Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Uææ! Jeg skal henge meg på, men kjenner jeg gruer meg Kanskje jeg skal fortelle jordmoren min at jeg synes hun er flink i jobben sin og jeg føler meg avslappet etter å ha vært der? Sikkert fint å få

Når vi snakker om komplimenter damen ved siden av meg istad spurte hvor langt jeg var på vei, og at jeg så fantastisk ut og hun skulle ønske hun hadde vært sånn når hun hadde vært like langt på vei.

Jeg skal bli flinkere til å gi komplimenter til meg selv jeg!

Skrevet

Jeg synes det er så kleint å få komplimenter selv at jeg føler det alltid blir kleint når jeg gir de til andre :lol:

På utseendet kommer det ann på hvordan og hvem som gir det. Gutta på jobben har en veldig spøkefull måte å gi det på og det fikser jeg.

Men når helsesøster begynte å bable om at A bar preg av å ha en bevisst og god mor begynte jeg å fortelle om alt jeg gjorde feil. Pinlig... Jeg klarer ikke å kontrollere det.

  • Like 1
Skrevet

Bør nok bli flinkere til det, men har blitt flinkere i det siste :) Virker liksom ikke som det er så veldig "kultur" å gi komplimenter her hvor jeg bor, men jeg kan jo forandre på det og starte med meg selv! Liker å få komplimenter, og spesielt de som liksom er unike til deg selv, liksom ikke bare "så fin genser du har", men ei som sa "For en fin genser du har, du kledde den og fargen utrolig godt, faktisk ikke møtt noen som kler den fargen så godt som du!" :ahappy::icon_redface:

Skrevet

Jeg traff ei jente med kooiker på standen vår på D4A i år. Hun kjente noen av de andre fra før så hun slo seg ned og skravlet med oss. Jeg hadde aldri sett eller hørt om henne før, men etter å ha sagt hei kunne jeg ikke dy meg mer. Jeg måtte bare uttrykke hvor fantastisk flott hår hun hadde.

Langt, bølget og tykt, orange hår i flette ned på den ene siden. Superfint!

Jeg håpet at det var ekte farge, fordi det kunne det ha vært, men det er så sjeldent man ser så sjansen var vel heller liten. Det var farget, men dog. Hun hadde virkelig funnet riktig farge og samtidig ha så fint hår.

Så, jeg kan visst jeg også :P

Guest Michellus
Skrevet

Jeg får en del komplimenter på jobben av kunder for god service og det er kjempe koselig synes jeg :) Skulle jo bare mangle da når man faktisk jobber i servicebransjen tenker jeg :P

Eller gi komplimenter. Ja, jeg har begynt å gjøre det mer og mer i det siste. Jeg har alltid vært en person som har vanskeligheter med å snakke med nye mennesker, men etter jeg begynte å jobbe i et yrke hvor man faktisk må snakke med folk så har jeg kommet mer og mer ut av skallet mitt og også funnet ut at det er faktisk ikke så vanskelig eller farlig å snakke med folk eller gi komplimenter.

Det kom en dame inn på jobben en dag og hun hadde på seg en skikkelig rå kjole! Og jeg bare måtte kommentere det kjente deg. "Unnskyld, men jeg må bare få si det. Den kjolen der var utrolig stilig og den satt kjempefint på deg!" I think I made her day :ahappy:

Skrevet
Så du blir ikke glad dersom noen sier at du ser bra ut idag, eller har ett eller annet fint? Skjønner ikke helt hvorfor det er unødvendig (nå mener jeg oppriktige da, ikke bare "så fin jakke du har på deg" og jakka er full av gjørme og 7 år gammel).

Vel, uansett om du syns det er unødvendig så blir hvertfall de fleste andre glad for det, da :D . Ja takk begge deler, hehe..

Nei faktisk ikke, mer irritert. Men hadde du sagt: Takk for veldig god service. Det hadde jeg likt.

Skrevet
Jeg synes det er så kleint å få komplimenter selv at jeg føler det alltid blir kleint når jeg gir de til andre :lol:

På utseendet kommer det ann på hvordan og hvem som gir det. Gutta på jobben har en veldig spøkefull måte å gi det på og det fikser jeg.

Men når helsesøster begynte å bable om at A bar preg av å ha en bevisst og god mor begynte jeg å fortelle om alt jeg gjorde feil. Pinlig... Jeg klarer ikke å kontrollere det.

Haha. Sånn responderer jeg ofte også. Som om jeg nesten blir desperat etter å overbevise om at noe ikke er så bra som det virker som. Feks sa en person til meg her om dagen at jeg var så flink som tok 4 eksamner på ei uke selv om babyen straks kommer. Det er jo ikke såå kleint, egentlig. Allikevel måtte jeg ta meg selv i kommentarer som "Åh, men du skulle SETT den rotete leiligheten vår" blabla. Hvorfor kunne jeg ikke bare takket pent, liksom :lol:

Bør nok bli flinkere til det, men har blitt flinkere i det siste :)Virker liksom ikke som det er så veldig "kultur" å gi komplimenter her hvor jeg bor, men jeg kan jo forandre på det og starte med meg selv! Liker å få komplimenter, og spesielt de som liksom er unike til deg selv, liksom ikke bare "så fin genser du har", men ei som sa "For en fin genser du har, du kledde den og fargen utrolig godt, faktisk ikke møtt noen som kler den fargen så godt som du!" :ahappy::icon_redface:

I Norge, mener du? ;-)

Nei faktisk ikke, mer irritert. Men hadde du sagt: Takk for veldig god service. Det hadde jeg likt.

Du blir... irritert når noen prøver å være hyggelige/snille? :huh:

Det der kan gjøre hele dagen din om du f.eks startet med en uforskammet kunde :)

Det er helt sant. Har jobba litt på butikk, bensinstasjon, o.l. og sånt gjør virkelig dagen ofte. Og som du sier, spesielt om man allerede har hatt en møkkakunde!

  • Like 1
Skrevet

Jeg ser det ikke som å være snill. Jeg ser det som unødvendige kommentarer, særlig alt som har med utseende å gjøre, hvorfor ikke heller gi komplimenter for godt utført arbeid, en gode egenskap osv.

De patetiske kommentarer om hår, klær og utseende blir mer som smisking for min del.

Skrevet
Jeg ser det ikke som å være snill. Jeg ser det som unødvendige kommentarer, særlig alt som har med utseende å gjøre, hvorfor ikke heller gi komplimenter for godt utført arbeid, en gode egenskap osv.

De patetiske kommentarer om hår, klær og utseende blir mer som smisking for min del.

Det var da voldsomt.. Jeg har alltid hørt at norske kvinner ikke kan ta imot komplimenter, men dette må da være å ta det til et nytt nivå :lol: Om man gir komplimenter til en man ikke kjenner ser jeg vel egentlig ikke hvordan smisk spiller inn; smisking er noe som blir gjort for å oppnå noe, og jeg kan ikke helt se hvilken fordel man skal få av å smiske med en person man aldri har sett før og kanskje aldri ser igjen. Og når det gjelder venner så har jeg ihvertfall aldri følt at jeg må innynde meg, sier jeg noe positivt er det fordi jeg mener det ;) Av og til er folk hyggelige bare for å være hyggelige, og for min del blir jeg bare glad av det :)

  • Like 5
Skrevet

Kanskje du kan legge ut en beskrivelse av hvordan du ser ut Debbie, sånn at ingen av oss kommer med en patetisk, irriterende, smiskende kommentar om at vi f. eks syns du har skikkelig fint hår :lol: .

Edit: Eliandrea sa det bra. Noen ganger er det positivt å si det man tenker, man trenger ikke nødvendigvis ha en baktanke med det..

Nordmenn er jo generelt elendige på å ta imot komplimenter. Jeg merker det selv, jeg kommer alltid med en "nei, den er kjøpt på salg" eller "ja, jeg var nok bare heldig denne gangen" osv.

Jeg ga et kompliment til bootcampen min idag om at de har vært ekstra flinke og fått til litt vanskelige greier jeg hadde planlagt for dem. Altså litt ekstra på toppen av det vanlige "well done", og det tror jeg de satte pris på :) .

  • Like 2
Skrevet

Eksen min kjeftet på meg når jeg ikke klarte å ta imot komplimenter, og sa "Du får si TAKK selv om du ikke mener det, da!", og etter at jeg begynte med det, så klarte jeg, etter hvert, å mene det også, og slutte å protestere.

Jeg er ikke så flink til å gi tilfeldige komplimenter, men jeg sier gjerne "Ha en god dag, da!" til bussjåfører, butikkansatte og så videre, fordi det er hyggelig. :) Men med venner og kjæresten min prøver jeg å huske å gi komplimenter når jeg legger merke til noe positivt ved dem.

Skrevet

Jeg burde bli flinkere til dette. Jeg ser ofte folk med fine klær ol ute, men tørr ikke å si noe. Nordmenn er veldig "innesluttet" føler jeg, og hadde sikkert trodd jeg var en freak om jeg stoppet de. For noen dager siden var jeg på shopping og var på jakt etter et pannebånd, men fant ingen fine. Men ute på gaten gikk det flere jenter med fine pannebånd. Jeg skulle ha spurt en av de.

Men en gang gav jeg et hjerte jeg hadde laget av noe papp jeg fant på jobben, til en helt nyansatt :lol: Jeg har også skrevet ting på lapper som "du er nydelig" eller "jeg liker deg" osv og delt ut til noen på jobben (men disse kjenner jeg litt). Det var egentlig mest fordi jeg syntes det minte meg om barneskolen da vi sendte lapper rundt, men det var også for å være hyggelig :aww:

  • Like 1
Skrevet

Når jeg tenker over det, synes jeg selv at jeg har fått en del komplimenter den siste tiden (på arbeidsplassen hovedsaklig), men kommer på få som jeg har gitt selv..

Kan absolutt bli flinkere!

Skrevet
Jeg har lært meg å si takk jeg og ting blir veldig mye lettere for begge parter..

Så folkens: si kun takk og smil!!! :D

Sent from my GT-I9100

Jeg burde faktisk også bli bedre på det. Fikk kompliment fra en gutt om kjøringen, og jeg trodde egentlig at han bare sa det for å være snill eller noe. Hvor ofte gir gutter komplimenter for kjøringen til en kvinne liksom? Og jeg føler meg ikke som en flink sjåfør :P Så jeg bortforklarte det hele med at han syntes sikkert bare jeg var flink fordi blablabla istedenfor å bare si takk :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg jobber med meg selv for å ta imot komplimenter, leste en gang at gutter liker bedre jenter som tar imot enn de som nekter, for da stråler man mer selvsikkerhet :D Så prøver å si takk :)

Jeg tror jeg gir en del komplimenter jeg, jobber jo i servicerelaterte yrker, så da faller det seg ofte naturlig. Og det er så herlig å se reaksjonene, når du vet at du har made noens dag liksom, det gjør min dag litt og!

Idag ga jeg et kompliment til en fremmed dame som hadde på seg en fin ullkåpe, hun syns ikke den var så fin selv, men pga uværet her i London måtte hun grave den frem. Jeg syns oppriktig den var fin jeg, da ble hun glad :D

Skrevet

Jeg må også bli flinkere til å gi komplementer til andre.. For det er ofte jeg tenker det,men føler det er merkelig å si det høyt :P

Jeg fikk en gang høre fra en fremmed dame som hilste på Zara, "Denne hunden ser jeg at har et godt hjem,og at noen er glad i henne." Da ble jeg utrolig glad! :D

Skrevet

Glemte jo det beste komplimentet jeg fikk i jula da, fra mora til min tantes mann som jeg ser ca 2 ganger i året (hun er nittinoe): "næmmen har du lagt på deg!" Sagt med en sånn iver at det ikke var et spørsmål men mer enn bekreftelse :lol: Og nei, jeg hadde tatt av vekt :P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...