Gå til innhold
Hundesonen.no

Sen valp eldre enn 8 uker, hvordan går det?


Orca
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har i over et år planlagt at jeg vil ha valp fra et bestemt kull. Tispen skal parres ved neste løpetid. Egentlig hadde jeg jo ikke tenkt å bli i Australia et helt år, jeg skulle egentlig vært hjemme nå, men jeg fant ut at jeg hadde mulighet til å bli et semester til, og grep den sjansen da den ikke kommer igjen og har stor betydning for meg selv bde om person og når det gjelder framtiden.

Tispen hadde sist løpetid i august. De forventet løpetid senere, som utpå våren, og jeg lever i håpet på at den ikke kommer for tidlig, men jeg begynner å forberede meg på at den kanskje kommer tidlig og at jeg da ikke har kommet hjem når valpene er klare. Oppdretter sier det er greit at valpen blir litt lengre hos henne. Men jeg vet ikke HVOR lenge hun orker å ha valpen, kan jo hende en bedre kjøper dukker opp. Jeg vet jeg er hjemme i slutten av juli... Det er for seeeent :o Siden løpetiden egentlig kan komme når som helst nå :( Åååh jeg hadde sååå lyst på valp fra dette kullet.

Min første bekymring var å ikke få valpen fra 8 ukers alder, siden jeg i alle år har bestemt meg for å gjøre alt rett med min neste hun fra start, da min nåværende hund har slitt med diverse atferdsproblemer. Bekymringen min er at jeg ikke får fokusert nok på mine prioriteringer, som er sosialsering ig miljøtrening, har lest at dette såkalte sosialiseringsvinduet lukker seg ved 12 ukers alder? Altså bare 4 uker etter valpen er 8 uker...

Andre bekymringen min er jo at jeg ikke kan regne med at oppdretter vil holde av en valp til meg lenge.

Shit uff jeg tror jeg må se meg om etter et annet kull, kan jo hende hun får løpetid nå:( Blæ. Jeg trodde i det minste hun kom til å vente til februar...

Jaja. Har hvertfall virkelig lyst på valp etter den aktuelle hannhunden, forhåpentligvis skal han bruker på flere tisper...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 4 hunder, to av de kom da de var ca 8 uker, den ene var 12 uker og jeg tror jammen Gåttfred var enda litt eldre.

Merker ingen forskjell på disse hundene, utover at de jo da er egne individer.

Vi har lært de akkurat samme tingene uten problemer.

Så for meg er det ikke knallviktig å få valp akkurat ved 8 ukers alder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

For det første så har ikke løpetiden begynt enda. Er tispen helt stabil på 6 mnder intervaler. HVa kommer opdretter til å gjøre med hunden den tiden oppdretter har den lengere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis oppdretter er flink og bruker god tid med den valpen som blir igjen, ville jeg godt kunne ha ventet noen uker :) Tror ikke det er såå stor forskjell å vente litt, men blir det mange uker så går man jo glipp av litt. Syns jeg da. :)

Oppdretter virker flink, selvom det er hennes første kull, hun fortalte meg planene med sosialisering av valpene osv, hørtes bra ut. Jeg håper virkelig ikke hun får løpetid nå :o Om hun bare venter én mnd til kan det kanskje være overkommelig.... Blæ. Var såå innstilt på dette kullet. Men jeg vet det er rett av meg å prioritere utenlandsstudiene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte gjøre unna et bittelite bryllup før jeg hentet nyvalpen min, og det endte med at hun var 11 uker da jeg endelig fikk hentet henne. Hadde en flink oppdretter som trente innkalling (på feil navn, da, siden mannen bestemte at vi måtte kalle henne Scala til vanlig i stedet for Kalas :P ) og som tok henne med på litt forskjellige ting som bilkjøring, besøk og byturer - og som hadde både barn, katter og trygge voksne hunder hjemme; så jeg har knapt hatt behov for å sosialisere henne. Hun bare fungerer, overalt og alltid :)

Det eneste negative med å hente valp sent som vi opplevde, var at hun var ganske mye mer selvstendig enn en 8 uker gammel valp, og at vi derfor måtte jobbe litt mer med kontakt, relasjonsbygging og at hun skulle kunne være løs. Hun var ikke så himla opptatt av hvor vi var og sånn, skulle ut og oppdage verden, jo! :D Det løste vi med å hele tiden dra til ukjente plasser får å ha henne løs, sånn at hun ikke ble "for" trygg noe sted før vi hadde fått en god tilknytning med henne. Hvis vi var rett utafor huset var det samma om vi gjemte oss bak et tre, hun var helt likeglad til det; hun hadde ikke noe behov for å være i nærheten. Om vi ble borte i en "fremmed" skog derimot, ville hun lete oss opp og ikke ønske å være alene. Nå kan hun være løs hvor som helst, og vil alltid forsøke å være i nærheten.

Hun har vært en veldig trygg og selvsikker valp hele veien, og etter et par uker har hun vært helt "normal" i forhold til tilknytning og kontakt. Ville definitivt gjort det igjen, dersom det å vente noen uker over muliggjør å få valp fra en kombinasjon jeg ønsker - gitt at jeg har god dialog med oppdretter og vet at valpen vil sosialiseres slik som Scala ble :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her holdte vi igjen en valp for en kjøper frem til 12 uker, og en annen valp som ble igjen til 13-14 uker. Det gikk kjempefint, og vi behandlet valpene akkurat som våre egne, og jeg spurte om det var ting de ønsket vi skulle legge vekt på. Vi kjørte lengre turer, tok oppdagelsesferder i skog og mark, og sosialiserte dem med barn, voksne i alle aldre, andre hunder enn våre egne, sau, hest, høns og det som var. Vi øvde mye på kontakt (Det la jeg stor vekt på hele veien) innkalling og renslighetstrening. GIkk kjempefint, selv om eierne nok var litt skeptiske nettopp fordi mange ønsker å ha valpen fra de er så nært 8 uker som mulig. Men de ble, og er veldig fornøyde tror jeg.

Så har du en oppdretter som gjør nogenlunde det samme, og legger vekt på det går det nok helt supert.

Den enkleste måten å høre med oppdretter på om det går greit, er jo å spørre. Enten så er det aktuelt, eller så er det ikke det :twitch:

For min egen del var jeg ikke i tvil når jeg følte vi hadde de rette kjøperne til valpene. :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter virker flink, selvom det er hennes første kull, hun fortalte meg planene med sosialisering av valpene osv, hørtes bra ut. Jeg håper virkelig ikke hun får løpetid nå :o Om hun bare venter én mnd til kan det kanskje være overkommelig.... Blæ. Var såå innstilt på dette kullet. Men jeg vet det er rett av meg å prioritere utenlandsstudiene...

Slike ting kan være raseavhengig og også individavhengig, vil jeg mene. Sosialisering kan være av mange forskjellige arter og viktig for meg hadde det vært å da skissere hva slags liv valpen vil få. Viss en bor i en fotgjengersone i en storby der man med en stor hund skal pakke seg inn på et tog med mange mennesker kan det være en fordel å la valpen oppleve dette som ung, viss en bor på landet langt fra mennesker men med mange dyr kan det være andre prioriteringer som er viktigst, bare for å nevne et eksempel.

Men, personlig vil jeg tro jeg ikke hadde gått for denne løsningen når du selv allerede har bestemt deg for å gjøre motsatt, men også viss du selv ikke kan velge ut den riktige valpen for deg og det er et førstegangskennel, med mindre du kjenner oppdrettter veldig godt selv og de også vet hva de gjør. Dette er kun basert på en rekke med antagelser, men bare et par tenker jeg spontant fikk.Jeg vet jo ikke grunnen heller til hvorfor det er så viktig for deg å velge å få valp akkurat fra denne kennelen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike ting kan være raseavhengig og også individavhengig, vil jeg mene. Sosialisering kan være av mange forskjellige arter og viktig for meg hadde det vært å da skissere hva slags liv valpen vil få. Viss en bor i en fotgjengersone i en storby der man med en stor hund skal pakke seg inn på et tog med mange mennesker kan det være en fordel å la valpen oppleve dette som ung, viss en bor på landet langt fra mennesker men med mange dyr kan det være andre prioriteringer som er viktigst, bare for å nevne et eksempel.

Men, personlig vil jeg tro jeg ikke hadde gått for denne løsningen når du selv allerede har bestemt deg for å gjøre motsatt, men også viss du selv ikke kan velge ut den riktige valpen for deg og det er et førstegangskennel, med mindre du kjenner oppdrettter veldig godt selv og de også vet hva de gjør. Dette er kun basert på en rekke med antagelser, men bare et par tenker jeg spontant fikk.Jeg vet jo ikke grunnen heller til hvorfor det er så viktig for deg å velge å få valp akkurat fra denne kennelen.

Hmm... Godt og godt, vi har hatt kontakt i et år. Var vel i mars eller noe hun sa jeg kunne kjøpe valp av det kullet, noe jeg ønsket helt fra start av.

Hmmm vel det er vel hovedsaklig fordi jeg liker begge de to hundene veldig godt, både utseendet og gemyttet, og eieren av hannhunden driver med det jeg vil drive med, noe som er inspirerende da det ikke er en typisk rase for den grenen. Er såå kjekt og se på. Jeg syns det er greit å få valp fra noen jeg kjenner og har truffet hundene til flere ganger. Rasen er ikke så vanlig i Norge, og jeg synes det er veldig vanskelig å orientere meg i rasemiljøet og blant kenneler(blandingshundeier jeg, alt dette er helt nytt for meg :P ). Når det er begrenset hvor mange hunder av den rasen jeg får truffet uten å reise til Sverige, føles det så greit at jeg hadde dette kullet, det virket så perfekt. For meg . Meeen kan hende jeg må få ut fingeren og undersøke mer nå dersom det ikke er sikkert jeg kan få valp fra dette kullet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lang tid over er det potensielt snakk om egentlig?

Jeg tror ærlig talt ikke at det å hente en valp en god tid senere enn 8 uker er noen stor krise; med mindre det er snakk om en temmelig skjør sak og en oppdretter som absolutt ikke sosialiserer valpen. En god valp tåler ganske mye rart uten å bli teit :) Det eneste er at det er mer tidkrevende å bygge en god relasjon/avhengighet hos valpen, for den blir stadig mer selvstendig jo eldre den blir; uten at det er noen kjempeutfordring :)

Uansett greit å se på alternativene, da; kan hende du finner et bedre kull, eller blir enda mer sikker på at dette kullet er det helt perfekte :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer Pim. Kan ikke se at det er et stort problem med mindre oppdretter er tapt bak mål eller valpen skulle være en ødelagt sak - og da hadde jeg ikke kjøpt den uansett.

En oppdretter trenger ikke være dårlig selvom det er første kullet heller :) Jeg kjøpte første fra første kullet til min oppdretter, og de jobbet kjempebra med kullet. Og jeg hadde ikke hatt noe problem med å la min være lengre, ikke nå heller. God kommunikasjon og mye kontakt er nok cluet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har mye å si med hvor Sent altså.

Doffen fikk jeg når han var 5mnd og mye er mistet i de første mnd av trening, ro, oppførsel osv.

Alle andre hunder har jeg fått ved 8 uker. Jeg kan nok strekke meg noen uker ekstra om jeg må men det frister ikke å få en på 5 mnd igjen :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har mye å si med hvor Sent altså.

Doffen fikk jeg når han var 5mnd og mye er mistet i de første mnd av trening, ro, oppførsel osv.

Alle andre hunder har jeg fått ved 8 uker. Jeg kan nok strekke meg noen uker ekstra om jeg må men det frister ikke å få en på 5 mnd igjen :-P

Er du sikker på at det har med alderen hans å gjøre, og ikke manglende trening på akkurat det hos oppdretter?

Det er jo nettopp det som er poenget her, alder har ikke så mye å si om jobben er gjort hos oppdretter/tidligere eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første fikk jeg når han var 10 uker gammel, har hatt null problemer med det. Nr. to vil jeg få når han er 12 uker gammel, kan egentlig ikke tenke meg at det skal være så veldig annerledes. Oppdretter til nr. to beholder alle valper til de er 10 uker gamle og syntes ikke det var noe problematisk å ha han i to uker ekstra.

Eneste måten å få vite om oppdretter vil holde valpen litt lenger hos seg er å spørre. Om dere har en avtale så vil hun ikke finne en "bedre" kjøper sånn plutselig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på at det har med alderen hans å gjøre, og ikke manglende trening på akkurat det hos oppdretter?

Det er jo nettopp det som er poenget her, alder har ikke så mye å si om jobben er gjort hos oppdretter/tidligere eier.

Ja ofc, ser deler av tingene mine ble kuttet,satt på mobilen. Det spørs jo helt hva de gjør med hundene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk Bella (Dobermann) når hun var nesten 10 uker. men oppdreter var flink så det var ingen problemer. vi hadde planlagt i et år å dra på ferie. så var valpen leverings klar akkurat da vi sku dra. Men oppdreter var kjempe grei (vi kjenner oppdreter godt da) vi merker ingen ting, akkurat som en hund skal være :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, takk for så mange svar!

Vel de regnet med at løpetiden skulle komme tidligst februar, siden hun hadde løpetid sist i august... Men de trodde egentlig at den ville komme senere, noe jeg håpte de ville ha rett i, men. Hvis hun blir parret i februar, da er de vel klare sånn i juni, jeg kommer hjem i juli... Men er livredd for at løpetiden kan komme enda tidligere og at jeg da dermed må trekke meg.

Den hunden jeg har fra før var 6 mnd da vi fikk henne, og har helt siden starten lovt meg selv at neste hund SKULLE jeg ha fra scratch da Dixie har hatt hauger med adferdsproblemer. Jeg SKULLE liksom ha den fra 8 uker...

Har snakket med oppdretter og sagt det kan hende jeg kommer send hjem. Hun og hannhundeier sa at de sikkert kunne holde av valpen en stund for meg, at det sikkert ikke var noe problem om den ble lengre hos tispen, og hun fortalte om sosialiseringsplanene når det gjald folk, barn og bilkjøring. Men jeg vet ikke HVOR lenge det er snakk om at de er villige, og OM de er villige til å holde av en til meg, om jeg selv vil ha en "gammel" valp. Er liksom litt sent å trekke meg om jeg ser at valpen ikke er sosialisert slik jeg ville ønsket, og kommer til meg med problemer, selvom JA det er lite sannsynlig, men jeg er ganske paranoid etter hunden jeg har, har liksom vært fast bestemt på å unngå alle de problemene jeg har hatt med henne. Som har vært usikkerhetmot andre hunder, separasjonsangst og ikke miljøtrent.

Sukk vet ikke helt jeg! Løpetiden kan jo egentlig komme når som helst nå... Og OM det i det hele tatt er et tema å holde av en valp så lenge som det måtte blitt i det tilfelle, VIL jeg ha en eldre valp? Min var 6 mnd da jeg fikk henne og full av uvaner(hun hadde ikke akkurat veldig kompetente eiere da før jeg fikk henne, det må jeg nevne)...

Ååååh det gjør helt vondt, jeg har ikke engang klart å innrømme her NÅR jeg kommer hjem for jeg er redd for å høre dommen :o Menmen... Jeg kommer hjem 26.juli :/

Menmen, hun har ikke sagt hun har fått løpetid enda, så det er enda håp. Får bare forberede meg og da i så tilfelle trekke meg om jeg må.

Har prøvd å se litt på andre kull, men jeg blir helt forvirret i labyrinten av oppdrettere. Og det er ekstra tricky når det gjelder hunder jeg ikke vet noenting om, og som jeg ikke får sjanse til å møte. Jeg falt sånn for dette kullet siden jeg kejnner oppdretterne, har god kontakt med dem, jeg kjenner hundene, og jeg vet de blir brukt(rasen blir stortsett brukt som selskap/utstillingshund, ikke veldig mye bruks utenom spor) pluss de har et utseende jeg liker veldig godt(noe ikke alle i denne rasen har, maaange har altfor tunge hoder med hengeøyne, noe jeg ikke er veldig fan av).

Blæ hva skal en stakkars blandingshundeier gjøre for å gjøre et godt og seriøs hundekjøp neste gang og ikke være like dum som da første hund ble anskaffet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt å overtenk dette, tispa har ikke fått løpetid enda, det kan hende at det ikke er noen problemstilling du trenger å forholde deg til i det hele tatt, liksom.

Jeg vil også helst ha valpene mine fra de er 8 uker gamle, men dette er jo ikke noe å vurdere frem og tilbake før 1) tispa har fått løpetid, 2) det er konstatert at hun er drektig og 3) det blir født en valp til deg. Skal du gå sånn i et halvt år, så kommer du jo til å bli sprø :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt å overtenk dette, tispa har ikke fått løpetid enda, det kan hende at det ikke er noen problemstilling du trenger å forholde deg til i det hele tatt, liksom.

Jeg vil også helst ha valpene mine fra de er 8 uker gamle, men dette er jo ikke noe å vurdere frem og tilbake før 1) tispa har fått løpetid, 2) det er konstatert at hun er drektig og 3) det blir født en valp til deg. Skal du gå sånn i et halvt år, så kommer du jo til å bli sprø :P

Det hun sa...

Ikke drep din egen entusiasme sånn. Blir det ikke noe så er vel det også ok? Det kommer flere sjanser. Enn så lenge har du oddsene på din side. Kanskje du rett og slett skal tenke på noe annet en stund? :) ikke bekymre deg. Kos deg heller i Australia!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To av valpene fra mitt første kull flyttet når de var ca. 11 uker gamle. De nye eierne har absolutt ikke hatt noe problemer med de. Nå har jeg jo selv nettopp overtatt ei tispe på 4,5 år. Er ikke noe problem det heller (faktisk ganske behagelig for hun er jo "ferdig" oppdrett).

Jeg ser ikke helt at det skal bli noe stort problem så lenge oppdretter ikke er av slaget som bare lar valpen stå i et bur/hundegård den ekstra tiden, men det regner jeg jo ikke med at h*n er ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe ok vi får se. Skal prøve å slutte å tenke på det fram til jeg hører noe mer. :) For uansett hva som skjer VET jeg at det er rett av meg å ta dette semesteret i Australia.

Jeg vet at oppdretter kan holde av valpen en liten stund, hvor lenge vet jeg ikke, og en venninne av meg er kaaaaanskje villig til å ta den imot, er vel den eneste venninnen jeg har som jeg ville stolt 100% på at det går bra :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 years later...
Guest Yellow
On 3 January 2013 at 4:13 PM, Alzenas said:

Her holdte vi igjen en valp for en kjøper frem til 12 uker, og en annen valp som ble igjen til 13-14 uker. Det gikk kjempefint, og vi behandlet valpene akkurat som våre egne, og jeg spurte om det var ting de ønsket vi skulle legge vekt på. Vi kjørte lengre turer, tok oppdagelsesferder i skog og mark, og sosialiserte dem med barn, voksne i alle aldre, andre hunder enn våre egne, sau, hest, høns og det som var. Vi øvde mye på kontakt (Det la jeg stor vekt på hele veien) innkalling og renslighetstrening. GIkk kjempefint, selv om eierne nok var litt skeptiske nettopp fordi mange ønsker å ha valpen fra de er så nært 8 uker som mulig. Men de ble, og er veldig fornøyde tror jeg.

 

Så har du en oppdretter som gjør nogenlunde det samme, og legger vekt på det går det nok helt supert.

 

Den enkleste måten å høre med oppdretter på om det går greit, er jo å spørre. Enten så er det aktuelt, eller så er det ikke det :twitch:

For min egen del var jeg ikke i tvil når jeg følte vi hadde de rette kjøperne til valpene. :twitch:

Lurer på om du har inntrykk av at det er vanlig å be oppdrettere om å ha valpene litt lenger hos seg? Er mulig vi selv er nødt til å be om noen uker ekstra, og håper virkelig ikke at det er for mye for langt. :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...