Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten hund for barnefamilie - hjelp?!?


AnnChristin
 Share

Recommended Posts

Ei vennine er tydeligvis på let etter en familiehund! Og jeg vet rett og slett ikke hvilken rase jeg skal forslå og spør så sårt om hjelp her inne!

  • Det skal være en liten hund (str. pomerianer, papillon, malteser o.s.v.)
  • Lite til middels pelstell (jeg tror det er best å holde seg på lite)
  • Den må tåle litt! Hun har en gutt på 4 og en på 1 1/2. De er røffe og min er voksen nok til å løpe fra de om han ikke liker det!
  • Han får vanlige lufteturer, ikke noe spesielt av langturer!
  • Noe hjernetrim, vanlig hverdagslydighet o.s.v

Slik det er nå ser det ut som om bichon havanaise er det store, og Morky (prøver iherdig og få tankene bort fra denne dog :) )

Men hvordan er denne rasen med så små barn? Og hva er grei alder på barna når man får hund? Hun har hatt hund før, blanding mellom border collie og noe annet aktivt og den ble gitt bort fordi den var så understimmulert at den bare gjorde faenskap!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En godt voksen, pensjonert og barnevant labrador eller golden, tenker jeg.

Denne familien bør sette seg ned og tenke over om de har en hverdag med plass til hund. På meg kan det høres ut som om de vil ha en liten hund i husholdningen og så skal den fungere sånn uten videre.

Jepp, de er kommet på den ideen nå og jeg driver og forklarer alle de positive fordelene med katt i forhold til hund

Alle de rasene de har nevnt (havanaise, malteser, yorkie) er jo pelsraser med mye pelsstell?

Når det er sakt tror jeg havanaise kunne passet, har inntrykk av at de har et godt og stabilt gemytt. Har ikke stor erfaring med rasen, men de få individene jeg har truffet/ har kjennskap til er supre hunder.

Mops, cavalier, boston terrier, osv kan jo passe. Men igjen der har man jo denne helsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns kanskje papillon og pomeranian er litt små til å være gode familiehunder når ungene er så små. Det skal ikke sååå mye til før det går galt med små hundekropper. Men om hun liker pomeranian, så kan kanskje mittelspitz være noe? Samme type hund, bare to størrelser større..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen andre gode forslag, dessverre.

Malteser/yorkie?

Eller mops/yorkie :P (huff, der kunne man nok fått litt diverse utseendemessig.. )

Støtter de som sier at det kanskje ikke er et sjakktrekk å gå for de minste rasene når de har to små gutter i hus, men heller se på raser som er i hvert fall 5-6 kg og oppover kanskje..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malteser Yorkie ja! Men sa at hu kan ende opp med hva som helst om man kjøper slikt mtp ukjente sykdommer o.l.!

Mops og cavalier (og generelt spanieler) er vist utelukket fordi de er stygge...

Avverger det som en gal fram til jeg finner noe som kan passe for aller helst burde denne familien hatt en tøyhund fra ikea ;) Men jeg vet også innerst inne at finner de riktig type hund kan det gå bra! De skal også flytte innen 1-2 år så prøver å forklare henne at det er greit å vente til etterpå mtp størrelse (fra liten enebolig i en etasje til større bolig og stor hage).

Hvordan er mittelspitz på lydnivået? De skal nemlig ikke ha mye lyd i seg. Min finske lapphund er alt for bråkete av seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei vennine er tydeligvis på let etter en familiehund! Og jeg vet rett og slett ikke hvilken rase jeg skal forslå og spør så sårt om hjelp her inne!
  • Det skal være en liten hund (str. pomerianer, papillon, malteser o.s.v.)
  • Lite til middels pelstell (jeg tror det er best å holde seg på lite)
  • Den må tåle litt! Hun har en gutt på 4 og en på 1 1/2. De er røffe og min er voksen nok til å løpe fra de om han ikke liker det!
  • Han får vanlige lufteturer, ikke noe spesielt av langturer!
  • Noe hjernetrim, vanlig hverdagslydighet o.s.v

Slik det er nå ser det ut som om bichon havanaise er det store, og Morky (prøver iherdig og få tankene bort fra denne dog :) )

Men hvordan er denne rasen med så små barn? Og hva er grei alder på barna når man får hund? Hun har hatt hund før, blanding mellom border collie og noe annet aktivt og den ble gitt bort fordi den var så understimmulert at den bare gjorde faenskap!

Havanaiser har veldig mye pelsstell. De som skal drive på med utstilling holder pelsen lang, men jeg f.eks. klipper pelsen. Men det betyr ikke at det ikke er pelsstell. Er også en del pelsstell på en korthåret Havanais. Den må gres, klippes ofte om den skal holdes kort, den må bades fra tid til annen for at pelsen skal være fin, og man må nappe ører av og til. Man må stusse halen og barter, og kanskje vaske/stusse under øynene osv. Så ja, det er pelsstell, selv på en korthåret Havanais.

Ellers er jo Havanaisen stort sett en perfekt familiehund. I hvert fall etter min mening. MEN man skal alltid være forsiktig med å ha hunder rundt barn. Man skal alltid passe godt på hunder og barn. Det kan skapes misforståelser. Dermed blir jeg litt redd når du sier at den "må tåle litt". Tåle hva? Å bli plaget når den prøver å sove? For det er jo ikke bra. Barna må lære å la hunden sove i fred, og at hunden bestemmer selv når leketid er leketid.

Ellers vil jeg bare påpeke at de fleste Havanaiser jeg har møtt, inkludert min egen, trenger masse hjernetrim og mye mer mosjon enn hva det står på diverse nettsider om Havanaisen. Ikke sånn supermye hver eneste dag, men en Havanais er ikke en veskehund for å si det sånn. Min er med på fjellet og løper fremfor alle oss andre (mennesker og dyr).

Jeg kan forresten legge til at min Havanais er kjemperolig og tålmodig rundt barn. Jeg tror det er ganske klassisk for rasen :) Har lest andre Havanais-eiere sier det om sine også; at hunden kan leke i timesvis med barna. Det krever selvfølgelig at man lærer barna grensene, og å tolke hundens signaler. Unger har jo en tendens til å være litt overivrige. Tispa mi bare trekker seg unna når hun blir "lei" (stort sett aldri når hun er rundt barn), og da er det viktig at barna lar hunden være i fred. Men det vet jo, sånn er det jo med alle hunder.

Jeg har ikke et eneste negativt ord om rasen. Brukte vel 2 år på å finne riktig rase. Masse research hit og dit. Er glad for at jeg endte opp med denne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes tibetansk spaniel hørtes ut som et godt forslag jeg :) Cavalier kunne passet ypperlig, men helsen er fortsatt et issue. Mittelspitz har jeg personlig opplevd som hunder som trenger en god del aktivisering, men det er sikkert overkommelig for de fleste det. En liten terrier ala Jack russel tåler gjerne en støyt, men er jo skikkelig bikkje i lite format. Hvordan er dansk svensk gårshund i forhold, f.eks?

Ellers har du jo f.eks. norfolkterrier da. De er superkule. Men igjen, kanskje de krever litt mer enn som så? Og pelsstellet er jo litt hvis man vil nappe pelsen slik den skal være.

Forøvrig enig med minstemann. En papillon er ikke en egnet hund for de minste. De er skjøre og små i kroppen og dermed enkle å skade for en ivrig barnesjel. Min hater barn i tillegg, men det er nok mest min skyld :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

de klein og mittelspitzene jeg har møtt har levd som ikke så veldig aktive familiehunder, jeg vil ikke si at de trenger noe mer aktivisering enn feks mops, havanais og cavalier.. I forhold til lyd så har jo det mye med oppdragelse å gjøre, men det er jo en spisshund -så det er anlegg for lyd der :P

Egentlig tror jeg alle hundene i gruppe ni kunne egnet seg, om man bare luker vekk de aller minste rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers er jo Havanaisen stort sett en perfekt familiehund. I hvert fall etter min mening. MEN man skal alltid være forsiktig med å ha hunder rundt barn. Man skal alltid passe godt på hunder og barn. Det kan skapes misforståelser. Dermed blir jeg litt redd når du sier at den "må tåle litt". Tåle hva? Å bli plaget når den prøver å sove? For det er jo ikke bra. Barna må lære å la hunden sove i fred, og at hunden bestemmer selv når leketid er leketid..

Mener å tåle litt i den grad to gutter på 1 1/2 og 4 år kan være litt brå og voldsomme uten å tenke seg noe særlig for det. Og de er barn! Ta litt tak, kanskje dunke borti, de er jo voldsomme når de leker seg imellom!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener å tåle litt i den grad to gutter på 1 1/2 og 4 år kan være litt brå og voldsomme uten å tenke seg noe særlig for det. Og de er barn! Ta litt tak, kanskje dunke borti, de er jo voldsomme når de leker seg imellom!

Staff.

For stor i forhold til kg, men ellers er det riktig hund for denne familien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener å tåle litt i den grad to gutter på 1 1/2 og 4 år kan være litt brå og voldsomme uten å tenke seg noe særlig for det. Og de er barn! Ta litt tak, kanskje dunke borti, de er jo voldsomme når de leker seg imellom!

Hmmm.. jeg syns dette er litt vanskelig å svare på. Jeg har jo ikke barn, så vet jo ikke helt hvordan barn "dunker" borti eller er voldsomme. Mine yngste familiemedlemmer som leker med tispa mi er svært rolige og kontrollerte, og "dunker" ikke borti hunden sånn på den måten, så jeg vet ikke... En Havanais er ikke den rette hunden til å dra barna på en kjelke eller no sånt, men den er robust og sånt.

Men dette trenger jo faktisk ikke bli et problem om barna bare lærer å oppføre seg rolig og kontrollert rundt hunden. Noe i hvert fall jeg syns er uhyre viktig! Både for ungene og hundens skyld...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk Lundehund.. De veier jo fra 6 kg og oppover selvsagt er de også spisshunder og kan lage litt lyd,men det kan også trenes vekk..

Nå mener jeg personlig at lundehunder krever å få sin dose langturer i løpet av en uke. Ingen av mine to hadde passet inn i en tilværelse uten skogsturer/langturer jevnt. De hadde godtatt det, ja, men det er ikke optimalt for rasen mener jeg. Shensi er den lateste hunden jeg vet om, men selv hun trenger å få ut litt futt jevnt altså. Selv om det beste hun vet er å slaske seg på sofaen.

For meg er lundehunden en aktiv rase.

Men de er supre familiehunder, der er jeg helt enig. Fy søren som både forrige lundisen og hun vi har nå elsker unger. Virkelig toppen av lykke å ha barn rundt seg.

Forøvrig er det likt for bichon friseen vår, han krever mer enn bare småturer for å trives altså :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener å tåle litt i den grad to gutter på 1 1/2 og 4 år kan være litt brå og voldsomme uten å tenke seg noe særlig for det. Og de er barn! Ta litt tak, kanskje dunke borti, de er jo voldsomme når de leker seg imellom!

Staff.

For stor i forhold til kg, men ellers er det riktig hund for denne familien.

Min staff hadde blitt understimulert med det aktivitetsnivået som skisseres her.

Sent from my GT-S5830 using Tapatalk 2

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne familien bør sette seg ned og tenke over om de har en hverdag med plass til hund. På meg kan det høres ut som om de vil ha en liten hund i husholdningen og så skal den fungere sånn uten videre. Jeg sier ikke at de ikke vil gi den oppmerksomhet og mosjon,. men det er noe med det at de vil ha ganske lavt mosjonsnivå, den skal være liten (ikke vises, ta plass), lite pelsstell og så skal den tåle små barn som kanskje ikke blir passet på i forhold til hunden. Jeg kjenner alt for mange som vil at hunden bare skal fungere på deres premisser uten at de legger nødvendig arbeid i det. Ofte går det bra, ofte ikke. Og kombinasjon liten hund, små hylende og løpende barn er ofte ingen god kombo.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...