Gå til innhold
Hundesonen.no

Papillon i Flexibånd angrep Schäfer, mister erstatning..


Recommended Posts

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå blir jeg vel lynsjet, men synes faktisk dommer var helt rettferdig. Ankelbiteren var ikke under kontroll, schæferhunden var så der under kontroll. Eier tok i hvert fall ett vist ansvar for noe h*n

Jeg leste de første to sidene med stor iver, og planla et svar tilogmed, men så skled bare alt over i en personlig mølje

Vel, jeg har greid det uten TR og med sunn fornuft og mye trening

Skrevet

*sukke...*

Jeg har sett det flere ganger her og.. At spesielt eiere av småhunder lar de vimse hit og dit. Da vi skulle til Trondheim var det to eiere med en dachs som hadde flexibånd til hunden, og de så seriøst ikke på hva hunden drev med. De stod på perrongen, blant sikkert 60-70 folk som skulle ta toget til Trondheim, og hunden føk hit og dit mellom beina til folk. Og de enset ikke hva den drev med.. Før de plutselig så det og røska hunden til seg, før den så begynte å gå innimellom folk igjen.. Hadde den blitt angrepet av en annen hund på perrongen (for det var mange som skulle ta toget med hund) så synes jeg jaggu meg de kunne ha takket seg selv...

Skrevet

Nå blir jeg vel lynsjet, men synes faktisk dommer var helt rettferdig. Ankelbiteren var ikke under kontroll, schæferhunden var så der under kontroll. Eier tok i hvert fall ett vist ansvar for noe h*n åpenbart viste var en potensiell skummel situasjon. Dette burde papilloneier ha plukket opp og trykket på bremsen. Nei dette har ikke noe med boksen å gjøre, det er den som holder i snella sitt problem!

  • Like 10
Guest Kåre Lise
Skrevet
Jeg er uenig i dommen kjenner jeg. Flexibånd eller ikke, bikkja skal ikke kveste andre hunder som surrer seg borti.

Så hvis du er liten nok er det greit å gjøre så mye dritt som du vil? Være snill og grei gjelder bare hunder over en viss str, hvilken? Valpelisens har jeg hørt om men ikke minatyrlisens med rett til å ikke oppføre seg . Det er vel opplagt hvem som angrep hvem her.

Skrevet

Jeg synes det er en grei dom jeg, bassert på det som kommer fram her. Dessuten trenger det ikke være snakk om en morder sch heller, det er stor størrelsesforskjell og store skader kan raskt oppstå, meningen eller ikke. Og ettersom dette mest sannsynlig ikke hadde skjedd dersom papilionen hadde vært i kort bånd i passeringen istedet for bort til sch, så synes ivertfall jeg at det er klart hvem som har skylda her, og synes det er bra at det blir dømt rettferdig.

  • Like 2
Skrevet
Jeg er uenig i dommen kjenner jeg. Flexibånd eller ikke, bikkja skal ikke kveste andre hunder som surrer seg borti.

Jeg er vanligvis enig, hunder skal ikke kveste andre hunder. Men om du ikke klarer å begrense hvor langt bikkja di går, så har du delvis skyld sjøl i at bikkja får seg en karamell når den oppsøker andre.

Hun får jo halve summen igjen. Det er rett og rimelig. Ingen av de hadde kontroll på sine hunder. At papillonen ble såpass skadet som den ble, går jeg ut fra at er pga størrelsesforskjellen.

Skrevet
Så hvis du er liten nok er det greit å gjøre så mye dritt som du vil? Være snill og grei gjelder bare hunder over en viss str, hvilken? Valpelisens har jeg hørt om men ikke minatyrlisens med rett til å ikke oppføre seg . Det er vel opplagt hvem som angrep hvem her.

Hvor står det at pappilonen angrep?

Belgeren min opererte med miniatyrlisens... Selv små jacker som angrep holdt han seg for god til å svare. Det er forbausende mange småhunder som har problemer med store svarte hunder, men han tok aldri igjen. Border collien som angrep derimot.

Skrevet
Emnetittelen. :ike:

I din emnetittel ja, men hvor i artikkelen står det at papillonen angrep?

Men uansett, her mener jeg begge eierene er ansvarlig, man skal ha kontroll på hundene sine. Og som 2ne skriver, så kom nok de store skadene av størrelsesforskjellen.

Men jeg mener også at bikkjer ikke skal kveste andre hunder som surrer seg bort. Har selv hatt rottweiler som stod i bånd og ble angrepet av en løs hissig terrier sak. Min fikk bitt, men terriersaken fikk ikke en skramme, bare et vått hode siden min tok kjeften sin over hodet til terriersaken og bøla, uten å touche med tennene.

Skrevet (endret)

Men hvorfor skal det være eier av sch sin feil når han hadde bikkja i bånd?
Jeg vet Emma (bouvier) fint kunne funnet på tygge litt på en miniatyrhund hvis den kom bort og angrep henne, eller bare viste truende atferd oppi ansiktet på henne. Emma gikk alltid i bånd, og jeg holdt henne alltid borte fra andre hunder, men hva i all verden skal man gjøre hvis det kommer en liten miniatyrhund bort og omtrent kryper inni kjeften på bikkja?
Fysisk løfte 40 kg hund opp fra bakken? Hvis man prøver å dra bikkja vekk fra miniatyrhunden, men den fortsetter å følge etter?
Syns det er miniatyrhundeier sitt ansvar å holde hunden sin vekke fra andre hunder i bånd.

Nå har jeg aldri sagt at Emma var skrudd rett samen, og vi har heldigvis ikke opplevd situasjonen i artikkelen.
Men så lenge jeg gjorde mitt for at hun ikke skulle være borti andre hunder, hvorfor skulle det da være min feil hvis det hadde kommet en småhissig miniatyrhund med eier uten kontroll?

Edit: Ja, jeg hadde gjort ganske mye for at den lille hunden ikke skulle hatt muligheten til å komme bort til Emma.

Endret av Taz
  • Like 2
Skrevet

Fra artikkelen: "Skaraborgs tingsrätt konstaterade att schäferägaren hade satt sin hund i diket bredvid vägen när den mindre hunden hade närmat sig men att hon uppenbarligen inte orkat hålla tillbaka sin hund."

Slik jeg tolker dette, er at eieren av schäferen ikke klarte å holde hunden sin fysisk. Ergo hadde ikke hendelsen skjedd om hun hadde fysisk kontroll på sin hund vel?

  • Like 2
Guest Kåre Lise
Skrevet
Fra artikkelen: "Skaraborgs tingsrätt konstaterade att schäferägaren hade satt sin hund i diket bredvid vägen när den mindre hunden hade närmat sig men att hon uppenbarligen inte orkat hålla tillbaka sin hund."

Slik jeg tolker dette, er at eieren av schäferen ikke klarte å holde hunden sin fysisk. Ergo hadde ikke hendelsen skjedd om hun hadde fysisk kontroll på sin hund vel?

Sånn du tolker det ja, retten tolker det til at på tross av schäfereierens skyld .

Trots att schäferägaren hade haft en skyldighet att hålla ordning på sin hund är det enligt hovrätten fråga om ett sådant medvållande som ska påverka rätten till ersättning.

Dette er mitt mareritt med to hunder. Småspetakkel og spetakkel generelt som kommer styrtende i mot er lite populært og da sliter selv jeg med kontrollen. Problemet med småspetakkelene er at eierne gjerne syns det er greit, sist jeg opplevde dette kom ett kvinnemenskke ut på gang og sykkelvei og satte kursen rett i mot oss, naturligvis med dachsnytt hylende og heseblesene noen meter foran i flexi.. Dømt til å gå galt, hva skjedde med å bruke hue og vise hensyn? Og med galt så mener jeg ikke noe mer galt enn at det er jeg med mine to som blir stående i grøfta som komplette idioter..

Skrevet
Fra artikkelen: "Skaraborgs tingsrätt konstaterade att schäferägaren hade satt sin hund i diket bredvid vägen när den mindre hunden hade närmat sig men att hon uppenbarligen inte orkat hålla tillbaka sin hund."

Slik jeg tolker dette, er at eieren av schäferen ikke klarte å holde hunden sin fysisk. Ergo hadde ikke hendelsen skjedd om hun hadde fysisk kontroll på sin hund vel?

Det hadde antagelig heller ikke skjedd om den andre parten hadde hatt sin hund under kontroll. For all del, man burde klare og ha en viss grad av fysisk overtak, men ettersom sch eier her ikke får mesteparten av skylda så regner jeg med at situasjonen var at papilionen kommer surrende alt for nerme (helt bort?) hvorpå sch eier mister fysisk kontroll. Ikke sch erier som kommer fykende over gaten fordi hun ikke har kontroll, det er en forskjell der. Veldig få hunder sitter likegyldig i ro om en annen hund kommer bort enten den vil leke eller slåss, men de fleste kan passere andre uten problem. Og mange hunder liker ikke andre hunder, spesielt ikke om de kommer bort og kjekker seg litt. Og selv om det er en kjip hendelse så synes jeg folk selv har ansvar for og ha kontroll på sin hund, og har man ikke det så får man ta konsekvensene av at bikkja feks løper bort til en sinna hund eller en sinna skiløper som stikker/slår med skistaven eller en redd jogger som sparker, thats life.

  • Like 1
Skrevet

De er to stykker i den saken, der ingen har kontroll på hver sin drittbikkje. Og jeg synes begge parter har sånn sett skyld i dette. Men nå ble vel ikke schäfereieren fullstendig frikjent, men bare at papilloneier ikke fikk medhold i å få erstatning på hele beløpet.

Men klarer man ikke å holde drittbikkja si fysisk igjen i båndet, så burde man kanskje ha en mindre en?

  • Like 1
Skrevet
Men klarer man ikke å holde drittbikkja si fysisk igjen i båndet, så burde man kanskje ha en mindre en?

Ville du klart å holde Nomi og Vida om de bestemte seg for at pusekatten, som spretter lykkelig 3 meter foran dere, må DØ NÅ!! ?(ikke lov å bruke lydighet som argument og du får to fordi du er mann) Jeg ville aldri klart å holde igjen Asti om han bestemte seg for noe og hoppe til for å dra avgårde. Det er bare snakk om litt ubalanse det og vips så har du falt og bikkja forsvinner.

For øvrig så vi jo hvordan det gikk med den lille i bånd, eieren av den greide jo heller ikke i å holde den. Hvor liten hund skal man egentlig ha *flir*

Jeg er enig med deg at ansvaret er delt her.

Guest Kåre Lise
Skrevet
Må det absolutt fordeles skyld? Begge parter har ansvar for sin egen hund.

Så i situasjonen min over i grøfta, om ikke dachsnytt hadde blitt tauet inn på vei rett inn i schäferkjeftene så sku jeg hatt skyld?

Skrevet

Min Walter julte opp dachsrevyen som ikke ble ropt inn. På tross av at jeg flere ganger ba kjerringhe..etet gjøre det fordi min ikke skal hilse og er ikke noe grei. (det hele gikk veldig fort) Min stod i bånd ved siden av meg og oppførte seg ordentlig helt til lavbein freste bort og stakk nesa oppunder buken på ham. Da raknet det for 55kilosen.. Dachsen fikk revnet øyelokket og kjerringa hylte og skrek om hva slags hund det var jeg hadde,og på mitt spørsmål om hvorfor i allverden hun ikke ropte til seg hunden så var svaret at den var døv..... Heldigvis ble det ikke mere med det men det var ikke gøy. Og det er ekkelt uansett,hulkende eldre dame med liten uskyldig hund vekker alltid mere sympati enn jenta som står og holder altfor stor hund...

Red:og hva gjør man når eier av den lille foretar seg ingenting? Jeg mistet ikke min,men allikevel smalt det,og jeg går ikke ut med munnkurv i tilfelle jeg møter tante Olga og Fiffi

  • Like 2
Skrevet
Men hvorfor skal det være eier av sch sin feil når han hadde bikkja i bånd?

Enig.

Hermes hadde en gang et slagsmål med en annen, fremmed hund. Jeg gikk løs med Hermes (han hadde langline på) og en annen whippet vi passet. Den andre whippeten var noe bjeffete og tullete mot fremmede hunder, noe Hermes normalt ikke er. Hermes gikk rett bort til den fremmede hunden, viste tydelig tegn på at han ville hilse (han kan være litt naiv, spesielt var han det da han var litt yngre, og tok ikke alltid tegnene til fremmede hunder). Den fremmede hunden stod i kort bånd. Jeg konsentrerte meg om å fange inn whippeten jeg passet, da det var større sjans for at denne ville finne på noe tull enn at Hermes ville finne på noe. Jeg rakk ikke å få tak begge før Hermes og denne hunden barket sammen, og eieren til den fremmede hunden til slutt faktisk måtte bruke beina for å "dytte"/sparke vekk Hermes som ikke ga seg (til tross for at den fremmede hunden var av mastifftype og Hermes åpenbart ikke hadde noe sjans - nevnte jeg at Hermes kan være noe naiv?). Jeg sa med en gang at det er greit, at det var min hund som skulle holdt seg unna, at han ikke kunne gjort noe mer enn han gjorde, og bebreider ikke denne fremmede hunden for å ha satt et lite hakk i siden på Hermes. Det var først og fremst jeg som ikke hadde kontroll i den situasjonen.

Skrevet

Uff, det er skummelt med så store størrelses forskjeller. Heldigvis har jeg ikke en hund som oppsøker andre hunder i bånd, ihvertfall ikke om de er større enn henne. Men vi hadde en hendelse i skogen hvor min hund og en stor schäfer begge var løse. Vi gikk tur rundt et vann og traff på hverandre to ganger på runden. Første gangen snuste de fint og gikk videre til sitt. Andre gangen ble Blondie litt mer redd og løp avgårde med halen så fint flaksende bak henne. Jeg tipper dette trigget jaktinnstinkte til den andre, så den lå Blondie i bakken. Det merkelige var at eieren ikke gjorde noe, hun bare stod å så på. Kanskje hun var litt i sjokk. Jeg løp ihvertfall bort og hylte "hey!" til den andre hunden så den skvatt unna. Ingen skader enn et lite sår i nakken på min hund, men det er skummelt å se den lille hunden sin ligge under en slik stor hund.

Skrevet
Så i situasjonen min over i grøfta, om ikke dachsnytt hadde blitt tauet inn på vei rett inn i schäferkjeftene så sku jeg hatt skyld?

Det er vel din skyld at du har såpass mye hund at du ikke klarer å kontrollere de i sånne settinger? Hvis vi absolutt skal fordele skyld, liksom?

Jeg ser forøvrig ikke noe sted at det står at schäferen var i bånd. Det står:

Skaraborgs tingsrätt konstaterade att schäferägaren hade satt sin hund i diket bredvid vägen när den mindre hunden hade närmat sig men att hon uppenbarligen inte orkat hålla tillbaka sin hund.

Samt:

Trots att schäferägaren hade haft en skyldighet att hålla ordning på sin hund är det enligt hovrätten fråga om ett sådant medvållande som ska påverka rätten till ersättning

Jeg tolker det sånn at hun ikke klarte å holde igjen schäferen, men det står ikke noe om bånd, så for alt vi veit, så kan hun ha enten satt den der under kommando, eller stått og holdt den i halsbåndet.

Jeg har også hatt hund som ikke var spesielt hyggelig om andre hunder kom bort, btw. Jeg anså det som mitt ansvar å passe på at hun ikke fikk kvestet noen, selv om disse "noen" kom helt bort til henne. Det var ikke en elefant eller en hest, liksom. Det er mulig å kontrollere en hund selv om det hopper en sinna papillon rundt.

Guest Kåre Lise
Skrevet
Det er mulig å kontrollere en hund selv om det hopper en sinna papillon rundt.

Og når denne sinna pappiljongen ikke bare hopper rundt men oppi ens egen hund(er)? Da skal man altså ikke enger bare kontrollere egen hund(er) men også andres hunder?

Skrevet
Og når denne sinna pappiljongen ikke bare hopper rundt men oppi ens egen hund(er)? Da skal man altså ikke enger bare kontrollere egen hund(er) men også andres hunder?

Ja? Er det helt ubegripelig at man skal ha kontroll på egen hund?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...