Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger din mening om munnkurv


Toyja
 Share

Recommended Posts

Jeg har ei tispe på snart 7 år.

Hun er snill mot menesker å hunder hun kjenner.

Men er vi ute å går tur å vi møter andre hunder på veien blir hun veldig fort hissig.

Hun har også tendenser til å sette valper hardt på plass.

Nå har vi prøvd det meste å den siste tiden har endel av hennes uvaner roet seg mye.

men jeg ønsker å kunen ha henne med på hundetrening og på hundeklubb.

Kan det da være en ide å bruke munnkurv på henne så jeg vet at hun ikke har muligheter å skade andre hunder.

å slik at hun kanskje med tiden lærer seg at andre hunder er ikke så skumle som hun tror.

har du noen mening eller erfaring vær så snill å skriv til meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, tanker om munnkurv kan jeg vel ikke gi så mye. Men tanker om det å gå i hundeklubben kan jeg gi. Altså trener dere inne om vinteren så kan lokalet med flere andre hunder være en dårlig ide å gå i. Mange hunder liker seg ikke da kan bli engstelige og snapping biting kan tilta. Ville startet opp på første utetrening og trent meg inn i flokken. Noen individer trigger nok mer enn andre for napping

Men også må du gå inn og "styre" hunden mer. Bordern til sønn har i hvertfall lett for å få en bestemt kropsholdning før hun napper. Finner du en san kroppsholdning på din så stopp all handling mellom hundene da. Hva er hardt? altså flere tisper er gode som setter andre "hardt" på plass men dem respekterer den hunden som blir satt på plass. Ser det på tispa mi som måtte sette på plass pudden som jeg har her. Hun gromlet skikkelig til han ble redd og tispa mi gikk et skritt bakover. Han fikk puste og han skjønte at nå var nok nok. Han har respektert å ikke være så klengete hormonfjortiss på henne siden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det ute trening hele året :) jeg tenker mer på at jeg noen ganger bare drar dit med henne lar henne få være litt på sidelinjen så hun venner seg til å være der de første gangene.

gi henne en myk start for å si det sånn.

men jeg tenker at vis jeg da har en munnkurv på henne kan jeg være mer rolig og kontrolert fordi jeg vet at hun ikke kan gjøre andre hunder noe.

Det neste artenaltivet er å gi henne opp å avlive henne.

å det er det jeg helst ikke vill for hun er en frisk og fin hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Munnkurv ser jeg oftere i England enn i Norge, men hundetettheten er jo også mye høyere. Det er ingen som syns det er noe fælt og det gjør det kanskje enklere for folk som f. eks er redd for å lufte hunden sin på dagtid i tilfelle andre løse hunder løper bort osv. Hvis du har lyst til å dra på fellestreninger og tror at oppførselen din kommer til å smitte over så ville jeg ikke nølt med å bruke munnkurv. Begynn også veldig gradvis og ikke press henne inn i situasjoner bare fordi hun ikke kan glefse. Gjør som du ville gjort (samme avstand og forhåndsregler) dersom hun ikke hadde på munnkurv :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan godt hende at hun venner seg til situasjonen med å være på trening, og at du slipper å bruke munnkurv. Der ser hun gang etter gang de samme hundene, og vil nok etterhvert slappe mer av.

I klubben min, er de hundene som ikke er trygge for andre i bånd, og de som er løse er under kontroll, så ingen skal behøve å komme i kontakt med hverandre uten at eierne vil det. Tror du at slike treninger også kan være et problem for dere?

Du blir nok selv tryggere med å bruke munnkurv, men det vil påvirke hunden din også. Så skal du prøve det, så øv på å bruke munnkurv i ulike situasjoner på forhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når jeg vet at hun ikke kan bite andre hunder er jeg mer rolig.

Da vil jeg kunne fokusere mer på henne enn at jeg går å kramp holder i båndet å er redd for når smeller det.

Jeg vil gradvis gå fremmover for at hun skal venne seg til andre hunder. jeg kommer ikke til å presse henne på noe som helst vis .

takk for alle gode svar. jeg er villig til å prøve alt for at jeg skal slippe å velge siste utvei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BC til sønn ser dårlig og har da ikke like lett å sele alle hunder i alle slags lys forhold altså blir det lettere å nappe. Her er det stadfestet at hun har en type grå stær. Mange innenfor collier ahr det. Merker ingenting på løping om natten eller lignende men hun får en tiltagene redsel for raketter og hun blir stresset når vi møter bil lys ute når det er mørkt. Kan hende din sliter med noe av det samme og derfor er føre var. Syns ikke på øynene at hun ser dårlig måtte øyelyse og vi fikk misstanke med noen søte handlinger i skygge/lys hvor hun ikke klarte å løse oppgaven

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhell kan skje. Jeg har en hund jeg ikke vil ha fremmede hunder bort til uten godkjenning fra meg, og selv om jeg har gjort det tydelig flere ganger på treninger i regi av klubben, hender det noen mister kontrollen. Spessielt om flere nivåer trener sammen. Om det er såppas ille at du tenker på "siste utvei", ville jeg absolutt prøvd munnkurv. Det gjorde jeg selv en periode med godt resultat. Et annet tips kan også være å ha henne festet til kroppen din - sånn at du ikke napper i henne om du skvetter. Også ville jeg ikke latt henne hilse på noen fremmede hunder inntil det bedrer seg.

Når du tar henne med på trening, sier du ifra til de andre, før du tar ut hunden din. Deretter finner du ut hvor langt unna dere må gå for at du skal oppnå kontakt. I starten belønner du kontakt og annen fin oppførsel, uten noe særlige krav - etterhvert som hun mestrer, kan du øke litt. Forhåpentligvis kan også noen i klubben hjelpe deg - det er mye lettere når man kan se hunden å gi konkrete tips. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Biter hun? Har hun noen gang bitt?

Og hvorfor oppfører hun seg sånn?

Hvis hun er usikker ville jeg gjort veldig mye annet før jeg prøvde munnkurv. Da tar du fra henne hennes siste "forsvarsvåpen". Og nei, hun skal ikke få lov til å bruke det, men du risikerer at det blir verre!

Dersom hun faktisk ikke har bitt så vil ikke en munnkurv nødvendigvis hjelpe heller. Hvis hun ikke blir kuet og enda mer usikker av å ha den på, så kan hun oppføre seg likedan, selv om du såklart har sikkerheten i at hun ikke risikerer å bite.

Da ville jeg heller brukt en god sele (gjerne med bånd rundt magen) så du har ordentlig kontroll på hunden.

Ta kontakt med instruktør på hundeklubben og få hjelp de første par gangene. Begynn på god avstand å jobb bare med å slappe av og få henne til å forstå at hun er trygg for at de andre hundene ikke kommer bort til henne.

Hvis du bestemmer deg for å bruke munnkurv ville jeg gjort som anbefalt over her, tren på å bruke den i helt vanlige settinger først, uten passeringer eller i nærheten av andre hunder. Tren også på kontakt og ro-øvelser på forhånd som dere kan bruke på klubben (med og uten munnkurv).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig for munnkurv. Skulle ønske flere ville bruke det. Det er mye bedre å bruke munnkurv på en ustabil hund, så man ikke ødelegger andre hunder/valper. I en treningssituasjon fungerer det også veldig bra for da har du selv den trygge følelsen om at hvis det skjer noe, så vet du ihvertfall at hunden ikke får skadet/bitt noen, og rohet i seg selv er veldig viktig i en treningssituasjon.

Jeg har selv brukt munnkurv på mine hunder, pga at har spist mye rart utendørs eller leket for hardhent. Jeg hadde en usikker hund som utagerte mot mennesker, og jeg var alltid anspent og nervøs rundt fremmede folk, og hadde jeg kunne brukt munnkurv på henne hadde jeg kunne senket skuldrene helt og sluppet å vært så nervøs (selv om denne hunden aldri hadde bitt).

Men munnkurv her i landet er ikke allmenn akseptert i like stor grad som i utlandet, og det er synd. Har du munnkurv på hunden nå blir den automatisk stemplet som farlig, noe jeg forstår, men kanskje dette hadde hjulpet folk å bli generell mindre redd hunder hvis det ble mer vanlig å bruke dette. Nå vet man jo aldri hvilke hunder som er "farlige". Hadde jeg sett noen med munnkurv på gaten eller på trening hadde jeg selv blitt beroliget, fordi da hadde jeg følt at den andre hadde tatt ansvar rett og slett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en hund blir forhindret i å bite, betyr ikke at den er forhindret i å skade andre. Bruk gjerne munnkurv om det får deg til å føle deg tryggere, men du må passe på bikkja di allikevel, den trenger ikke å få lov til å fly på andre bare fordi at den ikke kan bite de, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes munnkurv er for lite brukt egentlig jeg, jeg tenker at terskelen godt kunne vært litt lavere, samtidig som man kunne gjort noe med den allmenne oppfatningen av den, slik at de som har hunder som bruker munnkurv ikke blir uglesett.

Jeg tenker at det kan gjøre mye for hundeeiere som er usikre på hunden sin, men som likevel har lyst til å prøve å gjøre noe med problemene, hva de enn måtte være. Det kan gi trygghet, slik at man faktisk tør å oppsøke treningssituasjoner uten å være redd for at hunden kommer til å skade noen.

Også tror jeg ikke trådstarter hadde tenkt å la hunden gå bananas på andre hunder bare fordi den har på munnkurv, liksom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv brukt munnkurv på mine hunder, pga at har spist mye rart utendørs eller leket for hardhent. Jeg hadde en usikker hund som utagerte mot mennesker, og jeg var alltid anspent og nervøs rundt fremmede folk, og hadde jeg kunne brukt munnkurv på henne hadde jeg kunne senket skuldrene helt og sluppet å vært så nervøs (selv om denne hunden aldri hadde bitt).

Men hvordan tror du hunden alt i alt hadde reagert positivt på det? Jeg er rimelig sikker på at om jeg hadde satt munnkurv på Odin så hadde han blitt mer usikker og utagert verre. Det kan nok være forskjellig fra individ til individ.

Jeg er i utgangspunktet enig i at man ikke burde være "redd" for å bruke munnkurv, men ettersom en del aggressive hunder er usikre så ville jeg ikke tenkt at det automatisk gjorde ting lettere. Forutsatt at man ellers greier å kontrollere hunden såklart. Sliter man med det er det nok bedre å bruke munnkurv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som er vant til å ha seg munnkurv, vil ikke reagere noe annerledes med den i ulike situasjoner. Det er en tilvenningssak på lik linje som med grime.Og det å bruke munnkurv på hunden i ulike situasjoner er viktig, så det ikke blir situasjonsbetinget, og at hunden forbinder munnkurven med en spesifikk ubehagelig situasjon. (ja hvis det er til hensikt å bruke den i en dårlig/stresset situasjon)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg syns at hvis du ikke klarer å kontrollere bikkja di uten at den må gå med munnkurv, så burde du enten sannsynligvis ikke ha den hunden, eller så burde den muligens få trave over regnbuebroa.

Jeg er ikke uenig, men all den tid det er uhyre få som avliver bikkja "i tide" er munnkurv et produkt som burde brukes mye oftere enn det gjøres i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Kan med glede fortelle at med dyktig hjelp å en super instruktør har æ fått ny hund selv om det e den samme hunden.

Vi har lært å lese ho å ho har lært at ikke alle i verden e skummel.

Vi har enda en lang vei å gå men vi kommer i mål.

Å det uten munnkurv :)

men hadde nok tatt den i bruk hadde ikke æ fått så god hjelp som æ har fått

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...