Gå til innhold
Hundesonen.no

Den perfekte familiehund - hvilken rase er det for deg?


Raksha
 Share

Recommended Posts

Samojed. Noen av grunnene til at vi valgte samojed var nettopp (barne)vennligheten og arbeidslysten. Nå har ikke vi egene barn enda, men vi har mange mange barn/ungdommer på besøk på gården vår siden vi jobber med grønn omsorg/avlastning, og da er hundene mye med på jobb. De er perfekte til det, myke (både utenpå og inni), vennlige og smilende vesen! Også har de, for meg, akkurat passe fart når det kommer til trekk-delen, jobber godt og jevnt, men ikke i husky-fart.

Men det finnes maange raser som går under akkurat de kravene.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 171
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da har jeg i grunnen tatt en sjefsavgjørelse - helt selv. Og sagt at Bonden kan velge mellom Samojed, alaskan husky - forutsatt at vi finner langdistanselinjer som er godt pelset, og siberian husky.

Berner! Fordi at om kravet er at de skal være så store, så tror jeg uten tvil jeg ville valgt en slik stor, fløffy, vakker bamse, som kunne vært massiv-maskoten min.

Samojed. Noen av grunnene til at vi valgte samojed var nettopp (barne)vennligheten og arbeidslysten. Nå har ikke vi egene barn enda, men vi har mange mange barn/ungdommer på besøk på gården vår siden

Guest Snusmumrikk

Så sant du ikke er ute etter en kjapp trekkhund, så sier jeg igjen berner :P De er ikke noen kjappe arbeidsgjern, men de trekker fint pulk med barn og er såpass rolige og de fleste har så lite jakt i seg at det føles trygt å henge et barn etter. Om de skulle få lyst til å løpe etter et dyr, så bruker de så lang tid på å tenke det ut og bestemme seg at du rekker å ta tak i dem før de løper :lol: Fine kløvhunder og ok snørekjøringshunder om du ikke forventer høyere tempo enn trav over lengre distanser. Snille og enkle hunder og veldig tolmodige og fine med barn (så lang man kan si noe sånt om en hel rase).

Et minus er at de røyter mye. Min berner røyta bare to ganger i året og ikke noe mellom periodene, som alle andre hunder med underull og dekkhår. Men bernern foreldrene mine har nå røyter gjevnt og trutt hele året, det blir bare enda mer ekstremt i røyteperiodene. Etter rytktet til bernern, så er kanskje hu siste frøkna mere representativ? Levealder er også et minus med rasen, men den har ikke lavere levealder enn sammenliknbare raser. Bernerklubben er bare litt flinkere til å kartlegge og har litt mere fokus på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange svar :D Noen uventa og noen forventa. Det skulle jo eeeegentlig være en "perfekt familiehund for deg" men ser jeg har fått endel direkte tips som går på meg og jada, vi er sånn halveis i planleggingen av en arvtaker etter snusern og tass. Så her kommer mer utfyllende hva jeg tenker selv.

Samojed
Golden
Berner
Collie

Alaskan husky (vi bor tross alt midt i hundekjørerland)

er de rasene vi har snakket om.

Samojed kjenner jeg lite til, men det har vært samojed på gården i 30 år her, de er på sin tredje. Så det føles ganske trygt egentlig. De er happy go lucky uten å være FOR mye har jeg intrykk av. Kun en av de som har bodd her har vært no særlig tess som trekkhund, men tilogmed gamlingen her ville nok klart en pulk i sine yngre dager. Fordelen med samojed er jo at de har ordentlig pels for vintern her, sommerene er sjelden så varme at det ikke holder med en avkjøling i bekken og få ligge inne i skyggen så dør de ikke av heteslag. Helsa virker rimelig ok på de hvite bjørnene også.

Golden har vi også tenkt på, helst jaktgolden, men jeg vet ikke om det kanskje rett og slett blir overkill? Finne en av dual linjer om det finnes? Vi skal ha aktiv familiehund, men ikke hund som krever allverdens med trening utenom "kosetrening" og hverdagslydighet liksom. Jeg syns det er kjempegøy å trene hund, men jeg ser absolutt mine begrensninger.

Berner - tenkt mest på dem bare fordi de fremstår som "perfekte" familiehunder og har pels som gjør at de kan være ute endel i hundegård om vintern også. Mulig jeg tenker feil, men sånn jeg ser det så kan det være greit å kunne sette ut en aktiv drittunghund mens ungen skal ha sitt, og så heller gå ut og aktivisere og "slite" ut unghunden når man har tid, i stede for å ha 30-40 kg hyper unghund hengende i bein og armer og bråke og styre inne?

Lapphund kan nok tas med i beregningen selv om de er litt små. Men jeg er litt bekymra for bjeffingen. Hmm.

Boxer er ikke aktuel. Rett og slett pga helse og jeg har sagt jeg ALDRI skal ha kortsnuta hund igjen. Selv om jeg elsker dem. :wub:

Labrador er jeg så kjip at jeg rett og slett ikke liker noe særlig - greie hunder, men de gir meg liksom ikkeno.

Schæfer vil ikke bonden ha, han liker ikke kroppen på showlinjene og bruks tror jeg blir veeel heftig som familiehund? Og her som mange andre raser er jeg skeptisk til helse. Mer eller mindre begrunnede fordommer...

St. bernhard har jeg faktisk ikke tenkt på. Må tenkes mer på, hvordan er de i aktivitet i forhold til nuffene?

Nuffen har jeg tenkt såvidt på, men ikke seriøst - må definitivt tenkes mer på.

Siberian har vi heller ikke tenkt på - har liksom vært mer naturlig å tenke AH her, men må tenke mer på dem og. Eneste er at de to individene jeg har vært borti mer enn tilfeldig av SH så døde den ene av noe nyregreier da den var rett over året, og den andre ble avlivet pga agresjon mot et barn. Så har noen fordommer der og.

Collie, hva kan jeg si? jeg har hatt collie, men det er også kun to individer jeg har virkelig blitt kjent med, og begge de to hadde vært ypperlige familiehunder. Som både kunne trukket litt, og bare vært bestevenn.

Alaskan huskey, da er vi garantert trekkhund, men er vel ikke garantert så mye mer? Fordelen er at vi kan kjøpe hos noen lokale og følge opp både foreldre og valper før vi velger.

Flat har jeg faktisk ikke tenkt på. Den må tygges mer på rett og slett. Kjenner veldig lite til rasen, sett noen som har vært skikkelig kjedelig og daffe, og andre som har vært så høye at de omtrent ikke har hatt bakkekontakt. :lol: Men jeg digger jo Pøbel til Bananen. Hmmm...

Riesenschanuzer og hunder av "dens kaliber" kommer ikke inn så lenge jeg har helt små barn, riesen er rasen i mitt hjerte, og jeg har garantert ikke min siste riesenschnauzer. De passer til alt! Men de krever mer mentalt enn det jeg tror jeg er villig til å garantere - samt at min som valp og unghund var et rent *******. For å si det pent. Standard blir for smått - de er ikke over 50 cm.

Grand Danois :lol: Jeg elsker jo både Tesh og Valpis :wub: Men jeg klarer ikke helt se for meg det her? Og da må vi jo ha semitrailer for å få med bikkjer og unge samtidig. :lol:

Vorseth - digger dem, spesielt de strihåra. Men redd det kan bli "for" heftig.

Bouvier :wub: Men helse...

BC er for meg en arbeidshund, skal jeg først ha arbeidshund så skal jeg ha noe som kan gjete ku, og det blir for heftig i en småbarnsperiode syns jeg.

Corgi - ehm :lol:

Vi må åpenbart bestemme oss for båndhund vs ikke båndhund. Og jeg ser jo at jeg elsker at snusern er mer førerorientert enn gutta. Men alle hunder blir mer eller mindre båndhunder i beiteperioden her, siden vi brått har både kyr og sauer på tunet her, så det er resten av året - altså fra rundt 15. oktober til 1. april som egentlig teller på løshundperioden. Jeg er jo heldig som har saluki og basenji jeg kan slippe, men det er klart jeg er myyye mer restriktiv med hvor jeg slipper dem, enn jeg er med riesenschnauzeren, som mener at verden sirkler rundt meg og man kan dø av å være for langt borte fra mamsen sin. :wub: Noe lignende vil jeg vel få både på berner, golden, flat ol. men antakeligvis ikke på AH og SH? Hva med samojeden her? Ene samojeden som har bodd her gikk alltid løs, den gikk ikke etter sau eller noe som helst, uansett. Eneste den tok var grevlinger og en viss sort elghund som het bamse. :lol:

Vil gjerne høre flere både innsigelser på det jeg har sagt og andre meninger, raser osv. :D

Vi er langt unna å kjøpe hund nå, snusern fungerer foreløpig greit på medisinene, så håper å ha henne en stund til, men jeg vil gjerne være litt forberedt.

Stor hundegård som blir saluki og basenjisikret blir satt opp, så jeg kan tilby mye utetid. Og jeg har hundene med ute uansett hva jeg driver med, enten løse eller i bånd (avhengig av tiden på året).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes vel flust av eksempler på barnefamilier med de rasene du allerede har :ahappy:

Berner var det første som slo meg, eller noe i den leien. Hvis en skikkelig turkompis er aktuelt, og dere vurdere at "utehund", høres ikke husky dumt ut.

Av mindre raser, selv om det i utgangspunktet ikke er aktuelt, vil jeg si staffe og whippet, men begge rasene, til tross for å være aktive, er ikke like begeistret for vinter som sommer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mailin skrev en veldig god blogpost om hvorfor de valgte alaskan huskier en tid tilbake. Du (og alle andre som lurer på å anskaffe en eller fler) burde definitivt lese den for ett veldig fint innblikk der. (Her er den)

Men det er klart, det kommer jo an på hva slags type dere går for, hvor dere henter den, om dere får dere en valp eller en voksen, osv. Alle er ikke like heftige, det finnes dårlige individer i alle raser, osv osv. Du er vel ikke såå langt unna Røros, er du? Jeg kan med hånda på hjertet anbefale å ta kontakt med Åsmund Snortheim som bor der i området, utrolig trivelig kar som har drevet med hundekjøring lengere enn jeg har levd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig så er det svaret skikkelig enkelt i min verden, nemlig cavalier. En mer tilpassningsdyktig og enkel hund kan jeg ikke se for meg.

Men så var det det med helsa og at vår neste hund skal være større og sterk nok til å trekke pulk og på ski.

Så, hva er den perfekte familiehunden i din verden? Om du skal oppfylle de to enkle kravene, nemlig at den skal være stor (minst 55-60 og oppover) og ha evne og glede av å trekke på ski og trekke pulk.

Sånn for min egen del vil jeg ha en med god pels så den kan være mye ute, men det er ikke nødvendigvis krav i denne tråden altså. Men begrunn gjerne rasevalgene. :)

For min del er det definitivt en dalmatiner. Tispene ligger på 55 og oppover og hannene som regel 60 og oppover. Flinke til å trekke er de og.

Pelsen er det så som så med, men jeg føler iallefall ikke at den er til hinder for noe. Dekken på om det er grisekaldt, men det viktigste er egentlig potesokker, og det tror jeg vel gjelder nesten alle hunder egentlig, uansett pelsmengde?

Kosete, glade og herlige hunder, rett og slett. Som elsker å være med på alt. Perfekt gårdshund spør du meg :-)

Men for min del ville jeg ikke utelukket en golden heller. Selv om jeg kanskje synes de blir litt "kjedelige" (i væremåten) i forhold til dalmatinere... men det er jo noe med hva man er vant med og trives med og da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes vel flust av eksempler på barefamilier med de rasene du allerede har :ahappy:

Berner var det første som slo meg, eller noe i den leien. Hvis en skikkelig turkompis er aktuelt, og dere vurdere at "utehund", høres ikke husky dumt ut.

Av mindre raser, selv om det i utgangspunktet ikke er aktuelt, vil jeg si staffe og whippet, men begge rasene, til tross for å være aktive, er ikke like begeistret for vinter som sommer :)

Ja, altså - jeg vil ha noe "mer" enn mynden og basenjien, men ikke mer eller like mye som riesen :lol: Staff er ikke noe for meg, da måtte det vært amstaff :wub: Selv om de og er for små egentlig. Jeg bytter jo ikke bort lukisen og basenjien uansett - men hadde vært fint med hunder som virker selv om det er kaldere en 15 minus her, noe det er OFTE om vinteren. :lol:

Mailin skrev en veldig god blogpost om hvorfor de valgte alaskan huskier en tid tilbake. Du (og alle andre som lurer på å anskaffe en eller fler) burde definitivt lese den for ett veldig fint innblikk der. (Her er den)

Men det er klart, det kommer jo an på hva slags type dere går for, hvor dere henter den, om dere får dere en valp eller en voksen, osv. Alle er ikke like heftige, det finnes dårlige individer i alle raser, osv osv. Du er vel ikke såå langt unna Røros, er du? Jeg kan med hånda på hjertet anbefale å ta kontakt med Åsmund Snortheim som bor der i området, utrolig trivelig kar som har drevet med hundekjøring lengere enn jeg har levd. :)

Takk! Den skal jeg lese. :=) Og navnet skal huskes. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men for min del ville jeg ikke utelukket en golden heller. Selv om jeg kanskje synes de blir litt "kjedelige" (i væremåten) i forhold til dalmatinere... men det er jo noe med hva man er vant med og trives med og da.

Labrador = Dalmatiner + Golden :P

Men av de Raksha har listet opp så tror jeg dere bare går for en Berner! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samjoed: Familien fikk samojed da jeg var 15. Hun levde i 14 år og var bare hos dyrlege for årlige vaksiner, en gang innbilt svangerskap og en gang våteksem. Hun var en skikkelig glad hund som elsket alt og alle. Hun var veldig mykt og vet ikke om andre individer er så myke som det hun var. Hun bjeffet en del når hun var ute, litt for glad i sin egen stemme. Hun elsket å være med på skiturer.v Hun ville helst være der familien var. Hun var fin med unger i alle aldere selv om familien vår ikke fikk småbarn før de siste leveårene hennes. Jeg skal helt klart ha samojed igjen!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er det definitivt en dalmatiner. Tispene ligger på 55 og oppover og hannene som regel 60 og oppover. Flinke til å trekke er de og.

Pelsen er det så som så med, men jeg føler iallefall ikke at den er til hinder for noe. Dekken på om det er grisekaldt, men det viktigste er egentlig potesokker, og det tror jeg vel gjelder nesten alle hunder egentlig, uansett pelsmengde?

Kosete, glade og herlige hunder, rett og slett. Som elsker å være med på alt. Perfekt gårdshund spør du meg :-)

Men for min del ville jeg ikke utelukket en golden heller. Selv om jeg kanskje synes de blir litt "kjedelige" (i væremåten) i forhold til dalmatinere... men det er jo noe med hva man er vant med og trives med og da.

Dalmis ja, har vel egentlig ikke tenkt på dem, jeg liker dem veldig godt, men jeg vet ærligtalt ikke om jeg kan leve med pelsen. :lol: Små stikkehår over alt *grøsse*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å svare for meg selv: Jeg har en rase i mitt hjerte: alaskan husky. Det er sinnsykt mange andre raser jeg gjerne vil bli kjent med der ute, og godt kunne hatt (og har), men hver gang jeg ser på hunder kommer jeg tilbake til denne ene.



De huskyene vi hadde var noen av de mest sosialt kompetente hundene jeg har vært borti. Jeg var jenta som rømte ut av huset på natterstid for å snike meg inn i hundehuset til favoritthuskien min, så jeg er jo helt klart litt miljøskada da, men. :lol: De var flinke å tilpasse seg til at jeg var ett lite, klumsete barn med dårlig koordinasjon, null problemer med å bo ute (det hadde nok blitt liiitt vanskelig å ha 30-ish hunder om de alle skulle være inne, kanskje.), tålte kulde, overlevde varme dager, trakk som guder og nå har jeg nesten overtalt meg selv til å få husky igjen også.

Spørsmålet blir jo da hvor aktiv dere er i forhold til hva en slik en krever, men som jeg nevnte tidligere, det ER variasjoner innad rasen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å svare for meg selv: Jeg har en rase i mitt hjerte: alaskan husky. Det er sinnsykt mange andre raser jeg gjerne vil bli kjent med der ute, og godt kunne hatt (og har), men hver gang jeg ser på hunder kommer jeg tilbake til denne ene.

De huskyene vi hadde var noen av de mest sosialt kompetente hundene jeg har vært borti. Jeg var jenta som rømte ut av huset på natterstid for å snike meg inn i hundehuset til favoritthuskien min, så jeg er jo helt klart litt miljøskada da, men. :lol: De var flinke å tilpasse seg til at jeg var ett lite, klumsete barn med dårlig koordinasjon, null problemer med å bo ute (det hadde nok blitt liiitt vanskelig å ha 30-ish hunder om de alle skulle være inne, kanskje.), tålte kulde, overlevde varme dager, trakk som guder og nå har jeg nesten overtalt meg selv til å få husky igjen også.

Spørsmålet blir jo da hvor aktiv dere er i forhold til hva en slik en krever, men som jeg nevnte tidligere, det ER variasjoner innad rasen også.

Hunden skal ikke BO ute, med mindre den ønsker det selv - da skal den selvsagt få lov, men da må vi nok ha to. Men jeg vil gjerne ha mulighet til å bruke hundegården - på gutta mine utgår det så lenge jeg ikke har oppvarmet hundehus om det er kaldere enn 5 plussgrader :lol:

Men jeg vet jo ikke om vi er aktive nok ellers - de jeg har nå er jo superenkele - hvertfall om vintern, slipp dem på et jorde (så lenge det ikke er altforkaldt) og la det stå til. Men jeg har en gubbe som er innmari glad i å gå på ski, og gjerne vil gå fort og langt, så da er jeg innmari dårlig selskap med mindre jeg kan ha ordentlig trekkhund :lol: Jeg kan hverken få fort eller langt på ski. :lol: Men ser jo for meg en finfin løsning, han tar pulken med ungen, og jeg har trekkhund :D Vips så henger jeg ikke etter lenger. :lol:

Finnes det noe som er litt lettere i kroppen enn berner, men med samme pels og mentalitet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det noe som er litt lettere i kroppen enn berner, men med samme pels og mentalitet?

Jeg møtte en berner som var like liten som casper her om dagen! Hun var endel bredere og sånn, men mye av det var nok pels.

Ehm... ja... veldig relevant du! Jeg følte bare for å fortelle det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bonden din likte jo Thorvald (på avstand) og Thorvald skal kanskje lage bebbuser snart :ahappy:

Neida, skjønner bjeffeskepsisen, jeg syns det erte ufortjente dårlig rykte siden veldig mange jeg kjenner er rolige, men, det er mange skravlehøner!

Berner eller flat! Berner eller flat! Heia heia!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

men det viktigste er egentlig potesokker, og det tror jeg vel gjelder nesten alle hunder egentlig, uansett pelsmengde?

Har aldri hatt behov for potesokker på mine briarder, selv ikke i -20 ser det ut til at de fryser (om de ikke går i skikkelig djup snø).

Hunden skal ikke BO ute, med mindre den ønsker det selv - da skal den selvsagt få lov, men da må vi nok ha to. Men jeg vil gjerne ha mulighet til å bruke hundegården - på gutta mine utgår det så lenge jeg ikke har oppvarmet hundehus om det er kaldere enn 5 plussgrader :lol:

Men jeg vet jo ikke om vi er aktive nok ellers - de jeg har nå er jo superenkele - hvertfall om vintern, slipp dem på et jorde (så lenge det ikke er altforkaldt) og la det stå til. Men jeg har en gubbe som er innmari glad i å gå på ski, og gjerne vil gå fort og langt, så da er jeg innmari dårlig selskap med mindre jeg kan ha ordentlig trekkhund :lol: Jeg kan hverken få fort eller langt på ski. :lol: Men ser jo for meg en finfin løsning, han tar pulken med ungen, og jeg har trekkhund :D Vips så henger jeg ikke etter lenger. :lol:

Finnes det noe som er litt lettere i kroppen enn berner, men med samme pels og mentalitet?

Om du skal ha en hund som kan være med på lange skiturer og trekke deg, så bør du nok ikke tenke i retning av tunge hunder (a la berner). Da ser jeg iallefall for meg at løypene må være skikkelig faste og harde, ellers tråkker de fort gjennom snøen. Jeg ville nok ikke satset på noen rase som blir særlig tyngre enn 40 kg +/-. Nå er man jo ikke sikret at en hund vil gidde å trekke på ski - men med bonden foran, vil nok de fleste normale hunder gå med et ekstra driv iallefall (når bonden er agn).

Jeg ville definitivt gått for en samojed eller siberian husky, jeg, tror jeg. Det er hunder som uten problem kan være ute i all slags vær, de er jo avlet for å kunne trekke, er rimelig ukompliserte og sporty hunder som ikke tilter om det blir stille dager heller.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bonden din likte jo Thorvald (på avstand) og Thorvald skal kanskje lage bebbuser snart :ahappy:

Neida, skjønner bjeffeskepsisen, jeg syns det erte ufortjente dårlig rykte siden veldig mange jeg kjenner er rolige, men, det er mange skravlehøner!

Berner eller flat! Berner eller flat! Heia heia!

Ja, vi likte Thorvald begge to, og hadde jeg husket navnet hans så hadde jeg nok gått bort og spurt om det var han. :lol: Men er man distre så er man distre.

Har aldri hatt behov for potesokker på mine briarder, selv ikke i -20 ser det ut til at de fryser (om de ikke går i skikkelig djup snø).

Om du skal ha en hund som kan være med på lange skiturer og trekke deg, så bør du nok ikke tenke i retning av tunge hunder (a la berner). Da ser jeg iallefall for meg at løypene må være skikkelig faste og harde, ellers tråkker de fort gjennom snøen. Jeg ville nok ikke satset på noen rase som blir særlig tyngre enn 40 kg +/-. Nå er man jo ikke sikret at en hund vil gidde å trekke på ski - men med bonden foran, vil nok de fleste normale hunder gå med et ekstra driv iallefall (når bonden er agn).

Jeg ville definitivt gått for en samojed eller siberian husky, jeg, tror jeg. Det er hunder som uten problem kan være ute i all slags vær, de er jo avlet for å kunne trekke, er rimelig ukompliserte og sporty hunder som ikke tilter om det blir stille dager heller.

Snusern har heller ikke behov for potesokker før det kryper under 25minus, eventuelt lange turer der hun får isklumper. Men fryser gjør hun svært svært sjelden, og hun har ikke spesielt bra pels til riesen å være - så pelsen utgjør mye.

Det som skremmer med med SH eller AH er faren for å få en båndhund året rundt, det kan man jo få med samojedene også - men de er litt mer førerorienterte? Kanskje?

Er tyngden som stopper meg litt på berner, nå har vi veldig godt oppkjørte skiløyper her, men det hender jo man går andre plasser.

Men samtidig er det større sjanse for å få en hund som kan gå løs med en berner enn med en husky.

Se da :wub:

Newfoundland-Dog-With-Child.jpg

Har jeg fortalt at jeg er noget hemmelig forelsket i rasen? :teehe:

Edit: hvis du vil ha en litt lettere i kroppen, så kan du jo sjekke ut landseer da :)

Hihi fiine. Landseere er også rimelig tunge, selv om det er litt lettere enn nuffene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...