Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vet at det er flere som har to hunder og gjerne av samme kjønn, men er det noen som har flere enn 2 hunder og av samme kjønn?

Vi har i dag 2 hannhunder og ei tispe. Og vurderer å kjøpe en ny hannhund. Men hvordan er det å ha så mange hannhunder sammen?

Tenker litt spesielt nå som de to vi har nettopp har barket sammen.

Noen erfaringer med flere hunder av samme kjønn?

Skrevet

Jeg har tre hunder av samme kjønn, og har hatt fire av samme kjønn, men alle tisper da. Det gikk egentlig veldig fint, men det hender det blir krangling iblant, men da er det alltid Pim som er innblandet. Hun har ikke så mange sosiale antenner riktig enda og forstår ikke hva knurring og "hold deg vekk"-signaler betyr og viser generelt lite respekt for de andre hundenes intimsone :P Før Pim kom var det aldri krangling. Tia og Pim braker sammen ca èn gang i måneden, men det er bare lyd og de gir seg etter få sekunder. Når jeg hadde Ikke var det stor personlighetskræsj mellom henne og Pim, så der brakte de sammen en god del.

Skrevet

Jeg har 4 hannhunder, og har tidligere hatt opp til seks hannhunder samtidig. Aldri hatt problem med det, de går fritt i huset, uten bruk av bur eller stengsel. De sover sammen, spiser sammen og det har aldri oppstått bråk dem i mellom.

Skrevet
når du har ei tispe, har jo hannene noe å konkurrere om i løpetida. Litt større fare for krangel da.

Nå er tispa sterilisert for 4 år siden, så hun burde ikke by på noen utfordringer. Men om man skulle hatt en ny hund og det ble tispe vil jeg tro det kunne bli problemer.

Jeg har 4 hannhunder, og har tidligere hatt opp til seks hannhunder samtidig. Aldri hatt problem med det, de går fritt i huset, uten bruk av bur eller stengsel. De sover sammen, spiser sammen og det har aldri oppstått bråk dem i mellom.

Kjekt å høre.

Var noen av de hannhundene på parringstur?

Vi har ikke hatt noen problemer med våre to hannhunder før nå. Utrolig kjedelig.

Benedicte: Var det bare litt knuffing eller skikkelig krangling? her var det nemlig skikkelig krangling :(

Skrevet

Her er det for øyeblikket 4 hannhunder i alderen 1,5 - 14 år og det går veldig bra. De er aldri adskilt så de er sammen 24/7, spiser ved siden av hverandre uten noe tull. Når jeg har med meg en eller to bort og kommer hjem så kan de to yngste få litt stive bein og høy haleføring, men det avbryter jeg med en gang så det har aldri skjedd noe dem imellom.

Har også passet to tisper en gang som begge fikk løpetid dagen etter de ankom og de var her i 14 dager. Gutta var selvfølgelig interessert i jentene, men det var aldri tegn til noe negativt mellom gutta. Så min erfaring med flere av samme kjønn er bare positiv.

Skrevet

Her har vi på det meste hatt 7 hanner og 3 tisper (+ 2 tispevalper) hjemme samtidig, også under løp. Det har gått bra hannene i mellom. To har jeg unngått å slippe ut i hundegård sammen etter en episode her i vår, tok ikke sjansen på at det kunne utvikle seg til noe mer. Aldri noe problem med disse inne. En har jeg brukt å sende bort både under løp og en del ellers når jeg har hatt mulighet til det, ikke fordi han er kranglete dirkete, men han skaper usikkerhet og dermed noe uro blant de andre hannene. Denne klarte her i vår å få til en kræsj med to andre hanner ( de to som jeg etter det har unngå å ha sammen ute). Han har en måte å være på som gjør at de andre blir usikre.

Tispene vi har nå (5 stk) går alle fint sammen. har tidligere omplassert ei tispe pga at hun ikke kom overens med en annen tispe vi har. Denne kom til oss 1 år gammel, og med en del bagasje. Hun har det bedre hos noen som ikke har flere hunder.

Når det kommer tisper inn i flokken vil de få noe å konkurrere om, men ikke alle hanner bryr seg heller.

I dag består ”hovedflokken” av 5 tisper og 3 hanner, disse er alltid sammen, ute som inne. En hannhund til bor hjemme, men er sjelden sammen med de andre p.g.a. nevnte evne til å skape usikkerhet og uro. 2 hanner bor hos svigermor etter at hun mistet sin hund tidlig i høst. Hun skulle låne de noen dager, men det ser ut som de har tenkt å bli hos henne på ubestemt tid :P Fint for både henne og de to ”pensjonistene” våre det :)

MIn erfaring at det er veldig mye lettere å få hunder til å fungere godt sammen om de kommer inn i flokken som valper, særlig om de er av samme kjønn.

Skrevet

Hos mamma er det riktignok bare to hannhunder, men de er jo praktisk talt så mye på hytta med tante og to hannhunder til at de omtrent er fire. Chico var jo på parringsuke nå nylig og det har ikke gjort noe forskjell.

De brummer litt til hverandre om den ene ligger behagelig og ikke vil plages. Men da tar den andre hintet, dvs Iver stopper egentlig bare opp og stirrer på feks det tyggebenet han sikler på mens Chico bare legger seg ned og fortsetter luren.

Skrevet

Jeg har tre hanner sammen uten problemer pgs kjønn. Det eneste som har gitt slåssing er om den ene har gravd ned mat ute og Herr ressursforsvar har overtatt eierskapet uten at jeg har vært klar over at det fantes noe å eie :) Men det har jo ingenting med at de er hanner¨å gjøre :) Heller samme kjønn enn alt det styret rundt løpetid

Skrevet

To hanner, begge er drøyt 2,5 år gammel. Litt knuffing i starten da Calle kom hit, mest usikkerhet fra nykommeren. Nå går det helt fint, svært sjelden det er noe knuffing, de herjer og leker sammen ute (vel, nykommeren herjer, Hermes bare løper etter/løper bort).

Skrevet

Har fire tisper i hus. Den eldste er ikke min, hun kom i hus for ca ett år siden. Mine tre eldste er snart 7, den neste er 4 og yngste er to. Disse tre har vokst opp sammen og det går veldig fint. Den som ikke er min og min eldste er de to som går dårligst sammen. Ene og alene fordi begge tror og mener de er dronninger. Men jeg har alle sammen ute og inne når jeg er her med de. Dt går stort sett veldig greit da jeg ille tollerer tull. De mest kritiske periodene er rett før og etter løpetid. Sure og gretne mot hverandre.

Skrevet

Jeg har 6 hunder i hus. Akkurat nå er det 5 tisper og 1 hanne, men tidligere var det 2 hanner + 5 tisper.

Det går som regel greit, men jeg har jo ei dronning (evt. drage) som kan skape mye bråk hvis hun får lov. Og det har blitt noen basketak opp igjennom årene. Men resten av tispeflokken går utrolig godt i lag.

Når vi hadde 2 hanner i tillegg gikk det veldig bra så lenge Birk hadde sin valpelisens. Den gikk ut når han var 10-11 mnd, og det ble litt slossing. Dum som jeg var da tenkte jeg at dette ordnet gutta opp selv (og de gjorde jo forsåvidt det), men forholdet dem i mellom fikk seg en knekk. Og det verste var at jeg ble anspent. Når jeg kom inn i et rom hvor gutta lå, ble det straks litt bromling, mens når samboer var i nærheten var alt rolig fordi han var rolig. Så jeg måtte jobbe mye med meg selv for at ting skulle bli normalt. I tillegg måtte vi ha noen regler. Bl.a måtte Peik inn i huset først, da ble det ingen konflikter. Var Birk inne først ble det fort huskestue av en eller annen grunn :P

Reglene inne nå er ganske enkle : Hundene skal være rolige inne. Det er lov til å løfte på leppa hvis noen blir innpåslitne, men stirring og annen ufin oppførsel er ikke tillatt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...