Gå til innhold
Hundesonen.no

Japansk spisshund og sommervarme


Recommended Posts

Skrevet

Vi fikk Ozu som valp i høst, og naiv som jeg var, så var jeg redd for hvordan han ville takle den kommende vinteren med valpepels og alt. Men det viser seg jo at han er en skikkelig polarrev som leker jordrotte i snøen når gradestokken viser tolv blå, og har aldri brydd seg om verken snø, hagl, regn eller vind. Og når vi kommer inn fra en kald tur i minusgrader og rim på alle trærne, så legger han seg helst for å sove der det er kaldest og mest trekkfullt (som f.eks ved ytter- eller terrassedøren).

Så da har jeg fått en annen bekymring - hvordan i alle dager vil han takle sommervarmen? Nå bor jeg langs kysten, så vi har jo aldri de ekstreme temperaturene. Men vi kan fort få en varmebølge på 20-25 grader i et par uker sommerstid. Jeg vet jo fra tidligere hunder at jeg forsøker å unngå tur når solen er på det varmeste, (jeg liker selv ikke å være for mye ute når det er for varmt, så det blir ikke aktuelt for min del heller). Men jeg har jo lyst til å gå noen fine sommerturer når været er pent (og ikke for varmt).

Dere andre som har japanere - hva er deres erfaringer med hvordan de takler varme?

Skrevet

Nå bor jeg jo i Bergen så det er ikke så varmt om sommeren her heller. Ikke der vi pleier være i sommerenferien heller.

Men det kan lett på en solfylt dag bli over 25 grader i Bengtfors (men vi har ikke vært heldig med det på en stund nå..)

Når det gjelder varme å japansk spisshund er det sikkert veldig forskjellig fra hund til hund.

- Mayra takler varmen kjempe bra, hun kan gå lenge og langt i varmen uten å bli påvirket, men mayra mister mye pels før sommeren.

Så det kan være noe som gjør at hun klarer seg fint :)

- Toki der imot har mye pels på sommer og vintertid. Hun sliter mer med høyere tempratur, men hun kan gå lang turer uten problem hun også.. Bare hun får tilgang til vann og noen små pauser.

(Nå er ikke alltid Toki glad å gå på tur så om det er varmen eller at hun er vrien, vet jeg ikke :icon_confused: ..)

Skrevet

Går aldri tur om formiddagen eller ettermiddagen. Turer taes på morgenen og kvelden. Har han aldri ute uten at han har mulighet for skygge og har alltid med vann på tur. Går ofte turer på stranda hvor han kan vasse litt (er jo ofte varmt selv om klokka er 8 liksom). Prøver å gå så mye som mulig i skogen, da det ikke er like varmt der som "langs veien".

Han blir veldig varm om sommeren, og ganske daff. Og jeg må såklart ta hensyn til det, selv om jeg gjerne vil gå tur på dagen i varmen med t-skjorte og shorts må jeg gå på kvelden i langbukser under mygg-angrep.

Skrevet

Har ikke samme rase, men har lapphund som jo er tilsvarende i pels :) Min takler det veldig greit, har ikke hatt såå varme somre, men det virker som det går greit på varme dager lell. Passer på at han har skygge tilgjengelig, og vi er ikke kjempeaktive midt på dagen. Går vi turer da passer vi på å gå der det er vann, slik at han kan dyppe seg (han liker godt å vasse) og får drukket nok :) Men er lapphunder som sliter endel vet jeg, særlig i sør, så min er nok heldig som har hatt kjipe somre :P

Det sies at pelsen isolerer mot varme, men det er noen som har klipt de ned og har vært fornøyd med det :)

Skrevet

Takker for svar. Ser at det er litt forskjellige erfaringer, så jeg får nesten bare vente og se. Jeg kommer ikke til å gå noe særlig tur på det varmeste uansett - vel så mye for min egen del også. :P

Skrevet

Vi hadde med vår japanske spisshund på stranden så han fikk bade, og vi hadde et lite barnebasseng han kunne kjøle seg ned i. Han slet aldri med varmen. Min svigerinne måtte klippe ned pelsen på sin japaner, for den hunden slet så mye med varmen. Så jeg tror det er veldig forskjellig fra hund til hund :)

Skrevet

Når vi reiser til steder med sommervarme, så er det shibaen med tilsvarende pels som din hund, som takler varmen best.

De andre 3 korthårede hundene sliter litt med varme, mens Linus ikke har noe problem med det.

Men vi gjør tiltak, mosjonerer morra og kveld, kjøler de ned ved behov og slike ting.

Her hjemme har vi det aldri varmt, så det blir liksom bare 3-4 uker i året..... :lol:

Skrevet
Når vi reiser til steder med sommervarme, så er det shibaen med tilsvarende pels som din hund, som takler varmen best.

De andre 3 korthårede hundene sliter litt med varme, mens Linus ikke har noe problem med det.

Men vi gjør tiltak, mosjonerer morra og kveld, kjøler de ned ved behov og slike ting.

Her hjemme har vi det aldri varmt, så det blir liksom bare 3-4 uker i året..... :lol:

Kan det ha noe med evnen til å "ventilere", og ikke bare pelsmengde?

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror jeg det er stor forskjell på pelsen til en shiba og en japansk spisshund, men mengden blir jo ganske lik. Shibaen min takler sommeren veldig bra. Mye bedre enn den nakne blandingen min. Jeg tror at pelsen hennes isolerer en del for varmen. Det er godt mulig at Hermes er inne på noe og?

  • Like 1
  • 5 weeks later...
Skrevet

Hundene mine blir varme, men ettersom de har hvit pels så reflekterer sollyset, dekkpelsen beskytter også, så tar jeg hånden inn i pelsen til fievel er det faktisk kaldt der :)

Q-tee la seg ofte i sola i stedet for skyggen forrige sommer når vi var ute å slappet av, så henne helte jeg vann over når det var 28 grader ute

Skrevet

Terho er ute omtrent hele tiden på sommeren. Men min best invistering mtp en godt pelset hund, er et barnebasseng! Disse i hardplast som ligner på båter eller blomster. For er det for varmt, kaver han seg bort dit, vasser litt, leger seg kjapt ned, drikker litt og legger seg i skyggen igjen. Og på kvelden passer jeg godt på at han er tørr helt inn i pelsen så det ikke blir noe ulumskheter i den grad!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...