Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen med flere hunder av samme kjønn


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Vet at det er flere som har to hunder og gjerne av samme kjønn, men er det noen som har flere enn 2 hunder og av samme kjønn?

Vi har i dag 2 hannhunder og ei tispe. Og vurderer å kjøpe en ny hannhund. Men hvordan er det å ha så mange hannhunder sammen?

Tenker litt spesielt nå som de to vi har nettopp har barket sammen.

Noen erfaringer med flere hunder av samme kjønn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tre hunder av samme kjønn, og har hatt fire av samme kjønn, men alle tisper da. Det gikk egentlig veldig fint, men det hender det blir krangling iblant, men da er det alltid Pim som er innblandet. Hun har ikke så mange sosiale antenner riktig enda og forstår ikke hva knurring og "hold deg vekk"-signaler betyr og viser generelt lite respekt for de andre hundenes intimsone :P Før Pim kom var det aldri krangling. Tia og Pim braker sammen ca èn gang i måneden, men det er bare lyd og de gir seg etter få sekunder. Når jeg hadde Ikke var det stor personlighetskræsj mellom henne og Pim, så der brakte de sammen en god del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 4 hannhunder, og har tidligere hatt opp til seks hannhunder samtidig. Aldri hatt problem med det, de går fritt i huset, uten bruk av bur eller stengsel. De sover sammen, spiser sammen og det har aldri oppstått bråk dem i mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når du har ei tispe, har jo hannene noe å konkurrere om i løpetida. Litt større fare for krangel da.

Nå er tispa sterilisert for 4 år siden, så hun burde ikke by på noen utfordringer. Men om man skulle hatt en ny hund og det ble tispe vil jeg tro det kunne bli problemer.

Jeg har 4 hannhunder, og har tidligere hatt opp til seks hannhunder samtidig. Aldri hatt problem med det, de går fritt i huset, uten bruk av bur eller stengsel. De sover sammen, spiser sammen og det har aldri oppstått bråk dem i mellom.

Kjekt å høre.

Var noen av de hannhundene på parringstur?

Vi har ikke hatt noen problemer med våre to hannhunder før nå. Utrolig kjedelig.

Benedicte: Var det bare litt knuffing eller skikkelig krangling? her var det nemlig skikkelig krangling :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det for øyeblikket 4 hannhunder i alderen 1,5 - 14 år og det går veldig bra. De er aldri adskilt så de er sammen 24/7, spiser ved siden av hverandre uten noe tull. Når jeg har med meg en eller to bort og kommer hjem så kan de to yngste få litt stive bein og høy haleføring, men det avbryter jeg med en gang så det har aldri skjedd noe dem imellom.

Har også passet to tisper en gang som begge fikk løpetid dagen etter de ankom og de var her i 14 dager. Gutta var selvfølgelig interessert i jentene, men det var aldri tegn til noe negativt mellom gutta. Så min erfaring med flere av samme kjønn er bare positiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi på det meste hatt 7 hanner og 3 tisper (+ 2 tispevalper) hjemme samtidig, også under løp. Det har gått bra hannene i mellom. To har jeg unngått å slippe ut i hundegård sammen etter en episode her i vår, tok ikke sjansen på at det kunne utvikle seg til noe mer. Aldri noe problem med disse inne. En har jeg brukt å sende bort både under løp og en del ellers når jeg har hatt mulighet til det, ikke fordi han er kranglete dirkete, men han skaper usikkerhet og dermed noe uro blant de andre hannene. Denne klarte her i vår å få til en kræsj med to andre hanner ( de to som jeg etter det har unngå å ha sammen ute). Han har en måte å være på som gjør at de andre blir usikre.

Tispene vi har nå (5 stk) går alle fint sammen. har tidligere omplassert ei tispe pga at hun ikke kom overens med en annen tispe vi har. Denne kom til oss 1 år gammel, og med en del bagasje. Hun har det bedre hos noen som ikke har flere hunder.

Når det kommer tisper inn i flokken vil de få noe å konkurrere om, men ikke alle hanner bryr seg heller.

I dag består ”hovedflokken” av 5 tisper og 3 hanner, disse er alltid sammen, ute som inne. En hannhund til bor hjemme, men er sjelden sammen med de andre p.g.a. nevnte evne til å skape usikkerhet og uro. 2 hanner bor hos svigermor etter at hun mistet sin hund tidlig i høst. Hun skulle låne de noen dager, men det ser ut som de har tenkt å bli hos henne på ubestemt tid :P Fint for både henne og de to ”pensjonistene” våre det :)

MIn erfaring at det er veldig mye lettere å få hunder til å fungere godt sammen om de kommer inn i flokken som valper, særlig om de er av samme kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos mamma er det riktignok bare to hannhunder, men de er jo praktisk talt så mye på hytta med tante og to hannhunder til at de omtrent er fire. Chico var jo på parringsuke nå nylig og det har ikke gjort noe forskjell.

De brummer litt til hverandre om den ene ligger behagelig og ikke vil plages. Men da tar den andre hintet, dvs Iver stopper egentlig bare opp og stirrer på feks det tyggebenet han sikler på mens Chico bare legger seg ned og fortsetter luren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tre hanner sammen uten problemer pgs kjønn. Det eneste som har gitt slåssing er om den ene har gravd ned mat ute og Herr ressursforsvar har overtatt eierskapet uten at jeg har vært klar over at det fantes noe å eie :) Men det har jo ingenting med at de er hanner¨å gjøre :) Heller samme kjønn enn alt det styret rundt løpetid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To hanner, begge er drøyt 2,5 år gammel. Litt knuffing i starten da Calle kom hit, mest usikkerhet fra nykommeren. Nå går det helt fint, svært sjelden det er noe knuffing, de herjer og leker sammen ute (vel, nykommeren herjer, Hermes bare løper etter/løper bort).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fire tisper i hus. Den eldste er ikke min, hun kom i hus for ca ett år siden. Mine tre eldste er snart 7, den neste er 4 og yngste er to. Disse tre har vokst opp sammen og det går veldig fint. Den som ikke er min og min eldste er de to som går dårligst sammen. Ene og alene fordi begge tror og mener de er dronninger. Men jeg har alle sammen ute og inne når jeg er her med de. Dt går stort sett veldig greit da jeg ille tollerer tull. De mest kritiske periodene er rett før og etter løpetid. Sure og gretne mot hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 6 hunder i hus. Akkurat nå er det 5 tisper og 1 hanne, men tidligere var det 2 hanner + 5 tisper.

Det går som regel greit, men jeg har jo ei dronning (evt. drage) som kan skape mye bråk hvis hun får lov. Og det har blitt noen basketak opp igjennom årene. Men resten av tispeflokken går utrolig godt i lag.

Når vi hadde 2 hanner i tillegg gikk det veldig bra så lenge Birk hadde sin valpelisens. Den gikk ut når han var 10-11 mnd, og det ble litt slossing. Dum som jeg var da tenkte jeg at dette ordnet gutta opp selv (og de gjorde jo forsåvidt det), men forholdet dem i mellom fikk seg en knekk. Og det verste var at jeg ble anspent. Når jeg kom inn i et rom hvor gutta lå, ble det straks litt bromling, mens når samboer var i nærheten var alt rolig fordi han var rolig. Så jeg måtte jobbe mye med meg selv for at ting skulle bli normalt. I tillegg måtte vi ha noen regler. Bl.a måtte Peik inn i huset først, da ble det ingen konflikter. Var Birk inne først ble det fort huskestue av en eller annen grunn :P

Reglene inne nå er ganske enkle : Hundene skal være rolige inne. Det er lov til å løfte på leppa hvis noen blir innpåslitne, men stirring og annen ufin oppførsel er ikke tillatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...