Gå til innhold
Hundesonen.no

Regelendringer i bruks


Nirm
 Share

Recommended Posts

Jeg skjønner ikke heeelt hysteriet kjenner jeg, men tidsbruken i A vil jo gå litt ut over arrangører, og det vil antageligvis føre til at de kan ha færre deltagere i løpet av en dag.

At feltet kommer inn i D og at koeffisienter osv endres synes jeg er veldig positivt. Synes det er bak mål at lydigheten skal være såpass mye verdt i et bruksprogram. Når en enkelt lydighetsøvelse er verdt nesten like mye som feltsøket så er det noe som ikke stemmer mener jeg.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker felt, hurra! :D

Men jeg likte at det var budføring og. Det er en litt tøff øvelse for hundene spesielt i C, å måtte løpe så langt ut til fremmed figurant, i tillegg med skudd. Og jeg er for sånne ting som er tøft for hundene. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Stiller meg positiv til disse endringene jeg! Liker at spesialøvelsene teller mer enn lydigheten (veldig spesielt at den IKKE skal gjøre det synes jeg) og at felt kommet inn fra starten av. Runderingen blir lenger, vet ikke om det er positivt eller negativt, det er kanskje tøffere?

Det var noen som snakket om at om dette går gjennom, så mister vi vårt nordiske program. Kan noen forklare meg den, for det skjønte ikke jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter litt finlesing, så er det to ting jeg ikke liker.

Som Siri også nevner. 500 meter blir veldig langt på runderinga. Både med å skaffe terreng nok, i tillegg til at dette vil ta tid. Dette setter da store begrensninger på deltagerantallet, og antakelig antall stevner (de som ikke har 500 meter, har jo ikke mulighet til å arrangere rundering klasse A da).

Feltgjenstander på 3x5 cm, er fryktelig små... Og mange er redd for svelging ved feiltagelse. Nå er det vel bare en hund som er kjent for å svelge ting, men jeg tenker mer på søket til hunden og hastigheta der?

Hva tenker dere om å tillate hunder å bruke munnkurv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Små gjenstander har redningshundene og jeg har ikke hørt om noe svelgingsprolematikk der. Syne det er bra at hunder må lære seg å apportere små gjenstander også, da det krever litt mer.

500 m er da ikke så langt? Jeg tenker at hundene skal greie det helt fint, men jeg ser poenget med at det kan bli vanskelig å arrangere. Men hvor stort er det problemet, egentlig, altså at noen mangler terreng? Hvor mye lengre tid vil det ta?

Stusset da jeg leste at det var tillatt med munnkurv. Hva er årsaken til det? Hvis ikke hunden kan holde tennene for seg selv, synes jeg ikke den har noe å gjøre i ei runderingsløype (eller forsåvidt i livet i det hele tatt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde at gjenstandene kunne være så små de bare ville i feltsøk, jeg. Men da lærte jeg noe nytt og kan kanskje fjerne bukseknappen jeg pleier å legge ut i feltet (det teite er at hundene ofte finner knappen først av alle tingene jeg legger ut!).

Jeg ser argumentet om at det er vanskelig å skille deltakerne i runderingen, men ser ikke hvordan lengre bane skal hjelpe noe særlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var noen som snakket om at om dette går gjennom, så mister vi vårt nordiske program. Kan noen forklare meg den, for det skjønte ikke jeg.

Det er jo bare tull og tøys. Dette er da nordisk program godt som noe - det er jo ingen endringer i lp-delen engang, bare forslag om å endre koeffisienter liksom, så de som hevder det trenger bare noen ekstra argumenter bare for å være negative :D.

Som Siri også nevner. 500 meter blir veldig langt på runderinga. Både med å skaffe terreng nok, i tillegg til at dette vil ta tid. Dette setter da store begrensninger på deltagerantallet, og antakelig antall stevner (de som ikke har 500 meter, har jo ikke mulighet til å arrangere rundering klasse A da).

Ja, jeg skjønner heller ikke poenget med å forlenge runderingen. Dette er en konkurranseform liksom, ikke et ettersøk etter savnet person. Det holder lenge med 400 m når man også skal gjennom både feltsøk og lp-del. Mener jeg da :D.

Feltgjenstander på 3x5 cm, er fryktelig små... Og mange er redd for svelging ved feiltagelse. Nå er det vel bare en hund som er kjent for å svelge ting, men jeg tenker mer på søket til hunden og hastigheta der?

En hund som kan apportering vil jo ikke ha problemer med svelging - jeg har også hørt om bare en hund som driver med dette - og den svelger da de digre gjenstandene man allerede bruker, så den har jo allerde et problem :).

Hva tenker dere om å tillate hunder å bruke munnkurv?

DET synes jeg er helt bak mål. Har man en hund som ikke greier å holde seg unna figurant, så skal den faktisk ikke starte. Så enkelt er vel det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Mobil, så gidder ikke quote.

Ah jamen da skjønner jeg bedre dette med nordisk og sånt :) det hørtes liksom ikke helt riktig ut med en gang, så jeg måtte spørre.

Jeg synes ikke dette med munnkurv er greit egentlig. Som noen skrev over, om en hund må ha på munnkurv har den ikke mye å gjøre i en runderingsløype å gjøre. Synes en hund skal tåle såpass fra fremmede.

Og dum som jeg var spurte jeg nettopp om dette med nordisk i en brukshundklubb. Det skulle jeg ikke gjort, for jeg fikk ordentlig kjeft av ei :lol: Det er ikke lett å være nybegynner! :(:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

500 m er da ikke så langt? Jeg tenker at hundene skal greie det helt fint, men jeg ser poenget med at det kan bli vanskelig å arrangere. Men hvor stort er det problemet, egentlig, altså at noen mangler terreng? Hvor mye lengre tid vil det ta?

Stusset da jeg leste at det var tillatt med munnkurv. Hva er årsaken til det? Hvis ikke hunden kan holde tennene for seg selv, synes jeg ikke den har noe å gjøre i ei runderingsløype (eller forsåvidt i livet i det hele tatt).

500m er langt når en skal arrangere. I Tromsø er vi heldige som har konkurranseplassen vi har, om vi ikke kan arrangere konkurranser på akkurat den plassen så vil vi slite med å finne terreng hvor vi kan ha 500m runderingsløype for konkurranse. En ting er å ha en treningsløype, en annen ting er å ha en fornuftig konkurranseløype.

Munnkurv er for at de som har godkjente hunder i politi og forsvar skal få kunne konkurrere med sine hunder. Litt sånn "for sikkerhetsskyld", ikke for hvermansen som ikke har kontroll på bikkja si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

500 m er da ikke så langt? Jeg tenker at hundene skal greie det helt fint, men jeg ser poenget med at det kan bli vanskelig å arrangere. Men hvor stort er det problemet, egentlig, altså at noen mangler terreng? Hvor mye lengre tid vil det ta?

Jeg glemte å sjekke hvor mye ekstra tid det er pr hund i de andre klassene, men jeg regner med at det er lagt på 5 minutter der som i A. Jeg har arrangert et par runderingsstevner, og pleier å ha rundt 20 påmeldte. Det vil si at stevnene - som allerede varer fra sju om morran til en seks til åtte på kvelden - blir halvannen til to timer lenger. Det er ikke så interessant, da vil vi måtte innføre antallsbegrensning på våre stevner, og det har vi ikke trengt før.. Jeg antar at det er likt for de aller fleste som arrangerer runderingsstevner.

DET synes jeg er helt bak mål. Har man en hund som ikke greier å holde seg unna figurant, så skal den faktisk ikke starte. Så enkelt er vel det.

Unna figurant? Vi har hatt hund som fløy på en turgåers hund på stevne og vi.. Klarer de ikke å la være å bite, kan de like gjerne få aktivitetsforbud med en gang, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unna figurant? Vi har hatt hund som fløy på en turgåers hund på stevne og vi.. Klarer de ikke å la være å bite, kan de like gjerne få aktivitetsforbud med en gang, tenker jeg.

:blink: Stakkars turgåer!

Ble forøvrig bitt på runderingsstevne for mange år siden. Første gang jeg var figurant. Og da fikk hunden 9 i poeng. 1 poengs trekk fordi den hang fast i hodet mitt. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått en mail via brukshundklubben med forslag om at

klubbene sier NEI til hele forslaget til NBF, MEN at medlemsklubbene ETTER Tinget går sammen og blir enige om forslag til regelendringer som NBF kan ta med seg på et nordisk møte for å bli enige om revidering av regelverket. På den måten vil landene fremdeles ha et tilnærmet likt program og vi kan opprettholde samarbeidet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja, dette med munnkurv glemte jeg. De presiserer ved flere av endringsforslagene at programmet skal være et avlsprogram. Da blir det litt selvmotsigende for meg å tillate munnkurv i runderingen.

Ja, akkurat det samme tenkte jeg også :).

Dette med at det er et avlsprogram synes jeg kanskje blir et litt feil argument, for det ER jo et rent konkurranseaspekt når man kommer i A iallefall. For oss som surrer rundt i de lavere klassene er det jo gjerne et mål å få merittert hundene i forhold til å utløse titler (som internasjonalt utstillingschampionat og S UCH, samt championat i andre land som krever bruksmeritter) - og gjennom det har det jo en viss betydning for avl igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men hvis munnkurv er som Mailin sier, bare for politi -og forsvarshunder, så gir det mening, sånn for "sikkerhetsskyld". Kan for lite om den typen hunder, men synes likevel at det høres litt... unødvendig ut... de må da kunne forskjell på det ene og det andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men hvis munnkurv er som Mailin sier, bare for politi -og forsvarshunder, så gir det mening, sånn for "sikkerhetsskyld". Kan for lite om den typen hunder, men synes likevel at det høres litt... unødvendig ut... de må da kunne forskjell på det ene og det andre?

Beklager, men jeg syns ikke det gir mening i det hele tatt jeg. Hvis de har hunder som må ha munnkurv for å ikke bite noe, så trenger de ikke å delta med de i hobbykonkurranser, da kan de evt holde seg til sine egne programmer der de kanskje har litt mer slingringsmonn eller whatever for sånt tull.

En munnkurv hindrer bare hunden å bite, den kan fortsatt fly på folk eller andre dyr, og det er ikke nødvendigvis selve bittet som er det største problemet med et overfall. Det er noe med intensjonen til hunden og opplevelsen i seg selv. Jeg ble bitt når jeg figurerte på en mentaltest, og selv om det ikke var det vondeste bittet jeg har blitt utsatt for, så var selve situasjonen noe av det minst hyggelige jeg har vært med på i mitt etterhvert ganske lange hundeliv. Fordi at hunden var lumsk og usaklig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...