Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ei tispe på snart 7 år.

Hun er snill mot menesker å hunder hun kjenner.

Men er vi ute å går tur å vi møter andre hunder på veien blir hun veldig fort hissig.

Hun har også tendenser til å sette valper hardt på plass.

Nå har vi prøvd det meste å den siste tiden har endel av hennes uvaner roet seg mye.

men jeg ønsker å kunen ha henne med på hundetrening og på hundeklubb.

Kan det da være en ide å bruke munnkurv på henne så jeg vet at hun ikke har muligheter å skade andre hunder.

å slik at hun kanskje med tiden lærer seg at andre hunder er ikke så skumle som hun tror.

har du noen mening eller erfaring vær så snill å skriv til meg.

Skrevet

Oj, tanker om munnkurv kan jeg vel ikke gi så mye. Men tanker om det å gå i hundeklubben kan jeg gi. Altså trener dere inne om vinteren så kan lokalet med flere andre hunder være en dårlig ide å gå i. Mange hunder liker seg ikke da kan bli engstelige og snapping biting kan tilta. Ville startet opp på første utetrening og trent meg inn i flokken. Noen individer trigger nok mer enn andre for napping

Men også må du gå inn og "styre" hunden mer. Bordern til sønn har i hvertfall lett for å få en bestemt kropsholdning før hun napper. Finner du en san kroppsholdning på din så stopp all handling mellom hundene da. Hva er hardt? altså flere tisper er gode som setter andre "hardt" på plass men dem respekterer den hunden som blir satt på plass. Ser det på tispa mi som måtte sette på plass pudden som jeg har her. Hun gromlet skikkelig til han ble redd og tispa mi gikk et skritt bakover. Han fikk puste og han skjønte at nå var nok nok. Han har respektert å ikke være så klengete hormonfjortiss på henne siden

Skrevet

Her er det ute trening hele året :) jeg tenker mer på at jeg noen ganger bare drar dit med henne lar henne få være litt på sidelinjen så hun venner seg til å være der de første gangene.

gi henne en myk start for å si det sånn.

men jeg tenker at vis jeg da har en munnkurv på henne kan jeg være mer rolig og kontrolert fordi jeg vet at hun ikke kan gjøre andre hunder noe.

Det neste artenaltivet er å gi henne opp å avlive henne.

å det er det jeg helst ikke vill for hun er en frisk og fin hund.

Skrevet

Munnkurv ser jeg oftere i England enn i Norge, men hundetettheten er jo også mye høyere. Det er ingen som syns det er noe fælt og det gjør det kanskje enklere for folk som f. eks er redd for å lufte hunden sin på dagtid i tilfelle andre løse hunder løper bort osv. Hvis du har lyst til å dra på fellestreninger og tror at oppførselen din kommer til å smitte over så ville jeg ikke nølt med å bruke munnkurv. Begynn også veldig gradvis og ikke press henne inn i situasjoner bare fordi hun ikke kan glefse. Gjør som du ville gjort (samme avstand og forhåndsregler) dersom hun ikke hadde på munnkurv :) .

Skrevet

Det kan godt hende at hun venner seg til situasjonen med å være på trening, og at du slipper å bruke munnkurv. Der ser hun gang etter gang de samme hundene, og vil nok etterhvert slappe mer av.

I klubben min, er de hundene som ikke er trygge for andre i bånd, og de som er løse er under kontroll, så ingen skal behøve å komme i kontakt med hverandre uten at eierne vil det. Tror du at slike treninger også kan være et problem for dere?

Du blir nok selv tryggere med å bruke munnkurv, men det vil påvirke hunden din også. Så skal du prøve det, så øv på å bruke munnkurv i ulike situasjoner på forhånd.

Skrevet

men samtidig bør du sørge for at din hund ikle blir satt i en ubehagelig situasjon. For JA hun kan ikke skade noen, men hunden bør slippe å føle seg presset fordi :-)

  • Like 5
Skrevet

når jeg vet at hun ikke kan bite andre hunder er jeg mer rolig.

Da vil jeg kunne fokusere mer på henne enn at jeg går å kramp holder i båndet å er redd for når smeller det.

Jeg vil gradvis gå fremmover for at hun skal venne seg til andre hunder. jeg kommer ikke til å presse henne på noe som helst vis .

takk for alle gode svar. jeg er villig til å prøve alt for at jeg skal slippe å velge siste utvei.

Skrevet

BC til sønn ser dårlig og har da ikke like lett å sele alle hunder i alle slags lys forhold altså blir det lettere å nappe. Her er det stadfestet at hun har en type grå stær. Mange innenfor collier ahr det. Merker ingenting på løping om natten eller lignende men hun får en tiltagene redsel for raketter og hun blir stresset når vi møter bil lys ute når det er mørkt. Kan hende din sliter med noe av det samme og derfor er føre var. Syns ikke på øynene at hun ser dårlig måtte øyelyse og vi fikk misstanke med noen søte handlinger i skygge/lys hvor hun ikke klarte å løse oppgaven

Skrevet

Uhell kan skje. Jeg har en hund jeg ikke vil ha fremmede hunder bort til uten godkjenning fra meg, og selv om jeg har gjort det tydelig flere ganger på treninger i regi av klubben, hender det noen mister kontrollen. Spessielt om flere nivåer trener sammen. Om det er såppas ille at du tenker på "siste utvei", ville jeg absolutt prøvd munnkurv. Det gjorde jeg selv en periode med godt resultat. Et annet tips kan også være å ha henne festet til kroppen din - sånn at du ikke napper i henne om du skvetter. Også ville jeg ikke latt henne hilse på noen fremmede hunder inntil det bedrer seg.

Når du tar henne med på trening, sier du ifra til de andre, før du tar ut hunden din. Deretter finner du ut hvor langt unna dere må gå for at du skal oppnå kontakt. I starten belønner du kontakt og annen fin oppførsel, uten noe særlige krav - etterhvert som hun mestrer, kan du øke litt. Forhåpentligvis kan også noen i klubben hjelpe deg - det er mye lettere når man kan se hunden å gi konkrete tips. :)

Skrevet

Tusen takk Du har vært til svært god hjelp :) det er så jeg gleder med til munnkurven kommer i posten å kan starte å gå på trenign med henne igjen.

Jeg kan ikke få takket nok for alle gode tips

Skrevet

Biter hun? Har hun noen gang bitt?

Og hvorfor oppfører hun seg sånn?

Hvis hun er usikker ville jeg gjort veldig mye annet før jeg prøvde munnkurv. Da tar du fra henne hennes siste "forsvarsvåpen". Og nei, hun skal ikke få lov til å bruke det, men du risikerer at det blir verre!

Dersom hun faktisk ikke har bitt så vil ikke en munnkurv nødvendigvis hjelpe heller. Hvis hun ikke blir kuet og enda mer usikker av å ha den på, så kan hun oppføre seg likedan, selv om du såklart har sikkerheten i at hun ikke risikerer å bite.

Da ville jeg heller brukt en god sele (gjerne med bånd rundt magen) så du har ordentlig kontroll på hunden.

Ta kontakt med instruktør på hundeklubben og få hjelp de første par gangene. Begynn på god avstand å jobb bare med å slappe av og få henne til å forstå at hun er trygg for at de andre hundene ikke kommer bort til henne.

Hvis du bestemmer deg for å bruke munnkurv ville jeg gjort som anbefalt over her, tren på å bruke den i helt vanlige settinger først, uten passeringer eller i nærheten av andre hunder. Tren også på kontakt og ro-øvelser på forhånd som dere kan bruke på klubben (med og uten munnkurv).

  • Like 2
Skrevet

Jeg er veldig for munnkurv. Skulle ønske flere ville bruke det. Det er mye bedre å bruke munnkurv på en ustabil hund, så man ikke ødelegger andre hunder/valper. I en treningssituasjon fungerer det også veldig bra for da har du selv den trygge følelsen om at hvis det skjer noe, så vet du ihvertfall at hunden ikke får skadet/bitt noen, og rohet i seg selv er veldig viktig i en treningssituasjon.

Jeg har selv brukt munnkurv på mine hunder, pga at har spist mye rart utendørs eller leket for hardhent. Jeg hadde en usikker hund som utagerte mot mennesker, og jeg var alltid anspent og nervøs rundt fremmede folk, og hadde jeg kunne brukt munnkurv på henne hadde jeg kunne senket skuldrene helt og sluppet å vært så nervøs (selv om denne hunden aldri hadde bitt).

Men munnkurv her i landet er ikke allmenn akseptert i like stor grad som i utlandet, og det er synd. Har du munnkurv på hunden nå blir den automatisk stemplet som farlig, noe jeg forstår, men kanskje dette hadde hjulpet folk å bli generell mindre redd hunder hvis det ble mer vanlig å bruke dette. Nå vet man jo aldri hvilke hunder som er "farlige". Hadde jeg sett noen med munnkurv på gaten eller på trening hadde jeg selv blitt beroliget, fordi da hadde jeg følt at den andre hadde tatt ansvar rett og slett.

  • Like 1
Skrevet

At en hund blir forhindret i å bite, betyr ikke at den er forhindret i å skade andre. Bruk gjerne munnkurv om det får deg til å føle deg tryggere, men du må passe på bikkja di allikevel, den trenger ikke å få lov til å fly på andre bare fordi at den ikke kan bite de, liksom.

Skrevet

Jeg synes munnkurv er for lite brukt egentlig jeg, jeg tenker at terskelen godt kunne vært litt lavere, samtidig som man kunne gjort noe med den allmenne oppfatningen av den, slik at de som har hunder som bruker munnkurv ikke blir uglesett.

Jeg tenker at det kan gjøre mye for hundeeiere som er usikre på hunden sin, men som likevel har lyst til å prøve å gjøre noe med problemene, hva de enn måtte være. Det kan gi trygghet, slik at man faktisk tør å oppsøke treningssituasjoner uten å være redd for at hunden kommer til å skade noen.

Også tror jeg ikke trådstarter hadde tenkt å la hunden gå bananas på andre hunder bare fordi den har på munnkurv, liksom.

  • Like 1
Skrevet
Jeg har selv brukt munnkurv på mine hunder, pga at har spist mye rart utendørs eller leket for hardhent. Jeg hadde en usikker hund som utagerte mot mennesker, og jeg var alltid anspent og nervøs rundt fremmede folk, og hadde jeg kunne brukt munnkurv på henne hadde jeg kunne senket skuldrene helt og sluppet å vært så nervøs (selv om denne hunden aldri hadde bitt).

Men hvordan tror du hunden alt i alt hadde reagert positivt på det? Jeg er rimelig sikker på at om jeg hadde satt munnkurv på Odin så hadde han blitt mer usikker og utagert verre. Det kan nok være forskjellig fra individ til individ.

Jeg er i utgangspunktet enig i at man ikke burde være "redd" for å bruke munnkurv, men ettersom en del aggressive hunder er usikre så ville jeg ikke tenkt at det automatisk gjorde ting lettere. Forutsatt at man ellers greier å kontrollere hunden såklart. Sliter man med det er det nok bedre å bruke munnkurv.

  • Like 1
Skrevet

En hund som er vant til å ha seg munnkurv, vil ikke reagere noe annerledes med den i ulike situasjoner. Det er en tilvenningssak på lik linje som med grime.Og det å bruke munnkurv på hunden i ulike situasjoner er viktig, så det ikke blir situasjonsbetinget, og at hunden forbinder munnkurven med en spesifikk ubehagelig situasjon. (ja hvis det er til hensikt å bruke den i en dårlig/stresset situasjon)

Skrevet

Og jeg syns at hvis du ikke klarer å kontrollere bikkja di uten at den må gå med munnkurv, så burde du enten sannsynligvis ikke ha den hunden, eller så burde den muligens få trave over regnbuebroa.

Skrevet
Og jeg syns at hvis du ikke klarer å kontrollere bikkja di uten at den må gå med munnkurv, så burde du enten sannsynligvis ikke ha den hunden, eller så burde den muligens få trave over regnbuebroa.

Jeg er ikke uenig, men all den tid det er uhyre få som avliver bikkja "i tide" er munnkurv et produkt som burde brukes mye oftere enn det gjøres i dag.

Skrevet

Ja samt de andre tingene man kan bruke munnkurv for, som feks det at hunden spiser alt den kommer over. Da syns jeg munnkurv er bedre enn å ta friheten i fra hunden. (snakker av erfaring) Men ja en hund som trenger munnkurv pga agressivitet ville jeg personlig ikke hatt selv.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Kan med glede fortelle at med dyktig hjelp å en super instruktør har æ fått ny hund selv om det e den samme hunden.

Vi har lært å lese ho å ho har lært at ikke alle i verden e skummel.

Vi har enda en lang vei å gå men vi kommer i mål.

Å det uten munnkurv :)

men hadde nok tatt den i bruk hadde ikke æ fått så god hjelp som æ har fått

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...