Gå til innhold
Hundesonen.no

tok det lang tid for deg?å hvordan fikk du hunden?


~Marlene~

Recommended Posts

tok det lang tid for deg å få valpen din. måtte du vente år dager måneder?

jeg har følgt med på vega siden hun var liten å elsket henne siden det;)

men mira måtte jeg bare vente noen dager med å få=)

det var en vakker dag det sto en annonse i altaposten å der sto det papillon valoper

jeg kjente tilfeldigvis barnebarne til denne oppdrettern å da ble hun begeistra for meg, jeg og barnebarne ble gode venner å Fay(som hun heterbarnebarbe) hadde skrytet til oppdrettern at jeg var så flink emd dyr å hunder, så jeg har diskutert leeenge med mamma. da hun sa nei ga jeg meg ikke , måtte frem med kokodille tårene jeg :lol:

jeg sa det ville hjelpe meg å bli kvitt angsten! å det har hjlopet en del og :wink:

så endelig en dag sa mamma ja! jeg var så gla at jeg fløg i taket. vi diskuterte navn den kvellen jeg skulle ringe oppdrettern og gi mitt svar å jeg kom fram til Tira først. men så tenkte jeg på bestevennina mi da å endra navna til Mira=) hu hadde en hund som het mira som hun var velldig gla i)

så var dagen kommet, vi dro på city å venta på bussen. der kom busssen!

jeg var så skjelven av glede av leggene skalv:P

så kom oppdrettern ut av bussen. å der inni bagen lå hjerteknusern min!

hun var sååååå nydlig. oppdrettern måtte ta ortnlig farvell. for hun hadde tenkt å beholde mira selv, men si den hun hadde hørt så mye fint om meg nølte hun ikke med å selge henne :oops:

så da vi kom hjem introduserte vi henne for vega, vega ble overaska hun da :D

så la vi oss for vi henta henne 11 på kvelden. hun var så snill! sov hele natta igjennom=)

hun er den fineste søteste å beste papillon jenta i verden:D

å det er superfint at vi holder kontakten med brorn tiko;) takket være meg har hilde fått papillon ;) vet ikke hvor mange papilloner jeg har funnet hjem til! men det begynner å bli endel;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ventet på Tiko i noen dager. Takket være Marlene fikk jeg hunden, hadde ikke hun tipset meg om oppdretteren hadde jeg aldri fått Tiko :D Mamma ringte med en gang dit, og de avtalte når vi skulle møtes og sånt.

Klokka 11 en kvelden skulle vi møtes i Alta. Jeg og pappa kjørte dit, og når vi venta på bussen møtte jeg Marlene, Mira og Vega :lol: Så når endelig bussen kom var jeg skikkelig lykkelig og nervøs, visste liksom ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Da hun kom ut av bussen hadde hun en bag, og inni bagen var den skjønneste lille hunden jeg noen gang hadde sett. Jeg fikk holde han mens pappa skreiv under noen papirer og prata med oppdretteren. Jeg var skikkelig stolt og glad, hadde jo ønska meg hund siden jeg var bitteliten! Og vi hadde jo planlagt i siden hmm... før sommerferien å kjøpe hund. Jeg hadde jo mast kjempe lenge da, men det var før sommerferien de sa ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja egentlig så måtte jeg ikke vente fordi jeg ikke visste at jeg skulle få han før jeg fikk han. Mamma som kjøpte han til meg til jul for tre år siden å jeg har aldri vært så glad noen gang :mrgreen: . Neste valp som vi skal ha må vi vente i over 1 år før vi får, ev mer. Blir lang ventetid men verdt det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nei - tok ikke lang tid

Fra jeg bestemte meg for at jeg skulle ha hund til jeg fikk første hunden i hus tok det 14 dager.

Rase? Golden Retriever - en rase jeg hadde bannet på at jeg aldri skulle ha - de lukta vondt og var stokk dumme - det eneste jeg var mer bevisst på at jeg ikke skulle ha var en blandingshund, så når annonsen en dag plutselig stod der "8 måneder gammel golden retriever hannhund gis bort" - ja da var jeg snar til å ringe. Oppdretter var betenkt, ville helst ha den til en familie - men satte meg opp på sånn kanskje greie - to dager senere ringte hun og sa hun ville komme på besøk - de andre interesentene var ikke gode nok. Sånn kom Billy inn i mitt liv - og hærligere hun skal du lete lenge etter - han var en fantastisk "lærehund" - han hadde HD så han ble bare knappe 7 år gammel - men vi fikk 6 hærlige år sammen.

Hund nummer to - vel, den var ikke planlagt - jeg forsnakka meg i fylla og endte opp med å skulle miljøtrene en valp for en oppdretter av rasen - hunden fulgte meg i tykt og tynt i 10 år før hun fikk slag... (ja jeg kjøpte dyret).

Hund nr. 3 - vel, nok en gang tilfeldigheter - min golden var akkurat død og jeg fikk være med min første belgers oppdretter til Danmark for å besøke en import hun hadde på gang....... Vi fant hverandre der og da en kald novemberdag - og 14 dager etter at han kom til Norge flyttet han til meg og her er han ennå - 10 år senere - mors gamle elskling.

Nei - jeg har aldri behøvd å vente, for jeg har aldri planlagt å skaffe meg hund - det har bare blitt sånn *latter* - at jeg har belger er summen av tilfeldigheter - i 1990 møtte jeg en terv som het Roi - jeg jobbet sammen med moren til han som hadde han - da sa jeg "en sånn skal jeg ha en gang" - og slik ble det. Og jeg har aldri angret en dag........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bestemte oss i februar at vi skulle kjøpe hund og i mars hadde vi funnet oppdretter som vi ringte til. I juni hentet jeg hjerteknuseren min. Så fra vi fant ut av vi ville ha hund så tok det 4 mnd før vi fikk han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ventet 1 dag :D Holdt øynene opp for border collie valper i flere uker, men fant ingenting.

Hadde vært på konkurranse med kaninene ei helg, kom hjem på mandag. Så sjekket jeg som vanlig finn.no, når jeg fant annonsen så viste jeg at nå hadde jeg funnet hunden.

Ringte oppdretter, vi snakket i et par timer, hun ville vite alt hun trengte å vite, og jeg var naturlig nok veldig nysgjerrige på valpene og foreldrene. Neste dag reiste jeg til Steinkjer å plukket ut Eso :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

satte inn annonse p dyrenett jeg og da tok eieren til marco kontakt og sli fikk jeg min yndling...

men ventetiden på å finne den rette hunden tok sin tid...masse telefon å reising...men gud det var værtd det når jeg sitter med en knallbra brukshund som er akkurat det jeg ønsket meg=)=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mistet gamle pusen min på en fredag, på onsdag ringte jeg til FOD og lurte på om jeg kunne komme opp og hilse på dem, kunne komme dagen etter.

Det var en nervøs Renate og samboer som kom til FOD og skulle hilse på hundene.

Vi skrev oss inn og de fant ut at det var 3 hunder som ville passe spesiellt til oss, en valp på 6mnd, en rar blanding på størrelsen av en cocker og Chicka.

Jeg var litt skeptisk til Chicka for det var masse energi, mye og jobbe med og hun var veldig usikker av seg, så jeg ba om en dag og tenke på.

Når vi dro var det veldig tomt og jeg fikk klump i halsen, noe var ikke riktig, så når jeg kom hjem ringte jeg opp og sa at jeg kommer dagen etter og henter hun.

Så det tok ikke lange tiden før jeg fikk Chicka og jeg er veldig glad for at jeg ikke lot usikkerheten seire.

Min neste hund vet jeg hvilken rase skal være, fra hvilken opdretter og helst hvilken linje, men jeg skal ikke ha ny hund før Chicka går bort, så jeg håper det tar lang tid før jeg får valp. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg hadde bestemt meg for kennel, så var det ca. 2-3 mnd før tispa fødte. Og så måtte vi jo vente i 2 mnd. så 4-5 mnd ventet vi. Men den edelige avgjørelsen ble når valpene ble født siden vi måtte vente å se om det ble en sort tispe i kullet. Men syns det var ille nok å vente på leveingstiden, og vi ble bare mer og mer spent! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ringte rundt til mange forskjellige oppdrettere først, før vi bestemte oss.

Første gang vi snakka med Miko's oppdretter var det 5 uker til han ble født, men da var det jo ikke sikkert det kom en hanne.

Først dagen etter at han ble født ble bestemt at vi skulle få kjøpe Miko :lol:

Å da måtte vi vente i 8 laaaaange uker, før vi kunne hente han.

Vi hadde sett på han 2 ganger før vi henta han da.

Miko er i mine øyne verdens nydligste papillon.

Jeg kunne få kjøpt en på dagen, men jeg ville vente, å det er jeg kjempe glad for :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ventet på Oscar i 3mnd. Vi fikk vite om kullet da moren var halvveis i drektighetsperioden ca. og så kom jo de 8ukene hos moren!

På Nena ventet jeg 4uker, hun var altså 4uker første gang vi møtte henne :lol:

Nå venter jeg på en chinese crested og nå må jeg vente i 2, kanskje 3år(!), det ER lenge, jeg har muligheten til å få valper før det, men tror jeg skal konsentrere meg om mine egne hunder før den tid :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ventet. Hmm. Var vel 3-4 uker.

Hadde egentligt ingen planer om å skaffe meg Chow, men viste alikevel en del om rasen og var fasinert.

Men så en dag en annonse på Finn.no om en oppdretter som hadde 2 små Chowlings tilsalgs.

En sort tispe og en "krem" hanne. De var da 4-5 uker gamle.

Og jeg falt jo helt for disse søte små bamsene, og kontaktet oppdretter med en gang.

Leste alt jeg kom over i tiden jeg ventet på å få lille Diego hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra jeg ringte oppdretter ang Loke til han var hos meg:4 dager.

Den første hunden jeg skaffet meg på eget initiativ og som var min på papiret (andres hunder ble ofte dumpet hos meg i perioder) var Jonas en Jack Russel Terrier.(Han er fortsatt min på papiret men trives best i byen hos Pappaen sin og der trivdes ikke jeg i lengden.) Med han måtte jeg vente leeenge..Jeg husker ikke hvor lenge men mener vi ventet bortimot et år før det kom et JRT kull vi kunne få valper av.(dette var før de ble populærere ,når ingen hadde hørt om rasen).Vi reiste med buss fra Oslo til Holmsbu for å hente den lille.Før det hadde vi bare pratet med oppdretter når vi bestillte valpen før parring.Ikke helt etter boka :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Kommer litt an på.. Flere år fra jeg begynte å drømme om å kjøpe hund. Når jeg hadde bestemt meg for rase, og seriøst begynte å lete, snakka jeg først med mange forskjellige oppdrettere. Etter hvert fant jeg de jeg syntes virket best og mest seriøse, og hvem av dem som skulle ha kull på den tiden det passet meg. Så bestemte jeg meg for oppdretter, som skulle ha to kull på den tiden, og hvilket kull jeg ville ha fra. Så ventet jeg på parring, og på drektighet og fødsel. Jeg bestemte meg med en gang jeg så bilde av dem, at jeg ville ha LiLi, noe jeg fikk. :D Så kan trygt si at det var et godt planglagt kjøp, som tok ganske så lang tid. Det var veldig rart for meg, for selv om jeg har hatt mange dyr før, så har jeg aldri kjøpt noen, de har alltid bare dukka opp i livet mitt på et vis. Men kunne på en måte ikke regne med å få en raseren Papillon med papirer og lovende utstillingsfremtid rett i fanget heller. ;) Så sånn var nå den saken...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ikke spesielt interessert i Portugisisk vannhund til å begynne med, men vi dro allikevel for å se på et valpekull hos GW-kennel i 2004, midten av Juni. Jeg satte meg på venteliste hos oppdretteren samme dagen som jeg var der å så på, fordi jeg falt pladask da jeg fikk se rasen i levende live.

Siden da ventet jeg over ett år, hele 14 mnd, og fikk Chessea 14 August i år. Så jeg vil tørre å påstå at jeg har vært rimelig tålmodig.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aro:

Satte oss på valpeliste i des-02, valpene ble født 1 mai 03 (to hanner). Men vi måtte vente helt til dagen før vi hentet han for å få et ja (eller nei), pga eieren til faren til Aro hadde rett på en av hundene og trengte ikke bestemme seg før de var 8 uker gamle. Så vi gikk i uvissheten i 6 mnd!!! Men det var verdt det :mrgreen:

Shaylee:

Satte meg på valpeliste i mai 05, og i midten av juli fikk jeg mail fra oppdretter at det var konstantert 2 valper på ultralyd og om jeg ville kjøpe den ene :mrgreen: Viss det kom en tispe ville oppdretter beholde den selv. Jeg hadde sagt at jeg var interesert i både tispe og hann... Så jeg viste at jeg fikk valp før de var født. Så var det bare å vente å se hva som kom ut. 1 aug 05 ble det født 2 tisper og en hann så da fikk jeg velge mellom tispe og hann. Valget ble da en jente :wink: Så var det bare å vente til hun ble 8 uker... Totalt ventet jeg i 5 mnd på henne.

Synes det å ikke vite noe slik som med Aro var den værste ventetiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...