Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseres pga "allergi"?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg ble litt inspirert av "diskusjonen" som utartet seg i tråden her inne om Dalmatineren som omplasseres, så jeg starter en egen tråd istedet.

Når jeg ser hunder på finn.no rundt året som omplasseres pga allergi skal jeg innrømme at jeg ofte tenker "Ja særlig!". Men selvfølgelig kan det jo være tilfelle, og det er det jo også sikkert ofte.

Hvor ille er det egentlig å bo med en hund når man er allergisk? Jeg ser for meg at jeg aldri i verden kunne omplassert Melvin nå om jeg skulle blitt allergisk, da hadde jeg heller levd på medisiner resten av livet hans. At så mange kan gi slipp på hunden sin sånn stiller jeg meg ganske uforstående til. Men så vet jeg heller ikke hva det dreier seg om å være allergisk mot hund :P

Må legge til at jeg forstår situasjonen om det er barn i huset som blir allergiske da, det blir jo litt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg ikke allergitestet minstemor her før jeg dro en hund i hus.. Det smarte ville jo være å gjøre det først, og så få hund etterpå om hun tålte den.. Ingen problemer her altså, men jeg kunne da altså ikke vite før jeg hentet hunden..
Hadde hun reagert, hadde jeg jo ikke hatt noe valg, og det kan godt være flere av finn.no annonsene har denne grunnen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen mennesker er veldig allergisk mot hund. Har hatt venner som jeg ikke har kunnet besøke uten å dusje og skifte innerst til ytterst og sitte på ren håndduk i bilen for å kunne dra på besøk. Ellers reagerte de. Nå er jo de smarte nok til å ikke skaffe seg en hund, men dersom de hadde oppdaget eller utviklet en slik allergi etter å ha skaffet seg hund, hadde det vært toppen av idioti å beholde den synes jeg...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Omplasseres grunnet allergi vil si mange forskjellige ting som gjør at hundeholdet ikke har blitt som dem drømte om. Menallergi er alt fra litt reaksjon hvor medisiner fungerer godt til å være hyperallergisk og ikke kunne være i nærheten av hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble litt inspirert av "diskusjonen" som utartet seg i tråden her inne om Dalmatineren som omplasseres, så jeg starter en egen tråd istedet.

Når jeg ser hunder på finn.no rundt året som omplasseres pga allergi skal jeg innrømme at jeg ofte tenker "Ja særlig!". Men selvfølgelig kan det jo være tilfelle, og det er det jo også sikkert ofte.

Hvor ille er det egentlig å bo med en hund når man er allergisk? Jeg ser for meg at jeg aldri i verden kunne omplassert Melvin nå om jeg skulle blitt allergisk, da hadde jeg heller levd på medisiner resten av livet hans. At så mange kan gi slipp på hunden sin sånn stiller jeg meg ganske uforstående til. Men så vet jeg heller ikke hva det dreier seg om å være allergisk mot hund :P

Må legge til at jeg forstår situasjonen om det er barn i huset som blir allergiske da, det blir jo litt annerledes.

Tja, det kommer helt an på. Det er ikke nødvendigvis så ille, noen er mer allergiske enn andre. I mitt tilfelle er jeg allergisk mot katt. Merker det ikke så veldig godt i hverdagen men må ligge unna henne. MEN, jeg har økt sjans for astma, og å utsette meg selv for allergi vil øke sjansen for astma. For meg er det ikke noe alternativ å kvitte seg med katten med mindre vi finner det rette hjemmet, men jeg forstår at andre prioriterer annerledes. Spesielt om man har barn som er allergiske.

Om man utsettes for en allergi kan det dessuten føre til kryssallergier. Jeg tåler for eksempel enkelte matvarer dårlig når det er pollensesong.

Altså, det er ikke så enkelt som "hvor ille" det er, det er mange andre faktorer som spiller inn. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min far som er veldig, veldig allergisk svarte meg på dette da jeg spurte ham nå;

"Ja.. Prøv å putte glava under øyelokkene og sandpapir i kjeften og ha det der hele dagen. Sånn føles det for meg, medisiner eller ei".

Så jeg tror man skal være forsiktig med å dømme dem som omplasserer grunnet allergi, gitt.. Det er antakelig ganske ******, spesielt om man er kraftig rammet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er allergisk mot hund. Dog er jeg så og si immun mot mine egne. Men det skal ikke mer til enn i romjula da jeg besøkte en bekjent golden oppdretter. Da klødde det godt i nesa og jeg nøs som en idiot. Så ja, i det daglige kan det nok være ganske ille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min beste venn er ganske veldig allergisk mot hund, og kan få skikkelige hostebyger og rennende nese bare av å ta på Em. Men når vi reiser på hytteturer og sånt propper han seg såpass full av piller og ting at han overlever, selv om jeg ser det sliter litt på ham. I hans situasjon forstår jeg at det er vanskelig å leve med hund 24/7. Men så har man sånne andre, som hoster en gang i lysåret, ikke prøver å gjøre noe med det, men sitter med problematiske unghunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Leste gjennom, men fant ikke noe om hvordan det er å leve med hund når man har allergi i denne? Det var det jeg egentlig lurte på ;)

Kan svare deg såpas unøyaktig som det er folk som fungerer godt på medisiner og andre yttergraden så er det folk som blir akutt syke og må legges inn på sykehus hvis dem klør på hund. Her har du alle varianter av alleri inni der. HVordan det er å leve med hund og ha allergi tja vilel tro hodepine 24 timer i døgnet altid trøtt altid tett sår hals tungt å puste klør altid altid uopplagt er noen av de tingene som folk vil reagere med

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til sammenligning;

Jeg har hatt kaniner siden jeg var 5 år gammel uten å reagere det gram. Helt plutselig, i 13-14 års alderen ble jeg kjempeallergisk (omtrent på samme periode som jeg ble allergisk mot pollen) og kunne ikke ha kaninene inne engang. Husker en av gangene jeg var på landsutstillingen og da sov i en annen del av hallen og brukte hele helgen der. Jeg så ikke ut, huden min flassa av i store, blodige flak og allt var bare fælt) Fellinga deres var et mareritt, men ville ikke kvitte meg med de, de kan jo fint bo ute :) Sånn varte det i noen år, før det gradvis ble bedre og nå kan jeg ha de inne å kosemose på de uten å reagere. :) Høy reagerer jeg fortsatt på da, men ikke i like stor grad.

Så jo, det går FINT ann å vokse på seg allergi (- og vokse den av igjen. :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett mange individuelle forskjeller på utslag av hundeallergi. Alt fra rennende øyne (og ofte også rennende nese), rødkantede øyne, pustevansker, eksem og nysing. Noen reagerer lite, andre reagerer mye. Det er jo et helt spekter mellom der av reaksjoner.

Reagerer du veldig på dyret, og tiltak/medisiner ikke hjelper - da kan du være så dårlig at du faktisk ikke har et valg lenger. Dyret må vekk for å kunne fungere selv.

De jeg har sett med kraftige allergiske reaksjoner, de klarer jeg ikke å se for meg som dyreeiere når de er så syke. Viljen for dyrenærhet er der sikkert, men de kan jo ikke. De har blitt så dårlige at de må få kjemikalier for å få til å puste. Stakkars de dyrene som måtte lide fordi de har en så syk eier da. Lite turer, ingen kos, utestengt... ja.. det sier seg selv. Det hadde vært galskap at de hadde beholdt dyrene både ovenfor sin egen helse og ovenfor dyrenes beste.

At mange misbruker "allergi" for å liksom rettferdiggjøre det å omplassere dyr er ikke greit. Å ikke ha ork eller nok interesse for å ha dyret lenger, det er faktisk en ærlig sak. Skylder de på andre ting for å unnskylde valget sitt, da står ikke folkene opp for sine egne valg, og slikt er pysete og uærlig i mine øyne.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel individuelt hvordan en reagerer, vil jeg tro.

Uansett henger jeg meg ikke så mye opp i lengre hvorfor en hund skal omplasseres som hvordan den er fulgt opp hos veterinær samt at en får vite alt om hundens eventuelle "særegenheter" så en vet om man er den riktige til å gi den et godt hjem, resten kan man ikke forandre på, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Til sammenligning;

Jeg har hatt kaniner siden jeg var 5 år gammel uten å reagere det gram. Helt plutselig, i 13-14 års alderen ble jeg kjempeallergisk (omtrent på samme periode som jeg ble allergisk mot pollen) og kunne ikke ha kaninene inne engang. Husker en av gangene jeg var på landsutstillingen og da sov i en annen del av hallen og brukte hele helgen der. Jeg så ikke ut, huden min flassa av i store, blodige flak og allt var bare fælt) Fellinga deres var et mareritt, men ville ikke kvitte meg med de, de kan jo fint bo ute :) Sånn varte det i noen år, før det gradvis ble bedre og nå kan jeg ha de inne å kosemose på de uten å reagere. :) Høy reagerer jeg fortsatt på da, men ikke i like stor grad.

Så jo, det går FINT ann å vokse på seg allergi (- og vokse den av igjen. :) )

Da var etter det jeg vet om allergi en av de få heldige for jeg ahr ikke hørt om at en vokser av seg allergi før i hvertfall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var etter det jeg vet om allergi en av de få heldige for jeg ahr ikke hørt om at en vokser av seg allergi før i hvertfall

Vel, her er jeg, et levende eksempel :D Hihi. Kan jo ha noe med at immunforsvaret tuller litt i den perioden man kommer i puberteten også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste gjennom, men fant ikke noe om hvordan det er å leve med hund når man har allergi i denne? Det var det jeg egentlig lurte på ;)

Uh, sorry. Ordene stablet seg litt for meg, og jeg trodde egentlig at du var inne på ymse dårlige "unnskyldninger" for omplassering. My bad. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder allergi. Dette er litt off-topic, men likevel. Jeg har lagt merke til en tendens som irriterer vettet av meg. På forskjellige annonser rundt om på nett der hundevalper selges, hender det at hunderaser som ikke er klassifisert som allergivennlige blir beskrevet som "allergivennlig" eller "allergifri". - For noe tull! For det første er det ingen hunder som er allergifrie. Allergivennlige er det noen som hunder som er, men ikke alle. Og man kan ikke bare hevde at en rase er allergivennlig fordi man selv ikke har allergi og dermed ikke merker noen ting på sine egne valper. Å LYVE om noe så viktig som allergivennlighet, er skummelt og uetisk.

Hadde jeg vært den som hadde blitt lurt til å kjøpe en ikke-allergivennlig hund, hadde jeg nok måtte omplassere. Dog må jeg påpeke at jeg aldri ville kjøpt en hunderase uten å teste ut allergien først. At en hund er allergivennlig betyr jo ikke at man ikke reagerer, uansett. Poenget er uansett at noen blir lurt, når de skal kjøpe valp.

Etter hva jeg forstår er det noen som er hyperallergiske mot hunder, og får store plager å være i et rom med en hund. Det er litt av grunnen til at jeg har Havanais også. Har familiemedlemmer med denne typen "hyperallergi", men de reagerer ikke på tispa mi, heldigvis. Hadde jeg hatt en allergihund, kunne jeg aldri livet tatt med hunden på besøk o.l. Og det er jo trist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer ikke mye på mine egne. Har luftrenser som hjelper mye. Men andres reagerer jeg ofte kraftig på, nesa renner og jeg hostet og nyser osv.

Såvidt gresset spirer blir jo jeg kjempe dårlig uansett og lever på medisiner. Blir da også mye verre Mtp hundene i de periodene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og stusser på mengden hunder som omplasseres pga. dette, for det er jo særlig unge hannhunder. Men så er det jo og dette med skiftet fra valpepels til voksen, og at allergien kanskje bruker nesten ett år på å slå ut. Men uansett, tror det er mange "uskyldige" hunder som blir lagt ut jeg altså.

Jeg har venner som er veldig allergiske mot hund, men likevel så har de hund, og velger å gå på medisiner i stedet. Med det så mener jeg selvfølgelig ikke at alle bare skal bite det i seg og leve med allergien, men jeg tenker og at mange sikkert bare får litt allergi, også tenker de at da MÅ de bare kvitte seg med hunden superfort, istedenfor å se om det er noe man kan gjøre med det. Kan umulig tro at alle som legges ut har eiere som har fått ekstremt kraftig allergi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har testet positivt på pelsdyrallergi, men reagerer minimalt på hunder, heldigvis. Blir det mye løshår kan jeg begynne å nyse, men tror ikke det er allergirelatert :)

Katter kan jeg reagere endel på da, og der merket jeg at jeg ikke reagerte på kattene jeg bodde med, men reagerte tidvis kraftig på fremmede katter. Er godt mulig det er noe lignende på hundepels :)

Tar kortisonsprøyte og piller på vårhalvåret, så holder det i sjakk på den måten. Får nemlig mer reaksjoner på sommeren når det er flere allergener jeg reagerer på i lufta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har testet positivt på pelsdyrallergi, men reagerer minimalt på hunder, heldigvis. Blir det mye løshår kan jeg begynne å nyse, men tror ikke det er allergirelatert :)

Katter kan jeg reagere endel på da, og der merket jeg at jeg ikke reagerte på kattene jeg bodde med, men reagerte tidvis kraftig på fremmede katter. Er godt mulig det er noe lignende på hundepels :)

Etter det jeg vet er ikke pelsdyrallergi bare pelsdyrallergi, du kan reagere helt ulikt på forskjellige dyrearter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Når det står hunden må omplasseres fordi det har komemt allergi i heimen så kan det så klart være allergi men flere av annonsene er fordi hunden er for mye for eier også videre Det er mer legetimt å bruke allergi enn å si vi klarer ikke dennne hunden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...