Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Pga at hunden min har gått på smertestillende i flere år pga spondylose, tok jeg for sikkerhet skyld en blodprøve i august i fjor. Den viste litt forhøyet leververdier, etter to uker var den økt enda mer. Både jeg og dyrlegen trodde det var pga noen nye sterke tabletter hun hadde gått på den siste tiden. Vi tok henne av den medisinen.

Forleden ringte dyrlegen og spurte om jeg ikke skulle ta en ny blodprøve for å sjekke nyre, lever osv- det var jo en stund siden sist.

Sannheten er at jeg er så drittlei sjuke hunder, at jeg ikke orker lete etter ting. Trenger jeg å sjekke dette hvis de var så sikre på at det var tablettene som gjorde det? Vil jeg ikke merke det hvis jeg får en hund med nyreproblemer?

Skrevet

Du vil kanskje merke det, men du kan også merke det for sent. Jeg ville ha sjekket det opp for det e bedre å gjøre noe med det tidlig enn for sent

  • Like 5
Skrevet

?

Du får jo aldri vite om det var tablettene før det evt. begynner å bli krise- om du ikke tester igjen. Merkelig problemstilling for meg. Er verdiene normale igjen, så er det jo bare å puste lettet ut- er de ikke bra er det ikke det. Og da blir det et helt annet problem igjen, som må følges opp og håndteres.

  • Like 1
Skrevet

For å være helt ærlig. Er nyrene på vei nedover, så er det spikeren i kista- ho har levd på lånt tid lenge.

Skrevet
For å være helt ærlig. Er nyrene på vei nedover, så er det spikeren i kista- ho har levd på lånt tid lenge.

Jojo, det er din sak. Men du unnlater vel ikke å sjekke om det faktisk var tablettene eller ikke, nyresvikt er ikke spesielt trivelig.

Skrevet

Nyresvikt er ingen pen ting.

Da er det bedre at du går til veterinæren og får sjekket om det går nedover og evt avlivet hunden før nyrensvikter. Du vil sannsynelig ikke merke det før smerte har økt veldig mye og organsvikt.

Skrevet
Nyresvikt er ingen pen ting.

Da er det bedre at du går til veterinæren og får sjekket om det går nedover og evt avlivet hunden før nyrensvikter. Du vil sannsynelig ikke merke det før smerte har økt veldig mye og organsvikt.

Du har rett i dette. Men det sies at de kan leve veldig lenge og fint med nyreproblemer. Jeg får sjekke det ut.

Og jeg både håper og ikke håper at ho er dårligere

Skrevet
Du har rett i dette. Men det sies at de kan leve veldig lenge og fint med nyreproblemer. Jeg får sjekke det ut.

Og jeg både håper og ikke håper at ho er dårligere

De kan leve en stund ja, men da må verdiene kontinuerlig sjekkes for å vite når nok er nok. Dette snakket vi jo om da du undersøkte en ny diett for henne.

Skrevet
De kan leve en stund ja, men da må verdiene kontinuerlig sjekkes for å vite når nok er nok. Dette snakket vi jo om da du undersøkte en ny diett for henne.

I know!

Ho vil bli sjekket, men er resultatet for negativt så blir det nok avliving. Og dietten har hun jo gått på siden.

Skrevet
I know!

Ho vil bli sjekket, men er resultatet for negativt så blir det nok avliving. Og dietten har hun jo gått på siden.

Det er derfor man må følge med på verdiene, for å vite når nok er nok...

*klemme på* og satser på finfine verdier!!

Skrevet

"Jeg er lei av syke hunder og vil derfor ikke vite"

Hunden er ikke frisk bare fordi du ikke vet om det.. Men den kan ha vondt uten at du vet det. Kom det til vettn mener nå jeg.

  • Like 2
Skrevet

En hund kan leve lenge med dårlige nyrer...og det er ikke spesielt smertefullt. Hunden vil oppleve til tider kvalme og noe tørste men ikke smerte.

På spesial for kan den leve flere år før den bør få slippe.

Min katt levde med dårlige nyrer i 5 år på spesial for, hun hadde god livskvalitet de årene.

Total organsvik er virkelig siste steg og du merker det leeeeenge før den tid!

Skrevet
Det er derfor man må følge med på verdiene, for å vite når nok er nok...

*klemme på* og satser på finfine verdier!!

Jeg skal til vetten, hadde bare en egotripp, den er nå eksplodert og herpa.

  • Like 3
Skrevet

Klem :hug:

Tror du bare er redd for hva prøvene vil vise jeg.
Men vi satser på at du får ha henne lenger!!

Skrevet

Håper det går bra! Jeg skjønner godt at slike egotripper kan forekomme en gang i blant jeg, om man har en hund det konstant er noe i veien med :/ Men bra du drar til dyrlegen! Krysser fingrene for dere!!! Og Casper sender en suss til prinsessa :wub:

  • Like 1
Skrevet

Bare for å være en litt medmennesklig motvekt her, nå som vetbesøk er bestemt.

Debbie, jeg skjønner deg kjempegodt og vet akkurat hvordan du har det. Jeg har også hatt altfor mye syk hund, og vet du hva, jeg har blitt skada i hodet av det. Normalmeteret mitt funker ikke lenger, jeg får ikke til å si det på en bedre måte. Jeg føler ikke at jeg klarer å se hva som er hva når det kommer til sykdom på hund, og har spurt her inne flere ganger fordi jeg ikke stoler på min egen dømmekraft lenger. Det er kjipt og ubehagelig å tvile på seg selv, og merke at man har arr som skygger for det klare synet man en gang hadde.

Tanken på å kunne stappe fingrene i øra og synge høyt har vært fristende mer enn en gang, så jeg vet akkurat hvor du kommer fra. Men det funker jo ikke det heller, for tvilen går og gnager og gnager og tapper deg fullstendig for energi. Man blir så stuck altså, når man har opplevd mye sykdom og for min egen del mye død. Ja, man er skada.

Jeg føler veldig med deg. Det er en vanskelig situasjon å stå på vent slik du gjør. Enderesultatet kan også være vanskelig å leve med uten skyldfølelse, for det kan være at du opplever lettelse sammen med sorgen. Tillat deg det, for det handler ikke om hunden din, men om sykdommen dere begge har måttet leve med.

Stor klem!

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...