Gå til innhold
Hundesonen.no

Reservert Labrador


Illiya
 Share

Recommended Posts

Så utrolig det enn er, jeg har fått en Labrador som ikke bryr seg om fremmede. Vanligvis må man vel jobbe ned hilsegleden hos labbene, men han her er ikke opptatt av andre i det hele tatt.

Møter vi noen, så passerer han rett forbi. Stopper vi og snakker med dem, setter han seg bare ned og venter. Evt driver med å legge seg i dekk eller setter seg i utgangsstilling hvis det tar litt tid. Han er rar :) Men superlett å trene, fordi han er så fokusert på meg.

Han blir først interessert i fremmede hvis vi er sammen med dem en stund. Da er han vennlig og interessert, men ikke sånn hyperglad som jeg har inntrykk av at mange er. Opplever han ikke som redd, han er bare ikke så interessert.

Synes også han er en ganske myk hannhund, som hittil har vært veldig enkel og grei, og lett å forme. Han har MYE energi, er selvsikker og tøff i lek med andre hunder, men altså veldig lett å oppdra.

(Tenker også at Maja, som er hilseglad vakthund har påvirket han litt. Hun varsler jo når det passerer noen ute, eller om det kommer noen. Kanskje han tar til seg det hun sier som advarsler? Når vi treffer noen på veien, så passerer hun fint uten å reagere på noen, men hvis vi stopper for å snakke med noen, er HUN som en hilseglad Labrador, og tar over showet, så han har ikke fått hovedrollen der. Henne har jeg måttet trene NED på hilsegleden, men hun tar av litt likevel innimellom. )

Nå er jeg stort sett ute med han alene uten Maja når han skal miljøtrenes, så han har ikke hennes påvirkning så ofte der.

Vil gjerne høre om andres erfaringer med Labradorer generelt, og om det er flere som har opplevd å ha reserverte labber.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt mulig at den andre hunden diin har påvirket oppførselen hans litt, labbisen har jo en tendens til å være oveersosiale. Noen av mine har vokst dette av seg i voksen alder, andre har vært like barnslig begeistret for folk hele livet. reserverte labbiser har jeg aldri hatt, men som sagt- ikke alle har beholdt all hilsegleden som voksne. En utst.dommer sa engang til meg at h*n orket ikke disse logrende idiotene, en lab. skal være opptatt av sin eier/fører, vente på neste oppgave og gi blaffen i fremmede. Noe å reflektere ove, kanskje ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må huske at det er en vesentlig forskjell på uinteressert i fremmede, reservert overfor fremmede og sky.

Din hund virker ut fra din beskrivelse som en trygg herremann uten nevneverdig behov for bekreftelse fra andre enn deg, og det må da være perfekt i en treningskompis. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barbro-hund, jo :) Du har jo vært heldig og fått en super hund! Oversosial labrador kan bli litt too much, så din høres jo knall ut. Husker Barbro var hjelpeleder på NKKU-leir for mange år siden. Hehe. Hun hadde med seg en hund som het Dora. Litt OT, men litt gøy, for jeg husker det så godt ennå!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barbro-hund, jo :) Du har jo vært heldig og fått en super hund! Oversosial labrador kan bli litt too much, så din høres jo knall ut. Husker Barbro var hjelpeleder på NKKU-leir for mange år siden. Hehe. Hun hadde med seg en hund som het Dora. Litt OT, men litt gøy, for jeg husker det så godt ennå!

Ja, Dora er mormor til min :) Artig at du husker det :)

Jeg tenkte jo jeg måtte jobbe ned det oversosiale med en labrador, men det slipper jeg jo nå. Er veldig godt fornøyd med han!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem er pappaen til din?

Min labrador er lik i beskrivelsen som din, viste seg at han hadde skjevvekst i ulna(AD), hans mor er Bare-Bra, og hennes søster er parret med samme far som min valp kommer fra. Nevner det bare, min ble operert før han ble 5 månder, og nå 7 månder er han plutselig ikke så rolig i hilsningen lenger. (håper ikke det er det, men syntes jeg burde nevne det)

Ellers har jeg og gått fra vokter til Labrador, ett godt valg når det gjelder trening av hunder, og generelt enkelthet i forhold til miljøsituasjoner, veldig fornøyd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem er pappaen til din?

Min labrador er lik i beskrivelsen som din, viste seg at han hadde skjevvekst i ulna(AD), hans mor er Bare-Bra, og hennes søster er parret med samme far som min valp kommer fra. Nevner det bare, min ble operert før han ble 5 månder, og nå 7 månder er han plutselig ikke så rolig i hilsningen lenger. (håper ikke det er det, men syntes jeg burde nevne det)

Ellers har jeg og gått fra vokter til Labrador, ett godt valg når det gjelder trening av hunder, og generelt enkelthet i forhold til miljøsituasjoner, veldig fornøyd :)

Samme pappa som din ja. Så de er både halvsøsken og søskenbarn.

Kan du si noe om hvordan du merket det på din? Er et flere i det kullet som har fått det?

Sender deg pm :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er 4 i kullet som har diagnose AD, nøyaktig hvilken type AD de andre har vet jeg ikke. 2 er avlivet, en skulle avlives men lever enda da han ikke halter lenger, min Ravn ble operert i venstre albue 21.11.12, den 05.01.13 skulle vi operere høyre albue, men utrulig nok hadde denne vokst seg helt til av seg selv og vi slapp operasjon.

De tre søskene til Ravn haltet og det var slik det ble oppdaget på de. Ravn hadde haltet ved en annledning, men det var de små tegn i hverdagen som fikk meg til å virkelig innse at noe var galt, først bortforklarte jeg symptonene med at jeg var paranoid da de siste 3 hundene mine aller har vært syke.

Konkret så ble han mer og mer rolig, han var unormalt rolig fra dag en, gjorde aldri noen galt, hoppet ikke, raste aldri tulling inne osv. Så oppdaget jeg at intensiteten i drakampen avtok litt, noen øvelser i LP fikk ikke fradrift men vi stangnerte i treningen. Han sluttet å komme i møte med oss når vi kom hjem. Mange små tegn. Ravn hadde ingen forkalkninger så hans prognoser er litt bedre enn de var på hans avlivde søsken, dog har det vært en enorm påkjenning disse siste 8 ukene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, hjelpe meg, så tragisk! Føler virkelig med deg og valpen, og de andre som ble rammet! Samt oppdretter som var så uheldig med kullet! Og så leit å få en sånn start for valpen din og deg.

Etter det du beskriver, så tror jeg Laffen er frisk. Han har mye energi, det er mye fart, hopp og sprett og raptuser her. Mye løping og lek i skogen osv. Så han er ikke rolig i den forstand, han er bare enklere å oppdra enn mine forrige valper :)

Men skal følge med dette. Ta en tlf til min oppdretter og høre hvordan det ligger an i dette kullet.

Håper virkelig det går bra med Ravn videre nå!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det, håper også at dette ordner seg, men sannsynligheten for forklarkninger senere i livet hans er jo veldig store, men han har ett slikt fantastisk gemytt så jeg håper vi får beholde han lengst mulig.

Dette AD resultatet har jo kommet veldig uventet på alle, ingen kunne forutse dette.

Ett annet viktig tegn jeg glemte da er at Ravns tær peker utover og ikke framover, det er visstnok ett tegn på AD, men dette kom ikke for seinere.

Skjevhet i ulma må opereres FØR vekstperioden hos valpen er over, er vekstperioden over er det for seint. Ved røngten 05.01.13 på Ravn hadde han enda litt mer og vekse men ikke mye. Det betyr om det skulle skje forandringer i den ikke opererte albuen nå, så vil ikke en oprasjon kunne rette opp skaden.

Håper virkelig at kullet til din hund ikke ender opp med AD hunder, det er forferdig trist å vite at disse hærlige hundene bare fikk noen månder med liv.

Og siden jeg vet at mange dømmer og slikt, ønsker jeg bare å poengtere at jeg gjerne hadde kjøpt hund av min oppdretter igjen(selvsagt ikke samme kombinasjon, mor til min hund er forøvrig tatt ut av avl), jeg har full tillitt til min oppdretter, og jeg er en ekstremt kravstor valpekjøper generelt sett :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for at du forteller om symptomer og behandling. Viktig for både meg og andre å vite om det.

Er enig med deg, jeg har også full tillit til oppdretteren av dette kullet. Kjenner til henne, i og med at jeg ikke bor så langt unna.

Har også full tillit til min oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...