Gå til innhold
Hundesonen.no

Tråden om hest og ridning.


Crow
 Share

Recommended Posts

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mine to vakre grå jenter Tesh og Godis (Nes Golbahar)

ååå, skummel tråd kjenner jeg.. Jeg har drevet med hest siden jeg var bitteliten, har vært i stallen stort sett dag og natt i mange mange år. Desverre har knærne mine sakt at nok er nok, og nå kan j

Min vakre Nabih i dag

Posted Images

Jeg er hestejente to the bone, og etter mange år som fôrrytter/stellejente/rideskoleelev kjøpte jeg min egen superguling Embla i 05. I 08 økte vi hestebestanden og varmblodsvalakken The Sportsbar dukket opp på stallen. Jeg har ikke akkurat konkurrert noe særlig, men har knotet meg gjennom et par, tre, fem, sju, tolv klubbstevner i sprang og dressur. Sportsbaren ble etter hvert en habil flygegamp, og Embla er en god allrounder (selv om hun er kat 2-ponni og jeg hest-rytter). Sportsbar måtte dessverre avlives i sommer pga beinskade, men Embal er fortsatt min stødige følgesvenn, og skal etter planen fortsette å være det til hun ikke er mer (er 16 år i år, så håper det blir leeeenge til).

Og en masse bildeknips av finingene mine er jo en selvfølge :D

Sporty

527171_3649086189963_2038658107_n.jpg

247205_3867041198702_1046434825_n.jpg

404708_3867067199352_812000140_n.jpg

Embla

Med whips på armen!

270090_4072324730662_895075345_n.jpg

424576_3840071644480_244560367_n.jpg

429199_3840067204369_5888880_n.jpg

Sporty må jeg si traff meg veldig. For en herlig hest!

Han skulle jeg ønske jeg hadde rukket å møte.

<3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Super tur på lørdagen :D Greide å lure både gubben og sønn med på tur, det var så koselig! Gubben og Tulla fant tonen, og jeg holdt på å le meg ihjel når han så eplekjekt skulle ha henne fram i trav, det er nemlig ganske heftige bevegelser på den hesten :lol:

Sønn fikk ri Ingvill aleine (uten at jeg leide) , og han var så stolt :) Han ble ganske tøff etterhvert, og vi fikk henne opp i tølt mens jeg løp ved siden av. Dette ble dagens skrytehistorie i barnehagen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Nabih var nydelig! Skulle ønske jeg hadde tid og helse til hest nå...!

Men jeg skal ihvertfall få meg litt hest snart!

Om to uker (UÆ! WEEEE!) reiser vi til Marokko med Ridresor på en ukes rideferie. Tre dager med ridetimer og kortere turer ut fra ranchen, og tre dager med langritt i atlasfjellene med overnatting hos beduiner. Ranchen driver blant annet med distanseritt, og eies av to franske damer. Min eneste bekymring er at de visstnok snakker dårlig engelsk der, og ingen av oss snakker fransk. Men jeg satser på skikkelige strandgalopper på små, raske hester og lange turer i vakkert fjellandskap ihvertfall!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Fine disse kaspiske :)

Jeg har nesten ingen bilder av min vakre sportsponni(vi hadde ikke digitalkamera da), som dessverre ikke fikk bli så gammel :( han ble vel en 10 år før han takket for seg. Han hadde en kronisk skade i begge fremre kodene og/eller hovene. Var periodeviis en j*vel uten like-Da han hadde vondt regner jeg med, men det var ikke lenge etter jeg fikk han at vi oppdaget at det var noe galt- akkurat hva det var tok det oss 3 år å finne ut av, men vi visste tidlig at noe ikke var som det skulle. Mamma og pappa la frem forslaget om at vi kunne sende han tilbake, og heller kjøpe en annen ponni, men det var for sent. Jeg var allerede fortapt i den flotteste ponnien/hesten jeg noen gang har møtt. Når vi tilslutt skjønte at det var til det beste for han å slippe, ville jeg ikke ha noen ny hest. Jeg visste nok allerede da at ingen ville kunne måle seg, og at det ikke ville bli det samme. Vakringen min var en underlig skrue. Når han var frisk, var han skikkelig heit. Han boblet av energi, og elsket å bukke og sparke fra skikkelig på tur. Han elsket å hoppe, men det kunne vi ikke gjøre så mye av mot slutten.

For meg var han verdens beste, snilleste og flinkeste! Han var ingen enkel første hest, men jeg lærte så utrolig mye. Ridelærere, ridevenninner og deres foreldre var så oppgitte over den lille loppa. 131cm var han jo bare, ikke kunne han noe heller- "hvis du vil noe sted med ridningen må du bytte hest". Lo de rett i fjeset gjorde vi, fnøs av utsagnene. hva visste vel de :) Men vi ble så godt kjent, at han til meg gikk på skjenkel, fattet riktig galopp og bytte galopp. Hvis noen andre skulle prøve, gadd han ikke prøve engang. Når jeg ser tilbake, forstår jeg utrolig mye av det, og han hadde nok mer vondt enn han lot meg få vite, han virkelig VILLE gjøre alt for meg :)

På varme sommerdager syklet jeg ned til stallen, tok på han et hodelag, og red hjem. Der fikk han stå å gresse i Hagen og bare være sammen med oss hele dagen. Fantastisk var han tenk!

Her var vi på Solheim rideleir. Jeg var vel 12/13 år her tipper jeg. Og Buster (ja, tenk å ha en hest med hundenavn :P ) hadde akkurat løpt ut da jeg skulle leie han inn i innhegningen- der sto jo kompisen fra før av..

ea3d8f0f-4353-4092-b50f-a1fa02350d90_zps

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørtes ut som en flott hest :)

På søndag reiste Nabih til Trøndelag, til et lite araberoppdrett hvor han skal få være selskap til hingsten på gården :) Det var tungt å sende han avgårde, det var herlig å ha hest igjen for et par uker :) Det er deilig å ha hest for et par uker, uten noen bekymringer og bare glede seg over de turene sammen. Å ha hest lenger enn det innebærer for meg målrettet trening og alt som hører med. Mye kan komme i veien, skader, låsninger, sal som ikke passer osv. Har blitt litt lei hest i det siste. Ikke hest i seg selv, men alt rundt det å ha hest, alle bekymringer og problemer som kan dukke opp. Og jo mer opplyste vi er, jo mer skal være i orden på hesten. Tannspesialt, spesialister her og spesialister der, nesten så jeg tenker at det noen ganger går i gal retning. Ja, dyrene skal ha det bra og fortjener det aller beste, men noen ganger lurer jeg på om vi legger litt mye i det at alt skal være perfekt til enhver tid.

Litt enklere med hund der synes jeg, selv om det kan være mye bekymringer der også :) Men jeg kommer alltid til å være en hestejente, og jeg er glad jeg ikke solgte Nabih i høst, da var jeg fortvila og tenkte også på avlivning. Veldig glad jeg ikke gjorde det :) Gleder meg til å få han tilbake :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørtes ut som en flott hest :)

På lørdag reiste Nabih til Trøndelag, til et lite araberoppdrett hvor han skal få være selskap til hingsten på gården :) Det var tungt å sende han avgårde, det var herlig å ha hest igjen for et par uker :) Det er deilig å ha hest for et par uker, uten noen bekymringer og bare glede seg over de turene sammen. Å ha hest lenger enn det innebærer for meg målrettet trening og alt som hører med. Mye kan komme i veien, skader, låsninger, sal som ikke passer osv. Har blitt litt lei hest i det siste. Ikke hest i seg selv, men alt rundt det å ha hest, alle bekymringer og problemer som kan dukke opp. Og jo mer opplyste vi er, jo mer skal være i orden på hesten. Tannspesialt, spesialister her og spesialister der, nesten så jeg tenker at det noen ganger går i gal retning. Ja, dyrene skal ha det bra og fortjener det aller beste, men noen ganger lurer jeg på om vi legger litt mye i det at alt skal være perfekt til enhver tid.

Litt enklere med hund der synes jeg, selv om det kan være mye bekymringer der også :) Men jeg kommer alltid til å være en hestejente, og jeg er glad jeg ikke solgte Nabih i høst, da var jeg fortvila og tenkte også på avlivning. Veldig glad jeg ikke gjorde det :) Gleder meg til å få han tilbake :)

Hørtes ut som en flott hest :)

På lørdag reiste Nabih til Trøndelag, til et lite araberoppdrett hvor han skal få være selskap til hingsten på gården :) Det var tungt å sende han avgårde, det var herlig å ha hest igjen for et par uker :) Det er deilig å ha hest for et par uker, uten noen bekymringer og bare glede seg over de turene sammen. Å ha hest lenger enn det innebærer for meg målrettet trening og alt som hører med. Mye kan komme i veien, skader, låsninger, sal som ikke passer osv. Har blitt litt lei hest i det siste. Ikke hest i seg selv, men alt rundt det å ha hest, alle bekymringer og problemer som kan dukke opp. Og jo mer opplyste vi er, jo mer skal være i orden på hesten. Tannspesialt, spesialister her og spesialister der, nesten så jeg tenker at det noen ganger går i gal retning. Ja, dyrene skal ha det bra og fortjener det aller beste, men noen ganger lurer jeg på om vi legger litt mye i det at alt skal være perfekt til enhver tid.

Litt enklere med hund der synes jeg, selv om det kan være mye bekymringer der også :) Men jeg kommer alltid til å være en hestejente, og jeg er glad jeg ikke solgte Nabih i høst, da var jeg fortvila og tenkte også på avlivning. Veldig glad jeg ikke gjorde det :) Gleder meg til å få han tilbake :)

Men er han fortsatt din?

Sportsponni <3

Jeg drømmer mer og mer om hest, og det er litt skummelt * HAR IKKE TID!!!!!! *

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Åhh, denne tråden lagde stor klump i halsen på meg! Herregud som jeg savner å drive med hest!! For tiden er jeg fortsatt i sorg over min forrige hest som måtte avlives så alt for tidlig etter at en huggorm bet henne i kneet og satte en så ****** betennelse som medisinene ikke fikk tatt, så etter 5 kurer var kneet hennes praktisk talt "spist opp". På veterinærhøyskolen ble det besluttet avlivning da kneet hennes aldri kom til å bli bra igjen, operasjon var et dårlig alternativ som mest sannsynlig ikke kunne fikse kneet det heller. :cry:

Må forsåvidt takke henne litt på en måte, for jeg hadde nok ikke kjøpt min kjære AH Tequila om hun fortsatt hadde levd. Men for en pris... :(

Vi har hatt hest her på gården "siden tidenes morgen", men siden det kun var jeg igjen som hadde ork og skikkelig interesse ble Vinnie den siste hesten her. Blir lenge før jeg orker en ny hest da ingen kan måle seg mot Vinnie. Hun var perfekt! :wub: Lita kaldblodstraver hoppe som i følge forrige eier ikke dugde. Men gud som hun dugde som hest for meg! Hun var en stor utfordring som ridehest mtp hennes tidligere "karriere" som travhest. Hun var heller ikke 100% trafikksikker, og det endte med at jeg fikk skrekken etter å ha falt av på isen og dratt på meg hoderystelse, men den perioden hvor jeg hadde skrekken jobbet vi nesten hele dagen, hver dag, med bakkearbeid og hun viste gang på gang at jeg kunne stole på henne og hun på meg.

Vi var et fint par vi to. Var jeg lei meg en dag stakk hun hodet sitt i armkroken min og sto der helt til jeg følte meg glad igjen. Vi gikk løst på tur og hun elsket hvert sekund. Hun trivdes mer som "hund" enn ridehest, så det ble mer turer med meg på bakken enn oppå ryggen. Hun fulgte etter meg hvorenn jeg fant på å gå, og var rett og slett det beste dyret jeg noen gang har hatt. Aldri før har jeg båndet slik med et dyr, og jeg tror nok jeg aldri finner en så 140% match noen gang igjen. Så jeg har på en måte sluttet helt med hest, det er fortsatt for vanskelig for meg.

Hun ble bare 5 år, og vi fikk bare 2,5 år sammen, men det var de beste årene i mitt liv. :heart:

2374_69367630140_4258_n.jpg

2374_69367700140_8223_n.jpg

345_43715505140_5113_n.jpg

2633_74309105140_6312663_n.jpg

Jeg vet du passer på meg der oppe på regnbruebroen, min vakre Vinnie :heart::(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en nyyydelig kaldblods!

Jeg savner også hestene skikkelig...

Jeg drømmer om dem stadig vekk. Samme drømmer gjentar seg hele tiden. Enten drømmer jeg at Suzett lever, og at jeg kan kooose meg med henne som pensjonist og jeg har henne ennå og så våkner jeg og bare huuurraaa Suzett og innser sakte at hun er død. :cry:

Og så drømmer jeg om Vidocq. Jeg drømmer at jeg har kjøpt han tilbake, og er sykt glad for det. I en av drømmene er jeg på en ny stall og når folk spør om jeg nettopp har fått han så svarer jeg at jeg har egentlig hatt han i 4 år jeg har bare kjøpt han tilbake, for jeg angra sånn og innså at jeg ville beholde han for alltid. Så rir jeg og det går dødsbra og han er så fantastisk som bare han kunne være. Så våkner jeg og tenker at jeg er glad jeg innså hvor feil det var å selge han.. Så kommer jeg på at jeg aldri hadde hatt råd å kjøpe han tilbake...

Håper at han kan komme til meg som pensjonist. Det hadde gjort meg lykkelig. Nå er han 10 eller 11 så det er jo en stund til. Men mjaa hvis han er 11 nå så har jo tiden gått sykt fort, fikk han som 5åring, da blir han plutselig 12 og så 13 og så 14 og så kanksje når han blir 17-18-19 har jeg råd å kjøpe han tilbake? Med mindre han bare blir grand-prix læremester i mellomtiden da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her holder jeg min vakre Suzett, hadde ganske nylig fått henne og vi tok julekortbilder.

552677_10151085566155831_266789813_n.jpg

574923_10150957956075831_165028103_n.jpg

Her varmer jeg og Vidocq opp til et sprangstevne.. Husker godt den dagen, vi hadde god tid og var alene på banen og bare koooste oss. Det var grytidlig morgen og pappa tok bilder.

526262_10150957955970831_804584104_n.jpg

Her har vi fått premie på et eller annet lagmesterskap og jeg er bare såå stolt over den vakre hesten min som flotter seg for publikum.

575195_10150957955815831_348922380_n.jpg

Denne dagen husker jeg også godt. En mild vinter og han var veldig fin å ri på den dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Morsomt med så mange "kjente", da :)
De fleste kjenner nok meg som Lene Th. ;) med vallaken Oppegards Knekten og hoppen Tuva.

Han måtte avlives hjemme på gården her for noen år siden d han røk senen dagen før nyttårsaften, mens Tuva fikk slippe i vinter. Føllet hennes, Viking, eier jeg enda, men han er leid vekk nå siden jeg er midt i studier og dermed ikke har verken tid eller økonomi til å ha hest alene :)

Vet han bli godt tatt vare på, da :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...