Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger din mening om munnkurv


Toyja
 Share

Recommended Posts

Jeg har ei tispe på snart 7 år.

Hun er snill mot menesker å hunder hun kjenner.

Men er vi ute å går tur å vi møter andre hunder på veien blir hun veldig fort hissig.

Hun har også tendenser til å sette valper hardt på plass.

Nå har vi prøvd det meste å den siste tiden har endel av hennes uvaner roet seg mye.

men jeg ønsker å kunen ha henne med på hundetrening og på hundeklubb.

Kan det da være en ide å bruke munnkurv på henne så jeg vet at hun ikke har muligheter å skade andre hunder.

å slik at hun kanskje med tiden lærer seg at andre hunder er ikke så skumle som hun tror.

har du noen mening eller erfaring vær så snill å skriv til meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, tanker om munnkurv kan jeg vel ikke gi så mye. Men tanker om det å gå i hundeklubben kan jeg gi. Altså trener dere inne om vinteren så kan lokalet med flere andre hunder være en dårlig ide å gå i. Mange hunder liker seg ikke da kan bli engstelige og snapping biting kan tilta. Ville startet opp på første utetrening og trent meg inn i flokken. Noen individer trigger nok mer enn andre for napping

Men også må du gå inn og "styre" hunden mer. Bordern til sønn har i hvertfall lett for å få en bestemt kropsholdning før hun napper. Finner du en san kroppsholdning på din så stopp all handling mellom hundene da. Hva er hardt? altså flere tisper er gode som setter andre "hardt" på plass men dem respekterer den hunden som blir satt på plass. Ser det på tispa mi som måtte sette på plass pudden som jeg har her. Hun gromlet skikkelig til han ble redd og tispa mi gikk et skritt bakover. Han fikk puste og han skjønte at nå var nok nok. Han har respektert å ikke være så klengete hormonfjortiss på henne siden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det ute trening hele året :) jeg tenker mer på at jeg noen ganger bare drar dit med henne lar henne få være litt på sidelinjen så hun venner seg til å være der de første gangene.

gi henne en myk start for å si det sånn.

men jeg tenker at vis jeg da har en munnkurv på henne kan jeg være mer rolig og kontrolert fordi jeg vet at hun ikke kan gjøre andre hunder noe.

Det neste artenaltivet er å gi henne opp å avlive henne.

å det er det jeg helst ikke vill for hun er en frisk og fin hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Munnkurv ser jeg oftere i England enn i Norge, men hundetettheten er jo også mye høyere. Det er ingen som syns det er noe fælt og det gjør det kanskje enklere for folk som f. eks er redd for å lufte hunden sin på dagtid i tilfelle andre løse hunder løper bort osv. Hvis du har lyst til å dra på fellestreninger og tror at oppførselen din kommer til å smitte over så ville jeg ikke nølt med å bruke munnkurv. Begynn også veldig gradvis og ikke press henne inn i situasjoner bare fordi hun ikke kan glefse. Gjør som du ville gjort (samme avstand og forhåndsregler) dersom hun ikke hadde på munnkurv :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan godt hende at hun venner seg til situasjonen med å være på trening, og at du slipper å bruke munnkurv. Der ser hun gang etter gang de samme hundene, og vil nok etterhvert slappe mer av.

I klubben min, er de hundene som ikke er trygge for andre i bånd, og de som er løse er under kontroll, så ingen skal behøve å komme i kontakt med hverandre uten at eierne vil det. Tror du at slike treninger også kan være et problem for dere?

Du blir nok selv tryggere med å bruke munnkurv, men det vil påvirke hunden din også. Så skal du prøve det, så øv på å bruke munnkurv i ulike situasjoner på forhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når jeg vet at hun ikke kan bite andre hunder er jeg mer rolig.

Da vil jeg kunne fokusere mer på henne enn at jeg går å kramp holder i båndet å er redd for når smeller det.

Jeg vil gradvis gå fremmover for at hun skal venne seg til andre hunder. jeg kommer ikke til å presse henne på noe som helst vis .

takk for alle gode svar. jeg er villig til å prøve alt for at jeg skal slippe å velge siste utvei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BC til sønn ser dårlig og har da ikke like lett å sele alle hunder i alle slags lys forhold altså blir det lettere å nappe. Her er det stadfestet at hun har en type grå stær. Mange innenfor collier ahr det. Merker ingenting på løping om natten eller lignende men hun får en tiltagene redsel for raketter og hun blir stresset når vi møter bil lys ute når det er mørkt. Kan hende din sliter med noe av det samme og derfor er føre var. Syns ikke på øynene at hun ser dårlig måtte øyelyse og vi fikk misstanke med noen søte handlinger i skygge/lys hvor hun ikke klarte å løse oppgaven

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhell kan skje. Jeg har en hund jeg ikke vil ha fremmede hunder bort til uten godkjenning fra meg, og selv om jeg har gjort det tydelig flere ganger på treninger i regi av klubben, hender det noen mister kontrollen. Spessielt om flere nivåer trener sammen. Om det er såppas ille at du tenker på "siste utvei", ville jeg absolutt prøvd munnkurv. Det gjorde jeg selv en periode med godt resultat. Et annet tips kan også være å ha henne festet til kroppen din - sånn at du ikke napper i henne om du skvetter. Også ville jeg ikke latt henne hilse på noen fremmede hunder inntil det bedrer seg.

Når du tar henne med på trening, sier du ifra til de andre, før du tar ut hunden din. Deretter finner du ut hvor langt unna dere må gå for at du skal oppnå kontakt. I starten belønner du kontakt og annen fin oppførsel, uten noe særlige krav - etterhvert som hun mestrer, kan du øke litt. Forhåpentligvis kan også noen i klubben hjelpe deg - det er mye lettere når man kan se hunden å gi konkrete tips. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Biter hun? Har hun noen gang bitt?

Og hvorfor oppfører hun seg sånn?

Hvis hun er usikker ville jeg gjort veldig mye annet før jeg prøvde munnkurv. Da tar du fra henne hennes siste "forsvarsvåpen". Og nei, hun skal ikke få lov til å bruke det, men du risikerer at det blir verre!

Dersom hun faktisk ikke har bitt så vil ikke en munnkurv nødvendigvis hjelpe heller. Hvis hun ikke blir kuet og enda mer usikker av å ha den på, så kan hun oppføre seg likedan, selv om du såklart har sikkerheten i at hun ikke risikerer å bite.

Da ville jeg heller brukt en god sele (gjerne med bånd rundt magen) så du har ordentlig kontroll på hunden.

Ta kontakt med instruktør på hundeklubben og få hjelp de første par gangene. Begynn på god avstand å jobb bare med å slappe av og få henne til å forstå at hun er trygg for at de andre hundene ikke kommer bort til henne.

Hvis du bestemmer deg for å bruke munnkurv ville jeg gjort som anbefalt over her, tren på å bruke den i helt vanlige settinger først, uten passeringer eller i nærheten av andre hunder. Tren også på kontakt og ro-øvelser på forhånd som dere kan bruke på klubben (med og uten munnkurv).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig for munnkurv. Skulle ønske flere ville bruke det. Det er mye bedre å bruke munnkurv på en ustabil hund, så man ikke ødelegger andre hunder/valper. I en treningssituasjon fungerer det også veldig bra for da har du selv den trygge følelsen om at hvis det skjer noe, så vet du ihvertfall at hunden ikke får skadet/bitt noen, og rohet i seg selv er veldig viktig i en treningssituasjon.

Jeg har selv brukt munnkurv på mine hunder, pga at har spist mye rart utendørs eller leket for hardhent. Jeg hadde en usikker hund som utagerte mot mennesker, og jeg var alltid anspent og nervøs rundt fremmede folk, og hadde jeg kunne brukt munnkurv på henne hadde jeg kunne senket skuldrene helt og sluppet å vært så nervøs (selv om denne hunden aldri hadde bitt).

Men munnkurv her i landet er ikke allmenn akseptert i like stor grad som i utlandet, og det er synd. Har du munnkurv på hunden nå blir den automatisk stemplet som farlig, noe jeg forstår, men kanskje dette hadde hjulpet folk å bli generell mindre redd hunder hvis det ble mer vanlig å bruke dette. Nå vet man jo aldri hvilke hunder som er "farlige". Hadde jeg sett noen med munnkurv på gaten eller på trening hadde jeg selv blitt beroliget, fordi da hadde jeg følt at den andre hadde tatt ansvar rett og slett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en hund blir forhindret i å bite, betyr ikke at den er forhindret i å skade andre. Bruk gjerne munnkurv om det får deg til å føle deg tryggere, men du må passe på bikkja di allikevel, den trenger ikke å få lov til å fly på andre bare fordi at den ikke kan bite de, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes munnkurv er for lite brukt egentlig jeg, jeg tenker at terskelen godt kunne vært litt lavere, samtidig som man kunne gjort noe med den allmenne oppfatningen av den, slik at de som har hunder som bruker munnkurv ikke blir uglesett.

Jeg tenker at det kan gjøre mye for hundeeiere som er usikre på hunden sin, men som likevel har lyst til å prøve å gjøre noe med problemene, hva de enn måtte være. Det kan gi trygghet, slik at man faktisk tør å oppsøke treningssituasjoner uten å være redd for at hunden kommer til å skade noen.

Også tror jeg ikke trådstarter hadde tenkt å la hunden gå bananas på andre hunder bare fordi den har på munnkurv, liksom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv brukt munnkurv på mine hunder, pga at har spist mye rart utendørs eller leket for hardhent. Jeg hadde en usikker hund som utagerte mot mennesker, og jeg var alltid anspent og nervøs rundt fremmede folk, og hadde jeg kunne brukt munnkurv på henne hadde jeg kunne senket skuldrene helt og sluppet å vært så nervøs (selv om denne hunden aldri hadde bitt).

Men hvordan tror du hunden alt i alt hadde reagert positivt på det? Jeg er rimelig sikker på at om jeg hadde satt munnkurv på Odin så hadde han blitt mer usikker og utagert verre. Det kan nok være forskjellig fra individ til individ.

Jeg er i utgangspunktet enig i at man ikke burde være "redd" for å bruke munnkurv, men ettersom en del aggressive hunder er usikre så ville jeg ikke tenkt at det automatisk gjorde ting lettere. Forutsatt at man ellers greier å kontrollere hunden såklart. Sliter man med det er det nok bedre å bruke munnkurv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som er vant til å ha seg munnkurv, vil ikke reagere noe annerledes med den i ulike situasjoner. Det er en tilvenningssak på lik linje som med grime.Og det å bruke munnkurv på hunden i ulike situasjoner er viktig, så det ikke blir situasjonsbetinget, og at hunden forbinder munnkurven med en spesifikk ubehagelig situasjon. (ja hvis det er til hensikt å bruke den i en dårlig/stresset situasjon)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg syns at hvis du ikke klarer å kontrollere bikkja di uten at den må gå med munnkurv, så burde du enten sannsynligvis ikke ha den hunden, eller så burde den muligens få trave over regnbuebroa.

Jeg er ikke uenig, men all den tid det er uhyre få som avliver bikkja "i tide" er munnkurv et produkt som burde brukes mye oftere enn det gjøres i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Kan med glede fortelle at med dyktig hjelp å en super instruktør har æ fått ny hund selv om det e den samme hunden.

Vi har lært å lese ho å ho har lært at ikke alle i verden e skummel.

Vi har enda en lang vei å gå men vi kommer i mål.

Å det uten munnkurv :)

men hadde nok tatt den i bruk hadde ikke æ fått så god hjelp som æ har fått

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...