Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinær i Trondheim


Tinkie
 Share

Recommended Posts

Da nærmer det seg vaksinetid for bølla vår, men siden vi nettopp har flyttet, vet vi ikke helt hvor vi vil dra.

Vi bor på Ila, men har ikke bil. Derfor hadde det vært kjekt å ha et kontor innen gangavstand eller i hvert fall ikke for lang bussavstand. I tillegg bør vi ha en veterinær som ikke synes det er skummelt med shiba. :lol: Kuro er ikke så glad i veterinærer, nemlig (han blir ikke aggressiv altså, bare prøver å gå sin vei), og når veterinæren er redd for ham tilbake, så blir veterinærbesøkene mer slitsomme enn de trenger å være.

Så! Er det noen som har noen forslag? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker Kathrin på Heimdal, men er knot å dra dit uten bil :/ Syns hun er flink med hundene, men nå er min ganske enkel da :P

Ellers har jeg ihvertfall helt ok erfaringer med Strinda også, det er oppe på voll, der jeg slapp deg av på mandag (busstoppet er utenfor klinikken), men aner ikke kompetanse på hverken shiba eller alene-hjemme-ting.

Men jeg har ikke gjort noe annet enn rutineubdersøkelse hos noen, og da er det ikke så farlig for meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe negativt å si om Byåsen dyrehospital og anser de som en av de mest seriøse klinikkene i Trondheim. Jeg har flyttet å bor litt for langt unna til å bruke de i dag, men brukte Trond Relling ved Byåsen som fast veterinær i flere år.

Du kommer til høre positivt og negativt om alle klinikkene i Trondheim alt etter hvem du snakker med. Jeg for min del ville aldri anbefalt Strinda, Trøndelag dyreklinikk eller Trondheim dyrehospital. Jeg har vært på alle plassene og kan ikke tenkte meg å gå tilbake. Skal jeg på Heimdal dyreklinikk, bruker jeg kun Katrin eller Geir Relling feks. Personlig liker jeg Melhus dyreklinikk best, Anna er ærlig og rett frem...men for mange for direkte og hun er derfor ikke så godt likt av alle. Klinikken er heller ikke av de best utstyrte, men jeg føler at uansett hva det gjelder tar hun hunden på allvor samtidig som hun ikke forsøker å loppe meg for penger.

Edit: Det jeg tenkte å si. Prøv deg frem. Prøv den klinikken nærmest deg og se om du får god kjemi med en veterinær der og om du gjør det hold deg til den. Det å finne en fast veterinær som gjør alt lønner seg. Den kjenner hunden godt etterhvert og har fulgt hunden igjennom flere år, det er da ofte lettere å stille en god diagnose for veterinæren enn om det er en hund som tilfeldig er innom

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker Kathrin på Heimdal, men er knot å dra dit uten bil :/ Syns hun er flink med hundene, men nå er min ganske enkel da :P

Ta Orkanger/Melhusbussen fra byen, hopp av på E6Sandmoen, og det tar deg tre min å gå til klinikken ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt Heimdal i mange år til alt fra alvorlige ting som entropionoperasjon (Jon), keisersnitt (Kathrin), magedreiningsoperasjon (Geir), fjerning av meget betent livmor (Geir) osv. til mindre ting som div betennelser, hudproblemer, utredning av epilepsi, mageproblemer, skader, vaksiner, blodprøver, røntgen, ultralyd, avliving og ja.. Det aller meste egentlig.

Og jeg har alltid vært fornøyd. Heimdal dyreklinikk er faktisk det jeg savnet aller aller mest med å bo i Trøndelag og var hovedgrunnen til at jeg kviet meg litt for å flytte sørover. Skulle ønske jeg kunne tatt med meg hele klinikken og alle som jobber der ned hit!
Så jeg anbefaler alltid Heimdal dyreklinikk :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puh, jeg burde ha klart å tenke at når den var på ByÅSEN så var det oppoverbakke. :lol: Og så begynte det å regne og greier.

Ble godt mottatt, kompetent, trivelig veterinær som behandlet Kuro kjempebra, fikk beskjed om at han har ørebetennelse og fikk med alle medisiner vi trengte til det, fikk Adaptil for alene-hjemme-trening og så ble vi enige om at vi evt. kunne prate om Clomicalm hvis ikke DAP hjalp.

Alt i alt er jeg godt fornøyd jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Som foreldre er det ikke alltid lett å se forskjellen mellom vanlig utmattelse og alvorlig stress hos barn. Symptomer som søvnvansker, irritabilitet, eller plutselig skolevegring kan være tegn. Hos barnesakkyndig.no tilbyr vi spesialiserte utredninger for å kartlegge stress hos barn, samt terapi tilpasset deres behov. Våre psykologer hjelper både barn og foreldre med strategier for å redusere angst og gjenopprette trivsel. Har du opplevd dette? Del dine erfaringer eller spørsmål nedenfor!
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...