Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vet at det er flere som har to hunder og gjerne av samme kjønn, men er det noen som har flere enn 2 hunder og av samme kjønn?

Vi har i dag 2 hannhunder og ei tispe. Og vurderer å kjøpe en ny hannhund. Men hvordan er det å ha så mange hannhunder sammen?

Tenker litt spesielt nå som de to vi har nettopp har barket sammen.

Noen erfaringer med flere hunder av samme kjønn?

Skrevet

Jeg har tre hunder av samme kjønn, og har hatt fire av samme kjønn, men alle tisper da. Det gikk egentlig veldig fint, men det hender det blir krangling iblant, men da er det alltid Pim som er innblandet. Hun har ikke så mange sosiale antenner riktig enda og forstår ikke hva knurring og "hold deg vekk"-signaler betyr og viser generelt lite respekt for de andre hundenes intimsone :P Før Pim kom var det aldri krangling. Tia og Pim braker sammen ca èn gang i måneden, men det er bare lyd og de gir seg etter få sekunder. Når jeg hadde Ikke var det stor personlighetskræsj mellom henne og Pim, så der brakte de sammen en god del.

Skrevet

Jeg har 4 hannhunder, og har tidligere hatt opp til seks hannhunder samtidig. Aldri hatt problem med det, de går fritt i huset, uten bruk av bur eller stengsel. De sover sammen, spiser sammen og det har aldri oppstått bråk dem i mellom.

Skrevet
når du har ei tispe, har jo hannene noe å konkurrere om i løpetida. Litt større fare for krangel da.

Nå er tispa sterilisert for 4 år siden, så hun burde ikke by på noen utfordringer. Men om man skulle hatt en ny hund og det ble tispe vil jeg tro det kunne bli problemer.

Jeg har 4 hannhunder, og har tidligere hatt opp til seks hannhunder samtidig. Aldri hatt problem med det, de går fritt i huset, uten bruk av bur eller stengsel. De sover sammen, spiser sammen og det har aldri oppstått bråk dem i mellom.

Kjekt å høre.

Var noen av de hannhundene på parringstur?

Vi har ikke hatt noen problemer med våre to hannhunder før nå. Utrolig kjedelig.

Benedicte: Var det bare litt knuffing eller skikkelig krangling? her var det nemlig skikkelig krangling :(

Skrevet

Her er det for øyeblikket 4 hannhunder i alderen 1,5 - 14 år og det går veldig bra. De er aldri adskilt så de er sammen 24/7, spiser ved siden av hverandre uten noe tull. Når jeg har med meg en eller to bort og kommer hjem så kan de to yngste få litt stive bein og høy haleføring, men det avbryter jeg med en gang så det har aldri skjedd noe dem imellom.

Har også passet to tisper en gang som begge fikk løpetid dagen etter de ankom og de var her i 14 dager. Gutta var selvfølgelig interessert i jentene, men det var aldri tegn til noe negativt mellom gutta. Så min erfaring med flere av samme kjønn er bare positiv.

Skrevet

Her har vi på det meste hatt 7 hanner og 3 tisper (+ 2 tispevalper) hjemme samtidig, også under løp. Det har gått bra hannene i mellom. To har jeg unngått å slippe ut i hundegård sammen etter en episode her i vår, tok ikke sjansen på at det kunne utvikle seg til noe mer. Aldri noe problem med disse inne. En har jeg brukt å sende bort både under løp og en del ellers når jeg har hatt mulighet til det, ikke fordi han er kranglete dirkete, men han skaper usikkerhet og dermed noe uro blant de andre hannene. Denne klarte her i vår å få til en kræsj med to andre hanner ( de to som jeg etter det har unngå å ha sammen ute). Han har en måte å være på som gjør at de andre blir usikre.

Tispene vi har nå (5 stk) går alle fint sammen. har tidligere omplassert ei tispe pga at hun ikke kom overens med en annen tispe vi har. Denne kom til oss 1 år gammel, og med en del bagasje. Hun har det bedre hos noen som ikke har flere hunder.

Når det kommer tisper inn i flokken vil de få noe å konkurrere om, men ikke alle hanner bryr seg heller.

I dag består ”hovedflokken” av 5 tisper og 3 hanner, disse er alltid sammen, ute som inne. En hannhund til bor hjemme, men er sjelden sammen med de andre p.g.a. nevnte evne til å skape usikkerhet og uro. 2 hanner bor hos svigermor etter at hun mistet sin hund tidlig i høst. Hun skulle låne de noen dager, men det ser ut som de har tenkt å bli hos henne på ubestemt tid :P Fint for både henne og de to ”pensjonistene” våre det :)

MIn erfaring at det er veldig mye lettere å få hunder til å fungere godt sammen om de kommer inn i flokken som valper, særlig om de er av samme kjønn.

Skrevet

Hos mamma er det riktignok bare to hannhunder, men de er jo praktisk talt så mye på hytta med tante og to hannhunder til at de omtrent er fire. Chico var jo på parringsuke nå nylig og det har ikke gjort noe forskjell.

De brummer litt til hverandre om den ene ligger behagelig og ikke vil plages. Men da tar den andre hintet, dvs Iver stopper egentlig bare opp og stirrer på feks det tyggebenet han sikler på mens Chico bare legger seg ned og fortsetter luren.

Skrevet

Jeg har tre hanner sammen uten problemer pgs kjønn. Det eneste som har gitt slåssing er om den ene har gravd ned mat ute og Herr ressursforsvar har overtatt eierskapet uten at jeg har vært klar over at det fantes noe å eie :) Men det har jo ingenting med at de er hanner¨å gjøre :) Heller samme kjønn enn alt det styret rundt løpetid

Skrevet

To hanner, begge er drøyt 2,5 år gammel. Litt knuffing i starten da Calle kom hit, mest usikkerhet fra nykommeren. Nå går det helt fint, svært sjelden det er noe knuffing, de herjer og leker sammen ute (vel, nykommeren herjer, Hermes bare løper etter/løper bort).

Skrevet

Har fire tisper i hus. Den eldste er ikke min, hun kom i hus for ca ett år siden. Mine tre eldste er snart 7, den neste er 4 og yngste er to. Disse tre har vokst opp sammen og det går veldig fint. Den som ikke er min og min eldste er de to som går dårligst sammen. Ene og alene fordi begge tror og mener de er dronninger. Men jeg har alle sammen ute og inne når jeg er her med de. Dt går stort sett veldig greit da jeg ille tollerer tull. De mest kritiske periodene er rett før og etter løpetid. Sure og gretne mot hverandre.

Skrevet

Jeg har 6 hunder i hus. Akkurat nå er det 5 tisper og 1 hanne, men tidligere var det 2 hanner + 5 tisper.

Det går som regel greit, men jeg har jo ei dronning (evt. drage) som kan skape mye bråk hvis hun får lov. Og det har blitt noen basketak opp igjennom årene. Men resten av tispeflokken går utrolig godt i lag.

Når vi hadde 2 hanner i tillegg gikk det veldig bra så lenge Birk hadde sin valpelisens. Den gikk ut når han var 10-11 mnd, og det ble litt slossing. Dum som jeg var da tenkte jeg at dette ordnet gutta opp selv (og de gjorde jo forsåvidt det), men forholdet dem i mellom fikk seg en knekk. Og det verste var at jeg ble anspent. Når jeg kom inn i et rom hvor gutta lå, ble det straks litt bromling, mens når samboer var i nærheten var alt rolig fordi han var rolig. Så jeg måtte jobbe mye med meg selv for at ting skulle bli normalt. I tillegg måtte vi ha noen regler. Bl.a måtte Peik inn i huset først, da ble det ingen konflikter. Var Birk inne først ble det fort huskestue av en eller annen grunn :P

Reglene inne nå er ganske enkle : Hundene skal være rolige inne. Det er lov til å løfte på leppa hvis noen blir innpåslitne, men stirring og annen ufin oppførsel er ikke tillatt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...