Gå til innhold
Hundesonen.no

Liker ikke store hunder


SaraSL
 Share

Recommended Posts

Jeg har en kooikertispe på 7 mnd.

Hun er veldig glad i små hunder og de store hundene hun er kjent med fra valp,

Men problemet er at min storebror har en schæfer og de kommer ofte på besøk. vi prøver og venne dem til hverandre men den schæferen er en stor alp selv og setter ofte min hund på plass, Nå "prøver" hun å sette schæferen på plass ved og bite/nappe etter henne noe som gjør schæferen sint og setter henne på plass igjen. de går som regel fint ute men ikke inne. Hun Biter også etter fremmede store hunder og jeg blir ofte litt flau. Noen som vet hvordan jeg får stopp på dette??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om det er til noe hjelp, men min GD var litt redd en del Schæfere. Det er en del av de som er ganske pågående og dominant blandt dem som jeg har møtt (selvfølgelig ikke alle...). Høres bare ut som om de ikke helt har kjemien de 2 der. Kanksje broren din kan gripe inn når Schæferen prøver å sette hunden din på plass? Kan hende den slapper mer av da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La henne slippe store hunder, ihvertfall til hun har blitt mer moden og trygg mentalt sett. Skal hun treffe store hunder får det være trygge og voksne hunder hun selv kan få bli trygg på, altså ikke svære valper. Kan få masse uheldige konsekvenser å pushe henne gjennom masse utrivelige hundemøter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

La henne få den avstanden hun vil ha, gå heller tur sammen, i bånd, enn å være løs sammen, og hold dem adskilt (enten på hver sin plass eller på hvert sitt rom) inne. Det er desverre ikke noe uvanlig problem hos kooiker at de er litt "usosiale", men å presse henne til å hilse, og da i tillegg bli "satt på plass" av en annen hund som er så mye større, er absolutt ingen god måte å gjøre dem til gode venner. Mange kooikere krever en del avstand før de blir kjent, og da er det viktig å la dem få det...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

La henne få den avstanden hun vil ha, gå heller tur sammen, i bånd, enn å være løs sammen, og hold dem adskilt (enten på hver sin plass eller på hvert sitt rom) inne. Det er desverre ikke noe uvanlig problem hos kooiker at de er litt "usosiale", men å presse henne til å hilse, og da i tillegg bli "satt på plass" av en annen hund som er så mye større, er absolutt ingen god måte å gjøre dem til gode venner. Mange kooikere krever en del avstand før de blir kjent, og da er det viktig å la dem få det...

Helt enig! Min kooiker er meget asocial og hvis han presses ud i møder med store hunde, siger han krafitigt fra. Vi har gået mange lange ture med søde, rolige store hunde, og det hjælper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri presset henne til å hilse. Har masse store hunder i gaten som hun er bestevenn med. Schæferen og min hund har blitt bedre. Jeg synes det er bedre at de hilse når de er løse. Vi har funnet ut at når de får løpe sammen får dem går inn.Da kan de leke sammen. Det som er problemet er at hun Biter etter de store hundene hun ikke kjenner. hun tror hun er tøffere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye trangere inne og større sjans for masse konflikter. Du skriver at schæferen ikke er voksen heller, så det er ikke sikkert at den er den beste lekekameraten for din hund.

Min hund er stor (54kg) og 9 mnd gammel. Han får ikke lov til å leke med veldig små hunder (hvis vi går forbi på tur så får han lov å si hallo, sniffe og hoppe litt mens vi går videre, men vi står aldri stille med små hunder) fordi han girer seg veldig opp, og det blir urettferdig og ekkelt for den mindre hunden. Hvis vi planlegger å gå tur sammen med andre så er det enten med eldre hunder som kan si ifra selv på en god måte eller noen på hans egen alder som leker på samme måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei de skal ikke gå SAMMEN i bånd. I bånd skal de bare gå på tur sammen men ikke hilse. Hilsing i bånd er å be om bråk med hunder som er litt som din virker å være. Ofte går det veldig mye bedre når hundene er løse, men man må ha kontroll da og. Både i bånd og inne kan en hund som er litt usikker føle seg ekstra presset, og det kan føre til at hun reagerer fortere på andre hunder. Det er forøverig som å høre om min hund. Som er en kooiker...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått gode svar over som jeg også stiller meg bak. Jeg vil bare legge til at når hunden din biter etter de store hundene, så setter man strek. Da er de ikke bestevenner. Vi mennesker kan ikke bare bestemme oss for hvem hundene skal leke med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått gode svar over som jeg også stiller meg bak. Jeg vil bare legge til at når hunden din biter etter de store hundene, så setter man strek. Da er de ikke bestevenner. Vi mennesker kan ikke bare bestemme oss for hvem hundene skal leke med.

Hun glefser kun etter Fremmede store hunder, og når noen kommer for brått på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri presset henne til å hilse. Har masse store hunder i gaten som hun er bestevenn med. Schæferen og min hund har blitt bedre. Jeg synes det er bedre at de hilse når de er løse. Vi har funnet ut at når de får løpe sammen får dem går inn.Da kan de leke sammen. Det som er problemet er at hun Biter etter de store hundene hun ikke kjenner. hun tror hun er tøffere.

Det er ihvertfall det du tror. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun glefser kun etter Fremmede store hunder, og når noen kommer for brått på.

Og da er det greit å la henne slippe å komme nær fremmede, store hunder helt enkelt :)

Hvis du sørger for at ingen kommer brått på dere, så slipper du hele situasjonen.

Dersom du ønsker at hun skal bli trygg på fremmede hunder, må du nesten gå litt sakte frem, og da med en voksen og stødig hund som er vant til valper. Fremmede trenger ingen å hilse på egentlig.

Hvis det derimot er en voksen hund du kjenner godt, som er stødig og trygg, og som er vant til valper, kan du heller jobbe med at hun skal bli trygg på denne i første omgang. Og da er det greit å starte med å gå turer først og fremst. I hvert sitt bånd, med hver sin fører uten å måtte hilse. Bare gå side om side.

Men hvis det hele dreier seg kun om fremmede, store hunder som plutselig kommer brått på dere, er det din oppgave å sørge for at det ikke skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...