Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen med flere hunder av samme kjønn


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Vet at det er flere som har to hunder og gjerne av samme kjønn, men er det noen som har flere enn 2 hunder og av samme kjønn?

Vi har i dag 2 hannhunder og ei tispe. Og vurderer å kjøpe en ny hannhund. Men hvordan er det å ha så mange hannhunder sammen?

Tenker litt spesielt nå som de to vi har nettopp har barket sammen.

Noen erfaringer med flere hunder av samme kjønn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tre hunder av samme kjønn, og har hatt fire av samme kjønn, men alle tisper da. Det gikk egentlig veldig fint, men det hender det blir krangling iblant, men da er det alltid Pim som er innblandet. Hun har ikke så mange sosiale antenner riktig enda og forstår ikke hva knurring og "hold deg vekk"-signaler betyr og viser generelt lite respekt for de andre hundenes intimsone :P Før Pim kom var det aldri krangling. Tia og Pim braker sammen ca èn gang i måneden, men det er bare lyd og de gir seg etter få sekunder. Når jeg hadde Ikke var det stor personlighetskræsj mellom henne og Pim, så der brakte de sammen en god del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 4 hannhunder, og har tidligere hatt opp til seks hannhunder samtidig. Aldri hatt problem med det, de går fritt i huset, uten bruk av bur eller stengsel. De sover sammen, spiser sammen og det har aldri oppstått bråk dem i mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når du har ei tispe, har jo hannene noe å konkurrere om i løpetida. Litt større fare for krangel da.

Nå er tispa sterilisert for 4 år siden, så hun burde ikke by på noen utfordringer. Men om man skulle hatt en ny hund og det ble tispe vil jeg tro det kunne bli problemer.

Jeg har 4 hannhunder, og har tidligere hatt opp til seks hannhunder samtidig. Aldri hatt problem med det, de går fritt i huset, uten bruk av bur eller stengsel. De sover sammen, spiser sammen og det har aldri oppstått bråk dem i mellom.

Kjekt å høre.

Var noen av de hannhundene på parringstur?

Vi har ikke hatt noen problemer med våre to hannhunder før nå. Utrolig kjedelig.

Benedicte: Var det bare litt knuffing eller skikkelig krangling? her var det nemlig skikkelig krangling :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det for øyeblikket 4 hannhunder i alderen 1,5 - 14 år og det går veldig bra. De er aldri adskilt så de er sammen 24/7, spiser ved siden av hverandre uten noe tull. Når jeg har med meg en eller to bort og kommer hjem så kan de to yngste få litt stive bein og høy haleføring, men det avbryter jeg med en gang så det har aldri skjedd noe dem imellom.

Har også passet to tisper en gang som begge fikk løpetid dagen etter de ankom og de var her i 14 dager. Gutta var selvfølgelig interessert i jentene, men det var aldri tegn til noe negativt mellom gutta. Så min erfaring med flere av samme kjønn er bare positiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi på det meste hatt 7 hanner og 3 tisper (+ 2 tispevalper) hjemme samtidig, også under løp. Det har gått bra hannene i mellom. To har jeg unngått å slippe ut i hundegård sammen etter en episode her i vår, tok ikke sjansen på at det kunne utvikle seg til noe mer. Aldri noe problem med disse inne. En har jeg brukt å sende bort både under løp og en del ellers når jeg har hatt mulighet til det, ikke fordi han er kranglete dirkete, men han skaper usikkerhet og dermed noe uro blant de andre hannene. Denne klarte her i vår å få til en kræsj med to andre hanner ( de to som jeg etter det har unngå å ha sammen ute). Han har en måte å være på som gjør at de andre blir usikre.

Tispene vi har nå (5 stk) går alle fint sammen. har tidligere omplassert ei tispe pga at hun ikke kom overens med en annen tispe vi har. Denne kom til oss 1 år gammel, og med en del bagasje. Hun har det bedre hos noen som ikke har flere hunder.

Når det kommer tisper inn i flokken vil de få noe å konkurrere om, men ikke alle hanner bryr seg heller.

I dag består ”hovedflokken” av 5 tisper og 3 hanner, disse er alltid sammen, ute som inne. En hannhund til bor hjemme, men er sjelden sammen med de andre p.g.a. nevnte evne til å skape usikkerhet og uro. 2 hanner bor hos svigermor etter at hun mistet sin hund tidlig i høst. Hun skulle låne de noen dager, men det ser ut som de har tenkt å bli hos henne på ubestemt tid :P Fint for både henne og de to ”pensjonistene” våre det :)

MIn erfaring at det er veldig mye lettere å få hunder til å fungere godt sammen om de kommer inn i flokken som valper, særlig om de er av samme kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos mamma er det riktignok bare to hannhunder, men de er jo praktisk talt så mye på hytta med tante og to hannhunder til at de omtrent er fire. Chico var jo på parringsuke nå nylig og det har ikke gjort noe forskjell.

De brummer litt til hverandre om den ene ligger behagelig og ikke vil plages. Men da tar den andre hintet, dvs Iver stopper egentlig bare opp og stirrer på feks det tyggebenet han sikler på mens Chico bare legger seg ned og fortsetter luren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tre hanner sammen uten problemer pgs kjønn. Det eneste som har gitt slåssing er om den ene har gravd ned mat ute og Herr ressursforsvar har overtatt eierskapet uten at jeg har vært klar over at det fantes noe å eie :) Men det har jo ingenting med at de er hanner¨å gjøre :) Heller samme kjønn enn alt det styret rundt løpetid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To hanner, begge er drøyt 2,5 år gammel. Litt knuffing i starten da Calle kom hit, mest usikkerhet fra nykommeren. Nå går det helt fint, svært sjelden det er noe knuffing, de herjer og leker sammen ute (vel, nykommeren herjer, Hermes bare løper etter/løper bort).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fire tisper i hus. Den eldste er ikke min, hun kom i hus for ca ett år siden. Mine tre eldste er snart 7, den neste er 4 og yngste er to. Disse tre har vokst opp sammen og det går veldig fint. Den som ikke er min og min eldste er de to som går dårligst sammen. Ene og alene fordi begge tror og mener de er dronninger. Men jeg har alle sammen ute og inne når jeg er her med de. Dt går stort sett veldig greit da jeg ille tollerer tull. De mest kritiske periodene er rett før og etter løpetid. Sure og gretne mot hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 6 hunder i hus. Akkurat nå er det 5 tisper og 1 hanne, men tidligere var det 2 hanner + 5 tisper.

Det går som regel greit, men jeg har jo ei dronning (evt. drage) som kan skape mye bråk hvis hun får lov. Og det har blitt noen basketak opp igjennom årene. Men resten av tispeflokken går utrolig godt i lag.

Når vi hadde 2 hanner i tillegg gikk det veldig bra så lenge Birk hadde sin valpelisens. Den gikk ut når han var 10-11 mnd, og det ble litt slossing. Dum som jeg var da tenkte jeg at dette ordnet gutta opp selv (og de gjorde jo forsåvidt det), men forholdet dem i mellom fikk seg en knekk. Og det verste var at jeg ble anspent. Når jeg kom inn i et rom hvor gutta lå, ble det straks litt bromling, mens når samboer var i nærheten var alt rolig fordi han var rolig. Så jeg måtte jobbe mye med meg selv for at ting skulle bli normalt. I tillegg måtte vi ha noen regler. Bl.a måtte Peik inn i huset først, da ble det ingen konflikter. Var Birk inne først ble det fort huskestue av en eller annen grunn :P

Reglene inne nå er ganske enkle : Hundene skal være rolige inne. Det er lov til å løfte på leppa hvis noen blir innpåslitne, men stirring og annen ufin oppførsel er ikke tillatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...