Gå til innhold
Hundesonen.no

Tråden om hest og ridning.


Crow
 Share

Recommended Posts

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mine to vakre grå jenter Tesh og Godis (Nes Golbahar)

ååå, skummel tråd kjenner jeg.. Jeg har drevet med hest siden jeg var bitteliten, har vært i stallen stort sett dag og natt i mange mange år. Desverre har knærne mine sakt at nok er nok, og nå kan j

Min vakre Nabih i dag

Posted Images

Jeg er hestejente to the bone, og etter mange år som fôrrytter/stellejente/rideskoleelev kjøpte jeg min egen superguling Embla i 05. I 08 økte vi hestebestanden og varmblodsvalakken The Sportsbar dukket opp på stallen. Jeg har ikke akkurat konkurrert noe særlig, men har knotet meg gjennom et par, tre, fem, sju, tolv klubbstevner i sprang og dressur. Sportsbaren ble etter hvert en habil flygegamp, og Embla er en god allrounder (selv om hun er kat 2-ponni og jeg hest-rytter). Sportsbar måtte dessverre avlives i sommer pga beinskade, men Embal er fortsatt min stødige følgesvenn, og skal etter planen fortsette å være det til hun ikke er mer (er 16 år i år, så håper det blir leeeenge til).

Og en masse bildeknips av finingene mine er jo en selvfølge :D

Sporty

527171_3649086189963_2038658107_n.jpg

247205_3867041198702_1046434825_n.jpg

404708_3867067199352_812000140_n.jpg

Embla

Med whips på armen!

270090_4072324730662_895075345_n.jpg

424576_3840071644480_244560367_n.jpg

429199_3840067204369_5888880_n.jpg

Sporty må jeg si traff meg veldig. For en herlig hest!

Han skulle jeg ønske jeg hadde rukket å møte.

<3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Super tur på lørdagen :D Greide å lure både gubben og sønn med på tur, det var så koselig! Gubben og Tulla fant tonen, og jeg holdt på å le meg ihjel når han så eplekjekt skulle ha henne fram i trav, det er nemlig ganske heftige bevegelser på den hesten :lol:

Sønn fikk ri Ingvill aleine (uten at jeg leide) , og han var så stolt :) Han ble ganske tøff etterhvert, og vi fikk henne opp i tølt mens jeg løp ved siden av. Dette ble dagens skrytehistorie i barnehagen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Nabih var nydelig! Skulle ønske jeg hadde tid og helse til hest nå...!

Men jeg skal ihvertfall få meg litt hest snart!

Om to uker (UÆ! WEEEE!) reiser vi til Marokko med Ridresor på en ukes rideferie. Tre dager med ridetimer og kortere turer ut fra ranchen, og tre dager med langritt i atlasfjellene med overnatting hos beduiner. Ranchen driver blant annet med distanseritt, og eies av to franske damer. Min eneste bekymring er at de visstnok snakker dårlig engelsk der, og ingen av oss snakker fransk. Men jeg satser på skikkelige strandgalopper på små, raske hester og lange turer i vakkert fjellandskap ihvertfall!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Fine disse kaspiske :)

Jeg har nesten ingen bilder av min vakre sportsponni(vi hadde ikke digitalkamera da), som dessverre ikke fikk bli så gammel :( han ble vel en 10 år før han takket for seg. Han hadde en kronisk skade i begge fremre kodene og/eller hovene. Var periodeviis en j*vel uten like-Da han hadde vondt regner jeg med, men det var ikke lenge etter jeg fikk han at vi oppdaget at det var noe galt- akkurat hva det var tok det oss 3 år å finne ut av, men vi visste tidlig at noe ikke var som det skulle. Mamma og pappa la frem forslaget om at vi kunne sende han tilbake, og heller kjøpe en annen ponni, men det var for sent. Jeg var allerede fortapt i den flotteste ponnien/hesten jeg noen gang har møtt. Når vi tilslutt skjønte at det var til det beste for han å slippe, ville jeg ikke ha noen ny hest. Jeg visste nok allerede da at ingen ville kunne måle seg, og at det ikke ville bli det samme. Vakringen min var en underlig skrue. Når han var frisk, var han skikkelig heit. Han boblet av energi, og elsket å bukke og sparke fra skikkelig på tur. Han elsket å hoppe, men det kunne vi ikke gjøre så mye av mot slutten.

For meg var han verdens beste, snilleste og flinkeste! Han var ingen enkel første hest, men jeg lærte så utrolig mye. Ridelærere, ridevenninner og deres foreldre var så oppgitte over den lille loppa. 131cm var han jo bare, ikke kunne han noe heller- "hvis du vil noe sted med ridningen må du bytte hest". Lo de rett i fjeset gjorde vi, fnøs av utsagnene. hva visste vel de :) Men vi ble så godt kjent, at han til meg gikk på skjenkel, fattet riktig galopp og bytte galopp. Hvis noen andre skulle prøve, gadd han ikke prøve engang. Når jeg ser tilbake, forstår jeg utrolig mye av det, og han hadde nok mer vondt enn han lot meg få vite, han virkelig VILLE gjøre alt for meg :)

På varme sommerdager syklet jeg ned til stallen, tok på han et hodelag, og red hjem. Der fikk han stå å gresse i Hagen og bare være sammen med oss hele dagen. Fantastisk var han tenk!

Her var vi på Solheim rideleir. Jeg var vel 12/13 år her tipper jeg. Og Buster (ja, tenk å ha en hest med hundenavn :P ) hadde akkurat løpt ut da jeg skulle leie han inn i innhegningen- der sto jo kompisen fra før av..

ea3d8f0f-4353-4092-b50f-a1fa02350d90_zps

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørtes ut som en flott hest :)

På søndag reiste Nabih til Trøndelag, til et lite araberoppdrett hvor han skal få være selskap til hingsten på gården :) Det var tungt å sende han avgårde, det var herlig å ha hest igjen for et par uker :) Det er deilig å ha hest for et par uker, uten noen bekymringer og bare glede seg over de turene sammen. Å ha hest lenger enn det innebærer for meg målrettet trening og alt som hører med. Mye kan komme i veien, skader, låsninger, sal som ikke passer osv. Har blitt litt lei hest i det siste. Ikke hest i seg selv, men alt rundt det å ha hest, alle bekymringer og problemer som kan dukke opp. Og jo mer opplyste vi er, jo mer skal være i orden på hesten. Tannspesialt, spesialister her og spesialister der, nesten så jeg tenker at det noen ganger går i gal retning. Ja, dyrene skal ha det bra og fortjener det aller beste, men noen ganger lurer jeg på om vi legger litt mye i det at alt skal være perfekt til enhver tid.

Litt enklere med hund der synes jeg, selv om det kan være mye bekymringer der også :) Men jeg kommer alltid til å være en hestejente, og jeg er glad jeg ikke solgte Nabih i høst, da var jeg fortvila og tenkte også på avlivning. Veldig glad jeg ikke gjorde det :) Gleder meg til å få han tilbake :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørtes ut som en flott hest :)

På lørdag reiste Nabih til Trøndelag, til et lite araberoppdrett hvor han skal få være selskap til hingsten på gården :) Det var tungt å sende han avgårde, det var herlig å ha hest igjen for et par uker :) Det er deilig å ha hest for et par uker, uten noen bekymringer og bare glede seg over de turene sammen. Å ha hest lenger enn det innebærer for meg målrettet trening og alt som hører med. Mye kan komme i veien, skader, låsninger, sal som ikke passer osv. Har blitt litt lei hest i det siste. Ikke hest i seg selv, men alt rundt det å ha hest, alle bekymringer og problemer som kan dukke opp. Og jo mer opplyste vi er, jo mer skal være i orden på hesten. Tannspesialt, spesialister her og spesialister der, nesten så jeg tenker at det noen ganger går i gal retning. Ja, dyrene skal ha det bra og fortjener det aller beste, men noen ganger lurer jeg på om vi legger litt mye i det at alt skal være perfekt til enhver tid.

Litt enklere med hund der synes jeg, selv om det kan være mye bekymringer der også :) Men jeg kommer alltid til å være en hestejente, og jeg er glad jeg ikke solgte Nabih i høst, da var jeg fortvila og tenkte også på avlivning. Veldig glad jeg ikke gjorde det :) Gleder meg til å få han tilbake :)

Hørtes ut som en flott hest :)

På lørdag reiste Nabih til Trøndelag, til et lite araberoppdrett hvor han skal få være selskap til hingsten på gården :) Det var tungt å sende han avgårde, det var herlig å ha hest igjen for et par uker :) Det er deilig å ha hest for et par uker, uten noen bekymringer og bare glede seg over de turene sammen. Å ha hest lenger enn det innebærer for meg målrettet trening og alt som hører med. Mye kan komme i veien, skader, låsninger, sal som ikke passer osv. Har blitt litt lei hest i det siste. Ikke hest i seg selv, men alt rundt det å ha hest, alle bekymringer og problemer som kan dukke opp. Og jo mer opplyste vi er, jo mer skal være i orden på hesten. Tannspesialt, spesialister her og spesialister der, nesten så jeg tenker at det noen ganger går i gal retning. Ja, dyrene skal ha det bra og fortjener det aller beste, men noen ganger lurer jeg på om vi legger litt mye i det at alt skal være perfekt til enhver tid.

Litt enklere med hund der synes jeg, selv om det kan være mye bekymringer der også :) Men jeg kommer alltid til å være en hestejente, og jeg er glad jeg ikke solgte Nabih i høst, da var jeg fortvila og tenkte også på avlivning. Veldig glad jeg ikke gjorde det :) Gleder meg til å få han tilbake :)

Men er han fortsatt din?

Sportsponni <3

Jeg drømmer mer og mer om hest, og det er litt skummelt * HAR IKKE TID!!!!!! *

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Åhh, denne tråden lagde stor klump i halsen på meg! Herregud som jeg savner å drive med hest!! For tiden er jeg fortsatt i sorg over min forrige hest som måtte avlives så alt for tidlig etter at en huggorm bet henne i kneet og satte en så ****** betennelse som medisinene ikke fikk tatt, så etter 5 kurer var kneet hennes praktisk talt "spist opp". På veterinærhøyskolen ble det besluttet avlivning da kneet hennes aldri kom til å bli bra igjen, operasjon var et dårlig alternativ som mest sannsynlig ikke kunne fikse kneet det heller. :cry:

Må forsåvidt takke henne litt på en måte, for jeg hadde nok ikke kjøpt min kjære AH Tequila om hun fortsatt hadde levd. Men for en pris... :(

Vi har hatt hest her på gården "siden tidenes morgen", men siden det kun var jeg igjen som hadde ork og skikkelig interesse ble Vinnie den siste hesten her. Blir lenge før jeg orker en ny hest da ingen kan måle seg mot Vinnie. Hun var perfekt! :wub: Lita kaldblodstraver hoppe som i følge forrige eier ikke dugde. Men gud som hun dugde som hest for meg! Hun var en stor utfordring som ridehest mtp hennes tidligere "karriere" som travhest. Hun var heller ikke 100% trafikksikker, og det endte med at jeg fikk skrekken etter å ha falt av på isen og dratt på meg hoderystelse, men den perioden hvor jeg hadde skrekken jobbet vi nesten hele dagen, hver dag, med bakkearbeid og hun viste gang på gang at jeg kunne stole på henne og hun på meg.

Vi var et fint par vi to. Var jeg lei meg en dag stakk hun hodet sitt i armkroken min og sto der helt til jeg følte meg glad igjen. Vi gikk løst på tur og hun elsket hvert sekund. Hun trivdes mer som "hund" enn ridehest, så det ble mer turer med meg på bakken enn oppå ryggen. Hun fulgte etter meg hvorenn jeg fant på å gå, og var rett og slett det beste dyret jeg noen gang har hatt. Aldri før har jeg båndet slik med et dyr, og jeg tror nok jeg aldri finner en så 140% match noen gang igjen. Så jeg har på en måte sluttet helt med hest, det er fortsatt for vanskelig for meg.

Hun ble bare 5 år, og vi fikk bare 2,5 år sammen, men det var de beste årene i mitt liv. :heart:

2374_69367630140_4258_n.jpg

2374_69367700140_8223_n.jpg

345_43715505140_5113_n.jpg

2633_74309105140_6312663_n.jpg

Jeg vet du passer på meg der oppe på regnbruebroen, min vakre Vinnie :heart::(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en nyyydelig kaldblods!

Jeg savner også hestene skikkelig...

Jeg drømmer om dem stadig vekk. Samme drømmer gjentar seg hele tiden. Enten drømmer jeg at Suzett lever, og at jeg kan kooose meg med henne som pensjonist og jeg har henne ennå og så våkner jeg og bare huuurraaa Suzett og innser sakte at hun er død. :cry:

Og så drømmer jeg om Vidocq. Jeg drømmer at jeg har kjøpt han tilbake, og er sykt glad for det. I en av drømmene er jeg på en ny stall og når folk spør om jeg nettopp har fått han så svarer jeg at jeg har egentlig hatt han i 4 år jeg har bare kjøpt han tilbake, for jeg angra sånn og innså at jeg ville beholde han for alltid. Så rir jeg og det går dødsbra og han er så fantastisk som bare han kunne være. Så våkner jeg og tenker at jeg er glad jeg innså hvor feil det var å selge han.. Så kommer jeg på at jeg aldri hadde hatt råd å kjøpe han tilbake...

Håper at han kan komme til meg som pensjonist. Det hadde gjort meg lykkelig. Nå er han 10 eller 11 så det er jo en stund til. Men mjaa hvis han er 11 nå så har jo tiden gått sykt fort, fikk han som 5åring, da blir han plutselig 12 og så 13 og så 14 og så kanksje når han blir 17-18-19 har jeg råd å kjøpe han tilbake? Med mindre han bare blir grand-prix læremester i mellomtiden da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her holder jeg min vakre Suzett, hadde ganske nylig fått henne og vi tok julekortbilder.

552677_10151085566155831_266789813_n.jpg

574923_10150957956075831_165028103_n.jpg

Her varmer jeg og Vidocq opp til et sprangstevne.. Husker godt den dagen, vi hadde god tid og var alene på banen og bare koooste oss. Det var grytidlig morgen og pappa tok bilder.

526262_10150957955970831_804584104_n.jpg

Her har vi fått premie på et eller annet lagmesterskap og jeg er bare såå stolt over den vakre hesten min som flotter seg for publikum.

575195_10150957955815831_348922380_n.jpg

Denne dagen husker jeg også godt. En mild vinter og han var veldig fin å ri på den dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Morsomt med så mange "kjente", da :)
De fleste kjenner nok meg som Lene Th. ;) med vallaken Oppegards Knekten og hoppen Tuva.

Han måtte avlives hjemme på gården her for noen år siden d han røk senen dagen før nyttårsaften, mens Tuva fikk slippe i vinter. Føllet hennes, Viking, eier jeg enda, men han er leid vekk nå siden jeg er midt i studier og dermed ikke har verken tid eller økonomi til å ha hest alene :)

Vet han bli godt tatt vare på, da :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...