Gå til innhold
Hundesonen.no

Kryptokisme - kastrere eller ikke?


Annegru
 Share

Recommended Posts

Robert (dansk-svensk gårdshund på 11 måneder) har kun én testikkel nede. Den andre ligger i buken et sted (vet ikke hvor langt opp den ligger, men skal få ham undersøkt når vi skal på ettårskontroll til uken).

Bør vi kastrere ham? Evt. bare fjerne den i buken uten å kastrere?

Jeg har egentlig ikke lyst til å kastrere ham, for han er så rolig, og jeg er redd han vil bli for rolig om han kastreres.
Vi har snakket med fire forskjellige veterinærer, og to av de sier vi bør la den være fordi risikoen for kreft er liten (og den øker ved kryptokisme, men den er visst fortsatt liten), mens den tredje sa vi skulle fjerne den (uten noe særlig mer begrunnelse) og den fjerde mente den burde fjernes fordi det var svært smertefullt å ha den liggende der.

Jeg er litt i villrede... Hva skal vi gjøre? Hva sier sonenorakelet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke gjort noe før det evt ble et problem, jeg :). Det er vel forsket på dette med kreft og kryptorkisme, og det var en forsvinnende liten økt sjanse for kreft i testikkelen som ligger i buken, om jeg husker rett. Jeg tror jeg ville vært mer bekymra for en operasjon - enn for å la testikkelen være der den er.

Siden han ikke har noen kjønnsrelaterte problemer, ville jeg ikke tuklet det til noe særlig, jeg :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kastrert en krypt etter 18-20 mnds alder fordi jeg har flere hunder av begge kjønn. Og en tyvparing med en krypt hadde vært kjipt (fordi om det finnes abortsprøyter og jeg så langt ikke har hatt noe i nærheten av noe tyvparinger med de jeg har)

edit: jeg tror i alle fall jeg ville kastrert en krypt...

Fare for at jeg er "kattefarget" i spørsmålet da hannkatter som ikke går i avl ryker ballene på fort av ganske opplagte årsaker da de urinmarkerer hele huset og generelt er uniteressert i annet enn damer. Hunder er jo ikke sånn heldigvis...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår ene Whippet har ikke fått ned noen av testiklene sine, og vi har også vært litt i tvil om vi skal operere eller ikke. Vi valgte å se det an, og ta det om det oppsto problemer. Jeg har hørt fra flere steder at de ofte kan preges av det rent mentalt om de ikke fjernes, slik at de blir ustabile i psyken. Det har ikke vært noe problem med vår i alle fall, han er blid og glad med alle! Det virker heller ikke som om han har noen fysiske plager med det heller, og nå er han snart 6 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er kastrert pga krypt, og jeg tror ærlig talt ikke jeg ville gjort det igjen. Det er jo en mye mer komplisert operasjon enn en vanlig kastrering, og ukene etterpå var veldig kjipe for han :( Han hadde vondt, og var veldig usikker en periode. Grunnen til at jeg kastrerte var at jeg ble anbefalt det av både oppdrettere og veterinærer, og jeg hadde ingen forutsetninger for å ha noen egne meninger om saken på det tidspunktet. Nå vet jeg at faren for kreft ikke øker så faretruende mye som de skulle ha det til. Steinen som ligger i buken kan visstnok komme i klem og bli veldig smertefull, men da kan man jo heller kastrere om dèt skulle skje... :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva står i kontrakten din?

Med mindre du alt har fått nedsatt pris for dette så heter det seg at hunden ikke skal kastreres før ved 18 mnd for at du skal få noe igjen fra oppdretteren. De fleste oppdrettere krever også attest om de ikke får sjekket selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt å høre at flere er i samme testikkelsituasjon som Robert (:P) og har det bra alikevel!

Jeg ser poenget med å kastrere når man har flere hunder, tisper og hannhunder, sammen for å unngå tyvparringer, men vi har bare to hannhunder og har ingen planer om å ha tisper, så det tror jeg ordner seg.

Når det gjelder kontrakt med oppdretter, så har vi allerede fått "nedsatt pris" på ham da vi kjøpte ham, fordi han har haleknekk og uansett ikke kan få noen avkom pga. dette, og vi avtalte at det ikke skulle være noe kompensasjon for testikkelen (den var da ikke kommet ned (selvfølgelig) da vi hentet ham). Oppdretter har også sagt at det er opp til oss å kastrere om vi vil.

Vi har snakket litt mer om det her hjemme og har vel bestemt oss for å ikke gjøre noe med mindre han blir plaget av det da enten i form av smerter eller hormoner.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har ingen testikler nede, og har fått anbefalt å ikke kastrere. Sjansen for kreft er visst så liten, at det ikke er verdt operasjonen. Vil heller ikke kastrere i frykt for at han kommer til å miste mye, men blir han helt koko så blir han nok lagt under kniven ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte, etter mye frem og tilbake, å kastrere Harly. Ingen av hans steiner kom ned, en lå i buken og den andre i lysken.

Han var raskt kvikk igjen etter operasjonen, og har ikke endret seg noe i adferd eller aktivitetsnivå.

Dersom han hadde hatt mentale issues hadde jeg nok ikke kastrert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 months later...

Hvordan endte det for Robert? Er han fortsatt "halvt" mann?

Jeg har nemlig en stykk Tetris som foreløpig kun har en testikkel og jeg har liksom gitt opp håpet på at den kommer ned, selvom han bare er fire måneder.

Men helt ærlig så ser jeg lite grunn til kastrering. Det er visst i følge flere kilder jeg har funnet, 13 ganger så stor sjanse for testikkelkreft. Dog er det såpass uvanlig med testikkelkreft, ihvertfall før de er oppi 10års alder ca, og det kan løses der og da med kastrering, at jeg føler kastrering bare blir tull.

Om det jeg har lest meg frem til stemmer så er det flere bivirkninger og farer ved å kastrering.

Kanskje noen kjenner til noe statistikk på forskning som er blitt gjort på testikkelkreft og/eller kryptorkisme?

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg kastrerte.

Veterinæren sa at de sjelden utvikler kreft før i 5-6 års alderen uansett, men jeg fikk han kastrert da det ble oppdaget, og da var han 1 år. Jeg gjorde det fordi jeg ikke orket å ha en bekymring liggende i bakhodet ift om han skulle få kreft og jeg hadde latt være å kastrere.

Nå var min cherry-eye operert på begge øynene i tillegg fra før, så han kunne uansett ikke brukes i avl, så da synes jeg det også var en god grunn til å kastrere han.

Det er behagelig med kastrert hund, det er ingen andre hunder som ser på han som en trussel, han er passe tøff, og ydmyk nok til å ikke havne i bråk, og jeg slipper å tenke over hva han foretar seg i nærheten av firbeinte frøkner i ubevoktede øyeblikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan endte det for Robert? Er han fortsatt "halvt" mann?

Jeg har nemlig en stykk Tetris som foreløpig kun har en testikkel og jeg har liksom gitt opp håpet på at den kommer ned, selvom han bare er fire måneder.

Men helt ærlig så ser jeg lite grunn til kastrering. Det er visst i følge flere kilder jeg har funnet, 13 ganger så stor sjanse for testikkelkreft. Dog er det såpass uvanlig med testikkelkreft, ihvertfall før de er oppi 10års alder ca, og det kan løses der og da med kastrering, at jeg føler kastrering bare blir tull.

Om det jeg har lest meg frem til stemmer så er det flere bivirkninger og farer ved å kastrering.

Kanskje noen kjenner til noe statistikk på forskning som er blitt gjort på testikkelkreft og/eller kryptorkisme?

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Nei, vet du hva som skjedde? En dag i februar (ca. en måned etter han fylte ett år), så lå han og strakk seg på sofaen, og da oppdaget jeg noe rart... Den andre steinen hadde falt ned! Den var liten, men nede. Jeg gikk jo helt bananas og tok bilde og sendte til oppdretter (stakkar Robert...), som ringte meg opp bare sekunder etter. Det var jo en stein der! Jeg dro med meg Robert til henne dagen etter så hun kunne se selv :P Siden da har den vokst og er nå nesten like stor som den andre :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, vet du hva som skjedde? En dag i februar (ca. en måned etter han fylte ett år), så lå han og strakk seg på sofaen, og da oppdaget jeg noe rart... Den andre steinen hadde falt ned! Den var liten, men nede. Jeg gikk jo helt bananas og tok bilde og sendte til oppdretter (stakkar Robert...), som ringte meg opp bare sekunder etter. Det var jo en stein der! Jeg dro med meg Robert til henne dagen etter så hun kunne se selv :P Siden da har den vokst og er nå nesten like stor som den andre :)

Wow! Har hørt om slike tilfeller, men så flott å få bekreftet at det skjer.

For meg er det ihvertfall klart, jeg dropper kastrering og krysser fingrene forsiktig for to testikler tilslutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow! Har hørt om slike tilfeller, men så flott å få bekreftet at det skjer.

For meg er det ihvertfall klart, jeg dropper kastrering og krysser fingrene forsiktig for to testikler tilslutt.

Roberts falt ned da jeg sluttet å bekymre meg og stresse over det :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow! Har hørt om slike tilfeller, men så flott å få bekreftet at det skjer.

For meg er det ihvertfall klart, jeg dropper kastrering og krysser fingrene forsiktig for to testikler tilslutt.

Kodak hos meg fikk ikke ned andre steinen før han var nesten 2 år, så det hender absolutt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør man i forhold til avl med hunder som får ned steinene så seint?

Nå avler ikke jeg da, men det første som slår meg at jeg ville gjort om denne hunden var en hund jeg ville bruke i avl, er og sjekke hvordan linjene ellers er mtp problemstillingen. Er det ikke utbredt og hunden tross alt har fått ned begge, og det er en hund som har mange bra kvaliteter og avle på så tror jeg ikke at jeg ville latt det stå i veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er krypt, og kommer ikke til å kastrere om jeg ikke må. Da jeg fikk han lå den ene stenen i buken, men nå ligger den i lysken så man fint kan kjenne den.

Da min var 11 mnd fikk han akupunktur på noen punkter som visstnok kan hjelpe til med å få ned testikkelen, og etter det har den nesten kommet ned. Vandrer litt, men ikke helt ned i pungen (irriterende nok). Om det var pga akupunkturen kan jeg jo ikke si sikkert, men det skjedde i alle fall en forandring på "rett tidspunkt" etter behandlingen.

Som sagt kommer jeg ikke til å kastrere, men jeg kjenner stadig at den er der den pleier også får jeg veterinær til å kjenne etter i ny og ne. Går enda i håp om at den plutselig bare er der den skal- men har slått meg til ro med å la den være der den er :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...