Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunden din alene hjemme lenge om gangen?


Leslie elise
 Share

Recommended Posts

Jeg syns det er i det meste laget hvis dette er hver dag. Jeg ville da sett på mulighetene for å få pass en dag i uken og kanskje ta med hunden i bilen en dag.

Jeg er nok litt miljøskadet da ingen av mine hunder har likt å være alene, så jeg har selv dårlig erfaring. Hadde min hund ikke brydd seg noe om å vært alene, hadde det kanskje ikke gjort så mye, men når savnet blir sterkt, så er det ikke så hyggelig å la dem være alene i timesvis.

Jeg syns nå ikke noe om det uansett type hund jeg da, for jeg syns hvermannsens hund er for mye alene generellt, og jeg ville nok ha strukket meg langt for å unngå det.

Glemte å si at min hund er alene for det meste fra kl 0800 til 1330. (inkl reisetiden) Noen dager kan det blir til kl 1500 hvis jeg skal å trene, og jobber jeg overtid, eller at det blir mange dagen den uken som blir overtid, får jeg moren min til å komme en dag å holde han med selskap.

Jeg ser etter en grunn til hvorfor hunden ikke kan være alene i 8,5timer, hva er det som gjør at hvermansens hund, som sannsynligvis bare ligger og slapper av absolutt må ha selskap.

Foreldrene mines hund kan tilogmed trekke seg vekk for å slappe av når han allerede har vært alene i 8 timer. Klarer virkelig ikke å forstå at han har det så ille jeg..

Ja det kan være en grei løsning. Da får man sett til hunden oftere og luftet den i pausene og lunchen, samt man er sammen med den i reisetiden. Jeg hadde min første hund ofte i bilen da jeg var på skolen da hunden hadde seperasjonsangst og vi bodde i leilighet med naboer vegg i vegg. Hadde ikke mulighet til noe annet. Hunden var med i bilen overalt egnetlig, på kurs, når vi skulle handle osv osv. Hunden var mer komfortabel i bilen og slo seg raskere til ro der. Man kan legge tilrette godt i bilen, og noen hunder må jo også være i bur hjemme, og da spiller det ingen rolle om buret er i bilen eller hjemme.

Men eneste er at man må passe på kulde og varme.

Hunden jeg har nå, trives ikke i bilen alene, så for meg er det bedre å ha han hjemme.

Hva mener du med å være sammen med hunden i reisetiden? Så lenge man kjører bil, bør man ha 100% fokus på veien, ikke på hunden.

Og i en bil vil ikke hunden kunne regulere liggeplassen på noen måte. Nei, da syntes jeg virkelig det er bedre at hunden får lov til å gå løs hjemme og legge seg på det underlaget den måtte ønske, kanskje leke litt om den ønsker det. Evt. se ut av vinduet på livet utenfor (forutsatt at det ikke er en bjeffer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 141
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er nok helt vanlig om en har tenkt til å jobbe så en har råd til å kjøpe mat til nevnte hund.

Jeg stusser litt på det du sier om å ta med hunden i bilen. Mener du virkelig at du synes det er bedre å la hunden ligge i en trang bil de timene det er snakk om, bare for å få til en tjue minutters l

Det er da et skille mellom friske og syke hunder, er det ikke? En som er syk må man ta spesielle hensyn til, det trenger man ikke med en som er frisk. Å la en hund med sep angst være hjemme alene en h

8+ timer 5 dager i uken er alt for mye etter min mening.

Våre hunder er omtrent ikke alene, jeg er veldig glad vi har muligheten til det. Jeg tror ikke jeg hadde hatt hund om de måtte være så mye alene faktisk. På lørdag var de alene 40 min (men samboer sov i et annet rom, så teknisk sett var de ikke alene, selv om de trodde det). Gangen før det husker jeg ikke, men tipper det var en eller annen gang vi var på butikken, så 20 min kanskje. Vi har bodd her siden like før jul og de har vel vært alene 10 ganger tipper jeg.

Min absolutte grense går på 8 timer, men da skal det være engangstilfelle, ikke normalen. Ellers kunne jeg vel taklet 4-5 t per dag, 5 dager i uken, men ikke mer enn det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser etter en grunn til hvorfor hunden ikke kan være alene i 8,5timer, hva er det som gjør at hvermansens hund, som sannsynligvis bare ligger og slapper av absolutt må ha selskap.

Foreldrene mines hund kan tilogmed trekke seg vekk for å slappe av når han allerede har vært alene i 8 timer. Klarer virkelig ikke å forstå at han har det så ille jeg..

Hva mener du med å være sammen med hunden i reisetiden? Så lenge man kjører bil, bør man ha 100% fokus på veien, ikke på hunden.

Og i en bil vil ikke hunden kunne regulere liggeplassen på noen måte. Nei, da syntes jeg virkelig det er bedre at hunden får lov til å gå løs hjemme og legge seg på det underlaget den måtte ønske, kanskje leke litt om den ønsker det. Evt. se ut av vinduet på livet utenfor (forutsatt at det ikke er en bjeffer).

Det er forskjell på hunder. Noen hunder er opptatt av nærhet og selskap, noen raser er også mer avhengig av å ha en flokk rundt seg for å trives, enn andre som trives godt alene og er selvstendige. Alle mine 3 hunder har vært opptatt av å være sammen med oss.

At en hund bare ligger og sover i 8 timer, ja det er jo perfekt det, men jeg tenker på alle de hundene som ikke liker å være alene. Det kan være uling, bjeffing og stress. Jeg har ofte hørt hunder i hus (ja eller i hundegård) i nabolag som bjeffer når de har vært alene, og jeg snakket med feieren som sa sitt sukk over alle hundene de hørte bjeffet i hus hvor eieren var på jobb. (dette var før de klatret opp på husene) Hundene har det ikke bra.

Med reisetiden mener jeg at man er sammen med hunden sin. Man trenger ikke vie all oppmerksomhet til hunden når man er sammen med dem. De ønsker bare å være sammen med oss.

Som jeg skrev i mitt første innlegg så har jeg nok dette synet fordi jeg har hatt hunder som har mistrivdes alene. Har man ikke hatt den erfaringen så ser man nok annerledes på det. Også syns jeg at 8-9 timer alene er lenge generellt (tenker da på hunder som ikke har annet selskap), det er min mening. Jeg vet godt at de fleste hundeeiere lar hundene være alene mesteparten av dagen. Det er normalen. Men jeg kan ha min mening fordet.

Hvorfor er de så strenge på det i Sverige?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er de så strenge på det i Sverige?

Nå er det vel burbruk de er strenge på i Sverige, og jeg er helt enig i det. Det er også en av grunnene til at jeg ikke vil ha hunden i bilen hele dagen.

Og det skal sies at jeg har vært borti en hund som hadde sterk separasjonsangst, der måtte vi tilslutt innse at hunden hadde det bedre hos mine besteforeldre på ukedagene og var heller med oss i helgene. Men jeg mener at en normalt rustet hund, mentalt sett, skal fint klare 8,5time alene uten å verken ule eller bjeffe, eller være stresset.

Det som jeg føler blir feil er at man blir stemplet som uegnet hundeeier om man er nødt til å jobbe 8,5t hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde selv hatt dårlig samvittighet for det tenker jeg, men noen ganger er det jo bare slik det må bli.
Og da får man heller sette av tid og aktivitet til hunden når en er hjemme.

Selv er jeg bare borte fra hunden 5-6 timer hver arbeidsdag, men det er jo ikke helt normalt, nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som jeg føler blir feil er at man blir stemplet som uegnet hundeeier om man er nødt til å jobbe 8,5t hver dag.

Jeg har ikke nevnt det noen sted at folk er uegnet av å ha hunder alene hjemme lenge. Dette er basert ut ifra mine egne personlige meninger og det faktum at JEG ville hatt problemer med å gå ifra hunden så lenge, og dette ville ha resultert i negativt stress for min del og konstant dårlig samvittighet. At hunder som ikke har problemer med å være alene, er det, er helt greit det, selv om det er lenge i mine øyne. Jeg får bare ekstra vondt av de hundene som ikke liker det. Og dette er ikke et sjeldent problem akkurat, veldig mange sliter med dette.

Jeg mener å huske at i Sverige har de bare lov å ha hundene alene i max 6 timer? Eller gjaldt det kun i bur? Trodde det ikke var lov med bur i det hele tatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke nevnt det noen sted at folk er uegnet av å ha hunder alene hjemme lenge. Dette er basert ut ifra mine egne personlige meninger og det faktum at JEG ville hatt problemer med å gå ifra hunden så lenge, og dette ville ha resultert i negativt stress for min del og konstant dårlig samvittighet. At hunder som ikke har problemer med å være alene, er det, er helt greit det, selv om det er lenge i mine øyne. Jeg får bare ekstra vondt av de hundene som ikke liker det. Og dette er ikke et sjeldent problem akkurat, veldig mange sliter med dette.

Jeg mener å huske at i Sverige har de bare lov å ha hundene alene i max 6 timer? Eller gjaldt det kun i bur? Trodde det ikke var lov med bur i det hele tatt?

Tror ikke jeg skal mene noe mer om Sverige, for ærlig talt er jeg litt usikker. Men en ting er sikkert, Sverige har et godt fokus på dyrevelferd.

Men da skjønner jeg mer hva du mener ja. Og det synspunktet ditt forstår jeg veldig godt. Klart så må man også se an hunden.

Vi opplevde at Iver som er vokst opp med Chico rundt seg hele tiden, mistrivdes veldig når Chico var på parringsferie en uke. Hva vi gjør når Chico en dag forlater denne verdenen er ikke godt å si. Men det kommer ihvertfall til å være fokus på å gradvis venne Iver til å være helt alene.

Poenget mitt er her altså, at jeg forstår at noen hunder ikke trives alene, og f.eks. trenger en hundevenn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener å huske at i Sverige har de bare lov å ha hundene alene i max 6 timer? Eller gjaldt det kun i bur? Trodde det ikke var lov med bur i det hele tatt?

Så vidt jeg vet er dette 2 separate regler. Det er ikke lov å oppbevare hund i bur i Sverige, og alle hunder skal luftes minst hver 6. time (noe som medfører at hunder ikke skal være alene mer enn 6 timer i strekk, uavhengig av burbruk).

Jeg har også en hund som ikke er veldig glad i å være alene. 5-6 timer går greit, så jeg legger opp dagene slik at hun ikke må være alene lengre enn det, og helst ikke hver dag. Men jeg er heldig, siden pensjonistene i familien stiller opp med hundepass:-) Jeg skjønner dog at andre må ha hundene sine alene lengre enn det, og synes det er greit så lenge hundene virkelig er komfortable med å være alene. Men for hunder som min vil ikke 8-9 timer alenetid 5 dager i uka være særlig OK...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok de fleste her på forumet vier mye av sin resterende tid på hundene sine og det er veldig bra. Det viktigste er at de blir aktiviserte godt og får nok oppmerksomhet og omsorg resten av tiden.

Nitro takler fint å være alene, men han syns ikke det er topp. Han måtte jo "tåle" Chanti som var helt vill alene, og det ble nok stressende for han med så mye støy.. Det er derfor han bjeffer i bilen, fordi hun lærte han det. Kjipe greier. Jeg kjenner jeg er litt små"stressa" over å få ny valp og skal lære den å være alene. Er redd for å gjøre noe feil eller noe slikt, siden det har vært mislykket med de andre.

Nitro er rolig, går å legger seg selv oppe når vi gjør oss klar om morgenen, ikke noe urolig eller stresset. Vi har veldig rutine på det. Noen dager kommer han luskende i gangen og streeeeeekker seg når jeg kommer hjem, andre dager er han mer pesete og overgira. tror kanskje det har med å gjøre hvor mye energi man har tappet fra han. Men hvis jeg forlater han på ettermiddagen/kvelden, så blir det bjeffing. Rart det der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok litt miljøskadet da ingen av mine hunder har likt å være alene, så jeg har selv dårlig erfaring.

Ja, jeg trur nok at du er litt prega av det. Jeg var sammen med Aiko nærmest døgnet rundt hennes første leveår, men hun har alltid syntes at det har vært deilig å være i fred. Hun gadd ikke møte meg i døra da jeg kom hjem fra jobb de dagene det gjaldt engang. :P Det samme opplever jeg med Imouto som jeg aldri har trent på å være aleine hjemme, altså at hun liker å ha huset/leiligheten for seg sjøl, og har litt hjemmealeinefest (riktignok uten å ødelegge noe). Ser for meg at hun gjerne sitter på stuebordet og ser på utsikten. :lol:

Begge mine hunder har vokst med at folk kom og gikk, det var stort sett noen hjemme, men ofte ikke, og det var aldri noe angst forbundet med det å bli forlatt. Ideelt sett ville jeg hatt dem med meg på jobb hver dag, men det er fordi JEG savner dem, de har det helt strålende hjemme med hele huset til rådighet, med mulighet for å velge soveplass, leker, og utsiktspunkter.

Jeg er kanskje litt miljøskadd av å ha meget selvstendige hunder som ikke har et liv som kretser rundt meg, men som forholder seg til verden som egne individer. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare lurer på hvilken forskjell det er for hunden om folket er hjemme når den sover? Mine driter i hvor jeg er/hva jeg gjør når de sover på dagtid, så for de er ukedag (jobb) og helg (fri) akkurat det samme. Såklart blir de med når jeg inviterer de ut, men ellers sover de sin søteste søvn, de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare lurer på hvilken forskjell det er for hunden om folket er hjemme når den sover? Mine driter i hvor jeg er/hva jeg gjør når de sover på dagtid, så for de er ukedag (jobb) og helg (fri) akkurat det samme. Såklart blir de med når jeg inviterer de ut, men ellers sover de sin søteste søvn, de.

For mine hunder er det stor forskjell tror jeg. Er jeg hjemme på dagtid så har de alltid et øye med meg. I tillegg så ser jeg at etter lunsj så sover de lite. Da sitter de og titter ut av vinduet, leker eller bare følger med.

Mine er hjemme alene mellom 3-6 timer hver dag. Er de alene tre timer så ser jeg at de har sovet når jeg kommer inn døra. De strekker seg og er rolig. Er de alene seks timer så er de hypre når jeg kommer og det er helt tydelig at de ikke har sovet de siste timene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også lurt litt på dette hvilken forskjell det har å si for hundene, de sover jo uansett. Men jeg har alltid trodd at det har hatt noe å gjøre med at de føler at vi er i nærheten ihvertfall, en slags flokkfølelse? Blondie er ihvertfall alltid i nærheten av meg når hun sover, mens Joya, mamma sin hund, gjerne trekker seg unna.

Blondie er stor sett alene hjemme mellom 6-10 timer de dagene jeg er på jobb. På det lengste har hun vært hjemme 13 timers i strekk en helg jeg hadde 12 timersvakt. Da hadde hun selskap av Joya.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner å bli lei av den evige "det er så slemt å la hunden være alene hjemme SÅ lenge"... Her i Norge jobber de fleste, og mange disse har normal arbeidstid, rundt 8 timer. Hunden har ikke noe problem med å være alene så lenge den får dekt behovene sine ellers om dagen.

Hvis vi får samme regel som svenskene har, der er det vel max 6 timer alene hjemme? Da er det et fåtall av normenn som kan ha hunde.. Ærlig talt.. Det er ikke dyremishandling å dra fra hunden fordi man må på jobb å tjene penger til livets opphold..

Mana er hjemme alene fra 6-8/9 timer avhengig av om jeg er på jobb eller andre steder.

Så TS, du trenger ikke å ha dårlig samvittighet så lenge hunden får det den trenger :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer litt på hva dere som mener 8 timer er for mye alene mener arbeidende folk skal gjøre jeg...

Prøve å legge tilrette for muligheter som feks ha en til hund som selskap, ha hundepass en og annen dag, ent.en lufter, ta hunden med i bilen, på jobb. Det ville ihvertfall jeg har gjort ved full arbeidstid. Hadde det blitt mer jobb enn vanlig arbeidstid ville jeg selv ha vurdert om det å ha hund passer mitt liv og om jeg da kan gi hunden nok.

Hva ville dere som jobber fulltid ha gjort hvis deres hund hadde seperasjonsangst?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dere som mener at hundene ikke bør være alene hjemme så lenge alene. Hva tenker dere om de som har fler da?

Vi har fire, og de er stort sett to og to når de er alene.
Om jeg har med meg en hund på jobb eller whatever, er de andre mye mer gira på å hilse på den hunden enn meg når vi går inn døra.
De har selskap i hverandre så jeg ser egentlig ikke problemet. Valpen er ikke så lenge alene enda, men det er bare fordi han må på do.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva ville dere som jobber fulltid ha gjort hvis deres hund hadde seperasjonsangst?

Det er da et skille mellom friske og syke hunder, er det ikke? En som er syk må man ta spesielle hensyn til, det trenger man ikke med en som er frisk. Å la en hund med sep angst være hjemme alene en hel dag er dyreplageri, på lik linje med å sykle med en hund som har brukket ben.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer litt på hva dere som mener 8 timer er for mye alene mener arbeidende folk skal gjøre jeg... Prøve å legge tilrette for muligheter som feks ha en til hund som selskap, ha hundepass en og annen dag, ent.en lufter, ta hunden med i bilen, på jobb. Det ville ihvertfall jeg har gjort ved full arbeidstid. Hadde det blitt mer jobb enn vanlig arbeidstid ville jeg selv ha vurdert om det å ha hund passer mitt liv og om jeg da kan gi hunden nok. Hva ville dere som jobber fulltid ha gjort hvis deres hund hadde seperasjonsangst?
Hvis jeg ikke kunne trent hundene mine til å takle 8-9 timer alene hjemme helt fint, hadde jeg omplassert. Ikke fordi jeg ikke er glad i dem, men fordi jeg av ulike grunner rett og slett ikke har muligheten til å leve med en hund som ikke fungerer normalt på det området. Flott at andre kan det, men det er ikke mulig for alle. Forøvrig velger hundene mine å ligge ute av syne for hverandre når de er alene hjemme; og der ligger de og slumrer til vi kommer hjem :) vi har filma, det var utrolig kjedelig å se på de filmene :P de har ikke reagert når vi har blitt forsinka heller.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har lang reisevei til jobb og jobber fullt. Det betyr at normalen her i huset er 9 timer alene hver dag - eller, det har iallefall vært det, den siste måneden og fremover har jeg mulighet til å ha endel hjemmekontor. Ideelt er det jo ikke at hundene må være så lenge alene hver dag, men jeg nekter for at mine hunder ikke har et godt og fullverdig liv allikevel. De har fri tilgang til stue med møbler når de er alene, de har vann, er luftet, har ofte et tyggebein eller to - og ligger for det aller meste og sover. Sånn er det, og sånn må det være hvis jeg skal kunne ha hund. En dag, når jeg eier huset jeg bor i, vil jeg ha hundegård - det føler jeg er en god løsning dersom hunden trives i det.

Uansett, jeg er mye mer opptatt av hva som skjer i hundens liv når menneskene er hjemme. Jeg tror kanskje mange tror og tenker at så lenge de er såpass mye sammen med hunden trenger de ikke å aktivisere hunden så mye, mens vi som er borte såpass mye av dagen gjerne legger mye tid og krefter i å "gjøre opp for det tapte" når vi kommer hjem. Jeg gjør det jeg kan for å unngå at jeg må ut på kveldstid igjen etter å ha vært borte hele dagen, og isåfall tar jeg de gjerne med i bilen for å bryte opp mønsteret og dagen litt. Har jeg mulighet til hjemmekontor bruker jeg den muligheten. Men alt i alt tror jeg at en hund som virker rolig og tilfreds, som er avslappet og avbalansert når den skjønner at du skal gå og som hverken destruerer huset eller på andre måter virker stresset faktisk har et godt liv. Man kan jo ikke overtolke heller ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøve å legge tilrette for muligheter som feks ha en til hund som selskap, ha hundepass en og annen dag, ent.en lufter, ta hunden med i bilen, på jobb. Det ville ihvertfall jeg har gjort ved full arbeidstid. Hadde det blitt mer jobb enn vanlig arbeidstid ville jeg selv ha vurdert om det å ha hund passer mitt liv og om jeg da kan gi hunden nok.

Hva ville dere som jobber fulltid ha gjort hvis deres hund hadde seperasjonsangst?

Jeg har ikke noen som kan passe hunden min, jeg stoler ikke på noe hundelufter, jeg har ikke bil, og ikke mulighet å ha henne med på jobben.

Det er ikke så enkelt. Og ja, jeg synes forsatt at hund passer inn i livet mitt :) Hun er alene i nesten 9 timer når jeg jobber.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøve å legge tilrette for muligheter som feks ha en til hund som selskap, ha hundepass en og annen dag, ent.en lufter, ta hunden med i bilen, på jobb. Det ville ihvertfall jeg har gjort ved full arbeidstid. Hadde det blitt mer jobb enn vanlig arbeidstid ville jeg selv ha vurdert om det å ha hund passer mitt liv og om jeg da kan gi hunden nok.

Hva ville dere som jobber fulltid ha gjort hvis deres hund hadde seperasjonsangst?

Jeg har jo allerede nevnt hva vi som familie gjorde med første hunden, den ble plassert hos bestemor og bestefar på ukedagene, men hvem er det som har en så fantastisk løsning for hånden.

Selv har jeg jo faktisk omplassert delvis basert på en slik problemstilling. Det var rett og slett ikke mulig å kombinere Yaris med fulltidsjobb, han krevde såpass mye oppmerksomhet at det var umulig. I tillegg tror jeg dessverre jeg la litt opp til det selv, ved å venne han til endel aktivitet når han var mindre. Altså tror jeg mye ligger i å lære hunden ro fra dag en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er vi også i fulltidsjobb begge to. Med altfor lang reisevei blir det ti timer om dagen borte fra hundene. Det er forsåvidt mer enn nok til å få dårlig samvittighet for, men jeg trøster megselv med at de magiske åtte timene man kan være borte fra hunden nok har oppstått fordi det er normal arbeidstid. Det er nok mer viktig at man ser an hunden sin, og hva den klarer, heller enn å se på hvor lenge naboens hund kan være hjemme alene.

Da Auris var liten valp var hun med samboer på jobb, og har egentlig vært det fram til nå (snart to år). Men i det siste har hun selv valgt å være hjemme. Altså får mine hunder lov til å velge selv om de skal ligge i sofaen og dra seg, eller om de vil være med på kontoret. Alle tre velger nå å være hjemme i ti timer, og om vi må ha de med må de dyttes ut fra sofaen. Den ene dachsen protesterer høylytt og blir kjempesur, for det er altså veldig kjedelig å være med på jobb! Der skjer det jo ingenting, ingen oppmerksomhet og ingen varm sofa de kan kose seg i :P Det hjelper iallefall veldig på min dårlige samvittighet at det er noe de har valgt selv, selv om de sikkert aller helst ville gått en tur i skogen hele gjengen.

Angående seperasjonsangst er det jo noe man kan styre unna til en viss grad. Er det slik at man absolutt ikke kan være hjemme med hunden eller få noen til å passe den, mener jeg man bør styre unna de verste skoslikker-rasene. Velg heller en rase som er litt mer selvstendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...