Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen med flere hunder av samme kjønn


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Vet at det er flere som har to hunder og gjerne av samme kjønn, men er det noen som har flere enn 2 hunder og av samme kjønn?

Vi har i dag 2 hannhunder og ei tispe. Og vurderer å kjøpe en ny hannhund. Men hvordan er det å ha så mange hannhunder sammen?

Tenker litt spesielt nå som de to vi har nettopp har barket sammen.

Noen erfaringer med flere hunder av samme kjønn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tre hunder av samme kjønn, og har hatt fire av samme kjønn, men alle tisper da. Det gikk egentlig veldig fint, men det hender det blir krangling iblant, men da er det alltid Pim som er innblandet. Hun har ikke så mange sosiale antenner riktig enda og forstår ikke hva knurring og "hold deg vekk"-signaler betyr og viser generelt lite respekt for de andre hundenes intimsone :P Før Pim kom var det aldri krangling. Tia og Pim braker sammen ca èn gang i måneden, men det er bare lyd og de gir seg etter få sekunder. Når jeg hadde Ikke var det stor personlighetskræsj mellom henne og Pim, så der brakte de sammen en god del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 4 hannhunder, og har tidligere hatt opp til seks hannhunder samtidig. Aldri hatt problem med det, de går fritt i huset, uten bruk av bur eller stengsel. De sover sammen, spiser sammen og det har aldri oppstått bråk dem i mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når du har ei tispe, har jo hannene noe å konkurrere om i løpetida. Litt større fare for krangel da.

Nå er tispa sterilisert for 4 år siden, så hun burde ikke by på noen utfordringer. Men om man skulle hatt en ny hund og det ble tispe vil jeg tro det kunne bli problemer.

Jeg har 4 hannhunder, og har tidligere hatt opp til seks hannhunder samtidig. Aldri hatt problem med det, de går fritt i huset, uten bruk av bur eller stengsel. De sover sammen, spiser sammen og det har aldri oppstått bråk dem i mellom.

Kjekt å høre.

Var noen av de hannhundene på parringstur?

Vi har ikke hatt noen problemer med våre to hannhunder før nå. Utrolig kjedelig.

Benedicte: Var det bare litt knuffing eller skikkelig krangling? her var det nemlig skikkelig krangling :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det for øyeblikket 4 hannhunder i alderen 1,5 - 14 år og det går veldig bra. De er aldri adskilt så de er sammen 24/7, spiser ved siden av hverandre uten noe tull. Når jeg har med meg en eller to bort og kommer hjem så kan de to yngste få litt stive bein og høy haleføring, men det avbryter jeg med en gang så det har aldri skjedd noe dem imellom.

Har også passet to tisper en gang som begge fikk løpetid dagen etter de ankom og de var her i 14 dager. Gutta var selvfølgelig interessert i jentene, men det var aldri tegn til noe negativt mellom gutta. Så min erfaring med flere av samme kjønn er bare positiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi på det meste hatt 7 hanner og 3 tisper (+ 2 tispevalper) hjemme samtidig, også under løp. Det har gått bra hannene i mellom. To har jeg unngått å slippe ut i hundegård sammen etter en episode her i vår, tok ikke sjansen på at det kunne utvikle seg til noe mer. Aldri noe problem med disse inne. En har jeg brukt å sende bort både under løp og en del ellers når jeg har hatt mulighet til det, ikke fordi han er kranglete dirkete, men han skaper usikkerhet og dermed noe uro blant de andre hannene. Denne klarte her i vår å få til en kræsj med to andre hanner ( de to som jeg etter det har unngå å ha sammen ute). Han har en måte å være på som gjør at de andre blir usikre.

Tispene vi har nå (5 stk) går alle fint sammen. har tidligere omplassert ei tispe pga at hun ikke kom overens med en annen tispe vi har. Denne kom til oss 1 år gammel, og med en del bagasje. Hun har det bedre hos noen som ikke har flere hunder.

Når det kommer tisper inn i flokken vil de få noe å konkurrere om, men ikke alle hanner bryr seg heller.

I dag består ”hovedflokken” av 5 tisper og 3 hanner, disse er alltid sammen, ute som inne. En hannhund til bor hjemme, men er sjelden sammen med de andre p.g.a. nevnte evne til å skape usikkerhet og uro. 2 hanner bor hos svigermor etter at hun mistet sin hund tidlig i høst. Hun skulle låne de noen dager, men det ser ut som de har tenkt å bli hos henne på ubestemt tid :P Fint for både henne og de to ”pensjonistene” våre det :)

MIn erfaring at det er veldig mye lettere å få hunder til å fungere godt sammen om de kommer inn i flokken som valper, særlig om de er av samme kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos mamma er det riktignok bare to hannhunder, men de er jo praktisk talt så mye på hytta med tante og to hannhunder til at de omtrent er fire. Chico var jo på parringsuke nå nylig og det har ikke gjort noe forskjell.

De brummer litt til hverandre om den ene ligger behagelig og ikke vil plages. Men da tar den andre hintet, dvs Iver stopper egentlig bare opp og stirrer på feks det tyggebenet han sikler på mens Chico bare legger seg ned og fortsetter luren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tre hanner sammen uten problemer pgs kjønn. Det eneste som har gitt slåssing er om den ene har gravd ned mat ute og Herr ressursforsvar har overtatt eierskapet uten at jeg har vært klar over at det fantes noe å eie :) Men det har jo ingenting med at de er hanner¨å gjøre :) Heller samme kjønn enn alt det styret rundt løpetid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To hanner, begge er drøyt 2,5 år gammel. Litt knuffing i starten da Calle kom hit, mest usikkerhet fra nykommeren. Nå går det helt fint, svært sjelden det er noe knuffing, de herjer og leker sammen ute (vel, nykommeren herjer, Hermes bare løper etter/løper bort).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fire tisper i hus. Den eldste er ikke min, hun kom i hus for ca ett år siden. Mine tre eldste er snart 7, den neste er 4 og yngste er to. Disse tre har vokst opp sammen og det går veldig fint. Den som ikke er min og min eldste er de to som går dårligst sammen. Ene og alene fordi begge tror og mener de er dronninger. Men jeg har alle sammen ute og inne når jeg er her med de. Dt går stort sett veldig greit da jeg ille tollerer tull. De mest kritiske periodene er rett før og etter løpetid. Sure og gretne mot hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 6 hunder i hus. Akkurat nå er det 5 tisper og 1 hanne, men tidligere var det 2 hanner + 5 tisper.

Det går som regel greit, men jeg har jo ei dronning (evt. drage) som kan skape mye bråk hvis hun får lov. Og det har blitt noen basketak opp igjennom årene. Men resten av tispeflokken går utrolig godt i lag.

Når vi hadde 2 hanner i tillegg gikk det veldig bra så lenge Birk hadde sin valpelisens. Den gikk ut når han var 10-11 mnd, og det ble litt slossing. Dum som jeg var da tenkte jeg at dette ordnet gutta opp selv (og de gjorde jo forsåvidt det), men forholdet dem i mellom fikk seg en knekk. Og det verste var at jeg ble anspent. Når jeg kom inn i et rom hvor gutta lå, ble det straks litt bromling, mens når samboer var i nærheten var alt rolig fordi han var rolig. Så jeg måtte jobbe mye med meg selv for at ting skulle bli normalt. I tillegg måtte vi ha noen regler. Bl.a måtte Peik inn i huset først, da ble det ingen konflikter. Var Birk inne først ble det fort huskestue av en eller annen grunn :P

Reglene inne nå er ganske enkle : Hundene skal være rolige inne. Det er lov til å løfte på leppa hvis noen blir innpåslitne, men stirring og annen ufin oppførsel er ikke tillatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...