Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden "tisser" når han er glad/superivrig


Raya
 Share

Recommended Posts

Hei :)

Tror egentlig dette er helt normalt, men er så veldig irriterende å måtte vaske gulvet hver gang han hilser på noen han kjenner..

Dette gjelder bare med mennesker. Hunden vår er ekstremt glad i mennesker. Han bare elsker å få hilse på, og møter han noen han har hilst på før, blir han så glad at han rett og slett tisser litt!

Vi har vært veldig obs på at han skal sitte i buret til han har roet seg før han får hilse på, men likevel så blir han så glad at han tisser. Hvordan i huleste kan vi unngå at dette skjer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tisser vel vanligvis fordi de blir så gira/glade/oppspilte at de ikke vet hvor de skal gjøre av seg..

Ofte i kombinasjon med "heeeeei lille duffekuffe vofselofsen min" fra eventuelle besøkende ;) er jo ikke rart de blir gira.

Jeg ville bedt de som kommer fullstendig overse hunden, dvs ikke snakke til den og ikke se på den. i mellomtiden kan du prøve å jobbe med den, men det viktigste er nok at han ikke får noe oppmerksomhet før han har roet seg litt mer ned :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Issi klarer fint å tisse selvom hun sitter. For hun klarte bare å vri litt på rumpa :-P

For oss ble løsningen at hun måtte ut og tisse før besøket ringte på, alltid. Kom de uanmeldt så løp hun ut og tisset også fikk hun hilse.

For oss gikk det over etter en stund og nå skjer det bare om min mor kommer på besøk. Og da ringer hun på forhånd så slipper jeg Issi ut i det hun kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette noe som først og fremst skjer med litt "mjuke" hunder, for noen i møte med alle, andre i møte med mennesker de har ekstra respekt for/er irrasjonelt opptatte av anerkjennelsen til?

Hos Issi nå ja, har skjedd et par ganger med Marianne også.

Men når vi fikk hun tisset hun jo uansett hvem det var, om det var oss eller verden eller jah, you name it.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos Issi nå ja, har skjedd et par ganger med Marianne også.

Men når vi fikk hun tisset hun jo uansett hvem det var, om det var oss eller verden eller jah, you name it.

Men hun kom jo med en ganske tung bagasje, og duverden for en jobb dere har gjort med henne! :flowers: At hun skvetter litt i ny og er ikke så veldig mystisk da, synes jeg. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tisser på seg av utvalgte folk hun synes er ekstra stas å møte. Det spiller da ingen rolle om personen kommer hjem til oss eller om vi kommer hjem til dem. Litt kjipt å komme hjem til noen og det første hun gjør er å skvette rundt på gulvet (selv om hun nettopp tisset ute). Godt de tar det som et kompliment :P Hun er 7 måneder og regner med at det er noe hun vokser av seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville prøvd å fått litt mer ro rundt hilsesituasjonen :-) Få gjestene til å overse hunden, ikke hilse på før hunden er rolig og viktig at de da ikke girer opp hunden.

Hvis hunden er glad i mat så kan du eller gjestene kaste en neve mat på gulvet før de kommer inn døra, slik at hunden er opptatt med matspisingen. Gjestene skal da overse hunden, gå inn og sette seg. Så kan du be hunden legge seg når den har spist godbitene og så kan gjestene hilse etterpå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tisser vel vanligvis fordi de blir så gira/glade/oppspilte at de ikke vet hvor de skal gjøre av seg..

Ofte i kombinasjon med "heeeeei lille duffekuffe vofselofsen min" fra eventuelle besøkende ;) er jo ikke rart de blir gira.

Jeg ville bedt de som kommer fullstendig overse hunden, dvs ikke snakke til den og ikke se på den. i mellomtiden kan du prøve å jobbe med den, men det viktigste er nok at han ikke får noe oppmerksomhet før han har roet seg litt mer ned :)

Dette var det eneste som funket på min "tisser".

Overse til hun var rolig. Selvsagt ikke alle som klarte det, og om det var veldig lenge siden hun hadde sett noen (et familiemedlem hadde vært på ferie f.eks) klarte hun ikke å holde seg uansett.

Det ble bedre etterhvert som hun ble voksen, men hun sluttet aldri helt med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...