Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Når en rase ikke kan parre seg naturlig eller føde naturlig sier det sitt.... Desverre ikke alle som ser alvorligheten av det. Så en dokumentar en gang der en amerikaner syntes det var fint at de ikke kunne parres naturlig, for da var de jo ekstra ønsket og ekstra velkomne.... :x

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jojo, men det var fortsatt denne hunden som ble best i gruppen i 2011, hvis jeg ikke husker helt feil? Om det har gått tre år eller en dag, spiller ingen trille for øvrig, det er en smal sak å L

Jeg er ganske sikker på at helsestatusen til disse rasene ser annerledes ut her i landet, ja. Dels fordi at "våre" kennelklubber har tatt dette på alvor noen tiår lenger enn den engelske, men også for

Det er to hovedproblemstillinger disse dokumentarene fokuserer på 1) Raser med sykdomsfremmende morfologi 2) Forhøyet forekomst av sykdom(s alleler) i raser. 1) skyldes rasestandarden (evt tolknin

Skrevet
. Det har jo blitt en ny trend med å ikke røntge lengre..

Dette har jeg også hørt snakk om!

Et litespørsmål som poppet opp i hodet mitt når jeg så på programmet: Hvor høy innavelsprosent er det mulig å få? Hvor nærme 100 kan man komme?

Skrevet

Det provoserer meg voldsomt at gjeterhundfolket som har sett dokumentaren stolte kan si at border collie omtrent er den eneste rasen med egenskapene i behold. Det stemmer forståvidt det, men innavl (og dermed faren for dobling av ressive sykdommer) er da likevel like farlig! De beste gjeterhundene, som f.eks. Bobby Dazels Wisp, finnes i så og si ALLE stamstavler idag. Heldigvis ser det ikke ut til at noen av disse "store" har båret sykdommer, men faren er jo alltid der ved linjeavl/innavl. Det at kravet om kjent HD-status på BC er fjernet, er heller ikke oppløftende...

ISDS gjeterhunders alternativ til den engelske kennelklubben. Jeg skjønner jo nå hvorfor folk har såpass mye mer tillitt til ISDS når The Kennel Club er alternativet... ISDS har mye fornuftig i forhold, men gjeterhundfolk i Norge skal liksom ha så mye i mot NKK fordi gjeterhundfolk i england misliker sin kenneklubb. Det blir litt dumt, siden NKK faktisk har noen fornuftige krav. ISDS krever ikke kjent HD-status og det har ikke vært noe problem med høy forekomst av HD ved stikkprøver, men det er jo likevel unødvendig å la være...

  • Like 3
Skrevet
Dette har jeg også hørt snakk om!

Et litespørsmål som poppet opp i hodet mitt når jeg så på programmet: Hvor høy innavelsprosent er det mulig å få? Hvor nærme 100 kan man komme?

Det vil jeg tro du har hørt, uten å si noe mer om det :lol: Man kan vel komme ganske høyt hvis man linjeavler i flere generasjoner, veit om ei import tispe som har 31.2%, det syns jeg er en smule for mye :P % på Staffen i England ligger på 6.7%.

Skrevet

Det jeg synes er skummelt er at folk NEKTER å føre inn gener som "ikke tilhører selve rasen" eller "Ikka har noe der å gjøre". Slik som eksempelet med dalmatineren og pointeren langt bak i linjene. Det MÅ jo være sunt å tilføre noe helt "nytt" når rasene avles på det samme, gamle hele tiden? Satt på spissen... Det gagner jo rasen, selv om kanskje hundene blir seende ut litt annerledes i noen generasjoner..

JA TIL BLANDINGSHUNDER.. Neida.. Men joda.. Neida.. Dere skjønner hva jeg mener..

  • Like 1
Skrevet (endret)
Stakkars stakkars mops! Lurer på hva norske mopseoppdrettere synes jeg. Har de fokus mot å få nese/luftveier bedre? :)

Sikkert veldig dømmende av meg, men når jeg ser en mops/bulldog ol. så blir jeg bare kvalm. Det er fælt å se på! Noen er helt sikkert bedre enn andre, men jeg har til gode å se en slik "flattrynet" hund som ser ut som om den har det ok. Ja, heng meg! :PSynes bulldoggen er veldig fin jeg, sånn ellers. Hadde bare ikke klart å levd med en hund som muligens hadde pusteproblemer.

Nå kan det hende det bare er meg, men jeg blir like uvel av å se mops og bulldog som å se en hund som har et brukket bein eller noe. For meg er det helt uforståelig å drive slik avl, altså, ikke bare noe jeg sier, men fundamentalt 100% uforståelig. Like uforståelig som ... ja, uforståelige ting folk gjør med dyr. Det er ikke en ting som er fint med en bulldog*, den er så brei i fronten at den nesten ser ut som en kvadratisk eske, hjulbeint, tette ører, dårlig hud, dårlig hjerte, rennende øyne - sånn "i tillegg" til å mangle nese.

* Vel, de har jo en trivelig personlighet da. Men jeg tør påstå at den personligheten også kan eksistere i en hund som IKKE er (mer eller mindre) en stor fysisk skavank.

EDIT: Redigerte inn et viktig IKKE :P

Endret av Gjest
Skrevet (endret)
Det jeg synes er skummelt er at folk NEKTER å føre inn gener som "ikke tilhører selve rasen" eller "Ikka har noe der å gjøre". Slik som eksempelet med dalmatineren og pointeren langt bak i linjene. Det MÅ jo være sunt å tilføre noe helt "nytt" når rasene avles på det samme, gamle hele tiden? Satt på spissen... Det gagner jo rasen, selv om kanskje hundene blir seende ut litt annerledes i noen generasjoner..

JA TIL BLANDINGSHUNDER.. Neida.. Men joda.. Neida.. Dere skjønner hva jeg mener..

Det som irriterer meg med den er det litt ensidige synet. Det blir ikke presantert hvorfor de ikke liker akkurat den blandingen inn i rasen. Feks sliter den rasen med annen sykdom som det er lite av hos dalmatineren og dermed innfører mer av det i rasen?

Jeg har ikke peiling på hva/hvor e.l. den blandingen var, men det var bare en tanke som falt meg inn.

Eks:

På min rase har det siste årene "lovlig" blitt blandet inn WK fra østeuropa og registrert som AK. De linjene kjenner man ikke mer enn 4 generasjoner. Det har brått begynnt å dukke opp PRA (som ikke er registret på rasen før) og spondliose på kombinasjoner gjort etter de hundene. Selv har jeg ikke bestemt meg for om det er en god eller dårlig ting, men det gjør meg tilbakeholden og at jeg venter noen generasjoner og ser videre resultater av dette.

Endret av Jonna
Skrevet
?

Det vil jeg tro du har hørt, uten å si noe mer om det :lol: Man kan vel komme ganske høyt hvis man linjeavler i flere generasjoner, veit om ei import tispe som har 31.2%, det syns jeg er en smule for mye :P % på Staffen i England ligger på 6.7%.

Og jeg skjønner hva du sikter til, uten å si noe mer om det :lol:

31,2%, såppass ja! Inne i hodet mitt greide jeg ikke komme frem til noe høyere enn 25% mtp en parring, men ved linjeavl er det jo selvsagt mulig å komme høyere!

Skrevet
Nå kan det hende det bare er meg, men jeg blir like uvel av å se mops og bulldog som å se en hund som har et brukket bein eller noe. For meg er det helt uforståelig å drive slik avl, altså, ikke bare noe jeg sier, men fundamentalt 100% uforståelig. Like uforståelig som ... ja, uforståelige ting folk gjør med dyr. Det er ikke en ting som er fint med en bulldog*, den er så brei i fronten at den nesten ser ut som en kvadratisk eske, hjulbeint, tette ører, dårlig hud, dårlig hjerte, rennende øyne - sånn "i tillegg" til å mangle nese.

* Vel, de har jo en trivelig personlighet da. Men jeg tør påstå at den personligheten også kan eksistere i en hund som IKKE er (mer eller mindre) en stor fysisk skavank.

EDIT: Redigerte inn et viktig IKKE :P

Ser det ble skrevet feil. Jeg mener jeg synes bulldoggen var fin, ikke slik den er nå. Jeg synes ikke en hund er fin når den er så full i problemer som noen raser er. Så vi er nok veldig enige, hvertfall i det du skriver! :)

Skrevet
Dette har jeg også hørt snakk om!

Et litespørsmål som poppet opp i hodet mitt når jeg så på programmet: Hvor høy innavelsprosent er det mulig å få? Hvor nærme 100 kan man komme?

Søster og bror må vel gi høyest innavelsprosent. Da er jo stamtavlen identisk på begge sider. Og så parrer man søster og bror fra dette kullet med hverandre, og så gjenta dette i en håndfull generasjoner. Da får man vel en teoretisk 100% etterhvert tror jeg.

Skrevet
Søster og bror må vel gi høyest innavelsprosent. Da er jo stamtavlen identisk på begge sider. Og så parrer man søster og bror fra dette kullet med hverandre, og så gjenta dette i en håndfull generasjoner. Da får man vel en teoretisk 100% etterhvert tror jeg.

Søster og bror-parringer tror jeg ikke er lov selv i England...

Skrevet
Men det er faktisk begrenset hva som kan skje på 3 år, det er knapt en generasjone.

Mange oppdrettere tar dette seriøst og jobber mot nye rasestandaren. Så har du idiotene som er ekstremt transynte som den bulldog folkene...

Jojo, men det var fortsatt denne hunden som ble best i gruppen i 2011, hvis jeg ikke husker helt feil?

pringham%2527s+eclair+glace1.jpg

Om det har gått tre år eller en dag, spiller ingen trille for øvrig, det er en smal sak å LA VÆRE å premiere en slik hund.

  • Like 8
Skrevet
Jojo, men det var fortsatt denne hunden som ble best i gruppen i 2011, hvis jeg ikke husker helt feil?

pringham%2527s+eclair+glace1.jpg

Om det har gått tre år eller en dag, spiller ingen trille for øvrig, det er en smal sak å LA VÆRE å premiere en slik hund.

På lik linje som det vi finnes idiotiske oppdrettere så vil det vel også finnes idiotiske dommere? osv osv osv

Skrevet
På lik linje som det vi finnes idiotiske oppdrettere så vil det vel også finnes idiotiske dommere? osv osv osv

Helt klart, men poenget mitt var at akkurat en slik ting, som det å premiere sunne individer, er ikke noe som trenger å gå over så fryktelig lang tid. Tvert i mot.

Skrevet
Helt klart, men poenget mitt var at akkurat en slik ting, som det å premiere sunne individer, er ikke noe som trenger å gå over så fryktelig lang tid. Tvert i mot.

Jeg har ingen tro på at dette er noe som kan skje raskt og enkelt. De etablerte dommerne vil, i de aller fleste tilfellene fortsette som før. Det er ikke enkelt å snu om på forestillinger som er godt innarbeidet. Jeg tror ikke det vil snu før nye generasjoner får komme til, generasjoner med andre tanker om hundeavl, og selv det er ingen garanti, for de yngre generasjonene går igjennom sin læringstid mens den gamle garden fortsatt styrer, i et miljø hvor den gamle garden styrer. Mange vil hive seg på, mange helt ubevisst om at de har hivd seg på. Snart kommer bortforklaringene... pride and glory vinner, og pride and glory er basert nesten utelukkende på status quo. Vil du vinne, må du gjøre det under dagens spilleregler. Dagens spilleregler er det den gamle garden som bestemmer.

  • Like 1
Skrevet
Jeg har ingen tro på at dette er noe som kan skje raskt og enkelt. De etablerte dommerne vil, i de aller fleste tilfellene fortsette som før. Det er ikke enkelt å snu om på forestillinger som er godt innarbeidet. Jeg tror ikke det vil snu før nye generasjoner får komme til, generasjoner med andre tanker om hundeavl, og selv det er ingen garanti, for de yngre generasjonene går igjennom sin læringstid mens den gamle garden fortsatt styrer, i et miljø hvor den gamle garden styrer. Mange vil hive seg på, mange helt ubevisst om at de har hivd seg på. Snart kommer bortforklaringene... pride and glory vinner, og pride and glory er basert nesten utelukkende på status quo. Vil du vinne, må du gjøre det under dagens spilleregler. Dagens spilleregler er det den gamle garden som bestemmer.

Har jeg sagt at dette kommer til å skje raskt og enkelt? Eller er det noe jeg sier som får det til å fremstå på den måten?

Edit: å premiere er en ting, å avle er en annen. Men synes nå virkelig at det å plassere denne hunden som gruppevinner er et tilbakesteg, og har ikke noe med at "ting tar tid" å gjøre.

Skrevet
Det jeg siterte deg på tilsier at du mener noe av dette er en quick fix.

DET var dine ord, ikke mine. Hvis du tror at jeg mener dette er en slags quik fix, så har du misforstått kraftig. MEN - er det noe man KAN gjøre umiddelbart, så er det så enkelt som å ikke dele ut cert og andre herligheter til hunder som ser verre ut enn NOEN SINNE.

  • Like 2
Skrevet
DET var dine ord, ikke mine. Hvis du tror at jeg mener dette er en slags quik fix, så har du misforstått kraftig. MEN - er det noe man KAN gjøre umiddelbart, så er det så enkelt som å ikke dele ut cert og andre herligheter til hunder som ser verre ut enn NOEN SINNE.

Og dette er ikke en quick fix? Hva er det da?

Det er holdninger som må endres, og det tar tid. Dommere med gale holdninger vil knapt se problemet.

Skrevet
Og dette er ikke en quick fix? Hva er det da?

Det er holdninger som må endres, og det tar tid. Dommere med gale holdninger vil knapt se problemet.

Nei, det er ikke en hurtigløsning, for det å premiere sunne hunder, løser ingen ting ALENE. Og derfor blir det feil å bruke begrepet "quik fix", og det er også med på at jeg misforstår deg, eventuelt omvendt. Bedømmingen er en del av en større helhet.

  • Like 1
Skrevet

For å sitere meg selv:

Jeg har ingen tro på at dette er noe som kan skje raskt og enkelt.

Klart det er en del av en større helhet, men jeg tror selv ikke denne delen er noe som raskt vil la seg endre, for det er holdninger og kunnskap om hund som må endres. Dommere som har brukt store deler av sitt liv på å bygge opp sin kunnskap og sine forestillinger om hund, vil ikke lett la seg påvirke. De aller fleste vil fortsette som før. Slik er mennesket.

Skrevet
Det som irriterer meg med den er det litt ensidige synet. Det blir ikke presantert hvorfor de ikke liker akkurat den blandingen inn i rasen. Feks sliter den rasen med annen sykdom som det er lite av hos dalmatineren og dermed innfører mer av det i rasen?

Jeg har ikke peiling på hva/hvor e.l. den blandingen var, men det var bare en tanke som falt meg inn.

Nå er det 30 generasjoner siden den ene pointeren ble innblandet, og det har ikke kommet nye sykdommer fra den, kun fordelen med LUA frie hunder. Joda, nye sykdommer KAN komme inn ved kryssavl, det er jo derfor det skal gjøres under kontrollerte former med et og et individ av gangen. Det er strutsementalitet å gjemme seg bak "nye sykdommer unnskyldninga" når man kan fikse et potensielt livstruende problem i egen rase ved å ta inn et eller to individer av annen rase.

Søster og bror må vel gi høyest innavelsprosent. Da er jo stamtavlen identisk på begge sider. Og så parrer man søster og bror fra dette kullet med hverandre, og så gjenta dette i en håndfull generasjoner. Da får man vel en teoretisk 100% etterhvert tror jeg.

Besteforeldre mot barnebarn er en helt vanlig linjeavlsmåte, og det skal ikke mange generasjoner til før innavlsprosenten er skyhøy. Helsøsken er det sjeldent noen avler på i flere ganger på rappen, men at det har skjedd nå og da stemmer nok.

  • Like 3
Skrevet

veldig greit med min hunderase og andre trekkhunder. så lenge de trekker, så er de jo friske (mener folk) :sint_01: Ok, så er min rase kjent for å ha god helse, og kan ikke direkte sammenlignes med disse rasene som tas opp i dokumentaren, men...

Skrevet

Jeg har i flere år tenkt tanken at EGENTLIG burde jo alle hunder være skåret over samme lest - og den lesten burde jo være nærmest mulig opp mot hundedyrene som finnes vilt i naturen. DEN konstruksjonen er selvsagt den mest naturlige og funksjonelle - også kunne variasjonene vært mht egenskaper, pelslag, farger ører og haler - liksom :). Altså burde man ikke få lov til å avle på kortbeinthet, korte eller ikke-eksisterende snuter, neser uten luftgjennomstrømning etc etc.

.... og sånn apropos neser og pusting: gjør et lite eksperiment: Knip lett over den nedre delen av nesa di (over nesevingene). Kjenn hvor lite som skal til før det blir tyngre å puste... Hvordan har egentlig hunder med "tette" nesebor det i hverdagen?

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...