Gå til innhold
Hundesonen.no

Komplimentsutfordring!


Mirai
 Share

Recommended Posts

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Uææ! Jeg skal henge meg på, men kjenner jeg gruer meg Kanskje jeg skal fortelle jordmoren min at jeg synes hun er flink i jobben sin og jeg føler meg avslappet etter å ha vært der? Sikkert fint å få

Når vi snakker om komplimenter damen ved siden av meg istad spurte hvor langt jeg var på vei, og at jeg så fantastisk ut og hun skulle ønske hun hadde vært sånn når hun hadde vært like langt på vei.

Jeg skal bli flinkere til å gi komplimenter til meg selv jeg!

Jeg synes det er så kleint å få komplimenter selv at jeg føler det alltid blir kleint når jeg gir de til andre :lol:

På utseendet kommer det ann på hvordan og hvem som gir det. Gutta på jobben har en veldig spøkefull måte å gi det på og det fikser jeg.

Men når helsesøster begynte å bable om at A bar preg av å ha en bevisst og god mor begynte jeg å fortelle om alt jeg gjorde feil. Pinlig... Jeg klarer ikke å kontrollere det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bør nok bli flinkere til det, men har blitt flinkere i det siste :) Virker liksom ikke som det er så veldig "kultur" å gi komplimenter her hvor jeg bor, men jeg kan jo forandre på det og starte med meg selv! Liker å få komplimenter, og spesielt de som liksom er unike til deg selv, liksom ikke bare "så fin genser du har", men ei som sa "For en fin genser du har, du kledde den og fargen utrolig godt, faktisk ikke møtt noen som kler den fargen så godt som du!" :ahappy::icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg traff ei jente med kooiker på standen vår på D4A i år. Hun kjente noen av de andre fra før så hun slo seg ned og skravlet med oss. Jeg hadde aldri sett eller hørt om henne før, men etter å ha sagt hei kunne jeg ikke dy meg mer. Jeg måtte bare uttrykke hvor fantastisk flott hår hun hadde.

Langt, bølget og tykt, orange hår i flette ned på den ene siden. Superfint!

Jeg håpet at det var ekte farge, fordi det kunne det ha vært, men det er så sjeldent man ser så sjansen var vel heller liten. Det var farget, men dog. Hun hadde virkelig funnet riktig farge og samtidig ha så fint hår.

Så, jeg kan visst jeg også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg får en del komplimenter på jobben av kunder for god service og det er kjempe koselig synes jeg :) Skulle jo bare mangle da når man faktisk jobber i servicebransjen tenker jeg :P

Eller gi komplimenter. Ja, jeg har begynt å gjøre det mer og mer i det siste. Jeg har alltid vært en person som har vanskeligheter med å snakke med nye mennesker, men etter jeg begynte å jobbe i et yrke hvor man faktisk må snakke med folk så har jeg kommet mer og mer ut av skallet mitt og også funnet ut at det er faktisk ikke så vanskelig eller farlig å snakke med folk eller gi komplimenter.

Det kom en dame inn på jobben en dag og hun hadde på seg en skikkelig rå kjole! Og jeg bare måtte kommentere det kjente deg. "Unnskyld, men jeg må bare få si det. Den kjolen der var utrolig stilig og den satt kjempefint på deg!" I think I made her day :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du blir ikke glad dersom noen sier at du ser bra ut idag, eller har ett eller annet fint? Skjønner ikke helt hvorfor det er unødvendig (nå mener jeg oppriktige da, ikke bare "så fin jakke du har på deg" og jakka er full av gjørme og 7 år gammel).

Vel, uansett om du syns det er unødvendig så blir hvertfall de fleste andre glad for det, da :D . Ja takk begge deler, hehe..

Nei faktisk ikke, mer irritert. Men hadde du sagt: Takk for veldig god service. Det hadde jeg likt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er så kleint å få komplimenter selv at jeg føler det alltid blir kleint når jeg gir de til andre :lol:

På utseendet kommer det ann på hvordan og hvem som gir det. Gutta på jobben har en veldig spøkefull måte å gi det på og det fikser jeg.

Men når helsesøster begynte å bable om at A bar preg av å ha en bevisst og god mor begynte jeg å fortelle om alt jeg gjorde feil. Pinlig... Jeg klarer ikke å kontrollere det.

Haha. Sånn responderer jeg ofte også. Som om jeg nesten blir desperat etter å overbevise om at noe ikke er så bra som det virker som. Feks sa en person til meg her om dagen at jeg var så flink som tok 4 eksamner på ei uke selv om babyen straks kommer. Det er jo ikke såå kleint, egentlig. Allikevel måtte jeg ta meg selv i kommentarer som "Åh, men du skulle SETT den rotete leiligheten vår" blabla. Hvorfor kunne jeg ikke bare takket pent, liksom :lol:

Bør nok bli flinkere til det, men har blitt flinkere i det siste :)Virker liksom ikke som det er så veldig "kultur" å gi komplimenter her hvor jeg bor, men jeg kan jo forandre på det og starte med meg selv! Liker å få komplimenter, og spesielt de som liksom er unike til deg selv, liksom ikke bare "så fin genser du har", men ei som sa "For en fin genser du har, du kledde den og fargen utrolig godt, faktisk ikke møtt noen som kler den fargen så godt som du!" :ahappy::icon_redface:

I Norge, mener du? ;-)

Nei faktisk ikke, mer irritert. Men hadde du sagt: Takk for veldig god service. Det hadde jeg likt.

Du blir... irritert når noen prøver å være hyggelige/snille? :huh:

Det der kan gjøre hele dagen din om du f.eks startet med en uforskammet kunde :)

Det er helt sant. Har jobba litt på butikk, bensinstasjon, o.l. og sånt gjør virkelig dagen ofte. Og som du sier, spesielt om man allerede har hatt en møkkakunde!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser det ikke som å være snill. Jeg ser det som unødvendige kommentarer, særlig alt som har med utseende å gjøre, hvorfor ikke heller gi komplimenter for godt utført arbeid, en gode egenskap osv.

De patetiske kommentarer om hår, klær og utseende blir mer som smisking for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser det ikke som å være snill. Jeg ser det som unødvendige kommentarer, særlig alt som har med utseende å gjøre, hvorfor ikke heller gi komplimenter for godt utført arbeid, en gode egenskap osv.

De patetiske kommentarer om hår, klær og utseende blir mer som smisking for min del.

Det var da voldsomt.. Jeg har alltid hørt at norske kvinner ikke kan ta imot komplimenter, men dette må da være å ta det til et nytt nivå :lol: Om man gir komplimenter til en man ikke kjenner ser jeg vel egentlig ikke hvordan smisk spiller inn; smisking er noe som blir gjort for å oppnå noe, og jeg kan ikke helt se hvilken fordel man skal få av å smiske med en person man aldri har sett før og kanskje aldri ser igjen. Og når det gjelder venner så har jeg ihvertfall aldri følt at jeg må innynde meg, sier jeg noe positivt er det fordi jeg mener det ;) Av og til er folk hyggelige bare for å være hyggelige, og for min del blir jeg bare glad av det :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du kan legge ut en beskrivelse av hvordan du ser ut Debbie, sånn at ingen av oss kommer med en patetisk, irriterende, smiskende kommentar om at vi f. eks syns du har skikkelig fint hår :lol: .

Edit: Eliandrea sa det bra. Noen ganger er det positivt å si det man tenker, man trenger ikke nødvendigvis ha en baktanke med det..

Nordmenn er jo generelt elendige på å ta imot komplimenter. Jeg merker det selv, jeg kommer alltid med en "nei, den er kjøpt på salg" eller "ja, jeg var nok bare heldig denne gangen" osv.

Jeg ga et kompliment til bootcampen min idag om at de har vært ekstra flinke og fått til litt vanskelige greier jeg hadde planlagt for dem. Altså litt ekstra på toppen av det vanlige "well done", og det tror jeg de satte pris på :) .

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eksen min kjeftet på meg når jeg ikke klarte å ta imot komplimenter, og sa "Du får si TAKK selv om du ikke mener det, da!", og etter at jeg begynte med det, så klarte jeg, etter hvert, å mene det også, og slutte å protestere.

Jeg er ikke så flink til å gi tilfeldige komplimenter, men jeg sier gjerne "Ha en god dag, da!" til bussjåfører, butikkansatte og så videre, fordi det er hyggelig. :) Men med venner og kjæresten min prøver jeg å huske å gi komplimenter når jeg legger merke til noe positivt ved dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde bli flinkere til dette. Jeg ser ofte folk med fine klær ol ute, men tørr ikke å si noe. Nordmenn er veldig "innesluttet" føler jeg, og hadde sikkert trodd jeg var en freak om jeg stoppet de. For noen dager siden var jeg på shopping og var på jakt etter et pannebånd, men fant ingen fine. Men ute på gaten gikk det flere jenter med fine pannebånd. Jeg skulle ha spurt en av de.

Men en gang gav jeg et hjerte jeg hadde laget av noe papp jeg fant på jobben, til en helt nyansatt :lol: Jeg har også skrevet ting på lapper som "du er nydelig" eller "jeg liker deg" osv og delt ut til noen på jobben (men disse kjenner jeg litt). Det var egentlig mest fordi jeg syntes det minte meg om barneskolen da vi sendte lapper rundt, men det var også for å være hyggelig :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg tenker over det, synes jeg selv at jeg har fått en del komplimenter den siste tiden (på arbeidsplassen hovedsaklig), men kommer på få som jeg har gitt selv..

Kan absolutt bli flinkere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært meg å si takk jeg og ting blir veldig mye lettere for begge parter..

Så folkens: si kun takk og smil!!! :D

Sent from my GT-I9100

Jeg burde faktisk også bli bedre på det. Fikk kompliment fra en gutt om kjøringen, og jeg trodde egentlig at han bare sa det for å være snill eller noe. Hvor ofte gir gutter komplimenter for kjøringen til en kvinne liksom? Og jeg føler meg ikke som en flink sjåfør :P Så jeg bortforklarte det hele med at han syntes sikkert bare jeg var flink fordi blablabla istedenfor å bare si takk :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber med meg selv for å ta imot komplimenter, leste en gang at gutter liker bedre jenter som tar imot enn de som nekter, for da stråler man mer selvsikkerhet :D Så prøver å si takk :)

Jeg tror jeg gir en del komplimenter jeg, jobber jo i servicerelaterte yrker, så da faller det seg ofte naturlig. Og det er så herlig å se reaksjonene, når du vet at du har made noens dag liksom, det gjør min dag litt og!

Idag ga jeg et kompliment til en fremmed dame som hadde på seg en fin ullkåpe, hun syns ikke den var så fin selv, men pga uværet her i London måtte hun grave den frem. Jeg syns oppriktig den var fin jeg, da ble hun glad :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må også bli flinkere til å gi komplementer til andre.. For det er ofte jeg tenker det,men føler det er merkelig å si det høyt :P

Jeg fikk en gang høre fra en fremmed dame som hilste på Zara, "Denne hunden ser jeg at har et godt hjem,og at noen er glad i henne." Da ble jeg utrolig glad! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte jo det beste komplimentet jeg fikk i jula da, fra mora til min tantes mann som jeg ser ca 2 ganger i året (hun er nittinoe): "næmmen har du lagt på deg!" Sagt med en sånn iver at det ikke var et spørsmål men mer enn bekreftelse :lol: Og nei, jeg hadde tatt av vekt :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...