Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På gården til mine foreldre har det siden september 2011 gått en stor og(egentlig) flott hannkatt. Her bor det fra før en mannevond og bortskjemt hunkatt på 12 år som overhodet ikke takler trynet på den hankatten så han har ikke fått kommet innendørs, men bor stort sett i låven og av og til hos nabo som prøver å stelle han så godt de kan. Disse naboene reiser ofte og er borte store deler av året, så det er ikke de beste forholdene der heller. I tillegg sloss han daglig med gårdskatten, som også er kastrert, han flyr etter han og de går begge rundt med konstant småsår over alt..
Ellers så er denne sorte herreløse katten veldig kosete, og STOR. Da han kom først for over et år siden var han bare skinn og bein med store hårløse flekker og stod bare å skrek om mat, men turte ikke komme bort. Nå derimot så kommer han om man puser, han spiser godt og er blitt i god form.
Har sjekket og jeg er ganske sikker på at han er kastrert, han er ikke øremerket. Skal bli fanget inn nå og få sjekket om han har chip.
Men det er altså et problem at han går rundt her og får juling hele tiden, ørene hans er det store hakk i og han ser veldig skitten og pjuskete ut.
Hva kan vi gjøre med han? :hmm: Dyrebeskyttelsen ville ikke ta han inn "for han har jo allerede et hjem"......
http://www.dyrebar.no/6055 var ganske sikker på at det var denne pusen da det passer med utseendet(bortsett fra at "vår" har mer pels nå på vinteren), det passer også med tiden den forsvant. Dessverre så ville de ikke komme og sjekke om det var han da vi ringte i fjor vinter da de trodde neppe at den hadde gått så langt. Vi bor mellom sørlandsparken og lillesand. Alle naboer i omkrets er blitt spurt om de kjenner til katten, men ingen vet, og vi har altså ikke altfor mange naboer.
Men ja, noen tips? Avliving vurderes, men det er tungt det og, han fortjener jo et fint hjem.

post-179-0-03645100-1358858992_thumb.jpg

post-179-0-33805800-1358858981.jpg

Skrevet

Det lignet jo veldig på den som er savnet da. Ganske så kjipt at eierne ikke vil komme for å titte engang. Da har de nok avskrevet den helt. Om dere ikke klarer å skaffe den et hjem så ville nok jeg ha avlivet den. Det er ikke noe liv for en katt å måtte kjempe om både mat og territorium over lang tid.

Skrevet

Det står jo i den savnet annonsen at katten er chippet, så hvis dere fanger inn katten er det vel bare til å ta den med til veterinær å få sjekket det?
De kan ikke akkurat nekte for at det er deres katt hvis chippen stemmer.

  • Like 4
Skrevet

Han skal selvsagt sjekkes for chip før noe annet blir gjort, forhåpentligvis i dag eller i morgen. Så krysser alt for at han har det! Han er jo kastrert i tillegg, så NOEN må han jo høre til. Om ikke den er chippet så prøver jeg med annonser for å omplassere han, men det er jo ikke akkurat lett å omplassere en voksen katt, så siste utfall er avliving. Hadde tatt han selv om jeg hadde mulighet. Foreldrene mine hadde også beholdt han om ikke gamlekatten der hadde vært så j*vlig sær, for han er en veldig flott katt i utgangspunktet. Trist..

Edit: Må legge til at alle andre årstider enn vinteren har gått fint, han får mat og drikke daglig og har trivdes på gården fram til denne vinteren når han nå har begynt å sloss med denne andre katten :/

Skrevet

Sjekk tegningene foran, har katten akkurat samme hvitt kun under haken på den måten, samt bare noen hvite hår lenger ned, er det jo nærmest garantert samme katt (går ikke an å se på bildene).

Ellers ville jeg fått sjekket chip på katten før alt annet, og behandling om det trengs samt varme må jo pusen få stakkar, så snart som mulig. Ellers er avliving det beste alternativet.

Skrevet
For noen rare eiere! Hvis det hadde vært mitt dyr hadde jeg dratt til gokk for å sjekke jeg!

Enig! Og det er jo ikke SÅ langt fra Grimstad til forbi Lillesand heller!

  • Like 1
Skrevet

Takk for alle svar!

Hva med å prøve å omplassere den selv?

Det ligger annonser på han flere steder nå. Har prøvd "internt", men han har klart seg fint her, vurderte å bygge et isolert kattehus i låven eller noe. Men ikke nå når det går så galt med disse andre kattene..

Hva med SPCA (om han ikke er chippet og dere ikke finner en eier)? Jeg fant en katt som SPCA tok seg av, og så adopterte jeg han etterpå :)

Har jeg ikke tenkt på, sendt de mail! Takk :)

Sjekk tegningene foran, har katten akkurat samme hvitt kun under haken på den måten, samt bare noen hvite hår lenger ned, er det jo nærmest garantert samme katt (går ikke an å se på bildene).

Ellers ville jeg fått sjekket chip på katten før alt annet, og behandling om det trengs samt varme må jo pusen få stakkar, så snart som mulig. Ellers er avliving det beste alternativet.

Han har helt like tegninger, bare mer pels nå.. Chippen blir sjekket ja før det skjer noe drastisk, håååper han er chippet.

For noen rare eiere! Hvis det hadde vært mitt dyr hadde jeg dratt til gokk for å sjekke jeg!

Det var fosterhjem som har "mistet" han i såfall, og de mente at han ikke kunne ha gått så langt. Og OM han hadde gjort det, så har han jo hvertfall noen som nå ser etter han mente de...

En katt kan gå langt på kort tid, så det er ikke umulig det er samme katt :)

Nemlig! :)

Hvis noen har tatt seg bryet med å kastrere den har de sikkert chippet den også :) Lykke til! Håper dere finner eierene og at de vedkjenner seg katten :)

Håper det, Tusen takk! Skal oppdatere når det er sjekket etter chip.

  • Like 2
Skrevet

Nå høres jeg sikkert kjempeslem ut. Men sett hardt mot hardt til dyrebeskyttelsen. Sjekk først at han ikke er chippet og faktisk har en eier da, men sett en dato til avlivning og gi DB beskjed om at det er ikke dyrevernmessig forsvarlig at han skal bo der, og han blir avlivet innen da og da. (om dere virkelig gjennomfører det - er blir opp til dere) men da kan det godt hende at DB får fingern ut. Jeg vet det høres slemt og kynisk ut, men erfaringsmessig så reagerer ikke DB før de MÅ, men da klager de over kort varsel... Så gi dem minst ei uke.

Skrevet

Vi opplevde en gang en katt som hadde klart å "reise" over en bro, da eierne av katten bodde på andre siden av broen. En sak hvor man kanskje ville tro at det ikke kunne være deres katt, fordi katten kunne da virkelig ikke komme seg over broen alene, men det hadde den altså.

Lykke til videre. Spent på om han har chip.

Skrevet

Han hadde dessverre ikke chip. Han oppførte seg derimot eksemplarisk hos veterinæren, syntes hele greia bare var kos og fornøyelse. Har kontaktet SPCA og Dyrebeskyttelsen igjen, håper de kan ta han. Fikk også beskjed av veterinærene at de ikke avliver friske katter, og den var i veldig fin form til tross for at han jo er skitten og ustelt og disse småsårene.
Ingen som vet om noen som ønsker seg en veldig snill pusekatt som virkelig trenger det? :innocent:

Skrevet

Det var synd! Spre gjerne ordet om han, om dere kan. Sponser gjerne chip og kastrering om han får raskt hjem(han var visst ikke kastrert heller, my bad....! ), men får ikke kastrert han nå uansett da han må gå ute..

Skrevet

Katten har fått et hjem! Ringte og skulle bestille time til avliving, og da var det ei dame som begynte å blande seg i samtalen hos veterinæren. Og hun ville gjerne ha han, hun har holdt litt på med omplassering privat. :D:D:D

  • Like 17
Skrevet
Åå jeg kjenner hun som har overatt den :) Du kan iallefall være sikker på at den har det bra nå :)

Så artig, tviler ikke på at han har det bra nå nei! :)

Fikk beskjed om at han markerer innendørs så håper det hjelper med kastreringa! Er min mor som har kontakt med henne :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...