Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Jøss, rene FH det her jo :P

Teserere: Er det Sebastian som står på Linnesvollen i Lier? Drømmehesten :wub:

Ja, jøss er han der enda? Det bilde er sikkert 12 år gammelt!! Gamle gubben :wub:

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mine to vakre grå jenter Tesh og Godis (Nes Golbahar)

ååå, skummel tråd kjenner jeg.. Jeg har drevet med hest siden jeg var bitteliten, har vært i stallen stort sett dag og natt i mange mange år. Desverre har knærne mine sakt at nok er nok, og nå kan j

Min vakre Nabih i dag

Posted Images

Skrevet

Nå er det en stund siden jeg jobbet der, men han var der vertfall i 2010. Still going strong :) Selv om jeg gjerne sett han privateid, så han fikk nyte sine siste år som enmannshest..

  • Like 1
Skrevet
ÅÅÅ er det deg :D

Jaaa :D Så koselig at du er her også! :D

Sportsbaren ❤

Verdens fineste venn <3

Rart å tenke på at det er snart et halvt år siden jeg mistet ham :(

31390_1300907326959_3689781_n.jpg

  • Like 1
Skrevet
Jeg er hestejente to the bone, og etter mange år som fôrrytter/stellejente/rideskoleelev kjøpte jeg min egen superguling Embla i 05. I 08 økte vi hestebestanden og varmblodsvalakken The Sportsbar dukket opp på stallen. Jeg har ikke akkurat konkurrert noe særlig, men har knotet meg gjennom et par, tre, fem, sju, tolv klubbstevner i sprang og dressur. Sportsbaren ble etter hvert en habil flygegamp, og Embla er en god allrounder (selv om hun er kat 2-ponni og jeg hest-rytter). Sportsbar måtte dessverre avlives i sommer pga beinskade, men Embal er fortsatt min stødige følgesvenn, og skal etter planen fortsette å være det til hun ikke er mer (er 16 år i år, så håper det blir leeeenge til).

Og en masse bildeknips av finingene mine er jo en selvfølge :D

Sporty

527171_3649086189963_2038658107_n.jpg

247205_3867041198702_1046434825_n.jpg

404708_3867067199352_812000140_n.jpg

Embla

Med whips på armen!

270090_4072324730662_895075345_n.jpg

424576_3840071644480_244560367_n.jpg

429199_3840067204369_5888880_n.jpg

Sporty må jeg si traff meg veldig. For en herlig hest!

Han skulle jeg ønske jeg hadde rukket å møte.

<3

Skrevet

Super tur på lørdagen :D Greide å lure både gubben og sønn med på tur, det var så koselig! Gubben og Tulla fant tonen, og jeg holdt på å le meg ihjel når han så eplekjekt skulle ha henne fram i trav, det er nemlig ganske heftige bevegelser på den hesten :lol:

Sønn fikk ri Ingvill aleine (uten at jeg leide) , og han var så stolt :) Han ble ganske tøff etterhvert, og vi fikk henne opp i tølt mens jeg løp ved siden av. Dette ble dagens skrytehistorie i barnehagen :D

  • 3 weeks later...
Skrevet

Ååååh jeg gleder meg til å være i form til å ri og kjøre igjen. Savner det. Nå går hestene på et minimum av stell desverre.

Gleder meg til lus og knøttet i magen kan bli bestevenner :D

Skrevet

Nabih var nydelig! Skulle ønske jeg hadde tid og helse til hest nå...!

Men jeg skal ihvertfall få meg litt hest snart!

Om to uker (UÆ! WEEEE!) reiser vi til Marokko med Ridresor på en ukes rideferie. Tre dager med ridetimer og kortere turer ut fra ranchen, og tre dager med langritt i atlasfjellene med overnatting hos beduiner. Ranchen driver blant annet med distanseritt, og eies av to franske damer. Min eneste bekymring er at de visstnok snakker dårlig engelsk der, og ingen av oss snakker fransk. Men jeg satser på skikkelige strandgalopper på små, raske hester og lange turer i vakkert fjellandskap ihvertfall!

  • Like 3
Skrevet

Nå skal jeg besøke alle kasperne :D Gleder meg altså!
Godis (Som jeg la inn bilder av tidligere) er der, samt alle de andre og en god del nye hester. Blir veldig kos!

  • Like 2
  • 3 weeks later...
Skrevet

Fine disse kaspiske :)

Jeg har nesten ingen bilder av min vakre sportsponni(vi hadde ikke digitalkamera da), som dessverre ikke fikk bli så gammel :( han ble vel en 10 år før han takket for seg. Han hadde en kronisk skade i begge fremre kodene og/eller hovene. Var periodeviis en j*vel uten like-Da han hadde vondt regner jeg med, men det var ikke lenge etter jeg fikk han at vi oppdaget at det var noe galt- akkurat hva det var tok det oss 3 år å finne ut av, men vi visste tidlig at noe ikke var som det skulle. Mamma og pappa la frem forslaget om at vi kunne sende han tilbake, og heller kjøpe en annen ponni, men det var for sent. Jeg var allerede fortapt i den flotteste ponnien/hesten jeg noen gang har møtt. Når vi tilslutt skjønte at det var til det beste for han å slippe, ville jeg ikke ha noen ny hest. Jeg visste nok allerede da at ingen ville kunne måle seg, og at det ikke ville bli det samme. Vakringen min var en underlig skrue. Når han var frisk, var han skikkelig heit. Han boblet av energi, og elsket å bukke og sparke fra skikkelig på tur. Han elsket å hoppe, men det kunne vi ikke gjøre så mye av mot slutten.

For meg var han verdens beste, snilleste og flinkeste! Han var ingen enkel første hest, men jeg lærte så utrolig mye. Ridelærere, ridevenninner og deres foreldre var så oppgitte over den lille loppa. 131cm var han jo bare, ikke kunne han noe heller- "hvis du vil noe sted med ridningen må du bytte hest". Lo de rett i fjeset gjorde vi, fnøs av utsagnene. hva visste vel de :) Men vi ble så godt kjent, at han til meg gikk på skjenkel, fattet riktig galopp og bytte galopp. Hvis noen andre skulle prøve, gadd han ikke prøve engang. Når jeg ser tilbake, forstår jeg utrolig mye av det, og han hadde nok mer vondt enn han lot meg få vite, han virkelig VILLE gjøre alt for meg :)

På varme sommerdager syklet jeg ned til stallen, tok på han et hodelag, og red hjem. Der fikk han stå å gresse i Hagen og bare være sammen med oss hele dagen. Fantastisk var han tenk!

Her var vi på Solheim rideleir. Jeg var vel 12/13 år her tipper jeg. Og Buster (ja, tenk å ha en hest med hundenavn :P ) hadde akkurat løpt ut da jeg skulle leie han inn i innhegningen- der sto jo kompisen fra før av..

ea3d8f0f-4353-4092-b50f-a1fa02350d90_zps

Skrevet

Hørtes ut som en flott hest :)

På søndag reiste Nabih til Trøndelag, til et lite araberoppdrett hvor han skal få være selskap til hingsten på gården :) Det var tungt å sende han avgårde, det var herlig å ha hest igjen for et par uker :) Det er deilig å ha hest for et par uker, uten noen bekymringer og bare glede seg over de turene sammen. Å ha hest lenger enn det innebærer for meg målrettet trening og alt som hører med. Mye kan komme i veien, skader, låsninger, sal som ikke passer osv. Har blitt litt lei hest i det siste. Ikke hest i seg selv, men alt rundt det å ha hest, alle bekymringer og problemer som kan dukke opp. Og jo mer opplyste vi er, jo mer skal være i orden på hesten. Tannspesialt, spesialister her og spesialister der, nesten så jeg tenker at det noen ganger går i gal retning. Ja, dyrene skal ha det bra og fortjener det aller beste, men noen ganger lurer jeg på om vi legger litt mye i det at alt skal være perfekt til enhver tid.

Litt enklere med hund der synes jeg, selv om det kan være mye bekymringer der også :) Men jeg kommer alltid til å være en hestejente, og jeg er glad jeg ikke solgte Nabih i høst, da var jeg fortvila og tenkte også på avlivning. Veldig glad jeg ikke gjorde det :) Gleder meg til å få han tilbake :)

  • Like 2
Skrevet
Hørtes ut som en flott hest :)

På lørdag reiste Nabih til Trøndelag, til et lite araberoppdrett hvor han skal få være selskap til hingsten på gården :) Det var tungt å sende han avgårde, det var herlig å ha hest igjen for et par uker :) Det er deilig å ha hest for et par uker, uten noen bekymringer og bare glede seg over de turene sammen. Å ha hest lenger enn det innebærer for meg målrettet trening og alt som hører med. Mye kan komme i veien, skader, låsninger, sal som ikke passer osv. Har blitt litt lei hest i det siste. Ikke hest i seg selv, men alt rundt det å ha hest, alle bekymringer og problemer som kan dukke opp. Og jo mer opplyste vi er, jo mer skal være i orden på hesten. Tannspesialt, spesialister her og spesialister der, nesten så jeg tenker at det noen ganger går i gal retning. Ja, dyrene skal ha det bra og fortjener det aller beste, men noen ganger lurer jeg på om vi legger litt mye i det at alt skal være perfekt til enhver tid.

Litt enklere med hund der synes jeg, selv om det kan være mye bekymringer der også :) Men jeg kommer alltid til å være en hestejente, og jeg er glad jeg ikke solgte Nabih i høst, da var jeg fortvila og tenkte også på avlivning. Veldig glad jeg ikke gjorde det :) Gleder meg til å få han tilbake :)

Hørtes ut som en flott hest :)

På lørdag reiste Nabih til Trøndelag, til et lite araberoppdrett hvor han skal få være selskap til hingsten på gården :) Det var tungt å sende han avgårde, det var herlig å ha hest igjen for et par uker :) Det er deilig å ha hest for et par uker, uten noen bekymringer og bare glede seg over de turene sammen. Å ha hest lenger enn det innebærer for meg målrettet trening og alt som hører med. Mye kan komme i veien, skader, låsninger, sal som ikke passer osv. Har blitt litt lei hest i det siste. Ikke hest i seg selv, men alt rundt det å ha hest, alle bekymringer og problemer som kan dukke opp. Og jo mer opplyste vi er, jo mer skal være i orden på hesten. Tannspesialt, spesialister her og spesialister der, nesten så jeg tenker at det noen ganger går i gal retning. Ja, dyrene skal ha det bra og fortjener det aller beste, men noen ganger lurer jeg på om vi legger litt mye i det at alt skal være perfekt til enhver tid.

Litt enklere med hund der synes jeg, selv om det kan være mye bekymringer der også :) Men jeg kommer alltid til å være en hestejente, og jeg er glad jeg ikke solgte Nabih i høst, da var jeg fortvila og tenkte også på avlivning. Veldig glad jeg ikke gjorde det :) Gleder meg til å få han tilbake :)

Men er han fortsatt din?

Sportsponni <3

Jeg drømmer mer og mer om hest, og det er litt skummelt * HAR IKKE TID!!!!!! *

  • 4 weeks later...
Skrevet

Åhh, denne tråden lagde stor klump i halsen på meg! Herregud som jeg savner å drive med hest!! For tiden er jeg fortsatt i sorg over min forrige hest som måtte avlives så alt for tidlig etter at en huggorm bet henne i kneet og satte en så ****** betennelse som medisinene ikke fikk tatt, så etter 5 kurer var kneet hennes praktisk talt "spist opp". På veterinærhøyskolen ble det besluttet avlivning da kneet hennes aldri kom til å bli bra igjen, operasjon var et dårlig alternativ som mest sannsynlig ikke kunne fikse kneet det heller. :cry:

Må forsåvidt takke henne litt på en måte, for jeg hadde nok ikke kjøpt min kjære AH Tequila om hun fortsatt hadde levd. Men for en pris... :(

Vi har hatt hest her på gården "siden tidenes morgen", men siden det kun var jeg igjen som hadde ork og skikkelig interesse ble Vinnie den siste hesten her. Blir lenge før jeg orker en ny hest da ingen kan måle seg mot Vinnie. Hun var perfekt! :wub: Lita kaldblodstraver hoppe som i følge forrige eier ikke dugde. Men gud som hun dugde som hest for meg! Hun var en stor utfordring som ridehest mtp hennes tidligere "karriere" som travhest. Hun var heller ikke 100% trafikksikker, og det endte med at jeg fikk skrekken etter å ha falt av på isen og dratt på meg hoderystelse, men den perioden hvor jeg hadde skrekken jobbet vi nesten hele dagen, hver dag, med bakkearbeid og hun viste gang på gang at jeg kunne stole på henne og hun på meg.

Vi var et fint par vi to. Var jeg lei meg en dag stakk hun hodet sitt i armkroken min og sto der helt til jeg følte meg glad igjen. Vi gikk løst på tur og hun elsket hvert sekund. Hun trivdes mer som "hund" enn ridehest, så det ble mer turer med meg på bakken enn oppå ryggen. Hun fulgte etter meg hvorenn jeg fant på å gå, og var rett og slett det beste dyret jeg noen gang har hatt. Aldri før har jeg båndet slik med et dyr, og jeg tror nok jeg aldri finner en så 140% match noen gang igjen. Så jeg har på en måte sluttet helt med hest, det er fortsatt for vanskelig for meg.

Hun ble bare 5 år, og vi fikk bare 2,5 år sammen, men det var de beste årene i mitt liv. :heart:

2374_69367630140_4258_n.jpg

2374_69367700140_8223_n.jpg

345_43715505140_5113_n.jpg

2633_74309105140_6312663_n.jpg

Jeg vet du passer på meg der oppe på regnbruebroen, min vakre Vinnie :heart::(

Skrevet

For en nyyydelig kaldblods!

Jeg savner også hestene skikkelig...

Jeg drømmer om dem stadig vekk. Samme drømmer gjentar seg hele tiden. Enten drømmer jeg at Suzett lever, og at jeg kan kooose meg med henne som pensjonist og jeg har henne ennå og så våkner jeg og bare huuurraaa Suzett og innser sakte at hun er død. :cry:

Og så drømmer jeg om Vidocq. Jeg drømmer at jeg har kjøpt han tilbake, og er sykt glad for det. I en av drømmene er jeg på en ny stall og når folk spør om jeg nettopp har fått han så svarer jeg at jeg har egentlig hatt han i 4 år jeg har bare kjøpt han tilbake, for jeg angra sånn og innså at jeg ville beholde han for alltid. Så rir jeg og det går dødsbra og han er så fantastisk som bare han kunne være. Så våkner jeg og tenker at jeg er glad jeg innså hvor feil det var å selge han.. Så kommer jeg på at jeg aldri hadde hatt råd å kjøpe han tilbake...

Håper at han kan komme til meg som pensjonist. Det hadde gjort meg lykkelig. Nå er han 10 eller 11 så det er jo en stund til. Men mjaa hvis han er 11 nå så har jo tiden gått sykt fort, fikk han som 5åring, da blir han plutselig 12 og så 13 og så 14 og så kanksje når han blir 17-18-19 har jeg råd å kjøpe han tilbake? Med mindre han bare blir grand-prix læremester i mellomtiden da...

Skrevet

Her holder jeg min vakre Suzett, hadde ganske nylig fått henne og vi tok julekortbilder.

552677_10151085566155831_266789813_n.jpg

574923_10150957956075831_165028103_n.jpg

Her varmer jeg og Vidocq opp til et sprangstevne.. Husker godt den dagen, vi hadde god tid og var alene på banen og bare koooste oss. Det var grytidlig morgen og pappa tok bilder.

526262_10150957955970831_804584104_n.jpg

Her har vi fått premie på et eller annet lagmesterskap og jeg er bare såå stolt over den vakre hesten min som flotter seg for publikum.

575195_10150957955815831_348922380_n.jpg

Denne dagen husker jeg også godt. En mild vinter og han var veldig fin å ri på den dagen.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Morsomt med så mange "kjente", da :)
De fleste kjenner nok meg som Lene Th. ;) med vallaken Oppegards Knekten og hoppen Tuva.

Han måtte avlives hjemme på gården her for noen år siden d han røk senen dagen før nyttårsaften, mens Tuva fikk slippe i vinter. Føllet hennes, Viking, eier jeg enda, men han er leid vekk nå siden jeg er midt i studier og dermed ikke har verken tid eller økonomi til å ha hest alene :)

Vet han bli godt tatt vare på, da :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...