Gå til innhold
Hundesonen.no

Frilufts og turutstyrtråden!


Marthe
 Share

Recommended Posts

Tusen takk for fantastisk svar @Mailin :D Hvis denne er brukanes til samme formål (og vel så det) så er det jo egentlig ingen tvil om hvilken jeg burde velge. Har du testet ut light versjonen av Parisern? Ser at de har samme mål, så det er kanskje ingen vits i å velge den foran den oransje når den skal tåle så mye mer. Nå er det ikke noen ville ekspedisjoner vi skal ut på altså (om jeg plutselig ikke får øynene opp for det også :P ), men er jo greit med noe som holder i noen år.

Hvor mye vekt (ca) har du oppi pulken på en ukestur?

Jeg ville valgt den orange, bare fordi den er "tykkere" og dermed kanskje tåler mer. Hvor mye jeg har oppi varierer veldig. Når Lira (aussien) dro pulken alene så telte jeg opp så det ble en 15-20kg ca, litt etter hvordan forholdene vi gikk i var. Resten fikk gubben dra ;-) Når vi har to huskyer som drar nå, så drar de ca halvparten av utstyret hver hvis vi har to pulker, eller i lag på den store.

Edit: Litt usikker på hvor mye vekt det er, det varierer jo litt med hva en har med seg av utstyr og mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 467
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ooh, vi gikk i Åfjord (Fosenhalvøya, Trøndelag) i pinsen i fjor, det var helt nydelig Vi plukka oss bare ut et sted som så lovende ut på kartet, Vinnaplassen het det der vi starta, også gikk vi o

I sommer har jeg veldig lyst til å dra helt opp til Glomfjellet/Meløy/Svartisen-området! Vet ikke om jeg får det til pga den lange kjøreturen, men det ser utrolig spennende ut med alle de grottene og

Lola, nå er du på bærtur.

Posted Images

Nå fikk jeg intenst lyst på å dra på tur med pulk og hund. Slem tråd, fyyyy! :lol: Tror nok min kunne trivdes med det, får se om vi kan øve oss på å hente vann i pulken vi har på hytta i påsken :D Hvis det er snø da :aww:

Samme her.

Skal ha meg ny pulk igjen når jeg får litt bedre råd, og aller helst en hund til. Hadde vært digg med vinterfjelltur, hvor man får med seg nok til at det blir litt komfortabelt og være ute :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og Henni vant en fjellpulk på utstillingen til Vestlandets fuglehundklubb en gang, som beste utstillingsresultat over lørdag og søndag. Den er planen at Nora skal få prøve litt i vinter :)

Ellers har pappa 6 ulike pulker, så jeg har mye å velge mellom :) Veldig greit med hundeutstyrsfreak pappa! En saccovogn, 2 sleder, 6 pulker(med og uten brems), en del drag osv :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to pulker som jeg bruker til mine. Den ene er en 30 år gammel trepulk uten brems. En veldig flott pulk som fungerer utmerket med drag.

1364585528062_zpse8c1cc25.jpg

080113113_zps57b66eca.jpg

Den andre pulken er en polaris m/brems. Denne bruker jeg til mine to med liner, ikke drag. Veldig praktisk og flott pulk!

IMGP2601_zpsc0faf8de.jpg

IMGP2883_zpsb1a4d136.jpg

På finn.no kan man finne mye fint :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker pinnseler på hundene når jeg har de i taudrag på pulk. Draget blir veldig lavt og det blir mye press på krysset til hunden ved bruk av vanlig nomeseler. Pinnseler/Seaveyharness tar bort presset fra ryggen, jeg ser at mine hunder jobber mye bedre og har mer "frihet" for ryggen sin med pinnselene :-)

Seavey-sele fra Taiga mushing supplies. Selges av hundekjørerbutikken.

seavyHarness.jpg

Det er strikk over ryggen på de slik at ikke selen skal falle ned når det blir slakk på lina. På mine hunder ser den ut som under. Lillo har mye pels så det stikker litt pels opp over strikken (-29grader på bildet, så innehundene må ha på litt klær når pelsen ikke er suveren).

IMG_4060.jpg?img=smaller

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker pinnseler på hundene når jeg har de i taudrag på pulk. Draget blir veldig lavt og det blir mye press på krysset til hunden ved bruk av vanlig nomeseler. Pinnseler/Seaveyharness tar bort presset fra ryggen, jeg ser at mine hunder jobber mye bedre og har mer "frihet" for ryggen sin med pinnselene :-)

Seavey-sele fra Taiga mushing supplies. Selges av hundekjørerbutikken.

seavyHarness.jpg

Det er strikk over ryggen på de slik at ikke selen skal falle ned når det blir slakk på lina. På mine hunder ser den ut som under. Lillo har mye pels så det stikker litt pels opp over strikken (-29grader på bildet, så innehundene må ha på litt klær når pelsen ikke er suveren).

IMG_4060.jpg?img=smaller

Jeg har sett flere hundekjørere bruker pinneseler, og de hundene som har vært på løp har ikke klart å slappe ordentlig av. Selene har gjort slik at hundene blir utilpass med å legge seg skikkelig i krøll, de kløner med å gå på do, og generelt klarer ikke å oppføre seg normalt. Dette er i de tilfellene der hundene legges på halm med selen på. Det er også flere modeller som har pinnene litt lengre bak, som faktisk har ført til at ivrige løpshunder har fått små sår på bakbena av at de smeller opp i pinnene.

Har du opplevd det? Må du ta de av for at hunden skal få hvilt skikkelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett flere hundekjørere bruker pinneseler, og de hundene som har vært på løp har ikke klart å slappe ordentlig av. Selene har gjort slik at hundene blir utilpass med å legge seg skikkelig i krøll, de kløner med å gå på do, og generelt klarer ikke å oppføre seg normalt. Dette er i de tilfellene der hundene legges på halm med selen på. Det er også flere modeller som har pinnene litt lengre bak, som faktisk har ført til at ivrige løpshunder har fått små sår på bakbena av at de smeller opp i pinnene.

Har du opplevd det? Må du ta de av for at hunden skal få hvilt skikkelig?

Jeg tar bestandig av pinnselene ved lengre hvile, jeg tar bestandig av nomeselene også ved lengre hvile da jeg bruker den "tiden" til å se over hundene og å strekke ut bena/sjekke for skader, gnagsår m.m. Ved stopp for snacking og slikt på lengre turer så legger de seg ned uten problemer om de vil det. Jeg ser at den blir hengende å dunke i bena om en har den på ved hvile på sjekkpunkt. De kjørerene jeg kjenner som bruker slik sele tar den av på sjekkpunkt på de hundene som bruker det. Mine kløner ikke med å gå på do underveis i trekking, som oftest bremser jeg ned og stopper de for at de skal få gjøre seg ferdig -vi har tid til det siden jeg kjører tur. De vil helst gjøre fra seg i fart, noe de klarer helt fint. Mine oppfører seg helt normalt som ellers, forutenom at Lillo krabber mye mindre, og da jeg overtok ham var han litt stiv i ryggen -det er han ikke nå. Jeg har som sagt et turspann så jeg bremser de ned så jeg kjører de hovedsaklig i trav (det går fort nok og opp i 16-17km/t med pulk), noen ganger vil de løpe, da får de det også, men jeg har aldri hatt problemer med sår eller skader, de treffer ikke pinnen med bena.

Det anbefales derimot å kjøre med pinner på linesettet slik at trekket kommer rett bak på slike seler. Jeg bruker en Y-front (lederhundfront) med pinne på for å rette ut draget til de to jeg har. Ved kjøring av 3-4 har jeg en midtseksjon med pinne på baktrekket.GL010-01_view.jpgGL010-02.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Noen som har en anbefaling til en god skalljakke? Eller erfaring med merket Arcteryx? Skal være en god allround jakke, som helst er pen :P

Jeg har forelska meg i denne jakken, men kan ikke finne den i lilla noen plass :(

Theta-AR-Jacket-W-Raku.png

Jeg hadde arcteryx alpha sv tidligere, og det er nok den beste jakka jeg har hatt. Og da har jeg hatt både Norrøna, Bergans og Lowe alpine som skalljakker før og etter. Fantastisk passform og veldig god slitestyrke på min. Brukte den MYE i bortimot 5 år, men da tok den kvelden :icon_cry: Eneste grunnen for at jeg kjøpte Norrøna når jeg skulle kjøpe ny, var rett og slett fordi Norrønaen var på heftig salg, hvis ikke hadde det blitt samme jakke på nytt.

Eller så har jo også andre kvalitetsmerker gode, slitesterke jakker altså, som feks. Klattermusen, Hagløfs, Norrøna. De ligger jo noenlunde i samme prissjiktet (gitt at du sammenligner samme type jakke, selv om Klattermusen ligger nok høyest, Hagløfs kan være enklere å finne på salg). Arcteryx er forholdsvis dyre, men de holder deg tørr og trygg i en vinterstorm! Nå har jeg alpha eller beta bib buksa, og den er super. Det er noe med passformen i både bukser og jakker, som passer meg veldig godt, og dermed merker jeg nesten ikke at jeg har på meg et skallplagg. Har også atom LT hoody, den er jeg helt forelska i :wub: Uff, nå virker det som jeg svømmer i arcteryx, men det er samlet opp over litt tid altså, og jeg har tatt et veldig bevisst valg på at det er det merket jeg vil ha. :icon_redface:

Samtidig har jeg jeg hørt om flere andre som ikke passer i passformen deres, og da blir det visstnok "feil", for plaggene er ganske så formsydd. Så de har ikke vært fornøyde. Derfor anbefaler jeg deg på det sterkeste å prøve. :)

Sportsnett har forresten salg om dagen: http://sportsnett.no/s/c.aspx?cid=1542

Let litt rundt etter jakker på salg, da kan du gjøre et kupp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde arcteryx alpha sv tidligere, og det er nok den beste jakka jeg har hatt. Og da har jeg hatt både Norrøna, Bergans og Lowe alpine som skalljakker før og etter. Fantastisk passform og veldig god slitestyrke på min. Brukte den MYE i bortimot 5 år, men da tok den kvelden :icon_cry: Eneste grunnen for at jeg kjøpte Norrøna når jeg skulle kjøpe ny, var rett og slett fordi Norrønaen var på heftig salg, hvis ikke hadde det blitt samme jakke på nytt.

Eller så har jo også andre kvalitetsmerker gode, slitesterke jakker altså, som feks. Klattermusen, Hagløfs, Norrøna. De ligger jo noenlunde i samme prissjiktet (gitt at du sammenligner samme type jakke, selv om Klattermusen ligger nok høyest, Hagløfs kan være enklere å finne på salg). Arcteryx er forholdsvis dyre, men de holder deg tørr og trygg i en vinterstorm! Nå har jeg alpha eller beta bib buksa, og den er super. Det er noe med passformen i både bukser og jakker, som passer meg veldig godt, og dermed merker jeg nesten ikke at jeg har på meg et skallplagg. Har også atom LT hoody, den er jeg helt forelska i :wub: Uff, nå virker det som jeg svømmer i arcteryx, men det er samlet opp over litt tid altså, og jeg har tatt et veldig bevisst valg på at det er det merket jeg vil ha. :icon_redface:

Samtidig har jeg jeg hørt om flere andre som ikke passer i passformen deres, og da blir det visstnok "feil", for plaggene er ganske så formsydd. Så de har ikke vært fornøyde. Derfor anbefaler jeg deg på det sterkeste å prøve. :)

Sportsnett har forresten salg om dagen: http://sportsnett.no/s/c.aspx?cid=1542

Let litt rundt etter jakker på salg, da kan du gjøre et kupp :)

Da har jeg vært på sportsbutikk i dag, og de hadde jakken min! Og det var tilogmed 25 % salg på alle ordinære varer. Prøvde den på, og den passa super bra. Likte veldig godt at det var en litt lengre modell, for jeg er litt lang i overkroppen. Så jeg kjøpte jakken, og en softshell bukse fra bergans. Nå er jeg klart til å gå på tur :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hovedsaken i nye Fjell og Vidde er om den nye Haute Route Jotunheimen—umerket sti, 77 km, 6700 høydemeter, beskrevet som en 5-dagers tur gjennom Jotunheimen, over noen av våre flotteste topper. Vi er en gjeng ultraløpere som planlegger å ta den som løpetur til sommeren :D

Norges svar på alpenes klassiker!


Dag 1:
Gjendesheim/Bessheim - Memurubu
16 km - 1258 høydemeter
Ruten følger merket den merkete vinterløypa fra Gjendesheim til Glitterheim til østenden av Bessvatn, herifra følger man ryggen opp til Bukkehø og videre opp til toppen av Besshø 2258 moh. Nedkjøringen er vestrenna eventuelt vestryggen hvis det er skredfarlig. Deretter det naturlige draget ned til Memurubu. I dårlig vær går man direkte over Gjende til Memurubu langs merket løype.

Dag 2:
Memurubu - Glitterheim
18 km - 1400 høydemeter
Ruten følger sommerruta over Raudhamarn til toppen av Surtningssue 2368 moh. Herifra følger ruta ryggen nordover hvor man sanker 2000 metertopper før man ender på Søre Veotinden. Nedkjøringen er ned Styggehøbrean ned i Veodalen, man kan eventuelt også bestige Styggehøe 1883 moh. for å få en ekstra nedkjøring ned mot Glitterheim. I dårlig vær følger man kvistet rute fra Memurubu til Glitterheim.

Dag 3:
Glitterheim - Spiterstulen
14 km - 1100 høydemeter
Ruten følger normalruten til Glittertind 2465 moh. Nedkjøringen er mot vest ned ryggen til bunnen av Steindalen og herfra over Skautkampen ned til Spiterstulen. I dårlig vær følger man kvistet rute.

Dag 4:
Spiterstulen - Leirvassbu
17 km - 1800 høydemeter
Ruten følger normalveien opp på Galdhøpiggen. Fra toppen kjører man ned sydlig renne rett vest for Keilhaus topp ned på Svellnosbrean, herifra går man opp på midtre Tverråtinden og kjører ned sydrenna til Tverråbreen. Ruta går så opp på Bukkeholstinden, så ned sørvestsiden, ned på søre Illåbrean, deretter opp på store Tverrbottinden. Nedkjøringen skjer i vestlig retning ned i Leirholet og videre ned i Leirdalen, så opp til Leirvassbu. I dårlig vær følger man kvistet rute.

Dag 5:
Leirvassbu - Krossbu
12 km - 1150 høydemeter
Bestigning av Storebjørn ved normalruta fra øst, deretter igjennom Bjørnskardet og ned på Leirbrean og ned til Krossbu. I dårlig vær avsluttes turen ned Leirdalen.

http://ut.no/tur/haute-route-jotunheimen

Kan gås vinterstid også, med fjellski/telemark, hvis man er litt inne i ski mountaineering:

http://jotunheimenhauteroute.no

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovedsaken i nye Fjell og Vidde er om den nye Haute Route Jotunheimen—umerket sti, 77 km, 6700 høydemeter, beskrevet som en 5-dagers tur gjennom Jotunheimen, over noen av våre flotteste topper. Vi er en gjeng ultraløpere som planlegger å ta den som løpetur til sommeren :D

Wow, sprekt! Vi teltet ved Bessvatn i fjor sommer når vi gikk i Jotunheiemen, nydelig sted :)

Har du med deg bikkjene på slike løpeturer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow, sprekt! Vi teltet ved Bessvatn i fjor sommer når vi gikk i Jotunheiemen, nydelig sted :)

Har du med deg bikkjene på slike løpeturer?

Nei, det blir uten hund, pga. båndtvang. Hadde de kunne gått løse, kunne jeg vurdert å ta med Calle, men vil ikke ha goofy etter en reinsdyrflokk og over alle hauger i Jotunheimen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovedsaken i nye Fjell og Vidde er om den nye Haute Route Jotunheimen—umerket sti, 77 km, 6700 høydemeter, beskrevet som en 5-dagers tur gjennom Jotunheimen, over noen av våre flotteste topper. Vi er en gjeng ultraløpere som planlegger å ta den som løpetur til sommeren :D

http://ut.no/tur/haute-route-jotunheimen

Kan gås vinterstid også, med fjellski/telemark, hvis man er litt inne i ski mountaineering:

http://jotunheimenhauteroute.no

Den så bare helt fantastisk ut! Jeg leste bare kjapt gjennom Fjell og Vidde når det kom, så har ikke fått lest detaljene. Men Haute Route er jo en skitur (de jeg kjenner som har gått den har i hvert fall gått på ski, så jeg tror det), så jeg innbillte meg at turen i Jotunheimen også var beregnet for ski? Ikke at det nødvendigvis er noe hinder for å også ta turen til fots altså, og jeg aner jo ikke hvilken er erfaring dere har fra fjellet, men et lite tips er å planlegge ruta nøye. Det er jo ikke alt man kan gjøre på ski, som er like greit til fots :)

Men jeg har trua på at det blir en fantastisk tur for dere! Dere har sikkert tenkt gjennom dette og skal vel planlegge mer, så det blir sikkert flott! Også kreves det selvfølgelig rapportering tilbake til sonen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo en skitur egentlig, så det blir fjelltur utenfor sti, i umerket terreng, til tider nok ganske teknisk. Vi får se hvordan det blri. Det er ikke jeg som har tatt initiativ til turen, jeg bare henger meg på :)

Originale Haute Route er løpt av ultraløpere. Rekorden er 21 timer og 20 minutter, og holdes av Iker Karrera:

http://trailrunningspain.wordpress.com/2012/08/07/iker-karrera-haute-route-chamonix-zermatt-new-skyrunning-record-at-21h20m-bravo/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trenger en god ullbukse, gjerne knelang, blir så sykt kald på lårene :( den må være bevegelig og lett, men samtidig god og varm. Tykkere enn vanlig ullundertøy.. Noen tips?

Ullfrotté fra Aklima! God og tykk ull, men usikker på om de har knelang, vet hvertfall at de har lange :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå måtte jeg dobbeltsjekke, og det er jo ikke den Bie snakker om jeg har. Jeg har ullbuksa fra Lanullva. http://www.lanullva.no/ull-voksen/ullunderbukse

Kjempedeilig! Jeg bruker min over en stillongs eller to (avhengig av kulde og bevegelse), og typisk under gore tex-buksa. Veldig lun og god :)

Også så fine farger den hadde kommet i nå ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...