Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg syns ikke at NOE annet enn å besøke gravene hører til på en kirkegård.

Var ei på kvinneguiden-forumet som spurte om folk ville bli støtt om hun jogget på kirkegården!! Jeg blir helt matt over folk.

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes ikke det er noe galt å gå tur på kirkegården jeg, det være seg jogge igjennom eller bare tusle med hunden. Jeg gjør det ofte jeg iallefall, og har virkelig ikke falt meg inn at det skulle være galt, så lenge man oppfører seg ordentlig? Og det gjelder jo over alt. Folkeskikk og alt det der.

I København brukes mange kirkegårder som parker og, folk soler seg der om sommeren osv. (Men man ligger jo selvsagt ikke oppå gravene da, er jo mer at kirkegården har åpne områder med benker osv.

Skrevet

Jeg tror mest på at det var tankeløst av hundeeier, med akkurat da jeg stod der med dritt som var frosset til bakken og en herlig gul farge sprutet litt her og der rundt graven og mørke flekker nedover gravstenen så syntes jeg det bare var skikkelig ondskapsfullt...

Ringte moren min så hun kom med en spade så vi fikk ryddet opp.

Virket nesten som gravstenen var blitt en markerings plass, en hadde begynt å tisse, også fortsatte flere, hundene skjønner jo ikke at de ikke skal svare på andres brev akkurat der.

Vi ringer på mandag og forteller hva som har skjedd, kan hende de må være litt mer oppmerksomme og fortelle hundeeiere hvordan man oppfører seg på en kirkegård...noe man egentlig skulle lært fra man var små barn.

Husker vi ble lært opp til å ikke snakke høyt, ikke løpe og ikke gå oppå gresset der de døde ligger.

Er ikke vanskelig å huske på når man er voksen og med litt vett i behold så skjønner man at man bruker ikke kirkegården som lufteplass ;)

Skrevet

Ser ikke noe galt i gå eller jogge gjennom kirkegårder, men båndtvangen er hellig på slike steder. Uansett inngjerdet eller ei. Det respektløst å ha dem løse! Hos meg så ligger kirkegården slik til at det er veldig mye kortere å gå igjennom enn å gå rundt, så den blir brukt mye for å komme seg i parken eller til Majorstua.

  • Like 2
Skrevet

For meg er kirkegården et sted jeg går hvis jeg sørger, eller hvis jeg trenger tid for å bearbeide minner. Eller føle meg nærmere de som er borte.

Føler ikke at det passer sammen med at noen kommer joggende forbi mens de puster og peser.

Edit: for å si det på en annen måte da, det er SÅ mange andre steder man kan gå med bikkja, og hvertfall andre steder man kan jogge!

  • Like 2
Skrevet
For meg er kirkegården et sted jeg går hvis jeg sørger, eller hvis jeg trenger tid for å bearbeide minner. Eller føle meg nærmere de som er borte.

Føler ikke at det passer sammen med at noen kommer joggende forbi mens de puster og peser.

Edit: for å si det på en annen måte da, det er SÅ mange andre steder man kan gå med bikkja, og hvertfall andre steder man kan jogge!

Jeg er faktisk enig med deg! For meg er det et sted man sørger og mimrer over noen som ikke er her lengre.

Skrevet
For meg er kirkegården et sted jeg går hvis jeg sørger, eller hvis jeg trenger tid for å bearbeide minner. Eller føle meg nærmere de som er borte.

Føler ikke at det passer sammen med at noen kommer joggende forbi mens de puster og peser.

Edit: for å si det på en annen måte da, det er SÅ mange andre steder man kan gå med bikkja, og hvertfall andre steder man kan jogge!

Jeg er absolutt enig i at man skal opptre med respekt å en kirkegård. Men jeg syns også det må være lov å utvise litt skjønn med tanke på at det er forskjell på kirkegård og kirkegård. Det finnes kirkegårder som brukes aktivt og nærmest utelukkende besøkes av pårørende, og det finnes kirkegårder med områder hvor gravene er flere hundre år gamle (med få sørgende pårørende...) som nærmest fungerer som en park i nærområdet, for barnevogntrillere, joggere og ja, hundeeiere.

Og nei, det er ikke alle steder man har så stort utvalg av sammenhengende gressplen, over et par kvadratmeter.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville ikke hatt min hund løs på kirkegården, av respekt for pårørende og andre som går der. Der jeg bodde tidligere, med min forrige hund, så gikk jeg ofte gjennom kirkegården fordi den lå veldig praktisk til i forhold til mine daglige runder, men da hadde jeg henne alltid i kort bånd slik at hun måtte gå ved siden av meg. Jeg slapp henne heller løs når vi var ute av kirkegården.

Skrevet
Ser ikke noe galt i gå eller jogge gjennom kirkegårder, men båndtvangen er hellig på slike steder. Uansett inngjerdet eller ei. Det respektløst å ha dem løse! Hos meg så ligger kirkegården slik til at det er veldig mye kortere å gå igjennom enn å gå rundt, så den blir brukt mye for å komme seg i parken eller til Majorstua.

Litt enig med Hanna her, og samtidig tror jeg dette også handler mye om forståelse og ikke minst respekt for at andre har andre livssyn. Slik som jeg ikke har noe problem med at andre er ateister, muslimer eller hinduister - så håper jeg faktisk andre har respekt for at jeg er kristen og at kirkegården er et sted jeg går med vedmod, tristhet, håp og ikke minst MIN TRO. Det er en helt særegen sinnsstemning, og jeg vil da slippe å måtte oppleve ei bikkje som driter ned alle gravsteinene mens eieren står og tripper i tightsen sin ved siden av. Vi bor i Norge, ikke London, selv ikke i tjukkeste i Norge/Oslo har man problemer med å komme seg til et grøntområde.

Det får være grenser på "jeg har rett til ditten og datten", da er det intoleranse på nivå med å trampe inn i en moske i gjørmete støvler og bikini på seg.

Skrevet
Uff, det var virkelig respektløst og ufint Renate!

Det sagt kan jeg ikke være kategorisk negativ til løse hunder/langt bånd på kirkegård fordi jeg tidvis har det selv... Det skjer fordi kirkegården er en av de få grøntarealene i området, den er svært gammel (få "nye" graver) og deler er utformet som park (permanent uten graver). Det skjer også under strenge forutsetninger; hunden får ikke svinse mellom gravene, men holder seg til ytterkantene, stier og "parkarealer" og jeg plukker alltid opp (dessuten har jeg tispe så tissing på gravstøtter ved uhell forekommer ikke).

Ble litt nysgjerrig på hvor i Oslo du bor som har kirkegård som eneste store grøntareal i nærheten?

Skrevet
Litt enig med Hanna her, og samtidig tror jeg dette også handler mye om forståelse og ikke minst respekt for at andre har andre livssyn. Slik som jeg ikke har noe problem med at andre er ateister, muslimer eller hinduister - så håper jeg faktisk andre har respekt for at jeg er kristen og at kirkegården er et sted jeg går med vedmod, tristhet, håp og ikke minst MIN TRO. Det er en helt særegen sinnsstemning, og jeg vil da slippe å måtte oppleve ei bikkje som driter ned alle gravsteinene mens eieren står og tripper i tightsen sin ved siden av. Vi bor i Norge, ikke London, selv ikke i tjukkeste i Norge/Oslo har man problemer med å komme seg til et grøntområde.

Det får være grenser på "jeg har rett til ditten og datten", da er det intoleranse på nivå med å trampe inn i en moske i gjørmete støvler og bikini på seg.

Håper du ikke leste ut i fra innlegget mitt at det var ok å drite og pisse ned gravsteiner eller busker og blomster rundt!? For det er slettes ikke lov overhodet! Jeg forholder meg til regelverket som er skrevet på tavler før man går inn i kirkegården. Er dette en enten eller diskusjon?

Skrevet
Håper du ikke leste ut i fra innlegget mitt at det var ok å drite og pisse ned gravsteiner eller busker og blomster rundt!? For det er slettes ikke lov overhodet! Jeg forholder meg til regelverket som er skrevet på tavler før man går inn i kirkegården. Er dette en enten eller diskusjon?

Nope, men jeg kjente en aldri så liten vibe av uforståelse for hvor "høyt" (i mangel på bedre ord) noen av oss akter en kirkegård :) Alt er skrevet generelt, som en "spin off" av ditt innlegg.

Skrevet
Jeg er absolutt enig i at man skal opptre med respekt å en kirkegård. Men jeg syns også det må være lov å utvise litt skjønn med tanke på at det er forskjell på kirkegård og kirkegård. Det finnes kirkegårder som brukes aktivt og nærmest utelukkende besøkes av pårørende, og det finnes kirkegårder med områder hvor gravene er flere hundre år gamle (med få sørgende pårørende...) som nærmest fungerer som en park i nærområdet, for barnevogntrillere, joggere og ja, hundeeiere.

Og nei, det er ikke alle steder man har så stort utvalg av sammenhengende gressplen, over et par kvadratmeter.

Det er jeg litt enig i, men tar utgangspunkt i kirkegård som er "up to date" - altså ikke hauggamle kirkegårder hvor gravstøtter ligger litt halvveis og hvor ingen kommer og legger kranser og slikt lenger.

Jeg bor i sør-London og i mange parker her er det sånne kjempegamle kirkegårder - men det er ikke kirkegård lenger. Gir det mening? Gravstøttene blir aldri besøkt og halvparten av dem ligger veltet. Det er mer et bruksområde enn en kirkegård. Der går jeg selv.

Men på en "ren og stille" kirkegård hvor ingenting annet skjer (ikke gjennomfart for andre ting, ikke lekepark for barna), der syns jeg man kan holde seg unna med mindre man er der for å besøke en grav. Etter min erfaring er de fleste norske kirkegårder i god stand og ikke et sted JEG ville luftet hunden eller jogget gjennom, men jeg ser jo at det er mye delte meninger her.

Jeg ville ikke f. eks luftet eller jogget her:

Nykirke_kirke_TRS.jpg

  • Like 1
Skrevet

Utrolig trist å høre. Jeg trur de fleste av oss hadde reagert på samme måte om gravstøtter til ens egen familie hadde blitt sjendet på samme måte.

At folk bruker aktive kirkegårder som områder for noe annet enn å besøke graver på, er meg uforståelig. Det handler om respekt for de pårørende, men så er vel det et ord som enkelte ikke forstår regner jeg med. Dette er vel en grunn til hundefolk blir mer og mer uglesett, og helt ærlig, så skjønner jeg det etter man leser en del episoder på hva folk gjør og ikke gjør...

  • Like 1
Skrevet
Det er jeg litt enig i, men tar utgangspunkt i kirkegård som er "up to date" - altså ikke hauggamle kirkegårder hvor gravstøtter ligger litt halvveis og hvor ingen kommer og legger kranser og slikt lenger.

Jeg bor i sør-London og i mange parker her er det sånne kjempegamle kirkegårder - men det er ikke kirkegård lenger. Gir det mening? Gravstøttene blir aldri besøkt og halvparten av dem ligger veltet. Det er mer et bruksområde enn en kirkegård. Der går jeg selv.

Men på en "ren og stille" kirkegård hvor ingenting annet skjer (ikke gjennomfart for andre ting, ikke lekepark for barna), der syns jeg man kan holde seg unna med mindre man er der for å besøke en grav. Etter min erfaring er de fleste norske kirkegårder i god stand og ikke et sted JEG ville luftet hunden eller jogget gjennom, men jeg ser jo at det er mye delte meninger her.

Jeg ville ikke f. eks luftet eller jogget her:

Det er jeg enig i! Det var derfor jeg skrev at det er forskjell på kirkegårder. Jeg ville heller ikke luftet hund i en slik kirkegård på bildet.

Skrevet
Det er jeg litt enig i, men tar utgangspunkt i kirkegård som er "up to date" - altså ikke hauggamle kirkegårder hvor gravstøtter ligger litt halvveis og hvor ingen kommer og legger kranser og slikt lenger.

Jeg bor i sør-London og i mange parker her er det sånne kjempegamle kirkegårder - men det er ikke kirkegård lenger. Gir det mening? Gravstøttene blir aldri besøkt og halvparten av dem ligger veltet. Det er mer et bruksområde enn en kirkegård. Der går jeg selv.

Men på en "ren og stille" kirkegård hvor ingenting annet skjer (ikke gjennomfart for andre ting, ikke lekepark for barna), der syns jeg man kan holde seg unna med mindre man er der for å besøke en grav. Etter min erfaring er de fleste norske kirkegårder i god stand og ikke et sted JEG ville luftet hunden eller jogget gjennom, men jeg ser jo at det er mye delte meninger her.

Jeg ville ikke f. eks luftet eller jogget her:

Nykirke_kirke_TRS.jpg

Jeg ville heller ikke dratt på en slik plass (eller kirkegårder generellt) for og lufte bikkja eller gjøre unna dagens 4x4, men jeg kunne sikker ha gått igjennom. Her er det et godt stykke hvor det er bare plen og ikke en gravstøtte i nerheten og da slipper jeg ut båndet. Der det er graver ved stien eller folk så hanker jeg inn hunden og tar så mye hensyn jeg kan.

På den kirkegården nær meg ligger farmor og farfar begravet og det hender ofte jeg benytter anledningen til og besøke grava med det samme og det synes jeg er litt koselig jeg, og det gjør meg ingenting at folk går gjennom med eller uten hund, eller jogger for den del, så lenge de ikke bruker kirkegården som en lufteplass eller frislipp plass, men igjen man trenger jo ikke og stoppe og ta dagens 4x4 eller løpe runde på runde inne på kirkegården.

Skrevet

Ville aldri latt hundene mine gjøre fra seg på en gravstein. Utrolig respektløst.

Når det er sakt, så syns jeg det kan være koselig å gå gjennom kirkegårder. Det er en egen stemning, vemodig, men fin. Jeg kan mimre over de jeg har mistet, også selv om jeg ikke er der de er gravlagt. Kanskje jeg er rar.

Kan fint ha med meg hundene på kirkegården, i sommer var vi mye på en bestemt kirkegård (kjørte samboer til legen fast hver uke en periode), jeg syns det var koselig å sitte der på en benk med hundene, og rusle gjennom å bare kikke.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...