Gå til innhold
Hundesonen.no

erfaring med vaksine mot allergi og furunkulose?


Nirm
 Share

Recommended Posts

Internett løs, så orker ikke rote rundt på forumet.

Men er det noen som vet om en konkret hund som disse vaksinene har hjulpet for? For meg synes jeg det blir veldig mye "tanta til naboen til elskerinna til onkelen kjente engang en hund". Men lite "king ble bra".

Skal til vetten idag, og trur jeg må bestemme meg nå om vaksine eller ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottweilertispe til ei venninne hadde allergi mot støv, midd og i grunnen det meste. Tispa var 2 år da dette ble oppdaget. Min venninne valgte ta alt av forhåndsregler ang vasking og ha støvfritt hjem, i tillegg fikk tispa vaksiner. Dette hadde godt effekt på tispa, og hun holdt seg veldig godt i halvannet år, så og si symptomfri. Veterinæren mente at ved videre behandling kunne hunden leve nesten symptomfri livet ut. Desverre ble tispa syk og man fant ut at hun hadde kreft som var spredd seg slik at avlivning ble anbefalt.

Jeg glemte å si at jeg fulgte nøye med i denne prosessen da dette på papiret var min hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund skal få vaksine mot utendørs-og innendørsallergi. Blodprøver er levert, så venter bare på å få sprøyter nå. Jeg kan jo oppdatere underveis? Jeg har stor tro på dette jeg. Mest fordi det for oss er eneste alternativ, så må bare være positive... Men hører jo om andre som har god effekt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, man hører om de. Men finner sjelden de konkrete hundene synes jeg... Alle "har hørt", men få kan nevne spesifikke hunder... Så jeg er litt skeptisk nå bare...

Veterinæren vår sier at det er rundt 70% sjanse for at vaksinene vil fungere. Det synes vi er såpass gode odds at vi vil prøve :) Vi taper ikke noe på å ha prøvd liksom. Bortsett fra litt penger, men hunden er godt forsikra. Og veterinæren sa også at dette er noe Agria rutinemessig erstatter. Det må jo bety at de også har gode erfaringer med det. For det er immunterapi du mener, ikke sant?

Edit: Jeg skrev en status på facebook for litt siden, om Tuf sin allergi. Da var det noen som kom med sine erfaringer. Leste kjapt gjennom nå, og det ser ut som det er èn som har dårlig erfaring med det (at det ikke fungerte), èn som har hatt litt effekt på sin Ambull, og èn som fikk en nærmest frisk hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund fikk vaksiner pga allergi(husstøvmidd, lagermidd, pollen osv). Effekten var synlig i et par mnd, så var det tilbake til ''normalen'' igjen dessverre. Da jeg jobbet som daglig leder på en dyreklinikk, var det flere hunder(4 stykker) som gikk på vaksineprogrammet, ingen med stort hell dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Min hund skal få vaksine mot utendørs-og innendørsallergi. Blodprøver er levert, så venter bare på å få sprøyter nå. Jeg kan jo oppdatere underveis? Jeg har stor tro på dette jeg. Mest fordi det for oss er eneste alternativ, så må bare være positive... Men hører jo om andre som har god effekt :)

Ja, man hører om de. Men finner sjelden de konkrete hundene synes jeg... Alle "har hørt", men få kan nevne spesifikke hunder... Så jeg er litt skeptisk nå bare...

Hvordan har det funka? Jeg tror det blir neste steg her, hvis det i det hele tatt blir noe neste steg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har det funka? Jeg tror det blir neste steg her, hvis det i det hele tatt blir noe neste steg.

Vi satte første sprøyta 2. april, og ser ingen bedring dessverre :( Heller motsatt, faktisk... (Det skyldes nok heller at vi slutta på kortison, enn at vi begynte med sprøyter. Han klødde ikke da han gikk på kortison.)

Han klør og klør og mangler pels flere steder på kroppen. Har fått sår som følge av kløinga, og har det generelt ikke noe bra. Veterinæren sier at vi kan prøve å sette ned dosene litt, og se hvordan han reagerer da, men jeg begynner å miste håpet litt :(

Synes likevel det var verdt å prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff :( Ja, det er vel verdt å prøve.... Veit liksom bare ikke hvor lenge vi skal dra det ut, nå er Bodil ordentlig nedfor og klør noe vannvittig under potene...

Ja :( Vi sliter med det samme... For hver ting vi prøver som ikke fungerer, forlenger vi jo lidelsene hans :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja :( Vi sliter med det samme... For hver ting vi prøver som ikke fungerer, forlenger vi jo lidelsene hans :(

Det skal ikke være lett, for man har jo lyst til å prøve, det kan jo hende at akkurat det hjelper min hund liksom. Og alle har så mange gode tips og råd som har hjulpet naboen til tanta sin Puddel, også får man "dårlig" samvittighet for at man ikke prøver ut absolutt alt man får høre om. Æsj, nei det er ikke lett :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tuf og Noomi starta jo samme dag på sprøyter. Så det er jo litt kjekt i det tragiske...

Her har det gått litt i perioder. Til både det bedre og det verre. Hun har perioder vært veldig bra, og forholdvis dårlig. Men jeg håper jo at hun skal bli bedre etter hvert. Dyrlegen sa at hun skulle bli verre før hun ble bedre, men jeg lurer på om å ta en telefon til uka for å prate litt med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke det høres så oppløftende ut jeg, tror jeg enda ikke har hørt om en som blir helt bra med den vaksinen :( Eller jo 1, men han var vel ordentlig dårlig i 6 mnd eller noe før den virka (synes det er litt lenge jeg altså)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke det høres så oppløftende ut jeg, tror jeg enda ikke har hørt om en som blir helt bra med den vaksinen :( Eller jo 1, men han var vel ordentlig dårlig i 6 mnd eller noe før den virka (synes det er litt lenge jeg altså)

Det er ikke alle som blir bra nei. For Noomis del har vi ikke fått tilbake noen furunkler enda, og jeg håper hun slipper det. Om de aldri kommer tilbake, så har vaksina gjort mye av sin misjon for henne. Det er de som har vært de verste for henne.

Jeg vil tippe at også det henger sammen med hvor dårlig en hund er, etter hvor lett ting snur. Noomi er ikke veldig dårlig med allergien sin i forhold til mange andre, så jeg vil tippe at det er lettere å få henne ned mot kløterskelen enn det er med hunder som er mye dårligere. Hun har enda ikke hatt behov for kortisonbehandling eksempel. Tilrettelegging i hverdagen gjør mye for henne.

Skal bestille SPOT test til Noomi nå som jeg får lønn igjen (hun spiser opp mye av lønna mi for tiden i dyrlege besøk. :P ). Den er bredere på hva de testes for enn Dr Baddaky sin, og tar med på fôrallergi. Så dersom Bodil og Tuf ikke har tatt den, så hadde jeg satset på å få tatt den før man evt gir opp også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bodil har tatt Spot testen, og det var det utslag på det meste dessverre :P (har lagt den ut i den andre tråden din tror jeg) Men at det slår ut på för kan være litt misvisende da den ikke er 100% på det, så det beste er elimineringsmetoden uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff. Jeg har ingen erfaring med vaksiner mot allergi, men jeg ser at det er flere som er der jeg har vært tidligere, og det er en skikkelig, skikkelig sucky plass å være. Jeg ville bare formidle all sympati, jeg har så mye medfølelse, det er helt sinnsykt slitsomt å være på den plassen jeg ser iallfall Stineogstaffene er.

Bare husk det, det er umulig å prøve alt. Det er alltids noen som har gjort noe du ikke har gjort, listen er uendelig. Det er lov til å sette en strek for seg og sin hund og å sette den streken på en annen plass enn f.eks naboen gjorde. Det betyr ikke at noen av valgene er feil. Flere valg kan være riktig. Det er lov til å si at jeg har prøvd nok, nok for deg og nok for din hund, "alt" er ikke standarden alle ønsker å strekke seg etter. Hvor streken går er så individuelt, hunder er så forskjellige, eierne også. Den kan man liksom ikke hjelpe til med. Men det er helt greit å kjenne på at man har prøvd nok for sin situasjon uten å skulle ha dårlig samvittighet for det. Samvittigheten er der virkelig i bøtter og spann alikevel, bare fordi man er i en konstant vurderingsmodus.

Jeg tenker på dere alle, og håper at vaksinene gir god effekt for både Noomi og Tuf, og for Bodil om dere velger å gå den veien med henne. :heart:

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff. Jeg har ingen erfaring med vaksiner mot allergi, men jeg ser at det er flere som er der jeg har vært tidligere, og det er en skikkelig, skikkelig sucky plass å være. Jeg ville bare formidle all sympati, jeg har så mye medfølelse, det er helt sinnsykt slitsomt å være på den plassen jeg ser iallfall Stineogstaffene er.

Bare husk det, det er umulig å prøve alt. Det er alltids noen som har gjort noe du ikke har gjort, listen er uendelig. Det er lov til å sette en strek for seg og sin hund og å sette den streken på en annen plass enn f.eks naboen gjorde. Det betyr ikke at noen av valgene er feil. Flere valg kan være riktig. Det er lov til å si at jeg har prøvd nok, nok for deg og nok for din hund, "alt" er ikke standarden alle ønsker å strekke seg etter. Hvor streken går er så individuelt, hunder er så forskjellige, eierne også. Den kan man liksom ikke hjelpe til med. Men det er helt greit å kjenne på at man har prøvd nok for sin situasjon uten å skulle ha dårlig samvittighet for det. Samvittigheten er der virkelig i bøtter og spann alikevel, bare fordi man er i en konstant vurderingsmodus.

Jeg tenker på dere alle, og håper at vaksinene gir god effekt for både Noomi og Tuf, og for Bodil om dere velger å gå den veien med henne. :heart:

Og der begynte jeg å grine. Tusen, tusen takk Mari for at du klarer å sette ord på det som jeg ikke klarer. Det er godt at noen er "med" meg og ikke bare skal gi gode råd hele tiden :heart:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott innlegg Mari. Og det er veldig sant at man ikke kan prøve alt. Dessuten vil det jo ha mye sammenheng med hvor plaget en hund er på hvor mye man kan prøve og. Rett og slett fordi noen kan leve med det mye lengre enn andre. For Noomi å gå 6 måneder før vaksinen virker er ikke noe voldsomt problem til at det ikke kan forsvares fordi hun ikke er blant de verste. For andre hunder vil det være en lidelse.

Den første scäferen min var hyperallergisk mot fisk. Han ble ekstremt dårlig av det, og vi snakker ikke om litt kløe eller sår på labber da. Mer retning komatilstander ved inntak av fisk. Og da det ble oppdaget, levde han i hvertfall allergifri til han fikk hjernesvulst...

Men uansett er det en selv som ser hunden i hverdagen. Og vet når nok er nok.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Drar opp denne litt igjen. Gira har fått påvist allergi mot pollen og midd. Hun klør en del og får mye utslett, og ofte ørebetennelse. Har hørt om allergivaksinen, men usikker på om det er noen vits i å det hele tatt prøve? Dere som har prøvd, har dere merket noe bedring i lengden? Hun er jo bare 9måneder, har det noe å si for evt vaksine? Og hvor dyrt er en slik vaksine, hvor ofte må de vaksineres? (Gjør man det selv?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt god effekt av vaksinen :ahappy: Hadde litt startproblemer, men han ser ut til å være stabil nå. Nå har jeg ikke sett han selv på en stund, men de som passer han melder om null kløe! Han har også blitt veldig fin i pelsen. Blir spennende å se hvordan han blir når han kommer hjem igjen. Huset vårt er ikke optimalt for en støvallergiker dessverre. Uansett er han jo mye bedre enn han var!

Vaksinen kostet vel rundt 6-7000 kroner per flaske (varer noen måneder!). Fikk det dekket av forsikringa uten problem. Prisen avhenger av hvor mye som blir inkludert i vaksinen. Min hund er antagelig allergisk mot katt i tillegg til husstøv og lagermidd, men siden vi ikke har noen katt gadd vi jo ikke inkludere det i vaksinen, dermed ble det litt billigere.

I begynnelsen setter man sprøyter et par ganger i uka, så én gang i uka, annenhver uke, og nå får han sprøyte én gang i måneden. Setter sprøyta selv, får opplæring av veterinæren :)

Det med alder kan jeg ikke svare på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...