Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinær i Trondheim


Tinkie
 Share

Recommended Posts

Da nærmer det seg vaksinetid for bølla vår, men siden vi nettopp har flyttet, vet vi ikke helt hvor vi vil dra.

Vi bor på Ila, men har ikke bil. Derfor hadde det vært kjekt å ha et kontor innen gangavstand eller i hvert fall ikke for lang bussavstand. I tillegg bør vi ha en veterinær som ikke synes det er skummelt med shiba. :lol: Kuro er ikke så glad i veterinærer, nemlig (han blir ikke aggressiv altså, bare prøver å gå sin vei), og når veterinæren er redd for ham tilbake, så blir veterinærbesøkene mer slitsomme enn de trenger å være.

Så! Er det noen som har noen forslag? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker Kathrin på Heimdal, men er knot å dra dit uten bil :/ Syns hun er flink med hundene, men nå er min ganske enkel da :P

Ellers har jeg ihvertfall helt ok erfaringer med Strinda også, det er oppe på voll, der jeg slapp deg av på mandag (busstoppet er utenfor klinikken), men aner ikke kompetanse på hverken shiba eller alene-hjemme-ting.

Men jeg har ikke gjort noe annet enn rutineubdersøkelse hos noen, og da er det ikke så farlig for meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe negativt å si om Byåsen dyrehospital og anser de som en av de mest seriøse klinikkene i Trondheim. Jeg har flyttet å bor litt for langt unna til å bruke de i dag, men brukte Trond Relling ved Byåsen som fast veterinær i flere år.

Du kommer til høre positivt og negativt om alle klinikkene i Trondheim alt etter hvem du snakker med. Jeg for min del ville aldri anbefalt Strinda, Trøndelag dyreklinikk eller Trondheim dyrehospital. Jeg har vært på alle plassene og kan ikke tenkte meg å gå tilbake. Skal jeg på Heimdal dyreklinikk, bruker jeg kun Katrin eller Geir Relling feks. Personlig liker jeg Melhus dyreklinikk best, Anna er ærlig og rett frem...men for mange for direkte og hun er derfor ikke så godt likt av alle. Klinikken er heller ikke av de best utstyrte, men jeg føler at uansett hva det gjelder tar hun hunden på allvor samtidig som hun ikke forsøker å loppe meg for penger.

Edit: Det jeg tenkte å si. Prøv deg frem. Prøv den klinikken nærmest deg og se om du får god kjemi med en veterinær der og om du gjør det hold deg til den. Det å finne en fast veterinær som gjør alt lønner seg. Den kjenner hunden godt etterhvert og har fulgt hunden igjennom flere år, det er da ofte lettere å stille en god diagnose for veterinæren enn om det er en hund som tilfeldig er innom

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker Kathrin på Heimdal, men er knot å dra dit uten bil :/ Syns hun er flink med hundene, men nå er min ganske enkel da :P

Ta Orkanger/Melhusbussen fra byen, hopp av på E6Sandmoen, og det tar deg tre min å gå til klinikken ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt Heimdal i mange år til alt fra alvorlige ting som entropionoperasjon (Jon), keisersnitt (Kathrin), magedreiningsoperasjon (Geir), fjerning av meget betent livmor (Geir) osv. til mindre ting som div betennelser, hudproblemer, utredning av epilepsi, mageproblemer, skader, vaksiner, blodprøver, røntgen, ultralyd, avliving og ja.. Det aller meste egentlig.

Og jeg har alltid vært fornøyd. Heimdal dyreklinikk er faktisk det jeg savnet aller aller mest med å bo i Trøndelag og var hovedgrunnen til at jeg kviet meg litt for å flytte sørover. Skulle ønske jeg kunne tatt med meg hele klinikken og alle som jobber der ned hit!
Så jeg anbefaler alltid Heimdal dyreklinikk :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puh, jeg burde ha klart å tenke at når den var på ByÅSEN så var det oppoverbakke. :lol: Og så begynte det å regne og greier.

Ble godt mottatt, kompetent, trivelig veterinær som behandlet Kuro kjempebra, fikk beskjed om at han har ørebetennelse og fikk med alle medisiner vi trengte til det, fikk Adaptil for alene-hjemme-trening og så ble vi enige om at vi evt. kunne prate om Clomicalm hvis ikke DAP hjalp.

Alt i alt er jeg godt fornøyd jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...