Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrlege eller ikke dyrlege?


Debbie
 Share

Recommended Posts

Pga at hunden min har gått på smertestillende i flere år pga spondylose, tok jeg for sikkerhet skyld en blodprøve i august i fjor. Den viste litt forhøyet leververdier, etter to uker var den økt enda mer. Både jeg og dyrlegen trodde det var pga noen nye sterke tabletter hun hadde gått på den siste tiden. Vi tok henne av den medisinen.

Forleden ringte dyrlegen og spurte om jeg ikke skulle ta en ny blodprøve for å sjekke nyre, lever osv- det var jo en stund siden sist.

Sannheten er at jeg er så drittlei sjuke hunder, at jeg ikke orker lete etter ting. Trenger jeg å sjekke dette hvis de var så sikre på at det var tablettene som gjorde det? Vil jeg ikke merke det hvis jeg får en hund med nyreproblemer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

?

Du får jo aldri vite om det var tablettene før det evt. begynner å bli krise- om du ikke tester igjen. Merkelig problemstilling for meg. Er verdiene normale igjen, så er det jo bare å puste lettet ut- er de ikke bra er det ikke det. Og da blir det et helt annet problem igjen, som må følges opp og håndteres.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nyresvikt er ingen pen ting.

Da er det bedre at du går til veterinæren og får sjekket om det går nedover og evt avlivet hunden før nyrensvikter. Du vil sannsynelig ikke merke det før smerte har økt veldig mye og organsvikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nyresvikt er ingen pen ting.

Da er det bedre at du går til veterinæren og får sjekket om det går nedover og evt avlivet hunden før nyrensvikter. Du vil sannsynelig ikke merke det før smerte har økt veldig mye og organsvikt.

Du har rett i dette. Men det sies at de kan leve veldig lenge og fint med nyreproblemer. Jeg får sjekke det ut.

Og jeg både håper og ikke håper at ho er dårligere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har rett i dette. Men det sies at de kan leve veldig lenge og fint med nyreproblemer. Jeg får sjekke det ut.

Og jeg både håper og ikke håper at ho er dårligere

De kan leve en stund ja, men da må verdiene kontinuerlig sjekkes for å vite når nok er nok. Dette snakket vi jo om da du undersøkte en ny diett for henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kan leve en stund ja, men da må verdiene kontinuerlig sjekkes for å vite når nok er nok. Dette snakket vi jo om da du undersøkte en ny diett for henne.

I know!

Ho vil bli sjekket, men er resultatet for negativt så blir det nok avliving. Og dietten har hun jo gått på siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I know!

Ho vil bli sjekket, men er resultatet for negativt så blir det nok avliving. Og dietten har hun jo gått på siden.

Det er derfor man må følge med på verdiene, for å vite når nok er nok...

*klemme på* og satser på finfine verdier!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund kan leve lenge med dårlige nyrer...og det er ikke spesielt smertefullt. Hunden vil oppleve til tider kvalme og noe tørste men ikke smerte.

På spesial for kan den leve flere år før den bør få slippe.

Min katt levde med dårlige nyrer i 5 år på spesial for, hun hadde god livskvalitet de årene.

Total organsvik er virkelig siste steg og du merker det leeeeenge før den tid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å være en litt medmennesklig motvekt her, nå som vetbesøk er bestemt.

Debbie, jeg skjønner deg kjempegodt og vet akkurat hvordan du har det. Jeg har også hatt altfor mye syk hund, og vet du hva, jeg har blitt skada i hodet av det. Normalmeteret mitt funker ikke lenger, jeg får ikke til å si det på en bedre måte. Jeg føler ikke at jeg klarer å se hva som er hva når det kommer til sykdom på hund, og har spurt her inne flere ganger fordi jeg ikke stoler på min egen dømmekraft lenger. Det er kjipt og ubehagelig å tvile på seg selv, og merke at man har arr som skygger for det klare synet man en gang hadde.

Tanken på å kunne stappe fingrene i øra og synge høyt har vært fristende mer enn en gang, så jeg vet akkurat hvor du kommer fra. Men det funker jo ikke det heller, for tvilen går og gnager og gnager og tapper deg fullstendig for energi. Man blir så stuck altså, når man har opplevd mye sykdom og for min egen del mye død. Ja, man er skada.

Jeg føler veldig med deg. Det er en vanskelig situasjon å stå på vent slik du gjør. Enderesultatet kan også være vanskelig å leve med uten skyldfølelse, for det kan være at du opplever lettelse sammen med sorgen. Tillat deg det, for det handler ikke om hunden din, men om sykdommen dere begge har måttet leve med.

Stor klem!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...