Gå til innhold
Hundesonen.no

Soft coated wheaten terrier.


torris
 Share

Recommended Posts

Hei.

Min familie og jeg vurderer å skaffe oss hund. Vi har sett oss ut wheaten terrier som en aktuell rase.

Vi har lest en del om rasen, men har fortsatt spørsmål som vi ønsker å stille til noen som har erfaring med rasen.

Spørsmålene er som følger:

1. Hvordan er rasens gemytt mot:
- fremmede mennesker.
- andre hunder.

2. Hvordan er rasen å trene (vanlig lydighetstrening)?

3. Hvor mye mosjon trenger rasen for å være en lykkelig og fornøyd hund?

4. Er rasen flink til å være alene hjemme?

5. Hvordan er rasen når det kommer til bjeffing?

6. Trenger man å være et erfarent hundemenneske får å håndtere denne rasen?

7. Er det noen som har noe god litteratur om rasen å anbefale?

På forhånd takk til alle som tar seg tiden til å svare!

Og God Jul :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler deg å møte individer av rasen, det høres ikke ut som om du har gjort det? For min del ble møte med flere hunder av rasen avgjørende for at det ikke kommer wheaten i hus her.

Ellers er de sosiale og lykkelige hunder, de tre individene eg kjenner godt synes det er helt ok med både fremmede mennesker og hunder, dog kan den ene ta litt av. To av de eg kjenner trenes i konkurranselydighet, og den siste har tatt ting kjapt når eg har trent med han. Det gjelder å finne rett forsterker, som med andre raser.

Den hunden eg kjenner best trives greit med turer på en times tid daglig, men tar gjerne mer. Han tåler også fint dager der det bare blir løping i hagen. Denne hunden blir ikke trent noe særlig mentalt.

Å være alene hjemme er hovedsaklig en treningssak, de fleste hunder takler det greit. Det samme gjelder bjeffing, det er en terrier, så det kan bli en del lyd. Du kan nok trene vekk en god del, men neppe alt.

Eg synes det er en ok førstehund, men gå gjerne valpekurs/unghundkurs sånn at du kan få hjelp om du trenger det.

Husk at det er en god del pelsstell med denne rasen, spesielt om du får en med amerikansk pels. Den irske pelsen er mye lettere å holde. De første 2-3 årene må du regne med børsting 2-3 ganger i uken, og klipp ca hver tredje måned. Det er også en fordel å ha dekken til wheaten, blir de gjennomvåte fryser de fort.

Du kan også ta kontakt med WheatenMali her inne, hun er oppdretter av rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

Ja, det å møte noen individer av rasen er absolutt et godt tips som vi vil benytte oss av.

At det er en rase som krever mye pelsstell er vi klar over, og det har vi tid til :)

Takk for tips til oppdretter - tror vi faktisk har vært innom hjemmesiden hennes, hvis jeg ikke tar helt feil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Min familie og jeg vurderer å skaffe oss hund. Vi har sett oss ut wheaten terrier som en aktuell rase.

Vi har lest en del om rasen, men har fortsatt spørsmål som vi ønsker å stille til noen som har erfaring med rasen.

Spørsmålene er som følger:

1. Hvordan er rasens gemytt mot:

- fremmede mennesker.

- andre hunder.

2. Hvordan er rasen å trene (vanlig lydighetstrening)?

3. Hvor mye mosjon trenger rasen for å være en lykkelig og fornøyd hund?

4. Er rasen flink til å være alene hjemme?

5. Hvordan er rasen når det kommer til bjeffing?

6. Trenger man å være et erfarent hundemenneske får å håndtere denne rasen?

7. Er det noen som har noe god litteratur om rasen å anbefale?

På forhånd takk til alle som tar seg tiden til å svare!

Og God Jul :)

Da jeg var 12, fikk vi oss wheaten terrier. Hun er kanskje ikke den beste representanten for rasen, men jeg vil komme med våre erfaringer likevel.

Mot fremmede hunder utagerer hun veldig, og hun kan finne på å bjeffe på fremmede mennesker også. Når noen kommer, bjeffer hun infernalsk. Mye lyd i henne da.

Hun er vanskelig å trene, da godbiter ikke er spennende lenge nok om gangen, og lek er uinteressant. Hun er med andre ord vanskelig å motivere.

Hun får ikke så mye tur, bare morgen- og kveldstur, og så får hun være en del ute i hagen. Low maintenance på det området, må jeg si. Men så er hun ganske gammel. Og når hun får mulighet til en lengre tur, blir hun gjerne med.

Hun bjeffer som sagt når det kommer folk, når det går noen forbi utenfor (vi bor i enebolig, så det skal hun heller få lov til - da er de på vår eiendom), bjeffer tilbake til andre hunder når hun står ute... Men utover det er det ikke noe lyd.

I mine øyne burde man hatt erfaring fra før for å håndtere denne hunden med de problemene hun har, men hun fungerer godt som familiehund og er veldig kjærlig.

Hun er en elskelig hund med familien, altså. Det er noe samkjønnsaggresjon i rasen, altså at de ikke liker hunder av samme kjønn, men dette med å ikke like fremmede mennesker er mer sjelden. Men du kan jo ende opp med en hund som den vi har, så da tenkte jeg at det er greit at du får høre fra meg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte egentlig at jeg skulle vente med å si noe til WheatenMali hadde kommentert, men jeg har også en wheaten. Pippin er åtte år nå, og han er min første hund. Jeg har nok gjort noen tabber når det gjelder trening og oppdragelse, han ble dårlig sosialisert på både mennesker og hunder og er derfor nokså voktende og bjeffete. Men hvis man klarer å se gjennom rampestrekene er han gulle god! En stor personlighet, veldig lett å få god kontakt med, kosete, hengiven, snill og veldig oppmerksom (førervar kalles det visst). Jeg er faktisk overbevist om at han hadde vært en fantastisk hund på alle måter om han hadde hatt en eier med mer erfaring og mer overskudd til å drive systemastisk trening.

Jeg hadde nok ikke valgt en terrierhann som førstegangshund om igjen, men jeg er åpen for at det handler mer om hvem jeg er enn om terrierhanner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider



1. Hvordan er rasens gemytt mot:
- fremmede mennesker.
- andre hunder.

- Supersosiale med mennesker, de skal ikke vokte, og tar imot innbrudsstyver med åpne armer!
- Her har det mye med sosialisering å gjøre, de er litt enten eller, noen er overlykkelig i møte med alle hunder,
mens noen er ikke like glad i samme kjønn.

2. Hvordan er rasen å trene (vanlig lydighetstrening)?
Man bør jobbe mye med de fra de er små, spesielt for å finne en forsterker som fungerer,
de er morsomme å trene lydighet så lenge de synes det er morsomt,
og synes eieren det er morsomt vil jo dette smitte over på hunden.
Mye lek og moro er viktig.

3. Hvor mye mosjon trenger rasen for å være en lykkelig og fornøyd hund?
Wheatens tåler lange fjellturer og de tåler late dager med små tisseturer,
ideelt sett bør de få 1-3 timer tur daglig.

4. Er rasen flink til å være alene hjemme?
Så lenge du som eier starter treningen riktig så er ikke dette noe problem.

5. Hvordan er rasen når det kommer til bjeffing?
Rasen har lite lyd i seg, noen av de vil varsle når det kommer besøk eller hvis de blir ivrige.

6. Trenger man å være et erfarent hundemenneske får å håndtere denne rasen?*
Ja og nei, man bør være åpen for å gå kurs og å lære sammen med hunden.


7. Er det noen som har noe god litteratur om rasen å anbefale?
Hilde Nybom har skrevet en bok som heter Irish Softcoated Wheaten Terrier,
denne får du kjøpt via klubben vår, gå inn på www.norskterrierklub.no og trykk på wheaten,
der står det også en del om rasen :)

Lurer du på noe mer er det bare å sende meg en pm her inne eller en mail,
jeg er raskest til å svare på mail og adressen finner du på hjemmesiden min :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Min wheaten terrier (han blei 9 år) elsket å trene, lydighet blei han fort lei. men i agility va han i 100 hele tiden. han var over sosial, elsket unger. han var full av rampestreker (noe vi savner nå) rett å slet en gla hund med mye liv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...