Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Mitt første innlegg her, har hørt mye bra om dette stedet, så da satser jeg på at jeg kanskje kan få noen svar her.. :)

Jeg har en schæfer på 5 år, som veier ca 50kg.

Vi har ett megastort problem, og det er at han skal ta absolutt alle hunder han møter på sin vei. Viser det seg at det er en tispe så begynner han å fjase og flørte, men er det en hannhund skal han helst se blodet sile. Hva kan jeg gjøre for å forhindre dette?

Her er noen eksempler fra turen idag:

Eksempel1:
Vi går bortover en gangsti, mann og hund kommer mot oss. Hans hund er helt rolig, C også til han ser han. Jeg drar ikke i båndet da jeg har magebelte på, men går opp en sti til høyre istedenfor, som om det var en plan. Bikkjen stopper, begynner å knurre, begynner å bjeffe/graule/ta sats for å ta hunden. Jeg holder igjen, får han til å sitte, men han registrerer egentlig ikke at jeg er der. Drar som ett UVÆR etterpå, selv om vi går motsatt retning av hva de gjorde. Hører ikke skikkelig etter på 5-10min.

Eksempel2:
Går ned en bakke, ser to stk kommer med hundene sine nedi veien. Stopper og ber han sitte. Han får de med seg, sitter fremdeles, men begynner å knurre, og å bjeffe etter en stund. Hundene reagerer ikke på han. Når de er ute av synsvidde går vi ned bakken(Han drar, jeg holder igjen alt som går an), vi går motsatt vei. Samme greiene som eks1, hører ikke etter på 5-10min.

Eksempel3:
Går forbi en stall, der det står to damer med en hund. Sier til hun som holder han at hun kanskje bør stramme litt inn på båndet, så ikke den går bort og hilser, da de står veldig nærmt der vi er nødt til å gå for å komme hjem. Får til svar at neiida, hunden hennes beveger seg ikke. I det vi går forbi, hopper hunden mot C og bjeffer, noe som fører til at C eksploderer i raseri og skal ta han. Eieren til andre hunden skriker at C er gal, og hiver hunden sin i bilen. Vi går videre, han stresser, men det kommer seg etter bare ett par minutter.


Dette er fast gjentagelse hver eneste gang vi er på tur og møter hund. Knurr, bjeff, prøve å angripe, gå vekk, stresse, ikke høre etter, roe ned, høre etter.
Hva kan jeg gjøre for å roe han ned?

Godbiter fungerer ikke på tur. Og han kan gjerne reagere på hunder selv om han har hilst på de før. En tispe vi har gått tur med to ganger, reagerte han omtrent like kraftig på andre gangen som første, og skal ta henne helt til han oppdager at det er en dame.

Jeg har ikke mulighet til å kunne gå forbi en hund på normal måte, da han er hinsides sterk når han setter kreftene til, og jeg har virkelig ikke lyst å sende noen andre sin hund til dyrlegen..

For ordens skyld kan jeg nevne at han ikke er kastrert, da sambo mener livsgnisten forsvinner når de blir kastrert. Noen innspill på dette?

Skrevet

Hvorfor har du latt det gå 5 år før du har bestemt deg for å gjøre noe med det?
Hvorfor har du ikke meldt deg på hundekurs som tar for seg slike ting? F.eks passeringskurs i regi av hund i Fokus eller andre hundeskoler?

Skrevet

Jeg har hatt han siden Mai 2012, og da han hadde blitt behandlet dårlig i fôrhjemmet han var, har han ikke vært klar for noe kurs. (Jeg glemte å skrive det her da jeg lagde en presentasjon rett etterpå om det.)

  • Like 1
Skrevet
Jeg har hatt han siden Mai 2012, og da han hadde blitt behandlet dårlig i fôrhjemmet han var, har han ikke vært klar for noe kurs. (Jeg glemte å skrive det her da jeg lagde en presentasjon rett etterpå om det.)

Så nå i presentasjonstråden din dette.

Jeg vil anbefale deg å melde deg på kurs med han jeg. Få proff hjelp som kan hjelpe dere der og da, og gi tipsene der og da. For selv om vi er mange her inne som har vært borti dette og har erfaring med det, så er det ikke alltid å ta våre tips inn i det dagligdagse og få det til å funke. Og det som funker på min hund, trenger ikke funke på din hund.

Så jeg tror at å kontakte en god hundetrener vil være tingen for dere. en som kan hjelpe dere der og da og vise dere hva dere skal gjøre når situasjonene oppstår. Med dere mener jeg deg og hunden.

  • Like 1
Skrevet
Hvorfor har du latt det gå 5 år før du har bestemt deg for å gjøre noe med det?

Hvorfor har du ikke meldt deg på hundekurs som tar for seg slike ting? F.eks passeringskurs i regi av hund i Fokus eller andre hundeskoler?

Jammen altså! For alt du vet så har ikke TS hatt hunden i alle de 5 årene, og for det andre så synes jeg det bare er idiotisk å komme med slikt når TS faktisk nå er ute etter å fikse dette og få hjelp.

Jeg har ikke andre tips enn å kontakte noen på en hundeskole, som kan hund, og la de se hunden og hjelpe dere derfra! Lykke til.

Edit: Ser TS svarte på det før meg.

  • Like 1
Skrevet

Takk for det :) Da kan jeg jo like gjerne kuppe min egen tråd og spørre om noen vet om noen anbefalte hundeskoler her i Bergen? Er mye forskjellig her, og vet det er veldig mange ulike meninger om hvilke som er best :) Ikke vet jeg om så veldig mange heller, utenom Fjellanger hundeskole, men det blir litt langt unna da jeg ikke har egen bil for øyeblikket.

Skrevet
Jammen altså! For alt du vet så har ikke TS hatt hunden i alle de 5 årene, og for det andre så synes jeg det bare er idiotisk å komme med slikt når TS faktisk nå er ute etter å fikse dette og få hjelp.

Jeg har ikke andre tips enn å kontakte noen på en hundeskole, som kan hund, og la de se hunden og hjelpe dere derfra! Lykke til.

Jammen altså! jeg spurte, og jeg fikk da også et svar.

At du synes det er idiotisk å spørre om slike ting, det får da være opp til deg. Selv synes jeg det er greit å vite litt mer før jeg eventuellt gir tips og råd om ting.

Jeg spør hvorfor ikke ts har meldt seg på hundekurs, du anbefaler det. What's the difference?

Skrevet
Takk for det :) Da kan jeg jo like gjerne kuppe min egen tråd og spørre om noen vet om noen anbefalte hundeskoler her i Bergen? Er mye forskjellig her, og vet det er veldig mange ulike meninger om hvilke som er best :) Ikke vet jeg om så veldig mange heller, utenom Fjellanger hundeskole, men det blir litt langt unna da jeg ikke har egen bil for øyeblikket.

Jeg ser Canis har hundekurs i Bergen, klarte ikke finne ut hvor da.

Du har også noe som heter Hundeparadiset, jeg vet ingen ting om disse.

Ellers kan du kanskje kontakte Hund i Fokus og høre om hun vet om noen i Bergen. Nina er veldig god på dette med passeringskurs, og jeg vil tro hun vet om andre som er dyktige rundt om i landet.

Skrevet
Tonen.

Ah, for den hørte du jo :)

Det burde være mulighet til å stille spørsmål om en ting uten å slenge på en haug med smilyes.

Og din tone mot meg, er den noe bedre egentlig?

Men hey, for å tilfredstille deg og dine krav da:

Hvorfor har du latt det gå 5 år før du har bestemt deg for å gjøre noe med det? :) :) :)

Hvorfor har du ikke meldt deg på hundekurs som tar for seg slike ting? F.eks passeringskurs i regi av hund i Fokus eller andre hundeskoler? :) :) :)

Sorry, jeg blir bare himla barnslig på natt til en søndag når folk klarer henge seg opp i slikt som du gjør Ane :D

Ha en superduper god natt Ane :D :D :D

  • Like 1
Skrevet
Jeg vil anbefale deg Sirius hundesenter, som er på Sotra, Ågotnes :) Dit kan du lett ta buss i hvert fall.

Jeg ser Canis har hundekurs i Bergen, klarte ikke finne ut hvor da.

Du har også noe som heter Hundeparadiset, jeg vet ingen ting om disse.

Ellers kan du kanskje kontakte Hund i Fokus og høre om hun vet om noen i Bergen. Nina er veldig god på dette med passeringskurs, og jeg vil tro hun vet om andre som er dyktige rundt om i landet.

Tusen takk begge to, da skal jeg høre med disse :) Ingenting er bedre enn om jeg slipper å gå gjennom dette alene, for det er virkelig noe herk.

  • Like 3
Skrevet

Fjellanger anbefales absolutt om du har mulighet til å få kommet deg dit. De tilbyr individuelle konsultasjoner, så om du får bestilt deg en sånn, så kanskje du kan få lånt deg en bil akkurat de(n) dagen(e).. Canis har sjelden kurs i Bergen, og tror uansett dere bør ta en individuell konsultasjon før dere evt begynner på noe en-gang-i-uken-kurs. Forøvrig holder Fjellanger kurs rett ved Stend (naerheten av Lagunen), i tillegg til ute i Lysekloster ;)

Skrevet

Kurs er nok en lur ting ja :) Har ikke så mye annet og komme med egentlig bortsett fra at i forbindelse med passeringer og at han er sterk så kan grime være et fint hjelpemiddel for og ha bedre kontroll på situasjonen :)

  • Like 1
Skrevet

Angående kastreiring, både tispa å hanhunden min er kasrert å ingen av di har mistet livsgnisten :) merker ikke forskjell bortsett fra at de er mer mat glad og hannen har blitt enklere å få kontroll over på tur ved passering av andre hunder. det finnes en chip som er tilnærmet lik kirurgisk kastrering, den varer ca 6 mnd og gir en god indikasjon på hvordan hunden vil bli etter en evnt kirurgisk kastrering. anbefaler ikke, bare nevner, da kastrering ikke vil være en løsning, problemet må allikevel arbeides med :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg tok over en hund med samme problemet. Jeg var heldig iom at denne hunden var gjennomført lydig i utgangspunktet, den bare klikket når den så alt som lignet en annen hund. Det første jeg gjorde var å investere i en Halti-grime for å få bedre kontroll på han og så brukte jeg det som nå kalles kinderegg - metoden. Han ble faktisk veldig mye bedre relativt fort, men som sagt var dette en hund som var vant med å trene lydighet og siden forrige eier hadde håndtert det helt feil for den hunden ble det 'enkelt' å bryte mønsteret. Han brukte i underkant av et år på å gå i fra å tilte rabiat pga en statue av en hund til å kunne passere hunder uten problemer.

Han ble kasterert forøvrig, men det var av andre årsaker. Om det hadde noen innvirkning på treningen aner jeg egentlig ikke.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Kurs og/eller melde seg inn i en hundeklubb og bli med på fellestrening er lurt. Ellers lurer jeg på om han alltid går i sele, i å med at du har han i magebelte? Da blir de isåfall mye sterkere. Jeg ville hatt på både sele(kanskje med håndtak?), og halsbånd sånn at det er lettere å kontrollere han. Når min hund holdt på med tilsvarende, leide jeg han rett og slett med hånden på halsbåndet. Da lærte han seg raskt at det ikke hjalp stort å kaste seg rundt - selv om han ikke gav helt opp, så ble det mindre intensitet, og sjeldnere utagering. Han fikk ikke gjort noe galt, og jeg dro han bare videre. Nå veier jo din hvertfall 20kg mer, og jeg regner med det er generelt mer trykk, men det kan prøves hvertfall. Min spurter også avgårde etter en passering, og jeg har brukt det i treningen. Passerer han uten tull, får han lov til å styre avgårde og markere - blir det noe tull, blir det tvangsfot helt til han slapper av. Før det igjen, sto vi rett og slett stille. Jeg gadd ikke bli dratt rundt halve kvartalet - så da sto jeg bom til bikkja ga opp. Har du prøvd det?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...