Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Så utrolig det enn er, jeg har fått en Labrador som ikke bryr seg om fremmede. Vanligvis må man vel jobbe ned hilsegleden hos labbene, men han her er ikke opptatt av andre i det hele tatt.

Møter vi noen, så passerer han rett forbi. Stopper vi og snakker med dem, setter han seg bare ned og venter. Evt driver med å legge seg i dekk eller setter seg i utgangsstilling hvis det tar litt tid. Han er rar :) Men superlett å trene, fordi han er så fokusert på meg.

Han blir først interessert i fremmede hvis vi er sammen med dem en stund. Da er han vennlig og interessert, men ikke sånn hyperglad som jeg har inntrykk av at mange er. Opplever han ikke som redd, han er bare ikke så interessert.

Synes også han er en ganske myk hannhund, som hittil har vært veldig enkel og grei, og lett å forme. Han har MYE energi, er selvsikker og tøff i lek med andre hunder, men altså veldig lett å oppdra.

(Tenker også at Maja, som er hilseglad vakthund har påvirket han litt. Hun varsler jo når det passerer noen ute, eller om det kommer noen. Kanskje han tar til seg det hun sier som advarsler? Når vi treffer noen på veien, så passerer hun fint uten å reagere på noen, men hvis vi stopper for å snakke med noen, er HUN som en hilseglad Labrador, og tar over showet, så han har ikke fått hovedrollen der. Henne har jeg måttet trene NED på hilsegleden, men hun tar av litt likevel innimellom. )

Nå er jeg stort sett ute med han alene uten Maja når han skal miljøtrenes, så han har ikke hennes påvirkning så ofte der.

Vil gjerne høre om andres erfaringer med Labradorer generelt, og om det er flere som har opplevd å ha reserverte labber.

Skrevet

Det er godt mulig at den andre hunden diin har påvirket oppførselen hans litt, labbisen har jo en tendens til å være oveersosiale. Noen av mine har vokst dette av seg i voksen alder, andre har vært like barnslig begeistret for folk hele livet. reserverte labbiser har jeg aldri hatt, men som sagt- ikke alle har beholdt all hilsegleden som voksne. En utst.dommer sa engang til meg at h*n orket ikke disse logrende idiotene, en lab. skal være opptatt av sin eier/fører, vente på neste oppgave og gi blaffen i fremmede. Noe å reflektere ove, kanskje ?

Skrevet

Du må huske at det er en vesentlig forskjell på uinteressert i fremmede, reservert overfor fremmede og sky.

Din hund virker ut fra din beskrivelse som en trygg herremann uten nevneverdig behov for bekreftelse fra andre enn deg, og det må da være perfekt i en treningskompis. :)

Skrevet

Ja, han er veldig grei å trene, og kan jo trene overalt :)

Det er jo ikke noe problem dette, men jeg syntes det var litt rart i forhold til man ellers hører om hvordan Labradorer er.

Har forresten valp fra Bare-bra.

Skrevet

Barbro-hund, jo :) Du har jo vært heldig og fått en super hund! Oversosial labrador kan bli litt too much, så din høres jo knall ut. Husker Barbro var hjelpeleder på NKKU-leir for mange år siden. Hehe. Hun hadde med seg en hund som het Dora. Litt OT, men litt gøy, for jeg husker det så godt ennå!

  • Like 1
Skrevet
Barbro-hund, jo :) Du har jo vært heldig og fått en super hund! Oversosial labrador kan bli litt too much, så din høres jo knall ut. Husker Barbro var hjelpeleder på NKKU-leir for mange år siden. Hehe. Hun hadde med seg en hund som het Dora. Litt OT, men litt gøy, for jeg husker det så godt ennå!

Ja, Dora er mormor til min :) Artig at du husker det :)

Jeg tenkte jo jeg måtte jobbe ned det oversosiale med en labrador, men det slipper jeg jo nå. Er veldig godt fornøyd med han!

Skrevet

Hvem er pappaen til din?

Min labrador er lik i beskrivelsen som din, viste seg at han hadde skjevvekst i ulna(AD), hans mor er Bare-Bra, og hennes søster er parret med samme far som min valp kommer fra. Nevner det bare, min ble operert før han ble 5 månder, og nå 7 månder er han plutselig ikke så rolig i hilsningen lenger. (håper ikke det er det, men syntes jeg burde nevne det)

Ellers har jeg og gått fra vokter til Labrador, ett godt valg når det gjelder trening av hunder, og generelt enkelthet i forhold til miljøsituasjoner, veldig fornøyd :)

Skrevet
Hvem er pappaen til din?

Min labrador er lik i beskrivelsen som din, viste seg at han hadde skjevvekst i ulna(AD), hans mor er Bare-Bra, og hennes søster er parret med samme far som min valp kommer fra. Nevner det bare, min ble operert før han ble 5 månder, og nå 7 månder er han plutselig ikke så rolig i hilsningen lenger. (håper ikke det er det, men syntes jeg burde nevne det)

Ellers har jeg og gått fra vokter til Labrador, ett godt valg når det gjelder trening av hunder, og generelt enkelthet i forhold til miljøsituasjoner, veldig fornøyd :)

Samme pappa som din ja. Så de er både halvsøsken og søskenbarn.

Kan du si noe om hvordan du merket det på din? Er et flere i det kullet som har fått det?

Sender deg pm :)

Skrevet

Det er 4 i kullet som har diagnose AD, nøyaktig hvilken type AD de andre har vet jeg ikke. 2 er avlivet, en skulle avlives men lever enda da han ikke halter lenger, min Ravn ble operert i venstre albue 21.11.12, den 05.01.13 skulle vi operere høyre albue, men utrulig nok hadde denne vokst seg helt til av seg selv og vi slapp operasjon.

De tre søskene til Ravn haltet og det var slik det ble oppdaget på de. Ravn hadde haltet ved en annledning, men det var de små tegn i hverdagen som fikk meg til å virkelig innse at noe var galt, først bortforklarte jeg symptonene med at jeg var paranoid da de siste 3 hundene mine aller har vært syke.

Konkret så ble han mer og mer rolig, han var unormalt rolig fra dag en, gjorde aldri noen galt, hoppet ikke, raste aldri tulling inne osv. Så oppdaget jeg at intensiteten i drakampen avtok litt, noen øvelser i LP fikk ikke fradrift men vi stangnerte i treningen. Han sluttet å komme i møte med oss når vi kom hjem. Mange små tegn. Ravn hadde ingen forkalkninger så hans prognoser er litt bedre enn de var på hans avlivde søsken, dog har det vært en enorm påkjenning disse siste 8 ukene.

Skrevet

Å, hjelpe meg, så tragisk! Føler virkelig med deg og valpen, og de andre som ble rammet! Samt oppdretter som var så uheldig med kullet! Og så leit å få en sånn start for valpen din og deg.

Etter det du beskriver, så tror jeg Laffen er frisk. Han har mye energi, det er mye fart, hopp og sprett og raptuser her. Mye løping og lek i skogen osv. Så han er ikke rolig i den forstand, han er bare enklere å oppdra enn mine forrige valper :)

Men skal følge med dette. Ta en tlf til min oppdretter og høre hvordan det ligger an i dette kullet.

Håper virkelig det går bra med Ravn videre nå!

  • Like 1
Skrevet

Takk for det, håper også at dette ordner seg, men sannsynligheten for forklarkninger senere i livet hans er jo veldig store, men han har ett slikt fantastisk gemytt så jeg håper vi får beholde han lengst mulig.

Dette AD resultatet har jo kommet veldig uventet på alle, ingen kunne forutse dette.

Ett annet viktig tegn jeg glemte da er at Ravns tær peker utover og ikke framover, det er visstnok ett tegn på AD, men dette kom ikke for seinere.

Skjevhet i ulma må opereres FØR vekstperioden hos valpen er over, er vekstperioden over er det for seint. Ved røngten 05.01.13 på Ravn hadde han enda litt mer og vekse men ikke mye. Det betyr om det skulle skje forandringer i den ikke opererte albuen nå, så vil ikke en oprasjon kunne rette opp skaden.

Håper virkelig at kullet til din hund ikke ender opp med AD hunder, det er forferdig trist å vite at disse hærlige hundene bare fikk noen månder med liv.

Og siden jeg vet at mange dømmer og slikt, ønsker jeg bare å poengtere at jeg gjerne hadde kjøpt hund av min oppdretter igjen(selvsagt ikke samme kombinasjon, mor til min hund er forøvrig tatt ut av avl), jeg har full tillitt til min oppdretter, og jeg er en ekstremt kravstor valpekjøper generelt sett :)

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for at du forteller om symptomer og behandling. Viktig for både meg og andre å vite om det.

Er enig med deg, jeg har også full tillit til oppdretteren av dette kullet. Kjenner til henne, i og med at jeg ikke bor så langt unna.

Har også full tillit til min oppdretter.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...