Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinær i Trondheim


Tinkie
 Share

Recommended Posts

Da nærmer det seg vaksinetid for bølla vår, men siden vi nettopp har flyttet, vet vi ikke helt hvor vi vil dra.

Vi bor på Ila, men har ikke bil. Derfor hadde det vært kjekt å ha et kontor innen gangavstand eller i hvert fall ikke for lang bussavstand. I tillegg bør vi ha en veterinær som ikke synes det er skummelt med shiba. :lol: Kuro er ikke så glad i veterinærer, nemlig (han blir ikke aggressiv altså, bare prøver å gå sin vei), og når veterinæren er redd for ham tilbake, så blir veterinærbesøkene mer slitsomme enn de trenger å være.

Så! Er det noen som har noen forslag? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker Kathrin på Heimdal, men er knot å dra dit uten bil :/ Syns hun er flink med hundene, men nå er min ganske enkel da :P

Ellers har jeg ihvertfall helt ok erfaringer med Strinda også, det er oppe på voll, der jeg slapp deg av på mandag (busstoppet er utenfor klinikken), men aner ikke kompetanse på hverken shiba eller alene-hjemme-ting.

Men jeg har ikke gjort noe annet enn rutineubdersøkelse hos noen, og da er det ikke så farlig for meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe negativt å si om Byåsen dyrehospital og anser de som en av de mest seriøse klinikkene i Trondheim. Jeg har flyttet å bor litt for langt unna til å bruke de i dag, men brukte Trond Relling ved Byåsen som fast veterinær i flere år.

Du kommer til høre positivt og negativt om alle klinikkene i Trondheim alt etter hvem du snakker med. Jeg for min del ville aldri anbefalt Strinda, Trøndelag dyreklinikk eller Trondheim dyrehospital. Jeg har vært på alle plassene og kan ikke tenkte meg å gå tilbake. Skal jeg på Heimdal dyreklinikk, bruker jeg kun Katrin eller Geir Relling feks. Personlig liker jeg Melhus dyreklinikk best, Anna er ærlig og rett frem...men for mange for direkte og hun er derfor ikke så godt likt av alle. Klinikken er heller ikke av de best utstyrte, men jeg føler at uansett hva det gjelder tar hun hunden på allvor samtidig som hun ikke forsøker å loppe meg for penger.

Edit: Det jeg tenkte å si. Prøv deg frem. Prøv den klinikken nærmest deg og se om du får god kjemi med en veterinær der og om du gjør det hold deg til den. Det å finne en fast veterinær som gjør alt lønner seg. Den kjenner hunden godt etterhvert og har fulgt hunden igjennom flere år, det er da ofte lettere å stille en god diagnose for veterinæren enn om det er en hund som tilfeldig er innom

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker Kathrin på Heimdal, men er knot å dra dit uten bil :/ Syns hun er flink med hundene, men nå er min ganske enkel da :P

Ta Orkanger/Melhusbussen fra byen, hopp av på E6Sandmoen, og det tar deg tre min å gå til klinikken ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt Heimdal i mange år til alt fra alvorlige ting som entropionoperasjon (Jon), keisersnitt (Kathrin), magedreiningsoperasjon (Geir), fjerning av meget betent livmor (Geir) osv. til mindre ting som div betennelser, hudproblemer, utredning av epilepsi, mageproblemer, skader, vaksiner, blodprøver, røntgen, ultralyd, avliving og ja.. Det aller meste egentlig.

Og jeg har alltid vært fornøyd. Heimdal dyreklinikk er faktisk det jeg savnet aller aller mest med å bo i Trøndelag og var hovedgrunnen til at jeg kviet meg litt for å flytte sørover. Skulle ønske jeg kunne tatt med meg hele klinikken og alle som jobber der ned hit!
Så jeg anbefaler alltid Heimdal dyreklinikk :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puh, jeg burde ha klart å tenke at når den var på ByÅSEN så var det oppoverbakke. :lol: Og så begynte det å regne og greier.

Ble godt mottatt, kompetent, trivelig veterinær som behandlet Kuro kjempebra, fikk beskjed om at han har ørebetennelse og fikk med alle medisiner vi trengte til det, fikk Adaptil for alene-hjemme-trening og så ble vi enige om at vi evt. kunne prate om Clomicalm hvis ikke DAP hjalp.

Alt i alt er jeg godt fornøyd jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...