Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseres pga "allergi"?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg går egentlig på allergimedisiner året rundt pga kattene mine, nå kan jeg ikke ta allergimedisiner (ok - vil ikke) så jeg nyser og klør ekstra, men jeg er langt i fra hyperallergisk. Har sett folk som er veldig allergiske, og det er virkelig ikke pent. Spør Loke her inne om hvordan det var da hun fikk en allergisk sønn. Tidligere eier til Supra her inne måtte også omplassere henne pga allergi hos et barn.

Så kan man jo lure på om mange reagerer mer på hanhunder enn tisper?

Og ja, det er nok en mye brukt unskyldning for å kvitte seg med hunden, men langt i fra alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var etter det jeg vet om allergi en av de få heldige for jeg ahr ikke hørt om at en vokser av seg allergi før i hvertfall

Det er da et ganske kjent fenomen at man kan vokse av seg allergier. På samme måte som man vokser på seg andre.

Og ang reagering er det definitivt forskjeller. Om jeg stapper hodet i husstøv kan jeg gå og legge meg etterpå, for jeg blir FULLSTENDIG slått ut. Som en influensa som slår ned i deg. Helt ekstremt. Så blir det bedre etter noen timer, men det sitter godt i flere døgn etterpå. Og allergitabletter har ikke sjans en gang. Katten reagerer jeg på med kløe i venstre øye og eksem på høyre langefinger ( :lol: tuller ikke).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer faktisk nå på den eldste hunden min. Om det er jeg som har fortrengt det før, eller bare vært vant med det, eller utviklet vet jeg ikke.

Jeg tuppet bikkjene ut av sengen for ca 2 år siden pga pollen allergi, før de har de i alle år lagt i sengen. Av samme årsak har jeg også vasket det ganske hyppig vår/sommer/høst. Samtidig som jeg tuppet de ut av sengen så ble Blaze kastrert og har nå mer pels samtidig som hun mer eller mindre smårøyter hele tiden.

Siste tiden har jeg lagt merke til at når jeg gnukker nesen godt nedi og hun ikke er badet på noen uker så nyser jeg litt og nesen tetter seg. Men ikke noe mer enn noe plager enn en nesespray fikser.

Som mild allergiker så lever jeg dermed med å bade hundene oftere og ikke ha de i sengen rett og slett.

Men jeg tror nok at hadde jeg vært mer allergisk så hadde jeg begrenset hundene mer i hjemmet på hvor de oppholder seg o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brodern har vokst opp med katt, alltid hatt katt og hadde et opphold på et år hvor han bodde i et hus uten katt. Skaffet seg en liten pelsball og brått etter 4-5 måneder reagerte han noe voldsomt, kunne omtrent ikke være i samme rom som katten i mer enn et par timer før det slo ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At så voldsomme allergier kunne komme så plutselig visste jeg faktisk ikke. Når det går utover hunden og ens egen evne til å fungere normalt i hverdagen sier det seg jo egentlig selv at man ikke har noe valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også det er interessant å se mengden hunder som omplasseres, akkurat i 1-2 års alderen...ja, det kan være overgang til voksenpels, men det er også sannsynlig at hundene gjerne et litt heftige i denne perioden, og da er allergi en fin unnskyldning for å fjerne problemet...

også er det graden av allergi da! jeg har venner som har omplassert hundene fordi de klør litt på hånda, er ikke engang interessert i å prøve tiltak...neida! men det er jo selvfølgelig de som blir skikkelig dårlig.

Jeg utviklet selv allergi for mine hunder for et par mnd siden...nå begynner det å utvikle seg til Astma. Det er likevel totalt uaktuelt å kvitte seg med mine kjæreste venner, det er haugevis av tiltak...jeg er villig til å innrede huset slik at det er minst mulig tekstiler, kjøpe luftrensere, ta homeopati, akupunktur, smøre hundene med pet cleanse, ta medisiner, ta kortison! osv....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min samboer er ekstremt allergisk mot hund. Hvis han får hundespytt på seg så hovner det stedet opp og blir vablete, og han får litt pustevansker. I tillegg går han rundt med hodepine og rennende øyne konstant. Men det driter han i, som han selv sier, hunder er livet hans, og en dum allergi skal ikke stoppe han i å gjøre det han elsker :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er allergisk mot katt og pollen, støv og diverse. Heldigvis ikke hund. Men når jeg blir skikkelig allergisk så føles det ut som at jeg har svak influensa sammen med kraftig forkjølelse. Hoven i øyne, nese, klør over hele kroppen, hodet er "tett", osv.

Når det gjelder utvikling av allergi, så kan man bli allergisk nesten med en gang, men det kan også gå noe tid.

Hadde en rotte da jeg var 16, og så lenge jeg var hjemme var den ute av buret, sammen med meg. Etter 8-9 mnd ble jeg kraftig allergisk med astma-symptomer i tillegg. Slo ut omtrent på dagen. Medisiner hjalp minimalt. Valgte å omplassere rotten en stund etter, fordi hun var vant til å være sosial hele dagen, og plutselig kunne jeg ikke ha henne i nærheten av meg. Et av de beste kjæledyrene jeg har hatt, og det var en utrolig trist avgørelse å ta.

I følge legen var det også direkte farlig å ha rotten i samme hus som meg, når jeg reagerte så kraftig (det er når man får astmasymptomer allergien blir direkte farlig).

Så det jeg vil si er at jeg godt forstår folk som velger å omplassere pga allergi. Kanskje er det et barn som er allergisk, og da velger kanskje ikke foreldre å satse på at helsen til barnet ikke forverrer seg.

Når det er sakt, så er det ingen tvil om at "allergi" er en god unnskyldning for å kunne omplassere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er skikkelig skremmende. Det er også grunnen til at jeg er så avventende i forhold til katt. Samboer er skikkelig kattemenneske, og har veldig lyst til at vi skal prøve en av rasene som er allergivennlige + smøre med petal cleanse.
Men jeg syns det er fryktelig skummelt å satse på at det kanskje går bra. Litt allergi tåler jeg, men om jeg får like sterk reaksjon som jeg hadde på rotten min, så hadde jeg faktisk ikke klart å bo i samme hus som katten. Utrolig trist å måtte omplassere et dyr, spesielt når det bare er pga allergi.

Snakket en del med allergilege etter det med rotten, ble jo livredd for at det samme skulle skje med hund.

Og han sa at rotte, etterfulgt av katt, var de dyrene med kraftigst allergener, og de flest reagete på. Jeg hadde jo levd hele livet med hamster, så jeg antok jo på forhånd at jeg selvsagt også ville tåler rotte. Menmen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er skikkelig skremmende. Det er også grunnen til at jeg er så avventende i forhold til katt. Samboer er skikkelig kattemenneske, og har veldig lyst til at vi skal prøve en av rasene som er allergivennlige + smøre med petal cleanse.

Men jeg syns det er fryktelig skummelt å satse på at det kanskje går bra. Litt allergi tåler jeg, men om jeg får like sterk reaksjon som jeg hadde på rotten min, så hadde jeg faktisk ikke klart å bo i samme hus som katten. Utrolig trist å måtte omplassere et dyr, spesielt når det bare er pga allergi.

Snakket en del med allergilege etter det med rotten, ble jo livredd for at det samme skulle skje med hund.

Og han sa at rotte, etterfulgt av katt, var de dyrene med kraftigst allergener, og de flest reagete på. Jeg hadde jo levd hele livet med hamster, så jeg antok jo på forhånd at jeg selvsagt også ville tåler rotte. Menmen.

Ja :/ jeg og samboeren min er også skikkelig allergisk for katt, og vi har kjempe lyst på katt. Skulle gjerne ha adoptert 3-4 stakkarer fra dyrebeskyttelsen. Vi kommer nok til å prøve en sånn sibir katt etterhvert, dra på besøks hjem og se om vi reagerer først

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sibirkatt og devon rex vi har sett på. Foreløpig ikke møtt noen av dem.

Fordelen med devon rex er at jeg tenker det er lettere å smøre den med petal cleanse.. Huff, hadde vært lettere om jeg på forhånd visste at katteallergien kom til å være stabil sånn som den er nå. Da kunne jeg taklet det med noen forhåndsregler (petal cleanse, bading, ofte støvsuging, allergmedisiner), men det er den vissheten om at allergien plutselig kan bli skikkelig mye verre som er så skummel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At så voldsomme allergier kunne komme så plutselig visste jeg faktisk ikke. Når det går utover hunden og ens egen evne til å fungere normalt i hverdagen sier det seg jo egentlig selv at man ikke har noe valg.

Joda, de kan det. Kanskje ikke over natten, men det kan komme fort. Å bli utsatt for allergien kan også styrke den. I løpet av 2-3 år når jeg drev med hest ble pappa like allergisk som mamma. Mamma var så allergisk at når vi hadde vært i stallen (om vi så bare møkket en boks) så ble klærne tatt av i ytterste gang og vi gikk RETT i dusjen, hvis ikke ble hun rød i øynene og hostet som bare det med en gang. Hun reagerte altså til og med på håret vårt selv om det ikke hadde vært i noen direkte kontakt. Og så allergisk ble pappa på kort tid. Hadde det skjedd med hund så er det i alle fall ganske klart her, det hadde ikke gått. Da hjelper det ikke å begrense tiden de er i huset eller noe sånt heller, når man knapt kan se på de uten å nyse ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var etter det jeg vet om allergi en av de få heldige for jeg ahr ikke hørt om at en vokser av seg allergi før i hvertfall

Som soelvd sa, det er ganske vanlig. Jeg har både vokst på meg og av meg flere forskjellige allergier opp igjennom.

Som nevnt så er det ingen som kan si hvordan det er og leve med hund og være alergisk, nettopp fordi det ikke er noen fasit. Noen er symptomfrie så lenge de tar medisiner, noen har bare litt symptomer, mens andre får livstruende plager og kan ikke være i nerheten enten de vil eller ikke. Jeg er allergisk mot katt, men har hatt katt i flere år allikevell. Noe irritasjon blir det innimellom, men det er ikke værre enn at det er levelig, og får min del så er litt kløe og nysing innimellom en liten pris og betale for og kunne ha dyr i huset.

Allergi er, i mange tilfeller, en mer enn god nok grunn til og omplassere, jeg er bare ikke så sikker på at så mange har allergi, men det er en annen sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går selv på medisiner daglig pga allergi. Jeg har heldigvis ikke reagert mer enn nysing, kløe i øyne, litt hosting pg kan hovne opp og klø som en gal ved spyttkontakt. Er heholdsvis allergisk mot hund, katt med kryssallergi til hest, bjørk, timotei og husstøv. Min søster går også på medisiner, hun har generell pelsdyr allergi samt pollen. Første gang hun reagerte på hund endte hun opp på legevakten slik jeg har blitt fortalt det. Hilste på en hund utenfor et kjøpesenter på vei hjem, når hun kom hjem var hun blitt pottetett og fikk såvidt puste. Vi tror også at min mor er allergisk mot katt. I alle år vi har hatt katter i huset har hun vært hostete og hatt mye slim i halsen. Med en gang vi har vært på lange ferier uten katt, samt etter kattane ble avlivet i fjor høst har slim og hoste så godt som forsvunnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo dessverre endel erfaring med allergier og jeg har ikke den samme skepsisen som mange andre har til slike annonser. Allergi kan komme brått, jeg har en mor som etter flere år med hund plutselig ble voldsomt allergisk not collie-tispa vår. Hun ble omplassert når hun var litt over året. Mamma reagerte ikke på valpepelsen, og det tar faktisk litt tid før man virkelig innser at bikkja må ut. De fleste hundeeiere er heldigvis glad i hunden sin , og de fleste prøver seg på manisk støvtørking etc før man går til et så drastisk skritt.

Selv har jeg mått lagt hundeholdet på hylla siden A ikke tåler allergivennlige hunder en gang om sommeren. Hund skal vi ha igjen (jeg klarer ikke tenke annerledes) , men uansett hvor frisk han blir tør jeg ikke gå for en røyterase. Det gjør for vondt å ta farvel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...