Gå til innhold
Hundesonen.no

Sen valp eldre enn 8 uker, hvordan går det?


Orca
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har i over et år planlagt at jeg vil ha valp fra et bestemt kull. Tispen skal parres ved neste løpetid. Egentlig hadde jeg jo ikke tenkt å bli i Australia et helt år, jeg skulle egentlig vært hjemme nå, men jeg fant ut at jeg hadde mulighet til å bli et semester til, og grep den sjansen da den ikke kommer igjen og har stor betydning for meg selv bde om person og når det gjelder framtiden.

Tispen hadde sist løpetid i august. De forventet løpetid senere, som utpå våren, og jeg lever i håpet på at den ikke kommer for tidlig, men jeg begynner å forberede meg på at den kanskje kommer tidlig og at jeg da ikke har kommet hjem når valpene er klare. Oppdretter sier det er greit at valpen blir litt lengre hos henne. Men jeg vet ikke HVOR lenge hun orker å ha valpen, kan jo hende en bedre kjøper dukker opp. Jeg vet jeg er hjemme i slutten av juli... Det er for seeeent :o Siden løpetiden egentlig kan komme når som helst nå :( Åååh jeg hadde sååå lyst på valp fra dette kullet.

Min første bekymring var å ikke få valpen fra 8 ukers alder, siden jeg i alle år har bestemt meg for å gjøre alt rett med min neste hun fra start, da min nåværende hund har slitt med diverse atferdsproblemer. Bekymringen min er at jeg ikke får fokusert nok på mine prioriteringer, som er sosialsering ig miljøtrening, har lest at dette såkalte sosialiseringsvinduet lukker seg ved 12 ukers alder? Altså bare 4 uker etter valpen er 8 uker...

Andre bekymringen min er jo at jeg ikke kan regne med at oppdretter vil holde av en valp til meg lenge.

Shit uff jeg tror jeg må se meg om etter et annet kull, kan jo hende hun får løpetid nå:( Blæ. Jeg trodde i det minste hun kom til å vente til februar...

Jaja. Har hvertfall virkelig lyst på valp etter den aktuelle hannhunden, forhåpentligvis skal han bruker på flere tisper...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 4 hunder, to av de kom da de var ca 8 uker, den ene var 12 uker og jeg tror jammen Gåttfred var enda litt eldre.

Merker ingen forskjell på disse hundene, utover at de jo da er egne individer.

Vi har lært de akkurat samme tingene uten problemer.

Så for meg er det ikke knallviktig å få valp akkurat ved 8 ukers alder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

For det første så har ikke løpetiden begynt enda. Er tispen helt stabil på 6 mnder intervaler. HVa kommer opdretter til å gjøre med hunden den tiden oppdretter har den lengere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis oppdretter er flink og bruker god tid med den valpen som blir igjen, ville jeg godt kunne ha ventet noen uker :) Tror ikke det er såå stor forskjell å vente litt, men blir det mange uker så går man jo glipp av litt. Syns jeg da. :)

Oppdretter virker flink, selvom det er hennes første kull, hun fortalte meg planene med sosialisering av valpene osv, hørtes bra ut. Jeg håper virkelig ikke hun får løpetid nå :o Om hun bare venter én mnd til kan det kanskje være overkommelig.... Blæ. Var såå innstilt på dette kullet. Men jeg vet det er rett av meg å prioritere utenlandsstudiene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte gjøre unna et bittelite bryllup før jeg hentet nyvalpen min, og det endte med at hun var 11 uker da jeg endelig fikk hentet henne. Hadde en flink oppdretter som trente innkalling (på feil navn, da, siden mannen bestemte at vi måtte kalle henne Scala til vanlig i stedet for Kalas :P ) og som tok henne med på litt forskjellige ting som bilkjøring, besøk og byturer - og som hadde både barn, katter og trygge voksne hunder hjemme; så jeg har knapt hatt behov for å sosialisere henne. Hun bare fungerer, overalt og alltid :)

Det eneste negative med å hente valp sent som vi opplevde, var at hun var ganske mye mer selvstendig enn en 8 uker gammel valp, og at vi derfor måtte jobbe litt mer med kontakt, relasjonsbygging og at hun skulle kunne være løs. Hun var ikke så himla opptatt av hvor vi var og sånn, skulle ut og oppdage verden, jo! :D Det løste vi med å hele tiden dra til ukjente plasser får å ha henne løs, sånn at hun ikke ble "for" trygg noe sted før vi hadde fått en god tilknytning med henne. Hvis vi var rett utafor huset var det samma om vi gjemte oss bak et tre, hun var helt likeglad til det; hun hadde ikke noe behov for å være i nærheten. Om vi ble borte i en "fremmed" skog derimot, ville hun lete oss opp og ikke ønske å være alene. Nå kan hun være løs hvor som helst, og vil alltid forsøke å være i nærheten.

Hun har vært en veldig trygg og selvsikker valp hele veien, og etter et par uker har hun vært helt "normal" i forhold til tilknytning og kontakt. Ville definitivt gjort det igjen, dersom det å vente noen uker over muliggjør å få valp fra en kombinasjon jeg ønsker - gitt at jeg har god dialog med oppdretter og vet at valpen vil sosialiseres slik som Scala ble :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her holdte vi igjen en valp for en kjøper frem til 12 uker, og en annen valp som ble igjen til 13-14 uker. Det gikk kjempefint, og vi behandlet valpene akkurat som våre egne, og jeg spurte om det var ting de ønsket vi skulle legge vekt på. Vi kjørte lengre turer, tok oppdagelsesferder i skog og mark, og sosialiserte dem med barn, voksne i alle aldre, andre hunder enn våre egne, sau, hest, høns og det som var. Vi øvde mye på kontakt (Det la jeg stor vekt på hele veien) innkalling og renslighetstrening. GIkk kjempefint, selv om eierne nok var litt skeptiske nettopp fordi mange ønsker å ha valpen fra de er så nært 8 uker som mulig. Men de ble, og er veldig fornøyde tror jeg.

Så har du en oppdretter som gjør nogenlunde det samme, og legger vekt på det går det nok helt supert.

Den enkleste måten å høre med oppdretter på om det går greit, er jo å spørre. Enten så er det aktuelt, eller så er det ikke det :twitch:

For min egen del var jeg ikke i tvil når jeg følte vi hadde de rette kjøperne til valpene. :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter virker flink, selvom det er hennes første kull, hun fortalte meg planene med sosialisering av valpene osv, hørtes bra ut. Jeg håper virkelig ikke hun får løpetid nå :o Om hun bare venter én mnd til kan det kanskje være overkommelig.... Blæ. Var såå innstilt på dette kullet. Men jeg vet det er rett av meg å prioritere utenlandsstudiene...

Slike ting kan være raseavhengig og også individavhengig, vil jeg mene. Sosialisering kan være av mange forskjellige arter og viktig for meg hadde det vært å da skissere hva slags liv valpen vil få. Viss en bor i en fotgjengersone i en storby der man med en stor hund skal pakke seg inn på et tog med mange mennesker kan det være en fordel å la valpen oppleve dette som ung, viss en bor på landet langt fra mennesker men med mange dyr kan det være andre prioriteringer som er viktigst, bare for å nevne et eksempel.

Men, personlig vil jeg tro jeg ikke hadde gått for denne løsningen når du selv allerede har bestemt deg for å gjøre motsatt, men også viss du selv ikke kan velge ut den riktige valpen for deg og det er et førstegangskennel, med mindre du kjenner oppdrettter veldig godt selv og de også vet hva de gjør. Dette er kun basert på en rekke med antagelser, men bare et par tenker jeg spontant fikk.Jeg vet jo ikke grunnen heller til hvorfor det er så viktig for deg å velge å få valp akkurat fra denne kennelen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike ting kan være raseavhengig og også individavhengig, vil jeg mene. Sosialisering kan være av mange forskjellige arter og viktig for meg hadde det vært å da skissere hva slags liv valpen vil få. Viss en bor i en fotgjengersone i en storby der man med en stor hund skal pakke seg inn på et tog med mange mennesker kan det være en fordel å la valpen oppleve dette som ung, viss en bor på landet langt fra mennesker men med mange dyr kan det være andre prioriteringer som er viktigst, bare for å nevne et eksempel.

Men, personlig vil jeg tro jeg ikke hadde gått for denne løsningen når du selv allerede har bestemt deg for å gjøre motsatt, men også viss du selv ikke kan velge ut den riktige valpen for deg og det er et førstegangskennel, med mindre du kjenner oppdrettter veldig godt selv og de også vet hva de gjør. Dette er kun basert på en rekke med antagelser, men bare et par tenker jeg spontant fikk.Jeg vet jo ikke grunnen heller til hvorfor det er så viktig for deg å velge å få valp akkurat fra denne kennelen.

Hmm... Godt og godt, vi har hatt kontakt i et år. Var vel i mars eller noe hun sa jeg kunne kjøpe valp av det kullet, noe jeg ønsket helt fra start av.

Hmmm vel det er vel hovedsaklig fordi jeg liker begge de to hundene veldig godt, både utseendet og gemyttet, og eieren av hannhunden driver med det jeg vil drive med, noe som er inspirerende da det ikke er en typisk rase for den grenen. Er såå kjekt og se på. Jeg syns det er greit å få valp fra noen jeg kjenner og har truffet hundene til flere ganger. Rasen er ikke så vanlig i Norge, og jeg synes det er veldig vanskelig å orientere meg i rasemiljøet og blant kenneler(blandingshundeier jeg, alt dette er helt nytt for meg :P ). Når det er begrenset hvor mange hunder av den rasen jeg får truffet uten å reise til Sverige, føles det så greit at jeg hadde dette kullet, det virket så perfekt. For meg . Meeen kan hende jeg må få ut fingeren og undersøke mer nå dersom det ikke er sikkert jeg kan få valp fra dette kullet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lang tid over er det potensielt snakk om egentlig?

Jeg tror ærlig talt ikke at det å hente en valp en god tid senere enn 8 uker er noen stor krise; med mindre det er snakk om en temmelig skjør sak og en oppdretter som absolutt ikke sosialiserer valpen. En god valp tåler ganske mye rart uten å bli teit :) Det eneste er at det er mer tidkrevende å bygge en god relasjon/avhengighet hos valpen, for den blir stadig mer selvstendig jo eldre den blir; uten at det er noen kjempeutfordring :)

Uansett greit å se på alternativene, da; kan hende du finner et bedre kull, eller blir enda mer sikker på at dette kullet er det helt perfekte :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer Pim. Kan ikke se at det er et stort problem med mindre oppdretter er tapt bak mål eller valpen skulle være en ødelagt sak - og da hadde jeg ikke kjøpt den uansett.

En oppdretter trenger ikke være dårlig selvom det er første kullet heller :) Jeg kjøpte første fra første kullet til min oppdretter, og de jobbet kjempebra med kullet. Og jeg hadde ikke hatt noe problem med å la min være lengre, ikke nå heller. God kommunikasjon og mye kontakt er nok cluet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har mye å si med hvor Sent altså.

Doffen fikk jeg når han var 5mnd og mye er mistet i de første mnd av trening, ro, oppførsel osv.

Alle andre hunder har jeg fått ved 8 uker. Jeg kan nok strekke meg noen uker ekstra om jeg må men det frister ikke å få en på 5 mnd igjen :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har mye å si med hvor Sent altså.

Doffen fikk jeg når han var 5mnd og mye er mistet i de første mnd av trening, ro, oppførsel osv.

Alle andre hunder har jeg fått ved 8 uker. Jeg kan nok strekke meg noen uker ekstra om jeg må men det frister ikke å få en på 5 mnd igjen :-P

Er du sikker på at det har med alderen hans å gjøre, og ikke manglende trening på akkurat det hos oppdretter?

Det er jo nettopp det som er poenget her, alder har ikke så mye å si om jobben er gjort hos oppdretter/tidligere eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første fikk jeg når han var 10 uker gammel, har hatt null problemer med det. Nr. to vil jeg få når han er 12 uker gammel, kan egentlig ikke tenke meg at det skal være så veldig annerledes. Oppdretter til nr. to beholder alle valper til de er 10 uker gamle og syntes ikke det var noe problematisk å ha han i to uker ekstra.

Eneste måten å få vite om oppdretter vil holde valpen litt lenger hos seg er å spørre. Om dere har en avtale så vil hun ikke finne en "bedre" kjøper sånn plutselig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på at det har med alderen hans å gjøre, og ikke manglende trening på akkurat det hos oppdretter?

Det er jo nettopp det som er poenget her, alder har ikke så mye å si om jobben er gjort hos oppdretter/tidligere eier.

Ja ofc, ser deler av tingene mine ble kuttet,satt på mobilen. Det spørs jo helt hva de gjør med hundene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk Bella (Dobermann) når hun var nesten 10 uker. men oppdreter var flink så det var ingen problemer. vi hadde planlagt i et år å dra på ferie. så var valpen leverings klar akkurat da vi sku dra. Men oppdreter var kjempe grei (vi kjenner oppdreter godt da) vi merker ingen ting, akkurat som en hund skal være :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, takk for så mange svar!

Vel de regnet med at løpetiden skulle komme tidligst februar, siden hun hadde løpetid sist i august... Men de trodde egentlig at den ville komme senere, noe jeg håpte de ville ha rett i, men. Hvis hun blir parret i februar, da er de vel klare sånn i juni, jeg kommer hjem i juli... Men er livredd for at løpetiden kan komme enda tidligere og at jeg da dermed må trekke meg.

Den hunden jeg har fra før var 6 mnd da vi fikk henne, og har helt siden starten lovt meg selv at neste hund SKULLE jeg ha fra scratch da Dixie har hatt hauger med adferdsproblemer. Jeg SKULLE liksom ha den fra 8 uker...

Har snakket med oppdretter og sagt det kan hende jeg kommer send hjem. Hun og hannhundeier sa at de sikkert kunne holde av valpen en stund for meg, at det sikkert ikke var noe problem om den ble lengre hos tispen, og hun fortalte om sosialiseringsplanene når det gjald folk, barn og bilkjøring. Men jeg vet ikke HVOR lenge det er snakk om at de er villige, og OM de er villige til å holde av en til meg, om jeg selv vil ha en "gammel" valp. Er liksom litt sent å trekke meg om jeg ser at valpen ikke er sosialisert slik jeg ville ønsket, og kommer til meg med problemer, selvom JA det er lite sannsynlig, men jeg er ganske paranoid etter hunden jeg har, har liksom vært fast bestemt på å unngå alle de problemene jeg har hatt med henne. Som har vært usikkerhetmot andre hunder, separasjonsangst og ikke miljøtrent.

Sukk vet ikke helt jeg! Løpetiden kan jo egentlig komme når som helst nå... Og OM det i det hele tatt er et tema å holde av en valp så lenge som det måtte blitt i det tilfelle, VIL jeg ha en eldre valp? Min var 6 mnd da jeg fikk henne og full av uvaner(hun hadde ikke akkurat veldig kompetente eiere da før jeg fikk henne, det må jeg nevne)...

Ååååh det gjør helt vondt, jeg har ikke engang klart å innrømme her NÅR jeg kommer hjem for jeg er redd for å høre dommen :o Menmen... Jeg kommer hjem 26.juli :/

Menmen, hun har ikke sagt hun har fått løpetid enda, så det er enda håp. Får bare forberede meg og da i så tilfelle trekke meg om jeg må.

Har prøvd å se litt på andre kull, men jeg blir helt forvirret i labyrinten av oppdrettere. Og det er ekstra tricky når det gjelder hunder jeg ikke vet noenting om, og som jeg ikke får sjanse til å møte. Jeg falt sånn for dette kullet siden jeg kejnner oppdretterne, har god kontakt med dem, jeg kjenner hundene, og jeg vet de blir brukt(rasen blir stortsett brukt som selskap/utstillingshund, ikke veldig mye bruks utenom spor) pluss de har et utseende jeg liker veldig godt(noe ikke alle i denne rasen har, maaange har altfor tunge hoder med hengeøyne, noe jeg ikke er veldig fan av).

Blæ hva skal en stakkars blandingshundeier gjøre for å gjøre et godt og seriøs hundekjøp neste gang og ikke være like dum som da første hund ble anskaffet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt å overtenk dette, tispa har ikke fått løpetid enda, det kan hende at det ikke er noen problemstilling du trenger å forholde deg til i det hele tatt, liksom.

Jeg vil også helst ha valpene mine fra de er 8 uker gamle, men dette er jo ikke noe å vurdere frem og tilbake før 1) tispa har fått løpetid, 2) det er konstatert at hun er drektig og 3) det blir født en valp til deg. Skal du gå sånn i et halvt år, så kommer du jo til å bli sprø :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt å overtenk dette, tispa har ikke fått løpetid enda, det kan hende at det ikke er noen problemstilling du trenger å forholde deg til i det hele tatt, liksom.

Jeg vil også helst ha valpene mine fra de er 8 uker gamle, men dette er jo ikke noe å vurdere frem og tilbake før 1) tispa har fått løpetid, 2) det er konstatert at hun er drektig og 3) det blir født en valp til deg. Skal du gå sånn i et halvt år, så kommer du jo til å bli sprø :P

Det hun sa...

Ikke drep din egen entusiasme sånn. Blir det ikke noe så er vel det også ok? Det kommer flere sjanser. Enn så lenge har du oddsene på din side. Kanskje du rett og slett skal tenke på noe annet en stund? :) ikke bekymre deg. Kos deg heller i Australia!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To av valpene fra mitt første kull flyttet når de var ca. 11 uker gamle. De nye eierne har absolutt ikke hatt noe problemer med de. Nå har jeg jo selv nettopp overtatt ei tispe på 4,5 år. Er ikke noe problem det heller (faktisk ganske behagelig for hun er jo "ferdig" oppdrett).

Jeg ser ikke helt at det skal bli noe stort problem så lenge oppdretter ikke er av slaget som bare lar valpen stå i et bur/hundegård den ekstra tiden, men det regner jeg jo ikke med at h*n er ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe ok vi får se. Skal prøve å slutte å tenke på det fram til jeg hører noe mer. :) For uansett hva som skjer VET jeg at det er rett av meg å ta dette semesteret i Australia.

Jeg vet at oppdretter kan holde av valpen en liten stund, hvor lenge vet jeg ikke, og en venninne av meg er kaaaaanskje villig til å ta den imot, er vel den eneste venninnen jeg har som jeg ville stolt 100% på at det går bra :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 years later...
Guest Yellow
On 3 January 2013 at 4:13 PM, Alzenas said:

Her holdte vi igjen en valp for en kjøper frem til 12 uker, og en annen valp som ble igjen til 13-14 uker. Det gikk kjempefint, og vi behandlet valpene akkurat som våre egne, og jeg spurte om det var ting de ønsket vi skulle legge vekt på. Vi kjørte lengre turer, tok oppdagelsesferder i skog og mark, og sosialiserte dem med barn, voksne i alle aldre, andre hunder enn våre egne, sau, hest, høns og det som var. Vi øvde mye på kontakt (Det la jeg stor vekt på hele veien) innkalling og renslighetstrening. GIkk kjempefint, selv om eierne nok var litt skeptiske nettopp fordi mange ønsker å ha valpen fra de er så nært 8 uker som mulig. Men de ble, og er veldig fornøyde tror jeg.

 

Så har du en oppdretter som gjør nogenlunde det samme, og legger vekt på det går det nok helt supert.

 

Den enkleste måten å høre med oppdretter på om det går greit, er jo å spørre. Enten så er det aktuelt, eller så er det ikke det :twitch:

For min egen del var jeg ikke i tvil når jeg følte vi hadde de rette kjøperne til valpene. :twitch:

Lurer på om du har inntrykk av at det er vanlig å be oppdrettere om å ha valpene litt lenger hos seg? Er mulig vi selv er nødt til å be om noen uker ekstra, og håper virkelig ikke at det er for mye for langt. :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...