Gå til innhold
Hundesonen.no

Splittet; Løse hunder som hetsjakter


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

Jeg plukker forresten opp Hermes hvis vi møter på katt. Da blir han helt krakilsk, og jeg må holde han litt hardt for at han skal holde seg i ro i armene mine.

Jeg er bare uhyre takknemlig for at ikke Imouto er en akita når vi møter katter, jeg. Makan til hoppeslott av ei bikkje! :lol: Det festlige er at hun er litt som en tyrannosaurus rex, jakta trigges bare idet de rører på seg, og det gjelder alt fra katter, snøklumper, rådyr og hårdotter. :teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermes er mest på katt og fugl, har ikke møtt så mye annet enda. Nå er jo han en whippet med jakt og byttedrift på stell. Katt har han vært etter to ganger, med konsekvens aldri mer løs nært nabolag/steder hvor det kan være katt. Han holdt på å drepe en kråke i park i Bergen sentrum da han var bare 4-5 måneder gammel. I fjor drepte han en rotte som plutselig dukket opp da han og min samboer stod og ventet på bussen (han rykket til, og Stine mistet båndet). Så, lille, spinkle drapsmaskinen slipper vi kun i skauen når det ikke er båndtvang, eller på hundetreff/hundeklubber hvor han er opptatt med annet enn å søke opp dyr. Spent på første møte med hare, det kan bli spennende, særlig hvis han går sammen med Callle og begge er løse... heldigvis har haren nok et fortrinn i det norske terrenget :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spent på første møte med hare, det kan bli spennende, særlig hvis han går sammen med Callle og begge er løse... heldigvis har haren nok et fortrinn i det norske terrenget :)

Banne i dyrevelferdskirka: Hvis du noengang får mulighet til å se gutta dine course sammen etter reelt bytte, så er det bare å glede seg. De gangene Imouto og Aiko har jakta ned ting sammen (småvilt) står for meg som noe av det vakreste og mest grusomme jeg noensinne har sett. Så finsmurt, så perfekt tilpassa, så ekstremt intelligent. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det skal være slik, jeg, så får det heller være vårt ansvar - eierne - å holde det innenfor aksepterte grenser (ikke jage nabokatten, for eksempel) :D Hvis jeg hadde opplevd noe skikkelig drit, som jeg vet andre med mynder (og andre raser med mye jakt i seg) har opplevd, så hadde jeg kanskje endret litt syn, men det er mitt ansvar for at noe drit ikke skjer. Om det så går et liv ute i skauen, så tror jeg de aller fleste av oss aksepterer det. Verre med husdyr.

Men nå tror jeg vi tok en sving bort fra trådens tema :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det du blir kvalm av? Og hva er det som gjør at de (regner med du mener de siste innleggene) fremstår som ikke gode eksempler?

Blir kvalm over hvordan holdning enkelte har til andre liv. Og når det er sagt, forstår du vel hvorfor jeg også mener det jeg gjør?

Ønsker ingen stor diskusjon ang. det her, men følte bare på å påpeke det av den grunn. Synes personlig ikke det er noe man akkurat skal skryte av på et åpent nettforum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir kvalm over hvordan holdning enkelte har til andre liv. Og når det er sagt, forstår du vel hvorfor jeg også mener det jeg gjør?

Ønsker ingen stor diskusjon ang. det her, men følte bare på å påpeke det av den grunn. Synes personlig ikke det er noe man akkurat skal skryte av på et åpent nettforum.

Skjønner fremdeles ikke hva du mener jeg. Jeg kan ikke se hverken dårlige holdninger eller at det er skrytt av noe. Men da har vi nok bare oppfattet innleggene helt forskjellig antakelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene Imouto og Aiko har jakta ned ting sammen (småvilt)

Tøffetøff, hetsjakt er ufyselig vettu, selv om det ikke er noe som fanges og drepes. Å få høy puls er skummelt det, sjøh!

Jeg vet ikke jeg, tulip, men hva legger du i det å jakte ned noe? Bare jage? Legge i bakken? Drepe? Det er vel uansett ikke tillatt å la hunder jakte og legge ned bytte her i Norge, så jeg ser ikke at det er så forb... tullete å reagere på at noen tilsynelatende synes det er "kult"?

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt at folk har forskjellige meninger om hetsjakt. Jeg er ambivalent til det selv, og jeg forholder meg til at det ikke er lovlig her til lands. Jeg er stolt over at mine hunder har driftene rasen ble avlet for, men jeg lar de driftene få utløp på andre måter enn å la de jakte. Mer enn det tror jeg ikke det er nødvendig å si om tema.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øhum, nå leser ikke jeg at SEC syntes det er så kult da, men derimot: "De gangene Imouto og Aiko har jakta ned ting sammen (småvilt) står for meg som noe av det vakreste og mest grusomme jeg noensinne har sett." Og såvidt jeg husker var hun ikke spes veldig kult fornøyd etterpå, men heller mere glad det gikk så bra det gikk, ref akk nå for sikkert 100 sider eller mer siden.

Jeg også syntes det er "vakkert" å se rasen min gjøre den jobben de er avlet for å gjøre, men å tillate det for mine her, nei det gjør jeg ikke. Nå kan ikke jeg så mye om Shiba, men saluki driver hetsjakt, det er det de er til for, det er slik de jakter. Så kan man ha bøttevis av meninger om slik type jakt, men det er ikke lovlig her ergo driver vi ikke med det. Det er allikevel lov å syntes det er "vakkert" å se sin rase drive med det de skal gjøre. Og det burde det være uten at folk skal tillegge dem at de syntes det er "kult" om det skulle glippe med egne hunder en gang. Hånden opp de som aldri ever never har hatt en glippe med egen hund!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine hunder har tatt livet av noenting i 2012, med unntak av den dua Aiko fanga i lufta utenfor Nationaltheatret som sikkert døde av skadene den fikk. Da det skjedde brøyt jeg sammen i sjokkert gråt, for det var ikke akkurat hyggelig å se inn i øynene på den mens jeg prøvde å vriste den løs fra kjeften hennes.

To ganger har de hetsjakta sammen, og det er de situasjonene jeg sikta til i innlegget mitt. Den ene gangen drepte de en fugl som trilla ut på fortauet foran oss (bokstavelig talt) mens vi gikk tur i Parkveien, og den andre gangen coursa de inn ei rotte nede ved sommerhuset vårt. De var løse, fordi de var på vår tomt. Det er både flott og grusomt å se hvordan disse instinktene fungerer, og jeg er stolt av å ha hunder med instinktene i behold. Det betyr ikke at jeg slipper dem løs for å se hva de finner så de kan drepe det, eller at jeg synes det er "kult".

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår godt hva Sandy og Hermes mener, jeg. Vi mennesker går jo selv på jakt (med hund, i tillegg) og dreper dyr vi ikke har behov for. Vi avler opp og dreper dyr hver dag for kjøttet deres, og de lever under forhold som så absolutt kan diskuteres, dyrevelferdsmessig. I denne sammenhengen klarer jeg ikke reagerere så voldsomt på at en hund gjør hva som er naturlig for den og en fugl eller hare må bøte med livet på grunn av det. Det en due går gjennom i det den blir bitt i hjel av to hunder er ikke særlig verre enn hva kyllinger og høner går gjennom hver dag hos oss mennesker. Eneste forskjellen er at dua faktisk har en sjanse, og at den har levd et naturlig liv før den døde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg ening med Sandy og Tabris, det er ikke alle hunder som er avllet til å bare være våre husdyr. Noen ganger kan vi ikke stoppe det og ting skjer, alle kan gjøre en "tabbe" i blandt. Hunden kan ikke noe får det når innstinktene slår inn og det er ikke alltid vi klarer å stoppe det.. Det er det samme om en katt kommer hjem med ei mus på døra. Liker det ikke men vi kan jo ikke gjøre noe med det. Innstinkter er innstinkter og noen hunder har et sterkere jaktinnstinkt en andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det skal være slik, jeg, så får det heller være vårt ansvar - eierne - å holde det innenfor aksepterte grenser (ikke jage nabokatten, for eksempel) :D Hvis jeg hadde opplevd noe skikkelig drit, som jeg vet andre med mynder (og andre raser med mye jakt i seg) har opplevd, så hadde jeg kanskje endret litt syn, men det er mitt ansvar for at noe drit ikke skjer. Om det så går et liv ute i skauen, så tror jeg de aller fleste av oss aksepterer det. Verre med husdyr.

Men nå tror jeg vi tok en sving bort fra trådens tema :)

Mistenker det var denne Havaniselove reagerte på. Dog vil jeg tro at de aller aller fleste uansett mynde eller annen rase, kan risikere å drepe en mus eller hare om det faller seg slik. Jeg ville reagert mindre på haren enn jeg ville om naboens katt gikk med. Husker en golden hos Østlie for ett par år siden, den hadde IKKE jakt i seg og gikk IKKE spor, den synes verden burde vært en eneste stor sofa den. Men jaggu satt det ikke en lemmen i kjeften på den under ett spor og ting våknet i han. Ingen reagerte som om det var naboens marsvin. Vi registrerte det og sa ÆÆÆÆSJ og fortsatte sporet og var overrasket over at golden hadde våknet! Det går med dyr i naturen, det er synd av det av og til er våre dyr som tar dem og det gjøres det meste for å hindre det. Av og til er det likevel slik at de får tak i gnageren. Ja av og til er det til og med ønskelig at rotta i huset blir drept ;) Jeg har å en elendig holdning...

Når det er sagt så er det ikke noe mer fascinerende enn å se mynder i fri flyt på jakt (da fortrinnsvis på fille)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde nok ikke blitt sjokka og Nitro hadde tatt en mus i skogen, det gjør jo mange hunder. Jeg har ikke sett jakt innstinktet til Nitro i full blomst så mange ganger, men jeg har selv unngått det at han skal få "smaken" på det :P VI har høns så derfor undertrykker vi innstinktet hans så godt som mulig. Men han har løpt etter nabokatten flere ganger. En gang i hagen lå det en skjære unge ved gjerdet. Den kunne ikke fly helt 100% og hadde bomma på greina og falt ned. Nitro løp bort til den, tok den i munnen og skjæra skreik som en stukken gris. Nitro slapp fuglen tvert og ble helt satt ut :P hehe. (og Skjæra klarte å fly opp på greina. )

Han har også løpt etter en flokk villsau som vi plutselig kom over i skogen. Jeg fikk inntrykk av at det var sånn : tjoheiiii vi løper sammen - greie, hvis dere skjønner. Ikke noe agressivt.

Så jeg vet ikke om han ville drept noe. Kanskje hvis han har fått tiden til å summe seg og instinktene klikket inn. begge mine dobbere hadde mye høyere jaktinnstinkt enn Nitro og ble helt blokkerte ved slike situasjoner.

Men jeg liker ikke det, så unngår det :P Syns ikke det er fint å se hundedyr drepe byttet sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trenger ikke en gang være mynder eller andre avlede jakthunder for at slikt kan skje. En gang jeg gikk tur med en schäfer unghund, så vi en liten fugl trippe i grøfta. Før jeg forsto hva som skjedde, så hadde schäferen bykset frem og klakket tennene over fuglen. Jeg hadde aldri i mitt lov trodd at en stor og tung schäfer noen gang ville klare å ta en fugl!

Min mor er vokst opp på gård, og de hadde en collie (ikke BC, men vanlig collie) som gårdshund. En kveld snek det seg en røyskatt inn på gården. Min morfar skulle ut og ta den, men collien pilte forbi ham, grep røyskatten over ryggen og knuste ryggraden på den i løpet av et øyeblikk. Disse instinktene ligger der også hos de rasene hvor vi ikke forventer det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De vil jo alltid være rovdyr og det er null garanti for at selv den daffeste, snilleste hund ikke plutselig en dag fester munnen over et lite bytte om den får sjansen. Bare å se på Margrete sin historie, det.

Jeg syns det er urealistisk å tenke eller forvente at ingen hunder i hele verden skal noen gang klare å få tak i f. eks en rotte eller en fugl her og der. Sånn virker naturen! Men, jeg har jo vokst opp på gård så jeg vil tro jeg har et ganske jordnært forhold til sånne ting, jeg blir jo helt sjokkert over enkelte på min egen alder som har null peiling på hvordan ting henger sammen (hvor kjøtt kommer fra og slike ting :lol: ) .

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjente en gang en scäfer som hadde tatt en del nabokatter. Eieren hadde virkelig stålkontroll på den bikkja, men av og til så glipper til og med den beste. (Bikkja var forøvrig ikke helt rett skrudd sammen dog, omplasseringshund, ble avlivet etter angrep/bitt på menneske)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...