Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseres pga "allergi"?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg ble litt inspirert av "diskusjonen" som utartet seg i tråden her inne om Dalmatineren som omplasseres, så jeg starter en egen tråd istedet.

Når jeg ser hunder på finn.no rundt året som omplasseres pga allergi skal jeg innrømme at jeg ofte tenker "Ja særlig!". Men selvfølgelig kan det jo være tilfelle, og det er det jo også sikkert ofte.

Hvor ille er det egentlig å bo med en hund når man er allergisk? Jeg ser for meg at jeg aldri i verden kunne omplassert Melvin nå om jeg skulle blitt allergisk, da hadde jeg heller levd på medisiner resten av livet hans. At så mange kan gi slipp på hunden sin sånn stiller jeg meg ganske uforstående til. Men så vet jeg heller ikke hva det dreier seg om å være allergisk mot hund :P

Må legge til at jeg forstår situasjonen om det er barn i huset som blir allergiske da, det blir jo litt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg ikke allergitestet minstemor her før jeg dro en hund i hus.. Det smarte ville jo være å gjøre det først, og så få hund etterpå om hun tålte den.. Ingen problemer her altså, men jeg kunne da altså ikke vite før jeg hentet hunden..
Hadde hun reagert, hadde jeg jo ikke hatt noe valg, og det kan godt være flere av finn.no annonsene har denne grunnen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen mennesker er veldig allergisk mot hund. Har hatt venner som jeg ikke har kunnet besøke uten å dusje og skifte innerst til ytterst og sitte på ren håndduk i bilen for å kunne dra på besøk. Ellers reagerte de. Nå er jo de smarte nok til å ikke skaffe seg en hund, men dersom de hadde oppdaget eller utviklet en slik allergi etter å ha skaffet seg hund, hadde det vært toppen av idioti å beholde den synes jeg...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Omplasseres grunnet allergi vil si mange forskjellige ting som gjør at hundeholdet ikke har blitt som dem drømte om. Menallergi er alt fra litt reaksjon hvor medisiner fungerer godt til å være hyperallergisk og ikke kunne være i nærheten av hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble litt inspirert av "diskusjonen" som utartet seg i tråden her inne om Dalmatineren som omplasseres, så jeg starter en egen tråd istedet.

Når jeg ser hunder på finn.no rundt året som omplasseres pga allergi skal jeg innrømme at jeg ofte tenker "Ja særlig!". Men selvfølgelig kan det jo være tilfelle, og det er det jo også sikkert ofte.

Hvor ille er det egentlig å bo med en hund når man er allergisk? Jeg ser for meg at jeg aldri i verden kunne omplassert Melvin nå om jeg skulle blitt allergisk, da hadde jeg heller levd på medisiner resten av livet hans. At så mange kan gi slipp på hunden sin sånn stiller jeg meg ganske uforstående til. Men så vet jeg heller ikke hva det dreier seg om å være allergisk mot hund :P

Må legge til at jeg forstår situasjonen om det er barn i huset som blir allergiske da, det blir jo litt annerledes.

Tja, det kommer helt an på. Det er ikke nødvendigvis så ille, noen er mer allergiske enn andre. I mitt tilfelle er jeg allergisk mot katt. Merker det ikke så veldig godt i hverdagen men må ligge unna henne. MEN, jeg har økt sjans for astma, og å utsette meg selv for allergi vil øke sjansen for astma. For meg er det ikke noe alternativ å kvitte seg med katten med mindre vi finner det rette hjemmet, men jeg forstår at andre prioriterer annerledes. Spesielt om man har barn som er allergiske.

Om man utsettes for en allergi kan det dessuten føre til kryssallergier. Jeg tåler for eksempel enkelte matvarer dårlig når det er pollensesong.

Altså, det er ikke så enkelt som "hvor ille" det er, det er mange andre faktorer som spiller inn. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min far som er veldig, veldig allergisk svarte meg på dette da jeg spurte ham nå;

"Ja.. Prøv å putte glava under øyelokkene og sandpapir i kjeften og ha det der hele dagen. Sånn føles det for meg, medisiner eller ei".

Så jeg tror man skal være forsiktig med å dømme dem som omplasserer grunnet allergi, gitt.. Det er antakelig ganske ******, spesielt om man er kraftig rammet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er allergisk mot hund. Dog er jeg så og si immun mot mine egne. Men det skal ikke mer til enn i romjula da jeg besøkte en bekjent golden oppdretter. Da klødde det godt i nesa og jeg nøs som en idiot. Så ja, i det daglige kan det nok være ganske ille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min beste venn er ganske veldig allergisk mot hund, og kan få skikkelige hostebyger og rennende nese bare av å ta på Em. Men når vi reiser på hytteturer og sånt propper han seg såpass full av piller og ting at han overlever, selv om jeg ser det sliter litt på ham. I hans situasjon forstår jeg at det er vanskelig å leve med hund 24/7. Men så har man sånne andre, som hoster en gang i lysåret, ikke prøver å gjøre noe med det, men sitter med problematiske unghunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Leste gjennom, men fant ikke noe om hvordan det er å leve med hund når man har allergi i denne? Det var det jeg egentlig lurte på ;)

Kan svare deg såpas unøyaktig som det er folk som fungerer godt på medisiner og andre yttergraden så er det folk som blir akutt syke og må legges inn på sykehus hvis dem klør på hund. Her har du alle varianter av alleri inni der. HVordan det er å leve med hund og ha allergi tja vilel tro hodepine 24 timer i døgnet altid trøtt altid tett sår hals tungt å puste klør altid altid uopplagt er noen av de tingene som folk vil reagere med

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til sammenligning;

Jeg har hatt kaniner siden jeg var 5 år gammel uten å reagere det gram. Helt plutselig, i 13-14 års alderen ble jeg kjempeallergisk (omtrent på samme periode som jeg ble allergisk mot pollen) og kunne ikke ha kaninene inne engang. Husker en av gangene jeg var på landsutstillingen og da sov i en annen del av hallen og brukte hele helgen der. Jeg så ikke ut, huden min flassa av i store, blodige flak og allt var bare fælt) Fellinga deres var et mareritt, men ville ikke kvitte meg med de, de kan jo fint bo ute :) Sånn varte det i noen år, før det gradvis ble bedre og nå kan jeg ha de inne å kosemose på de uten å reagere. :) Høy reagerer jeg fortsatt på da, men ikke i like stor grad.

Så jo, det går FINT ann å vokse på seg allergi (- og vokse den av igjen. :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett mange individuelle forskjeller på utslag av hundeallergi. Alt fra rennende øyne (og ofte også rennende nese), rødkantede øyne, pustevansker, eksem og nysing. Noen reagerer lite, andre reagerer mye. Det er jo et helt spekter mellom der av reaksjoner.

Reagerer du veldig på dyret, og tiltak/medisiner ikke hjelper - da kan du være så dårlig at du faktisk ikke har et valg lenger. Dyret må vekk for å kunne fungere selv.

De jeg har sett med kraftige allergiske reaksjoner, de klarer jeg ikke å se for meg som dyreeiere når de er så syke. Viljen for dyrenærhet er der sikkert, men de kan jo ikke. De har blitt så dårlige at de må få kjemikalier for å få til å puste. Stakkars de dyrene som måtte lide fordi de har en så syk eier da. Lite turer, ingen kos, utestengt... ja.. det sier seg selv. Det hadde vært galskap at de hadde beholdt dyrene både ovenfor sin egen helse og ovenfor dyrenes beste.

At mange misbruker "allergi" for å liksom rettferdiggjøre det å omplassere dyr er ikke greit. Å ikke ha ork eller nok interesse for å ha dyret lenger, det er faktisk en ærlig sak. Skylder de på andre ting for å unnskylde valget sitt, da står ikke folkene opp for sine egne valg, og slikt er pysete og uærlig i mine øyne.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel individuelt hvordan en reagerer, vil jeg tro.

Uansett henger jeg meg ikke så mye opp i lengre hvorfor en hund skal omplasseres som hvordan den er fulgt opp hos veterinær samt at en får vite alt om hundens eventuelle "særegenheter" så en vet om man er den riktige til å gi den et godt hjem, resten kan man ikke forandre på, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Til sammenligning;

Jeg har hatt kaniner siden jeg var 5 år gammel uten å reagere det gram. Helt plutselig, i 13-14 års alderen ble jeg kjempeallergisk (omtrent på samme periode som jeg ble allergisk mot pollen) og kunne ikke ha kaninene inne engang. Husker en av gangene jeg var på landsutstillingen og da sov i en annen del av hallen og brukte hele helgen der. Jeg så ikke ut, huden min flassa av i store, blodige flak og allt var bare fælt) Fellinga deres var et mareritt, men ville ikke kvitte meg med de, de kan jo fint bo ute :) Sånn varte det i noen år, før det gradvis ble bedre og nå kan jeg ha de inne å kosemose på de uten å reagere. :) Høy reagerer jeg fortsatt på da, men ikke i like stor grad.

Så jo, det går FINT ann å vokse på seg allergi (- og vokse den av igjen. :) )

Da var etter det jeg vet om allergi en av de få heldige for jeg ahr ikke hørt om at en vokser av seg allergi før i hvertfall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var etter det jeg vet om allergi en av de få heldige for jeg ahr ikke hørt om at en vokser av seg allergi før i hvertfall

Vel, her er jeg, et levende eksempel :D Hihi. Kan jo ha noe med at immunforsvaret tuller litt i den perioden man kommer i puberteten også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste gjennom, men fant ikke noe om hvordan det er å leve med hund når man har allergi i denne? Det var det jeg egentlig lurte på ;)

Uh, sorry. Ordene stablet seg litt for meg, og jeg trodde egentlig at du var inne på ymse dårlige "unnskyldninger" for omplassering. My bad. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder allergi. Dette er litt off-topic, men likevel. Jeg har lagt merke til en tendens som irriterer vettet av meg. På forskjellige annonser rundt om på nett der hundevalper selges, hender det at hunderaser som ikke er klassifisert som allergivennlige blir beskrevet som "allergivennlig" eller "allergifri". - For noe tull! For det første er det ingen hunder som er allergifrie. Allergivennlige er det noen som hunder som er, men ikke alle. Og man kan ikke bare hevde at en rase er allergivennlig fordi man selv ikke har allergi og dermed ikke merker noen ting på sine egne valper. Å LYVE om noe så viktig som allergivennlighet, er skummelt og uetisk.

Hadde jeg vært den som hadde blitt lurt til å kjøpe en ikke-allergivennlig hund, hadde jeg nok måtte omplassere. Dog må jeg påpeke at jeg aldri ville kjøpt en hunderase uten å teste ut allergien først. At en hund er allergivennlig betyr jo ikke at man ikke reagerer, uansett. Poenget er uansett at noen blir lurt, når de skal kjøpe valp.

Etter hva jeg forstår er det noen som er hyperallergiske mot hunder, og får store plager å være i et rom med en hund. Det er litt av grunnen til at jeg har Havanais også. Har familiemedlemmer med denne typen "hyperallergi", men de reagerer ikke på tispa mi, heldigvis. Hadde jeg hatt en allergihund, kunne jeg aldri livet tatt med hunden på besøk o.l. Og det er jo trist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer ikke mye på mine egne. Har luftrenser som hjelper mye. Men andres reagerer jeg ofte kraftig på, nesa renner og jeg hostet og nyser osv.

Såvidt gresset spirer blir jo jeg kjempe dårlig uansett og lever på medisiner. Blir da også mye verre Mtp hundene i de periodene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og stusser på mengden hunder som omplasseres pga. dette, for det er jo særlig unge hannhunder. Men så er det jo og dette med skiftet fra valpepels til voksen, og at allergien kanskje bruker nesten ett år på å slå ut. Men uansett, tror det er mange "uskyldige" hunder som blir lagt ut jeg altså.

Jeg har venner som er veldig allergiske mot hund, men likevel så har de hund, og velger å gå på medisiner i stedet. Med det så mener jeg selvfølgelig ikke at alle bare skal bite det i seg og leve med allergien, men jeg tenker og at mange sikkert bare får litt allergi, også tenker de at da MÅ de bare kvitte seg med hunden superfort, istedenfor å se om det er noe man kan gjøre med det. Kan umulig tro at alle som legges ut har eiere som har fått ekstremt kraftig allergi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har testet positivt på pelsdyrallergi, men reagerer minimalt på hunder, heldigvis. Blir det mye løshår kan jeg begynne å nyse, men tror ikke det er allergirelatert :)

Katter kan jeg reagere endel på da, og der merket jeg at jeg ikke reagerte på kattene jeg bodde med, men reagerte tidvis kraftig på fremmede katter. Er godt mulig det er noe lignende på hundepels :)

Tar kortisonsprøyte og piller på vårhalvåret, så holder det i sjakk på den måten. Får nemlig mer reaksjoner på sommeren når det er flere allergener jeg reagerer på i lufta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har testet positivt på pelsdyrallergi, men reagerer minimalt på hunder, heldigvis. Blir det mye løshår kan jeg begynne å nyse, men tror ikke det er allergirelatert :)

Katter kan jeg reagere endel på da, og der merket jeg at jeg ikke reagerte på kattene jeg bodde med, men reagerte tidvis kraftig på fremmede katter. Er godt mulig det er noe lignende på hundepels :)

Etter det jeg vet er ikke pelsdyrallergi bare pelsdyrallergi, du kan reagere helt ulikt på forskjellige dyrearter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Når det står hunden må omplasseres fordi det har komemt allergi i heimen så kan det så klart være allergi men flere av annonsene er fordi hunden er for mye for eier også videre Det er mer legetimt å bruke allergi enn å si vi klarer ikke dennne hunden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...