Gå til innhold
Hundesonen.no

Saltlake Husky's Eling


Sunlily
 Share

Recommended Posts

Hero som jeg valgte å kalle ham da jeg kjøpte ham som 13-åring, ble født 29.04.07 hos Saltlake Husky. Foreldrene er forøvrig Freir og Tapir, begge hunder etter Harald Tunheim.

Kullet bestod av sju hanner, og ei dødfødt tispe. Den dagen de ble født hadde det visst nok vært kraftig uvær, derav temaet for kullet - uvær.

Da jeg kjøpte ham hadde jeg en drøm om å starte med hundekjøring, men det ble det ikke noe av før jeg begynte på det andre året mitt på videregående skole. Da valgte jeg Hund&Friluftsliv som valgfag på skolen og Hero fikk prøve å gå i spann for første gang. Både han og jeg synes det var toppen, og drømmen er fortsatt den dag i dag, å kunne ha et eget spann en dag.

Hero er en ganske rolig og grei type, helt fram til han etterlates alene. Han har nemlig utviklet seperasjonsangst, men det jobbes med, og per dags dato klarer vi oss i hvert fall gjennom dagene. :)

Jeg skal ikke pynte på sannheten - Han kan være et ordentlig mareritt. Han kan ikke løpe løs mer, for alt som står i hodet på ham er "Løpe,løpe, løpe" og da løper han helt til han er litt sliten. Det vil si etter et par timer... :| Tidligere kunne han faktisk løpe løs, så hva som skjedde inne i hodet hans er ikke godt å si...Kanskje han ble kjønnsmoden i veldig sen alder? :P

Tross i alle hans feil og mangler, han er min aller beste venn, og jeg hadde nok ikke vært den samme uten ham. Han er enestående, og helt fantastisk. Han er tålmodig når det kommer til barn og terrorangrep fra slitsomme valper, vel og merke, han sier i fra når det er nok, men slik skal det da også være. :)

Det skal være en litt eldre tråd med Hero og Rocky på, men så ble det så dumt å legge ut bilder på den nå som Rocky er borte... :(

Et gammelt bilde av Hero fra 2008 eller noe rundt der.

2lus1hy.jpg

Og noen andre bilder fra i fjor og året før der

23krlso.jpg

2h3ppvp.jpg

nl6a01.jpg

mi0xfd.jpg

2aadc34.jpg

2qlbjo7.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, så morsomt! Har hørt mye bra om skolen der, ja :) Hadde nemlig ei i klassen som hadde gått der ett år - hun snakket bare om den linja, så jeg følte det nesten som at det var jeg som hadde vært elev der :P

Freir sine foreldre er Seppala og Janice, og Tapir sine foreldre er Marco og Skifer. Du kan for så vidt lese på stamtavla selv, om du vil. Det er på broren til Hero sin stamtavle, vel og merke. Og både Freir og Tapir var kjøpt av Roy Ugseth som jeg kjøpte valp fra :P

http://www.stamtavla.no/remotedogdetail.asp?dogid=24246

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er da bare 5 år :) Og kjøpte ham da han var 4 mnd ;) Det var jeg som var 13 år, og absolutt skulle ha en hund til :P

Ah, sorry. Bare jeg som leste feil, trodde du mente det var hunden som var 13, ikke du. :P Dvs, jeg trodde ikke du mente det men kanskje hadde skrevet feil. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, så morsomt! Har hørt mye bra om skolen der, ja :) Hadde nemlig ei i klassen som hadde gått der ett år - hun snakket bare om den linja, så jeg følte det nesten som at det var jeg som hadde vært elev der :P

Freir sine foreldre er Seppala og Janice, og Tapir sine foreldre er Marco og Skifer. Du kan for så vidt lese på stamtavla selv, om du vil. Det er på broren til Hero sin stamtavle, vel og merke. Og både Freir og Tapir var kjøpt av Roy Ugseth som jeg kjøpte valp fra :P

http://www.stamtavla.no/remotedogdetail.asp?dogid=24246

Harald T. og Arne Karlstrøm hunder ja! Så kjekt :) Kjenner Arne og. Kjempe gode hunder!

Ja, anbefaler hundekjørerlinja/skolen til alle jeg kommer over som vurderer friår, folkehøyskole eller å prøve noe nytt og kjekt. Det beste året i mitt liv, desidert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Harald T. og Arne Karlstrøm hunder ja! Så kjekt :) Kjenner Arne og. Kjempe gode hunder!

Ja, anbefaler hundekjørerlinja/skolen til alle jeg kommer over som vurderer friår, folkehøyskole eller å prøve noe nytt og kjekt. Det beste året i mitt liv, desidert :)

Vurderte en stund om jeg og skulle dit, men tror ikke det blir noe av :P

Og Hero hadde nok vært en kjempe hund i spann, for den gangen han fikk kjørt seg med spannet jeg kjørte med på skolen, var han faktisk en av de hundene som trakk aller mest :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 1 month later...

Min kjære svigermor er tilfeldigvis fotograf, og hun tok seg bryet med å ta bilder av kjære gullgutten like før han gikk bort. Tross i en veldig motvillig hund, ble det fine bilder :) Hege Mathisen heter hun :ahappy:

830381_10151283816590496_1857004591_o_zp

843853_10151283816925496_1890900883_o_zp

856716_10151283816715496_1490250917_o_zp

857864_10151283816465496_1199460245_o_zp

858054_10151283816685496_1951076720_o_zp

859005_10151283816460496_1659682616_o_zp

859760_10151283816585496_1556265024_o_zp

861096_10151283816725496_61534670_o_zpsa

*klippe*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer :(

Utrolig fine bilder, der har du noe å henge på veggen!

Tro meg, han skal få hedersplass :) Har bare hatt utrolig hell i valg av svigerfamilie, for å være student uten deltidsjobb ville normalt aldri ha resultert i studiosession med profesjonell fotograf. All creds til den fantastiske, gode og forståelsesfulle svigerfamilien min, og kjæresten (selvfølgelig) som har stilt opp i en slik situasjon. Er bare glad for å ha fått noen aller, aller siste minner sammen med den herlige ulvegutten min :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...