Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger din mening om munnkurv


Toyja
 Share

Recommended Posts

Jeg har ei tispe på snart 7 år.

Hun er snill mot menesker å hunder hun kjenner.

Men er vi ute å går tur å vi møter andre hunder på veien blir hun veldig fort hissig.

Hun har også tendenser til å sette valper hardt på plass.

Nå har vi prøvd det meste å den siste tiden har endel av hennes uvaner roet seg mye.

men jeg ønsker å kunen ha henne med på hundetrening og på hundeklubb.

Kan det da være en ide å bruke munnkurv på henne så jeg vet at hun ikke har muligheter å skade andre hunder.

å slik at hun kanskje med tiden lærer seg at andre hunder er ikke så skumle som hun tror.

har du noen mening eller erfaring vær så snill å skriv til meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, tanker om munnkurv kan jeg vel ikke gi så mye. Men tanker om det å gå i hundeklubben kan jeg gi. Altså trener dere inne om vinteren så kan lokalet med flere andre hunder være en dårlig ide å gå i. Mange hunder liker seg ikke da kan bli engstelige og snapping biting kan tilta. Ville startet opp på første utetrening og trent meg inn i flokken. Noen individer trigger nok mer enn andre for napping

Men også må du gå inn og "styre" hunden mer. Bordern til sønn har i hvertfall lett for å få en bestemt kropsholdning før hun napper. Finner du en san kroppsholdning på din så stopp all handling mellom hundene da. Hva er hardt? altså flere tisper er gode som setter andre "hardt" på plass men dem respekterer den hunden som blir satt på plass. Ser det på tispa mi som måtte sette på plass pudden som jeg har her. Hun gromlet skikkelig til han ble redd og tispa mi gikk et skritt bakover. Han fikk puste og han skjønte at nå var nok nok. Han har respektert å ikke være så klengete hormonfjortiss på henne siden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det ute trening hele året :) jeg tenker mer på at jeg noen ganger bare drar dit med henne lar henne få være litt på sidelinjen så hun venner seg til å være der de første gangene.

gi henne en myk start for å si det sånn.

men jeg tenker at vis jeg da har en munnkurv på henne kan jeg være mer rolig og kontrolert fordi jeg vet at hun ikke kan gjøre andre hunder noe.

Det neste artenaltivet er å gi henne opp å avlive henne.

å det er det jeg helst ikke vill for hun er en frisk og fin hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Munnkurv ser jeg oftere i England enn i Norge, men hundetettheten er jo også mye høyere. Det er ingen som syns det er noe fælt og det gjør det kanskje enklere for folk som f. eks er redd for å lufte hunden sin på dagtid i tilfelle andre løse hunder løper bort osv. Hvis du har lyst til å dra på fellestreninger og tror at oppførselen din kommer til å smitte over så ville jeg ikke nølt med å bruke munnkurv. Begynn også veldig gradvis og ikke press henne inn i situasjoner bare fordi hun ikke kan glefse. Gjør som du ville gjort (samme avstand og forhåndsregler) dersom hun ikke hadde på munnkurv :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan godt hende at hun venner seg til situasjonen med å være på trening, og at du slipper å bruke munnkurv. Der ser hun gang etter gang de samme hundene, og vil nok etterhvert slappe mer av.

I klubben min, er de hundene som ikke er trygge for andre i bånd, og de som er løse er under kontroll, så ingen skal behøve å komme i kontakt med hverandre uten at eierne vil det. Tror du at slike treninger også kan være et problem for dere?

Du blir nok selv tryggere med å bruke munnkurv, men det vil påvirke hunden din også. Så skal du prøve det, så øv på å bruke munnkurv i ulike situasjoner på forhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når jeg vet at hun ikke kan bite andre hunder er jeg mer rolig.

Da vil jeg kunne fokusere mer på henne enn at jeg går å kramp holder i båndet å er redd for når smeller det.

Jeg vil gradvis gå fremmover for at hun skal venne seg til andre hunder. jeg kommer ikke til å presse henne på noe som helst vis .

takk for alle gode svar. jeg er villig til å prøve alt for at jeg skal slippe å velge siste utvei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BC til sønn ser dårlig og har da ikke like lett å sele alle hunder i alle slags lys forhold altså blir det lettere å nappe. Her er det stadfestet at hun har en type grå stær. Mange innenfor collier ahr det. Merker ingenting på løping om natten eller lignende men hun får en tiltagene redsel for raketter og hun blir stresset når vi møter bil lys ute når det er mørkt. Kan hende din sliter med noe av det samme og derfor er føre var. Syns ikke på øynene at hun ser dårlig måtte øyelyse og vi fikk misstanke med noen søte handlinger i skygge/lys hvor hun ikke klarte å løse oppgaven

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhell kan skje. Jeg har en hund jeg ikke vil ha fremmede hunder bort til uten godkjenning fra meg, og selv om jeg har gjort det tydelig flere ganger på treninger i regi av klubben, hender det noen mister kontrollen. Spessielt om flere nivåer trener sammen. Om det er såppas ille at du tenker på "siste utvei", ville jeg absolutt prøvd munnkurv. Det gjorde jeg selv en periode med godt resultat. Et annet tips kan også være å ha henne festet til kroppen din - sånn at du ikke napper i henne om du skvetter. Også ville jeg ikke latt henne hilse på noen fremmede hunder inntil det bedrer seg.

Når du tar henne med på trening, sier du ifra til de andre, før du tar ut hunden din. Deretter finner du ut hvor langt unna dere må gå for at du skal oppnå kontakt. I starten belønner du kontakt og annen fin oppførsel, uten noe særlige krav - etterhvert som hun mestrer, kan du øke litt. Forhåpentligvis kan også noen i klubben hjelpe deg - det er mye lettere når man kan se hunden å gi konkrete tips. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Biter hun? Har hun noen gang bitt?

Og hvorfor oppfører hun seg sånn?

Hvis hun er usikker ville jeg gjort veldig mye annet før jeg prøvde munnkurv. Da tar du fra henne hennes siste "forsvarsvåpen". Og nei, hun skal ikke få lov til å bruke det, men du risikerer at det blir verre!

Dersom hun faktisk ikke har bitt så vil ikke en munnkurv nødvendigvis hjelpe heller. Hvis hun ikke blir kuet og enda mer usikker av å ha den på, så kan hun oppføre seg likedan, selv om du såklart har sikkerheten i at hun ikke risikerer å bite.

Da ville jeg heller brukt en god sele (gjerne med bånd rundt magen) så du har ordentlig kontroll på hunden.

Ta kontakt med instruktør på hundeklubben og få hjelp de første par gangene. Begynn på god avstand å jobb bare med å slappe av og få henne til å forstå at hun er trygg for at de andre hundene ikke kommer bort til henne.

Hvis du bestemmer deg for å bruke munnkurv ville jeg gjort som anbefalt over her, tren på å bruke den i helt vanlige settinger først, uten passeringer eller i nærheten av andre hunder. Tren også på kontakt og ro-øvelser på forhånd som dere kan bruke på klubben (med og uten munnkurv).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig for munnkurv. Skulle ønske flere ville bruke det. Det er mye bedre å bruke munnkurv på en ustabil hund, så man ikke ødelegger andre hunder/valper. I en treningssituasjon fungerer det også veldig bra for da har du selv den trygge følelsen om at hvis det skjer noe, så vet du ihvertfall at hunden ikke får skadet/bitt noen, og rohet i seg selv er veldig viktig i en treningssituasjon.

Jeg har selv brukt munnkurv på mine hunder, pga at har spist mye rart utendørs eller leket for hardhent. Jeg hadde en usikker hund som utagerte mot mennesker, og jeg var alltid anspent og nervøs rundt fremmede folk, og hadde jeg kunne brukt munnkurv på henne hadde jeg kunne senket skuldrene helt og sluppet å vært så nervøs (selv om denne hunden aldri hadde bitt).

Men munnkurv her i landet er ikke allmenn akseptert i like stor grad som i utlandet, og det er synd. Har du munnkurv på hunden nå blir den automatisk stemplet som farlig, noe jeg forstår, men kanskje dette hadde hjulpet folk å bli generell mindre redd hunder hvis det ble mer vanlig å bruke dette. Nå vet man jo aldri hvilke hunder som er "farlige". Hadde jeg sett noen med munnkurv på gaten eller på trening hadde jeg selv blitt beroliget, fordi da hadde jeg følt at den andre hadde tatt ansvar rett og slett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en hund blir forhindret i å bite, betyr ikke at den er forhindret i å skade andre. Bruk gjerne munnkurv om det får deg til å føle deg tryggere, men du må passe på bikkja di allikevel, den trenger ikke å få lov til å fly på andre bare fordi at den ikke kan bite de, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes munnkurv er for lite brukt egentlig jeg, jeg tenker at terskelen godt kunne vært litt lavere, samtidig som man kunne gjort noe med den allmenne oppfatningen av den, slik at de som har hunder som bruker munnkurv ikke blir uglesett.

Jeg tenker at det kan gjøre mye for hundeeiere som er usikre på hunden sin, men som likevel har lyst til å prøve å gjøre noe med problemene, hva de enn måtte være. Det kan gi trygghet, slik at man faktisk tør å oppsøke treningssituasjoner uten å være redd for at hunden kommer til å skade noen.

Også tror jeg ikke trådstarter hadde tenkt å la hunden gå bananas på andre hunder bare fordi den har på munnkurv, liksom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv brukt munnkurv på mine hunder, pga at har spist mye rart utendørs eller leket for hardhent. Jeg hadde en usikker hund som utagerte mot mennesker, og jeg var alltid anspent og nervøs rundt fremmede folk, og hadde jeg kunne brukt munnkurv på henne hadde jeg kunne senket skuldrene helt og sluppet å vært så nervøs (selv om denne hunden aldri hadde bitt).

Men hvordan tror du hunden alt i alt hadde reagert positivt på det? Jeg er rimelig sikker på at om jeg hadde satt munnkurv på Odin så hadde han blitt mer usikker og utagert verre. Det kan nok være forskjellig fra individ til individ.

Jeg er i utgangspunktet enig i at man ikke burde være "redd" for å bruke munnkurv, men ettersom en del aggressive hunder er usikre så ville jeg ikke tenkt at det automatisk gjorde ting lettere. Forutsatt at man ellers greier å kontrollere hunden såklart. Sliter man med det er det nok bedre å bruke munnkurv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som er vant til å ha seg munnkurv, vil ikke reagere noe annerledes med den i ulike situasjoner. Det er en tilvenningssak på lik linje som med grime.Og det å bruke munnkurv på hunden i ulike situasjoner er viktig, så det ikke blir situasjonsbetinget, og at hunden forbinder munnkurven med en spesifikk ubehagelig situasjon. (ja hvis det er til hensikt å bruke den i en dårlig/stresset situasjon)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg syns at hvis du ikke klarer å kontrollere bikkja di uten at den må gå med munnkurv, så burde du enten sannsynligvis ikke ha den hunden, eller så burde den muligens få trave over regnbuebroa.

Jeg er ikke uenig, men all den tid det er uhyre få som avliver bikkja "i tide" er munnkurv et produkt som burde brukes mye oftere enn det gjøres i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Kan med glede fortelle at med dyktig hjelp å en super instruktør har æ fått ny hund selv om det e den samme hunden.

Vi har lært å lese ho å ho har lært at ikke alle i verden e skummel.

Vi har enda en lang vei å gå men vi kommer i mål.

Å det uten munnkurv :)

men hadde nok tatt den i bruk hadde ikke æ fått så god hjelp som æ har fått

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...