Gå til innhold
Hundesonen.no

Avle på HD


Frisbee

Recommended Posts

Skrevet

Aldri i livet om de godtar avlesningen fra Italia, aldri.

Jeg godtar dem ikke jeg heller, så helt OK at NKK ikke gjør det.

  • Svar 504
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Alle andre land: Status må være dokumentert via FCI's Internasjonale HD/AD sertifikat. Alternativt må det være dokumentert fra hundens hjemland at hunden har kjent HD status

Dersom det står slik, må man jo forstå det sånn at alle land som utsteder HD-resultat må godkjennes... ??? Hehehehehe... mulig jeg er litt kort i hodet her :-).

Jeg personlig ville stolt minimalt på HD-resultat fra både Frankrike og Italia - og faktisk også fra en del andre land siden jeg vet det er en del humbug rundt omkring. Noen oppdrettere har litt vel godt samarbeid med sine veterinærer liksom. Fra de kontinentale landene ville jeg ikke drømme om å bruke andre enn hunder med HD A iallefall.

Guest Belgerpia
Skrevet

Dersom det står slik, må man jo forstå det sånn at alle land som utsteder HD-resultat må godkjennes... ??? Hehehehehe... mulig jeg er litt kort i hodet her :-).

Jeg personlig ville stolt minimalt på HD-resultat fra både Frankrike og Italia - og faktisk også fra en del andre land siden jeg vet det er en del humbug rundt omkring. Noen oppdrettere har litt vel godt samarbeid med sine veterinærer liksom. Fra de kontinentale landene ville jeg ikke drømme om å bruke andre enn hunder med HD A iallefall.

Jeg har ikke lest alle innleggene - men vil si følgende om ovennevnte - ved PARING med hund i utlandet så godkjennes HD resultatet ført i hjemlandets kennel klubbs database.

Importerer man en hund for avl så MÅ den uansett røntges om igjen her i Norge med mindre hunden er fra Sverige. Altså - den kan være HD/AA røntga i hue og ræva fra hjemlandet - med mindre den er svensk så må den røntges igjen i Norge for å få offentlig godkjent status.

Skrevet

Jeg har ikke lest alle innleggene - men vil si følgende om ovennevnte - ved PARING med hund i utlandet så godkjennes HD resultatet ført i hjemlandets kennel klubbs database.

Importerer man en hund for avl så MÅ den uansett røntges om igjen her i Norge med mindre hunden er fra Sverige. Altså - den kan være HD/AA røntga i hue og ræva fra hjemlandet - med mindre den er svensk så må den røntges igjen i Norge for å få offentlig godkjent status.

Det er nok riktig det du skriver , men ikke på raser der det ikke kreves kjent HD status, og de rasene er det veldig mange av. :-)

Skrevet

Når jeg kjøper hund, så er jeg ikke interessert i HD hos mor og far. Nei, jeg er like interessert i HD hos kullsøsknene. For at JEG skal få mulighetene til friskest hund som mulig.

At problemet kamufleres på store, tunge raser som ikke er like aktive som lettere raser, får nå være. Jeg vet også at hunder kan leve greit med HD, dersom de har slik eller så konstruksjon og har god muskulatur og får riktig trim.

Men det interesserer meg egentlig mindre... også hva oppdrettere hevder, med rette eller urette, så lenge FORSIKRINGSSELSKAPENE vel krever HD-frie foreldre hvis man skal få erstatning. Jeg hadde neppe kjøpt hund etter HD-forelder og turt å tro på oppdretters påstand, dersom jeg risikerte å sitte med en gedigen regning for operasjon etter noen år - hvis hunden begynte å trenge det, slik mange sterkere HD-rammede hunder gjør, og ikke ville fått igjen noe på forsikringen.

Jeg tror i det hele tatt at styrking av kjøpslov og forbrukerrettigheter på området hund vil bli en stadig sterkere faktor her. Joda, det finnes kanskje hvalpekjøpere som synes det er så kjekt med sjelden rase, eller har såpass økonomi, at de er villig til å kjøpe hvalper du ikke får forsikret. Men kanskje i mindretall? Ikke vet jeg...

Men oppdrettere sliter jo med å få røntget NOK hunder i kullet også. Bare halvparten røntges jo, og da spiller det liten rolle om foreldre eller den ene som skal avles på er fri, når det risikerer å dukke opp skjulte bomber.

Se på bruksschäfer i Sverige, der HD-statistikken er langt bedre enn på utstillingslinjer. Slike kenneler selger jo gjerne til spesielt interesserte som skal bruke hundene aktivt, enten privat eller i tjeneste, og de røntges - og man har bred statistikk gjerne på hele kullet.

Men det går kanskje på bekostning av utseende... Statens Hundskole på sekstitallet fikk langt bedre HD-stat på sine schäfere da de var strenge på HD-fri foreldre OG deres søsken, etter noen skalaer der så og så mange i et kull skulle være fri før kullsøsken skulle kunne brukes i videre avl. Men de ble ikke så pene lenger.

Brains before beauty, sier border collie-folket. Kanskje på tide å si HEALTH (AND brains?) before beauty? Min personlige mening er vel heller en sunn hund av vanlig rase enn en sykdomsbefengt og sjelden. At noen mener raser er verdt å beholde, selv om de er altfor små, er greit. Men da mener jeg at det krever at raseklubben/utvalget setter opp en avlsstrategi, som også dokumenterer bakover hva man har gjort, konsekvenser for helse etc, så det blir dokumentasjon mer enn synsing og enkelteksempler.

Mange raser er egentlig i faresonen, svært mange av de nye er for små, ifølge folk som Sundgren. Så det handler ikke bare om de "ursjeldne" - men om mange. Derfor bør dette interessere flere enn bare de som har de sjeldneste. Det kan ramme flere. Der kan fremtiden bli DNA-tester som kan hjelpe, noe som igjen avhenger av samarbeide innen rasemiljøet.

PS. apropos akita/GJD... SKK - svenska kennelklubben - har forøvrig noen interessante formålsparagrafer, der man blant annet sier noe om at man ikke ønsker så mange raseVARIANTer, hvis man ikke skal kunne krysse mellom dem. Dette for å unngå for små raser, der det egentlig bare er bagateller som skiller. Sjekk det ut, har ikke tid akkurat nå.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...