Gå til innhold
Hundesonen.no

Tråden om hest og ridning.


Crow
 Share

Recommended Posts

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mine to vakre grå jenter Tesh og Godis (Nes Golbahar)

ååå, skummel tråd kjenner jeg.. Jeg har drevet med hest siden jeg var bitteliten, har vært i stallen stort sett dag og natt i mange mange år. Desverre har knærne mine sakt at nok er nok, og nå kan j

Min vakre Nabih i dag

Posted Images

Jeg er hestejente to the bone, og etter mange år som fôrrytter/stellejente/rideskoleelev kjøpte jeg min egen superguling Embla i 05. I 08 økte vi hestebestanden og varmblodsvalakken The Sportsbar dukket opp på stallen. Jeg har ikke akkurat konkurrert noe særlig, men har knotet meg gjennom et par, tre, fem, sju, tolv klubbstevner i sprang og dressur. Sportsbaren ble etter hvert en habil flygegamp, og Embla er en god allrounder (selv om hun er kat 2-ponni og jeg hest-rytter). Sportsbar måtte dessverre avlives i sommer pga beinskade, men Embal er fortsatt min stødige følgesvenn, og skal etter planen fortsette å være det til hun ikke er mer (er 16 år i år, så håper det blir leeeenge til).

Og en masse bildeknips av finingene mine er jo en selvfølge :D

Sporty

527171_3649086189963_2038658107_n.jpg

247205_3867041198702_1046434825_n.jpg

404708_3867067199352_812000140_n.jpg

Embla

Med whips på armen!

270090_4072324730662_895075345_n.jpg

424576_3840071644480_244560367_n.jpg

429199_3840067204369_5888880_n.jpg

Sporty må jeg si traff meg veldig. For en herlig hest!

Han skulle jeg ønske jeg hadde rukket å møte.

<3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Super tur på lørdagen :D Greide å lure både gubben og sønn med på tur, det var så koselig! Gubben og Tulla fant tonen, og jeg holdt på å le meg ihjel når han så eplekjekt skulle ha henne fram i trav, det er nemlig ganske heftige bevegelser på den hesten :lol:

Sønn fikk ri Ingvill aleine (uten at jeg leide) , og han var så stolt :) Han ble ganske tøff etterhvert, og vi fikk henne opp i tølt mens jeg løp ved siden av. Dette ble dagens skrytehistorie i barnehagen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Nabih var nydelig! Skulle ønske jeg hadde tid og helse til hest nå...!

Men jeg skal ihvertfall få meg litt hest snart!

Om to uker (UÆ! WEEEE!) reiser vi til Marokko med Ridresor på en ukes rideferie. Tre dager med ridetimer og kortere turer ut fra ranchen, og tre dager med langritt i atlasfjellene med overnatting hos beduiner. Ranchen driver blant annet med distanseritt, og eies av to franske damer. Min eneste bekymring er at de visstnok snakker dårlig engelsk der, og ingen av oss snakker fransk. Men jeg satser på skikkelige strandgalopper på små, raske hester og lange turer i vakkert fjellandskap ihvertfall!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Fine disse kaspiske :)

Jeg har nesten ingen bilder av min vakre sportsponni(vi hadde ikke digitalkamera da), som dessverre ikke fikk bli så gammel :( han ble vel en 10 år før han takket for seg. Han hadde en kronisk skade i begge fremre kodene og/eller hovene. Var periodeviis en j*vel uten like-Da han hadde vondt regner jeg med, men det var ikke lenge etter jeg fikk han at vi oppdaget at det var noe galt- akkurat hva det var tok det oss 3 år å finne ut av, men vi visste tidlig at noe ikke var som det skulle. Mamma og pappa la frem forslaget om at vi kunne sende han tilbake, og heller kjøpe en annen ponni, men det var for sent. Jeg var allerede fortapt i den flotteste ponnien/hesten jeg noen gang har møtt. Når vi tilslutt skjønte at det var til det beste for han å slippe, ville jeg ikke ha noen ny hest. Jeg visste nok allerede da at ingen ville kunne måle seg, og at det ikke ville bli det samme. Vakringen min var en underlig skrue. Når han var frisk, var han skikkelig heit. Han boblet av energi, og elsket å bukke og sparke fra skikkelig på tur. Han elsket å hoppe, men det kunne vi ikke gjøre så mye av mot slutten.

For meg var han verdens beste, snilleste og flinkeste! Han var ingen enkel første hest, men jeg lærte så utrolig mye. Ridelærere, ridevenninner og deres foreldre var så oppgitte over den lille loppa. 131cm var han jo bare, ikke kunne han noe heller- "hvis du vil noe sted med ridningen må du bytte hest". Lo de rett i fjeset gjorde vi, fnøs av utsagnene. hva visste vel de :) Men vi ble så godt kjent, at han til meg gikk på skjenkel, fattet riktig galopp og bytte galopp. Hvis noen andre skulle prøve, gadd han ikke prøve engang. Når jeg ser tilbake, forstår jeg utrolig mye av det, og han hadde nok mer vondt enn han lot meg få vite, han virkelig VILLE gjøre alt for meg :)

På varme sommerdager syklet jeg ned til stallen, tok på han et hodelag, og red hjem. Der fikk han stå å gresse i Hagen og bare være sammen med oss hele dagen. Fantastisk var han tenk!

Her var vi på Solheim rideleir. Jeg var vel 12/13 år her tipper jeg. Og Buster (ja, tenk å ha en hest med hundenavn :P ) hadde akkurat løpt ut da jeg skulle leie han inn i innhegningen- der sto jo kompisen fra før av..

ea3d8f0f-4353-4092-b50f-a1fa02350d90_zps

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørtes ut som en flott hest :)

På søndag reiste Nabih til Trøndelag, til et lite araberoppdrett hvor han skal få være selskap til hingsten på gården :) Det var tungt å sende han avgårde, det var herlig å ha hest igjen for et par uker :) Det er deilig å ha hest for et par uker, uten noen bekymringer og bare glede seg over de turene sammen. Å ha hest lenger enn det innebærer for meg målrettet trening og alt som hører med. Mye kan komme i veien, skader, låsninger, sal som ikke passer osv. Har blitt litt lei hest i det siste. Ikke hest i seg selv, men alt rundt det å ha hest, alle bekymringer og problemer som kan dukke opp. Og jo mer opplyste vi er, jo mer skal være i orden på hesten. Tannspesialt, spesialister her og spesialister der, nesten så jeg tenker at det noen ganger går i gal retning. Ja, dyrene skal ha det bra og fortjener det aller beste, men noen ganger lurer jeg på om vi legger litt mye i det at alt skal være perfekt til enhver tid.

Litt enklere med hund der synes jeg, selv om det kan være mye bekymringer der også :) Men jeg kommer alltid til å være en hestejente, og jeg er glad jeg ikke solgte Nabih i høst, da var jeg fortvila og tenkte også på avlivning. Veldig glad jeg ikke gjorde det :) Gleder meg til å få han tilbake :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørtes ut som en flott hest :)

På lørdag reiste Nabih til Trøndelag, til et lite araberoppdrett hvor han skal få være selskap til hingsten på gården :) Det var tungt å sende han avgårde, det var herlig å ha hest igjen for et par uker :) Det er deilig å ha hest for et par uker, uten noen bekymringer og bare glede seg over de turene sammen. Å ha hest lenger enn det innebærer for meg målrettet trening og alt som hører med. Mye kan komme i veien, skader, låsninger, sal som ikke passer osv. Har blitt litt lei hest i det siste. Ikke hest i seg selv, men alt rundt det å ha hest, alle bekymringer og problemer som kan dukke opp. Og jo mer opplyste vi er, jo mer skal være i orden på hesten. Tannspesialt, spesialister her og spesialister der, nesten så jeg tenker at det noen ganger går i gal retning. Ja, dyrene skal ha det bra og fortjener det aller beste, men noen ganger lurer jeg på om vi legger litt mye i det at alt skal være perfekt til enhver tid.

Litt enklere med hund der synes jeg, selv om det kan være mye bekymringer der også :) Men jeg kommer alltid til å være en hestejente, og jeg er glad jeg ikke solgte Nabih i høst, da var jeg fortvila og tenkte også på avlivning. Veldig glad jeg ikke gjorde det :) Gleder meg til å få han tilbake :)

Hørtes ut som en flott hest :)

På lørdag reiste Nabih til Trøndelag, til et lite araberoppdrett hvor han skal få være selskap til hingsten på gården :) Det var tungt å sende han avgårde, det var herlig å ha hest igjen for et par uker :) Det er deilig å ha hest for et par uker, uten noen bekymringer og bare glede seg over de turene sammen. Å ha hest lenger enn det innebærer for meg målrettet trening og alt som hører med. Mye kan komme i veien, skader, låsninger, sal som ikke passer osv. Har blitt litt lei hest i det siste. Ikke hest i seg selv, men alt rundt det å ha hest, alle bekymringer og problemer som kan dukke opp. Og jo mer opplyste vi er, jo mer skal være i orden på hesten. Tannspesialt, spesialister her og spesialister der, nesten så jeg tenker at det noen ganger går i gal retning. Ja, dyrene skal ha det bra og fortjener det aller beste, men noen ganger lurer jeg på om vi legger litt mye i det at alt skal være perfekt til enhver tid.

Litt enklere med hund der synes jeg, selv om det kan være mye bekymringer der også :) Men jeg kommer alltid til å være en hestejente, og jeg er glad jeg ikke solgte Nabih i høst, da var jeg fortvila og tenkte også på avlivning. Veldig glad jeg ikke gjorde det :) Gleder meg til å få han tilbake :)

Men er han fortsatt din?

Sportsponni <3

Jeg drømmer mer og mer om hest, og det er litt skummelt * HAR IKKE TID!!!!!! *

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Åhh, denne tråden lagde stor klump i halsen på meg! Herregud som jeg savner å drive med hest!! For tiden er jeg fortsatt i sorg over min forrige hest som måtte avlives så alt for tidlig etter at en huggorm bet henne i kneet og satte en så ****** betennelse som medisinene ikke fikk tatt, så etter 5 kurer var kneet hennes praktisk talt "spist opp". På veterinærhøyskolen ble det besluttet avlivning da kneet hennes aldri kom til å bli bra igjen, operasjon var et dårlig alternativ som mest sannsynlig ikke kunne fikse kneet det heller. :cry:

Må forsåvidt takke henne litt på en måte, for jeg hadde nok ikke kjøpt min kjære AH Tequila om hun fortsatt hadde levd. Men for en pris... :(

Vi har hatt hest her på gården "siden tidenes morgen", men siden det kun var jeg igjen som hadde ork og skikkelig interesse ble Vinnie den siste hesten her. Blir lenge før jeg orker en ny hest da ingen kan måle seg mot Vinnie. Hun var perfekt! :wub: Lita kaldblodstraver hoppe som i følge forrige eier ikke dugde. Men gud som hun dugde som hest for meg! Hun var en stor utfordring som ridehest mtp hennes tidligere "karriere" som travhest. Hun var heller ikke 100% trafikksikker, og det endte med at jeg fikk skrekken etter å ha falt av på isen og dratt på meg hoderystelse, men den perioden hvor jeg hadde skrekken jobbet vi nesten hele dagen, hver dag, med bakkearbeid og hun viste gang på gang at jeg kunne stole på henne og hun på meg.

Vi var et fint par vi to. Var jeg lei meg en dag stakk hun hodet sitt i armkroken min og sto der helt til jeg følte meg glad igjen. Vi gikk løst på tur og hun elsket hvert sekund. Hun trivdes mer som "hund" enn ridehest, så det ble mer turer med meg på bakken enn oppå ryggen. Hun fulgte etter meg hvorenn jeg fant på å gå, og var rett og slett det beste dyret jeg noen gang har hatt. Aldri før har jeg båndet slik med et dyr, og jeg tror nok jeg aldri finner en så 140% match noen gang igjen. Så jeg har på en måte sluttet helt med hest, det er fortsatt for vanskelig for meg.

Hun ble bare 5 år, og vi fikk bare 2,5 år sammen, men det var de beste årene i mitt liv. :heart:

2374_69367630140_4258_n.jpg

2374_69367700140_8223_n.jpg

345_43715505140_5113_n.jpg

2633_74309105140_6312663_n.jpg

Jeg vet du passer på meg der oppe på regnbruebroen, min vakre Vinnie :heart::(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en nyyydelig kaldblods!

Jeg savner også hestene skikkelig...

Jeg drømmer om dem stadig vekk. Samme drømmer gjentar seg hele tiden. Enten drømmer jeg at Suzett lever, og at jeg kan kooose meg med henne som pensjonist og jeg har henne ennå og så våkner jeg og bare huuurraaa Suzett og innser sakte at hun er død. :cry:

Og så drømmer jeg om Vidocq. Jeg drømmer at jeg har kjøpt han tilbake, og er sykt glad for det. I en av drømmene er jeg på en ny stall og når folk spør om jeg nettopp har fått han så svarer jeg at jeg har egentlig hatt han i 4 år jeg har bare kjøpt han tilbake, for jeg angra sånn og innså at jeg ville beholde han for alltid. Så rir jeg og det går dødsbra og han er så fantastisk som bare han kunne være. Så våkner jeg og tenker at jeg er glad jeg innså hvor feil det var å selge han.. Så kommer jeg på at jeg aldri hadde hatt råd å kjøpe han tilbake...

Håper at han kan komme til meg som pensjonist. Det hadde gjort meg lykkelig. Nå er han 10 eller 11 så det er jo en stund til. Men mjaa hvis han er 11 nå så har jo tiden gått sykt fort, fikk han som 5åring, da blir han plutselig 12 og så 13 og så 14 og så kanksje når han blir 17-18-19 har jeg råd å kjøpe han tilbake? Med mindre han bare blir grand-prix læremester i mellomtiden da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her holder jeg min vakre Suzett, hadde ganske nylig fått henne og vi tok julekortbilder.

552677_10151085566155831_266789813_n.jpg

574923_10150957956075831_165028103_n.jpg

Her varmer jeg og Vidocq opp til et sprangstevne.. Husker godt den dagen, vi hadde god tid og var alene på banen og bare koooste oss. Det var grytidlig morgen og pappa tok bilder.

526262_10150957955970831_804584104_n.jpg

Her har vi fått premie på et eller annet lagmesterskap og jeg er bare såå stolt over den vakre hesten min som flotter seg for publikum.

575195_10150957955815831_348922380_n.jpg

Denne dagen husker jeg også godt. En mild vinter og han var veldig fin å ri på den dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Morsomt med så mange "kjente", da :)
De fleste kjenner nok meg som Lene Th. ;) med vallaken Oppegards Knekten og hoppen Tuva.

Han måtte avlives hjemme på gården her for noen år siden d han røk senen dagen før nyttårsaften, mens Tuva fikk slippe i vinter. Føllet hennes, Viking, eier jeg enda, men han er leid vekk nå siden jeg er midt i studier og dermed ikke har verken tid eller økonomi til å ha hest alene :)

Vet han bli godt tatt vare på, da :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...