Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen her inne som har noen gode tips til dette?

Min staffefrøken på 9 mnd har en tendens til å bli en smule ivrig når vi trener og godbiter er med i bildet :) Da vi er en del sammen med mindre barn har jeg så lyst til å lære henne en egen kommando på å ta godbiten FORSIKTIG ut av hånden. De små vi jevnlig omgås med, synes det er veldig stas å få gi tøtta godbiter etter å ha gitt henne kommandoer som "sitt"/"give me five", men stasen forsvinner litt når frøkna sluker hele hånden dems i ren iver! :icon_redface:

Synes det er litt vanskelig å vite hvordan jeg skal trene inn dette. Jeg bruker til vanlig klikker, venter til hunden tilbyr den atferden jeg ønsker, klikker og gir samtidig godbit (som jeg holder litt ute av hennes syne slik at hun ikke fokuserer kun på godbiten).

Jeg hadde tenkt å øve det inn slik; Holde godbiten tilgjengelig, men hardt i hånden. Vente til hun er rolig og klikke og gi henne den når hun har sluttet å forsøke å sluke hele hånden min. Men føler liksom at jeg "erter" henne litt ved å holde godbiten så synlig og tilgjengelig! Litt vanskelig å forklare, hehe, men håper noen forstår hva jeg mener og kan komme med noen evt. andre tips!

:lol:

Skrevet

Jeg har en sluker, og hun bryr seg ærlig talt ikke veldig mye om det er litt finger med heller. Med henne så holder jeg godbiten i lukket hånd til hun roer seg og setter seg, og hvis hun viser tegn til å kaste seg over den når jeg endelig åpner knyttneven, så knytter jeg den igjen fort som svint :P Det fungerer det altså. Pluss å gi godbit på flat hånd, som til en hest.

Skrevet

Jeg lærte Kuro å vente gjennom omvendt lokking. Synes slett ikke det er å erte. :)

Da holdt jeg hånden åpen foran ham, og når han prøvde å ta den, lukket jeg hånda. Først når han ikke prøvde å ta den lenger, fikk han "ta pent". Hvis han da kastet seg over den, lukket jeg hånda igjen, med et "nei" for å forklare at det var feil. Så prøvde vi igjen. Det funka etter hvert, nå vet han at "ta pent" betyr at han skal være forsiktig. :)

  • Like 3
Skrevet

Samme som Aya. Jeg sier forsiktig og åpner ikke hånda før hun er rolig. Og hvis hun gnafser hånda roper jeg au! I starten hadde jeg blodige hender men nå er hun flinkere :) Men hender hun glemmer seg enda hvis hun er veldig ivrig :lol:

Skrevet

Lukk hånda hver gang hunden er uforsiktig, kun åpne når den rolig snuser på hånda. Fungerer greit syns jeg, selv om jeg innimellom må "øve" dette inn på nytt.

Skrevet

Takk for mange tips og erfaringer :)

Jeg har forsøkt å fortelle de små at de må gi henne godbitene med flat hånd (som til en hest), men å fortelle det til 3-4 åringer er litt dødfødt :P

God ide å ha hånden lukket, det hadde jeg ikke tenkt på! Da vet jeg hva jeg skal øve på framover ;)

Hun er ofte mer forsiktig med meg faktisk, men med barn blir hun såååå ivrig! ELSKER barn over alt på jord og er helt i 100 når de gidder å leke, kose og trikse med henne.. Får øve litt sammen med barna også!

Skrevet

Jeg trener inn kontakt og ta forsiktig samtidig idet jeg får valpen hjem. Holder en godbit ved øynene og klikker ved øyekontakt, fortsetter med det inntil de skjønner poenget, og flytter så rundt på godisen sånn at de alltid holder øyekontakt. Jeg setter godbiten i munnen og ber om øyekontakt før de får ta forsiktig, forsiktig.

Skrevet

Smart måte å gjøre det på SandyEyeCandy!

Selv lærte jeg inn kontakt ved å holde godbiten vekk fra meg faktisk. Strak arm rett ut med godbit i hånden.. I det hun, etter en stund, tok blikket vekk fra godbiten og så meg i øynene, klikket jeg og ga henne godbiten. Etterhvert la jeg på kommandoen "kontakt" og økte kravet for varigheten av øyekontakt før godbiten ble servert. :ahappy:

Er så morsomt at det er så mange måter å trene på!

Skrevet

Det ligger i slekta! Haha ;) Melvin tar godbiter på akkurat samme måte, snapper de til seg.. Han har heldigvis blitt mye bedre på det nå, og jeg har gjort som foreslått over, holdt hånda lukket til han er rolig, og skreket "au!" dersom han prøver å gnage den til seg. Samme "au'et" som vi brukte til å få han til å skjønne at valpetenner mot menneskehender var vondt når han var liten ;) Det "au'et" husker han godt enda, og hele han lyser "UNNSKYLD" når jeg sier det :lol:

Men det er igjen ikke så lett å få en liten unge til å skjønne at den skal si au når han tar godbiten heller da, så jeg har bare øvd masse på det med meg og andre voksne, og det ser ut til at han skjønner at det gjelder for barn også ;)

Skrevet

Ja, "au" husker Lilo også godt!!! Men vi har også lært henne kommandoen "ikke bite"... Hvis vi leker med henne og hun begynner å småbite/bruke munnen aktivt, sier vi "ikke bite", så slutter hun med en gang!

Har allerede øvd "forsiktig" nå i kveld, og hun lærer veldig fort :) Sier "sitt" med lukket hånd, "rolig" for da blir hun værende rolig i første kommando, så åpner jeg hånden sakte og sier etter litt, "forsiktig", og da tar hun godbiten forsiktig ut av hånden min.

Med dette håper jeg å selv kunne gi henne kommando "sitt", deretter "rolig" og så kan barna få lov å gi henne kommando "forsiktig" og gi henne godbiten. Da kan jeg være med å kontrollere det hele litt mer! :)

Skrevet
Ja, "au" husker Lilo også godt!!! Men vi har også lært henne kommandoen "ikke bite"... Hvis vi leker med henne og hun begynner å småbite/bruke munnen aktivt, sier vi "ikke bite", så slutter hun med en gang!

Har allerede øvd "forsiktig" nå i kveld, og hun lærer veldig fort :) Sier "sitt" med lukket hånd, "rolig" for da blir hun værende rolig i første kommando, så åpner jeg hånden sakte og sier etter litt, "forsiktig", og da tar hun godbiten forsiktig ut av hånden min.

Med dette håper jeg å selv kunne gi henne kommando "sitt", deretter "rolig" og så kan barna få lov å gi henne kommando "forsiktig" og gi henne godbiten. Da kan jeg være med å kontrollere det hele litt mer! :)

Det hørtes ut som veldig fin roligtrening også! Melvin er helt i himmelen når fremmede hilser på han, hvertfall når de har godbit, så tror vi skal prøve oss frem på samme måte og :)

Skrevet

Jeg ga opp da han var valp og unghund jeg, så jeg bare kastet dem til ham. Resultatet av det er at han er fantastisk flink til å ta imot ting med munnen, skikkelig kjapp refleks rett og slett. Det er mange som har blitt imponert over ham :lol:

Men det er jo litt praktisk å kunne gi dem med hånden og da, så det jeg gjør hvis han blir for ivrig er å lukke hånden så han skjønner at det ikke bare er å hive seg over. Ellers så tar jeg hånden med godbiten bak på ryggen, og gir ham en sjanse til, så skjønner han at han skal være forsiktig.

Skrevet

Da har vi trent en del "forsiktig" og bolla har blitt kjempeflink allerede! Selv med eggerøre (som er det beste hun vet) :wub:

Ja, Bie. Rolig-trening er GULL VERDT! Vi trente mye kommando "rolig" når vi trente til utstilling. Så hun skjønner nå at hun skal holde seg rolig i den posisjonen hun er i, hvis vi gir henne denne kommandoen. Men når det gjelder hilsing lyder hun den IKKE, hehe! Da tar lykken overhånd og alt blokkeres. Kan funke å bruke "rolig" når det er snakk om mennesker hun ikke kjenner. Men er det mennesker hun kjenner som kommer på besøk el.l. så tar hun helt av! Ca sånn her

:hyper: * :bananas: * :dog_running: * :bow: * :blissysmile:

  • Like 2
  • 2 weeks later...
Skrevet
Takk for mange tips og erfaringer :)

Jeg har forsøkt å fortelle de små at de må gi henne godbitene med flat hånd (som til en hest), men å fortelle det til 3-4 åringer er litt dødfødt :P

God ide å ha hånden lukket, det hadde jeg ikke tenkt på! Da vet jeg hva jeg skal øve på framover ;)

Hun er ofte mer forsiktig med meg faktisk, men med barn blir hun såååå ivrig! ELSKER barn over alt på jord og er helt i 100 når de gidder å leke, kose og trikse med henne.. Får øve litt sammen med barna også!

Men altså, unger lærer jo faktisk imponerende fort de også. Vi har jo slitt litt med dette, og da ungene får seg et klyp i fingrene, så lærte de fort å holde hånda flat! Tror det bare gikk "galt" engang jeg ;) Unger er tross alt ikke dumme ;)

Gry glefser. Under trening der jeg vil hun skal få godbiten kjapt, så stapper jeg den inn i munnen hennes med flat hånd.

Har vi tid/ork/lyst til å trene på det, så holder jeg godbiten inni hånda, sier "taaaa peeent" og gir henne muligheten til å ta biten. Glefser hun, så lukker jeg hånda, sier NEI! og gjentar "taaa pent".... Det er som regel nok til at hu tar forsiktig.

Bridie var også sånn før, nå tar hun kjempe pent. (Er vel bare glycoflex'n sin hun snapper til seg! :P) Men på henne var jeg vel langt nedi halsen og fisket opp igjen godbitene i begynnelsen også... :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...