodde jeg gjorde det, jeg? Det er interessant at man blir fordømt som intolerant og fordomsfull i en tråd som mer eller mindre handler om fordommer, bare fordi at man skriver at man ikke helt veit hvordan man reagerer om en av ens nærmeste kommer ut av skapet, og det er det jeg diskuterer. Trodde jeg..

Nå skreiv ikke jeg noe om latterlig, jeg skreiv at det ikke ligger i min komfortsone at folk deler så mye første gangen jeg hilser på de, og jeg kom med opptil flere eksempler på hva jeg syns er "for mye", selv om det tydeligvis ikke var gyldig, i og med at jeg fremstår som åpen selv, og at mine eksempler ikke handler om legning (ganske mange av eksemplene mine blir møtt med fordommer da, og ganske ofte mener folk med de merkelappene at det er en del av deres identitet, så selv om det ikke er likt, så er det sammenlignbart.. Syns jeg).

Og det har ikke noe med å begrense noen å gjøre, jeg syns det er tildels nedlatende og tildels fordomsfullt å kalle det å begrense noen bare fordi man ikke syns det er så viktig å vite at noen er lesbisk, homo eller transkjønna første gangen man hilser på de.

Jeg veit ikke hvordan jeg skal forklare det engang, men når Ulla-Britt sier at hun ikke liker at det overseksualiseres når f.eks jeg sier at jeg ikke bryr meg om hvem hun ligger med, så er det ikke sånn ment som at det bare handler om sexen. Så sant vi ikke er i en setting der det er naturlig at "jeg er lesbisk" eller "jeg er hetero" kommer opp som første opplysning, så skjønner ikke jeg helt hvorfor jeg "må" vite at f.eks Ulla-Britt er lesbisk. Jeg har ikke noe i mot det, men det er omtrent like viktig eller uviktig for meg å vite at Ulla-Britt er lesbisk, som det er å vite at f.eks. Raksha er heterofil.

Men det er egentlig ikke noe poeng i å diskutere det videre. Jeg veit ikke hvordan min første reaksjon ville vært om noen av mine nærmeste kom ut av skapet. Jeg antar jeg ville vært overrasket, og jeg antar jeg ville godtatt det.

Jeg har aldri noensinne opplevd at noen har presentert seg med navn og legning (gudene skal vite at det hadde gjort livet mitt mye lettere), men jeg tror heller ikke folk flest tenker over hvor ofte de indirekte forteller at de er hetero til mennesker de nettopp har møtt. Mannen min ditt og kona mi datt. Ganske naturlig, egentlig.

[Gjest]

Dere som ikke er sikre på hvordan dere ville reagert, og/eller som tror dere måtte hatt en liten tenkepause: hva er det dere måtte ha "tenkt over" i løpet av den tenkepausen? Av ren nysgjerrighet, og i aller beste mening, for jeg tror ikke jeg skjønner greia helt.

[soelvd]

Dere som ikke er sikker på hvordan dere ville reagert, og/eller som tror dere måtte hatt en liten tenkepause: hva er det dere måtte ha "tenkt over" i løpet av den tenkepausen? Av ren nysgjerrighet, og i aller beste mening, for jeg tror ikke jeg skjønner greia helt.

Tenkepause og tenkepause. For min del ville det vel dreid seg om å slippe den umiddelbare reaksjonen og tenke litt mer rasjonelt.

[Raksha]

Dere som ikke er sikker på hvordan dere ville reagert, og/eller som tror dere måtte hatt en liten tenkepause: hva er det dere måtte ha "tenkt over" i løpet av den tenkepausen? Av ren nysgjerrighet, og i aller beste mening, for jeg tror ikke jeg skjønner greia helt.

Foreksempel summe seg nok til å ikke si "er du sikker?!" Eller "oi!" Eller noe annet som kan tas feil, bare fordi man blir overrasket. Skjønner jo at jeg er langt mindre empatisk og tolerant enn jeg trodde - så da beklager jeg til mari om jeg reagerte feil da hun fortalte meg at hun var bifil i en bisetning en gang i hagen min på nordstrand (eller hvor /når det var). Og skjønner at jeg har ekstremt dårlig impulskontroll på overraskelser.

Reaksjonen står jo i stil med hvor overrasket man er. Kjenner/kjente folk jeg ville tenkt at "det har jeg bare venta på" og dermed første reaksjon hadde blitt å smile og synes det var hyggelig å bli innviet i den delen av livet til personen, mens andre folk ville jeg blitt skikkelig overrasket om de kom med en slik nyhet til meg.

[Gjest]

Tenkepause og tenkepause. For min del ville det vel dreid seg om å slippe den umiddelbare reaksjonen og tenke litt mer rasjonelt.

Men hva er den umiddelbare reaksjonen da? Sorry hvis jeg graver, jeg er generelt fryktelig nysgjerrig.

[Malamuten]

Hvorfor må jeg synes at det er normalt. Jeg vil ikke ha noen problemer med å godta om noen i min familie kom ut av skapet, men jeg syns det er nesten fordømmende å påsto at om man ikke føler seg 100% komfortabel med det så har man fordommer. Hvorfor? Hvis jeg hadde syntes det var unaturlig å være homofil, er det da kun fordommer som ligger bak? Det er jeg slett ikke enig i. Jeg kunne f.eks basert det på religion eller annen overbevisning.Vi vil nok aldri komme dit i samfunnet at 100% av oss skal synes slikt er naturlig. Og det tror jeg vi må akseptere. Og ikke være bastant å komme med at da har folk fordommer. Folk må få mene det er unaturlig uten å bli sett ned på mener jeg.!

Det er jo ingen som til syvende og sist kan si hva du (eller andre) skal mene, men for og snu på spm ditt, hvorfor kan ikke du synes at det er normalt? Eller hvorfor er det ikke mulig at alle en gang kan synes at dette er normalt? Hvis man har et problem med mørkhudede så bunner jo det i fordommer, det samme gjør det om man har et generellt problem med folk som er overvektige, undervektige, høye, lave, folk med en spesiell klesstil, religiøse folk osv. For det er jo ikke de det er noe galt med. Det betyr ikke at man går overens med alle heller på lik linje som man ikke går over ens med alle andre. Og du sier du kan skylde på religiøs overbevisning, hva er en fordom egentlig om ikke en overbevisning? Spiller jo ingen rolle om den bunner i religion eller noe annet. (en overbevisning som ikke bunner i fakta)

Jeg mener dette går mer på hvordan vi ser ting. Viss alle vokste opp omringet av aksept for det som er 'annerledes' uansett hva det er så er det det synet man får som voksen også. Hvorfor skal ikke jeg kunne føle meg 100% komfortabel rundt terje som er homo eller ida som er lesbisk liksom, hva er det som er annerledes med dem? Jeg er feks ikke komfortabel med og se for meg meg selv med en annen kvinne, i et forhold, men det har jo ingenting med andre eller deres legning og gjøre, kun min egen.