Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Jeg plukker forresten opp Hermes hvis vi møter på katt. Da blir han helt krakilsk, og jeg må holde han litt hardt for at han skal holde seg i ro i armene mine.

Jeg er bare uhyre takknemlig for at ikke Imouto er en akita når vi møter katter, jeg. Makan til hoppeslott av ei bikkje! :lol: Det festlige er at hun er litt som en tyrannosaurus rex, jakta trigges bare idet de rører på seg, og det gjelder alt fra katter, snøklumper, rådyr og hårdotter. :teehe:

  • Like 1
Skrevet

Hermes er mest på katt og fugl, har ikke møtt så mye annet enda. Nå er jo han en whippet med jakt og byttedrift på stell. Katt har han vært etter to ganger, med konsekvens aldri mer løs nært nabolag/steder hvor det kan være katt. Han holdt på å drepe en kråke i park i Bergen sentrum da han var bare 4-5 måneder gammel. I fjor drepte han en rotte som plutselig dukket opp da han og min samboer stod og ventet på bussen (han rykket til, og Stine mistet båndet). Så, lille, spinkle drapsmaskinen slipper vi kun i skauen når det ikke er båndtvang, eller på hundetreff/hundeklubber hvor han er opptatt med annet enn å søke opp dyr. Spent på første møte med hare, det kan bli spennende, særlig hvis han går sammen med Callle og begge er løse... heldigvis har haren nok et fortrinn i det norske terrenget :)

Skrevet
Spent på første møte med hare, det kan bli spennende, særlig hvis han går sammen med Callle og begge er løse... heldigvis har haren nok et fortrinn i det norske terrenget :)

Banne i dyrevelferdskirka: Hvis du noengang får mulighet til å se gutta dine course sammen etter reelt bytte, så er det bare å glede seg. De gangene Imouto og Aiko har jakta ned ting sammen (småvilt) står for meg som noe av det vakreste og mest grusomme jeg noensinne har sett. Så finsmurt, så perfekt tilpassa, så ekstremt intelligent. :wub:

Skrevet

Jeg syns det skal være slik, jeg, så får det heller være vårt ansvar - eierne - å holde det innenfor aksepterte grenser (ikke jage nabokatten, for eksempel) :D Hvis jeg hadde opplevd noe skikkelig drit, som jeg vet andre med mynder (og andre raser med mye jakt i seg) har opplevd, så hadde jeg kanskje endret litt syn, men det er mitt ansvar for at noe drit ikke skjer. Om det så går et liv ute i skauen, så tror jeg de aller fleste av oss aksepterer det. Verre med husdyr.

Men nå tror jeg vi tok en sving bort fra trådens tema :)

  • Like 2
Skrevet
Blir kvalm av det siste her, jeg. Dere står ikke akkurat ut som noe godt eksempel.

Hva er det du blir kvalm av? Og hva er det som gjør at de (regner med du mener de siste innleggene) fremstår som ikke gode eksempler?

Skrevet
Hva er det du blir kvalm av? Og hva er det som gjør at de (regner med du mener de siste innleggene) fremstår som ikke gode eksempler?

Blir kvalm over hvordan holdning enkelte har til andre liv. Og når det er sagt, forstår du vel hvorfor jeg også mener det jeg gjør?

Ønsker ingen stor diskusjon ang. det her, men følte bare på å påpeke det av den grunn. Synes personlig ikke det er noe man akkurat skal skryte av på et åpent nettforum.

Skrevet
Blir kvalm over hvordan holdning enkelte har til andre liv. Og når det er sagt, forstår du vel hvorfor jeg også mener det jeg gjør?

Ønsker ingen stor diskusjon ang. det her, men følte bare på å påpeke det av den grunn. Synes personlig ikke det er noe man akkurat skal skryte av på et åpent nettforum.

Skjønner fremdeles ikke hva du mener jeg. Jeg kan ikke se hverken dårlige holdninger eller at det er skrytt av noe. Men da har vi nok bare oppfattet innleggene helt forskjellig antakelig.

Skrevet
Tøffetøff, hetsjakt er ufyselig vettu, selv om det ikke er noe som fanges og drepes. Å få høy puls er skummelt det, sjøh!

Buh ja, høy puls er skummelt, får det ofte selv jeg, men det er på en tredemølle :lol:

  • Like 1
Skrevet
Buh ja, høy puls er skummelt, får det ofte selv jeg, men det er på en tredemølle :lol:

Se der, det er bare tull å jakte på kondisen, du får ikke tak i den alikavel :lol:

Skrevet
De gangene Imouto og Aiko har jakta ned ting sammen (småvilt)

Tøffetøff, hetsjakt er ufyselig vettu, selv om det ikke er noe som fanges og drepes. Å få høy puls er skummelt det, sjøh!

Jeg vet ikke jeg, tulip, men hva legger du i det å jakte ned noe? Bare jage? Legge i bakken? Drepe? Det er vel uansett ikke tillatt å la hunder jakte og legge ned bytte her i Norge, så jeg ser ikke at det er så forb... tullete å reagere på at noen tilsynelatende synes det er "kult"?

  • Like 10
Skrevet

Jeg skjønner godt at folk har forskjellige meninger om hetsjakt. Jeg er ambivalent til det selv, og jeg forholder meg til at det ikke er lovlig her til lands. Jeg er stolt over at mine hunder har driftene rasen ble avlet for, men jeg lar de driftene få utløp på andre måter enn å la de jakte. Mer enn det tror jeg ikke det er nødvendig å si om tema.

Skrevet

Øhum, nå leser ikke jeg at SEC syntes det er så kult da, men derimot: "De gangene Imouto og Aiko har jakta ned ting sammen (småvilt) står for meg som noe av det vakreste og mest grusomme jeg noensinne har sett." Og såvidt jeg husker var hun ikke spes veldig kult fornøyd etterpå, men heller mere glad det gikk så bra det gikk, ref akk nå for sikkert 100 sider eller mer siden.

Jeg også syntes det er "vakkert" å se rasen min gjøre den jobben de er avlet for å gjøre, men å tillate det for mine her, nei det gjør jeg ikke. Nå kan ikke jeg så mye om Shiba, men saluki driver hetsjakt, det er det de er til for, det er slik de jakter. Så kan man ha bøttevis av meninger om slik type jakt, men det er ikke lovlig her ergo driver vi ikke med det. Det er allikevel lov å syntes det er "vakkert" å se sin rase drive med det de skal gjøre. Og det burde det være uten at folk skal tillegge dem at de syntes det er "kult" om det skulle glippe med egne hunder en gang. Hånden opp de som aldri ever never har hatt en glippe med egen hund!

  • Like 3
Skrevet

Ingen av mine hunder har tatt livet av noenting i 2012, med unntak av den dua Aiko fanga i lufta utenfor Nationaltheatret som sikkert døde av skadene den fikk. Da det skjedde brøyt jeg sammen i sjokkert gråt, for det var ikke akkurat hyggelig å se inn i øynene på den mens jeg prøvde å vriste den løs fra kjeften hennes.

To ganger har de hetsjakta sammen, og det er de situasjonene jeg sikta til i innlegget mitt. Den ene gangen drepte de en fugl som trilla ut på fortauet foran oss (bokstavelig talt) mens vi gikk tur i Parkveien, og den andre gangen coursa de inn ei rotte nede ved sommerhuset vårt. De var løse, fordi de var på vår tomt. Det er både flott og grusomt å se hvordan disse instinktene fungerer, og jeg er stolt av å ha hunder med instinktene i behold. Det betyr ikke at jeg slipper dem løs for å se hva de finner så de kan drepe det, eller at jeg synes det er "kult".

  • Like 2
Skrevet

Jeg forstår godt hva Sandy og Hermes mener, jeg. Vi mennesker går jo selv på jakt (med hund, i tillegg) og dreper dyr vi ikke har behov for. Vi avler opp og dreper dyr hver dag for kjøttet deres, og de lever under forhold som så absolutt kan diskuteres, dyrevelferdsmessig. I denne sammenhengen klarer jeg ikke reagerere så voldsomt på at en hund gjør hva som er naturlig for den og en fugl eller hare må bøte med livet på grunn av det. Det en due går gjennom i det den blir bitt i hjel av to hunder er ikke særlig verre enn hva kyllinger og høner går gjennom hver dag hos oss mennesker. Eneste forskjellen er at dua faktisk har en sjanse, og at den har levd et naturlig liv før den døde.

Skrevet

Må si meg ening med Sandy og Tabris, det er ikke alle hunder som er avllet til å bare være våre husdyr. Noen ganger kan vi ikke stoppe det og ting skjer, alle kan gjøre en "tabbe" i blandt. Hunden kan ikke noe får det når innstinktene slår inn og det er ikke alltid vi klarer å stoppe det.. Det er det samme om en katt kommer hjem med ei mus på døra. Liker det ikke men vi kan jo ikke gjøre noe med det. Innstinkter er innstinkter og noen hunder har et sterkere jaktinnstinkt en andre.

Skrevet
Jeg syns det skal være slik, jeg, så får det heller være vårt ansvar - eierne - å holde det innenfor aksepterte grenser (ikke jage nabokatten, for eksempel) :D Hvis jeg hadde opplevd noe skikkelig drit, som jeg vet andre med mynder (og andre raser med mye jakt i seg) har opplevd, så hadde jeg kanskje endret litt syn, men det er mitt ansvar for at noe drit ikke skjer. Om det så går et liv ute i skauen, så tror jeg de aller fleste av oss aksepterer det. Verre med husdyr.

Men nå tror jeg vi tok en sving bort fra trådens tema :)

Mistenker det var denne Havaniselove reagerte på. Dog vil jeg tro at de aller aller fleste uansett mynde eller annen rase, kan risikere å drepe en mus eller hare om det faller seg slik. Jeg ville reagert mindre på haren enn jeg ville om naboens katt gikk med. Husker en golden hos Østlie for ett par år siden, den hadde IKKE jakt i seg og gikk IKKE spor, den synes verden burde vært en eneste stor sofa den. Men jaggu satt det ikke en lemmen i kjeften på den under ett spor og ting våknet i han. Ingen reagerte som om det var naboens marsvin. Vi registrerte det og sa ÆÆÆÆSJ og fortsatte sporet og var overrasket over at golden hadde våknet! Det går med dyr i naturen, det er synd av det av og til er våre dyr som tar dem og det gjøres det meste for å hindre det. Av og til er det likevel slik at de får tak i gnageren. Ja av og til er det til og med ønskelig at rotta i huset blir drept ;) Jeg har å en elendig holdning...

Når det er sagt så er det ikke noe mer fascinerende enn å se mynder i fri flyt på jakt (da fortrinnsvis på fille)

  • Like 1
Skrevet

Hadde nok ikke blitt sjokka og Nitro hadde tatt en mus i skogen, det gjør jo mange hunder. Jeg har ikke sett jakt innstinktet til Nitro i full blomst så mange ganger, men jeg har selv unngått det at han skal få "smaken" på det :P VI har høns så derfor undertrykker vi innstinktet hans så godt som mulig. Men han har løpt etter nabokatten flere ganger. En gang i hagen lå det en skjære unge ved gjerdet. Den kunne ikke fly helt 100% og hadde bomma på greina og falt ned. Nitro løp bort til den, tok den i munnen og skjæra skreik som en stukken gris. Nitro slapp fuglen tvert og ble helt satt ut :P hehe. (og Skjæra klarte å fly opp på greina. )

Han har også løpt etter en flokk villsau som vi plutselig kom over i skogen. Jeg fikk inntrykk av at det var sånn : tjoheiiii vi løper sammen - greie, hvis dere skjønner. Ikke noe agressivt.

Så jeg vet ikke om han ville drept noe. Kanskje hvis han har fått tiden til å summe seg og instinktene klikket inn. begge mine dobbere hadde mye høyere jaktinnstinkt enn Nitro og ble helt blokkerte ved slike situasjoner.

Men jeg liker ikke det, så unngår det :P Syns ikke det er fint å se hundedyr drepe byttet sitt.

Skrevet

Det trenger ikke en gang være mynder eller andre avlede jakthunder for at slikt kan skje. En gang jeg gikk tur med en schäfer unghund, så vi en liten fugl trippe i grøfta. Før jeg forsto hva som skjedde, så hadde schäferen bykset frem og klakket tennene over fuglen. Jeg hadde aldri i mitt lov trodd at en stor og tung schäfer noen gang ville klare å ta en fugl!

Min mor er vokst opp på gård, og de hadde en collie (ikke BC, men vanlig collie) som gårdshund. En kveld snek det seg en røyskatt inn på gården. Min morfar skulle ut og ta den, men collien pilte forbi ham, grep røyskatten over ryggen og knuste ryggraden på den i løpet av et øyeblikk. Disse instinktene ligger der også hos de rasene hvor vi ikke forventer det.

Skrevet

De vil jo alltid være rovdyr og det er null garanti for at selv den daffeste, snilleste hund ikke plutselig en dag fester munnen over et lite bytte om den får sjansen. Bare å se på Margrete sin historie, det.

Jeg syns det er urealistisk å tenke eller forvente at ingen hunder i hele verden skal noen gang klare å få tak i f. eks en rotte eller en fugl her og der. Sånn virker naturen! Men, jeg har jo vokst opp på gård så jeg vil tro jeg har et ganske jordnært forhold til sånne ting, jeg blir jo helt sjokkert over enkelte på min egen alder som har null peiling på hvordan ting henger sammen (hvor kjøtt kommer fra og slike ting :lol: ) .

  • Like 2
Skrevet

Kjente en gang en scäfer som hadde tatt en del nabokatter. Eieren hadde virkelig stålkontroll på den bikkja, men av og til så glipper til og med den beste. (Bikkja var forøvrig ikke helt rett skrudd sammen dog, omplasseringshund, ble avlivet etter angrep/bitt på menneske)

Skrevet

Etter at jeg forsto hva SEC mente, så er jeg helt enig. Flinke dyr, men det er vår jobb som ansvarlig eier å sørge for at de ikke bruker de evnene der noe særlig (på ekte) :innocent:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...