Gå til innhold
Hundesonen.no

Soft coated wheaten terrier.


Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Min familie og jeg vurderer å skaffe oss hund. Vi har sett oss ut wheaten terrier som en aktuell rase.

Vi har lest en del om rasen, men har fortsatt spørsmål som vi ønsker å stille til noen som har erfaring med rasen.

Spørsmålene er som følger:

1. Hvordan er rasens gemytt mot:
- fremmede mennesker.
- andre hunder.

2. Hvordan er rasen å trene (vanlig lydighetstrening)?

3. Hvor mye mosjon trenger rasen for å være en lykkelig og fornøyd hund?

4. Er rasen flink til å være alene hjemme?

5. Hvordan er rasen når det kommer til bjeffing?

6. Trenger man å være et erfarent hundemenneske får å håndtere denne rasen?

7. Er det noen som har noe god litteratur om rasen å anbefale?

På forhånd takk til alle som tar seg tiden til å svare!

Og God Jul :)

Skrevet

Anbefaler deg å møte individer av rasen, det høres ikke ut som om du har gjort det? For min del ble møte med flere hunder av rasen avgjørende for at det ikke kommer wheaten i hus her.

Ellers er de sosiale og lykkelige hunder, de tre individene eg kjenner godt synes det er helt ok med både fremmede mennesker og hunder, dog kan den ene ta litt av. To av de eg kjenner trenes i konkurranselydighet, og den siste har tatt ting kjapt når eg har trent med han. Det gjelder å finne rett forsterker, som med andre raser.

Den hunden eg kjenner best trives greit med turer på en times tid daglig, men tar gjerne mer. Han tåler også fint dager der det bare blir løping i hagen. Denne hunden blir ikke trent noe særlig mentalt.

Å være alene hjemme er hovedsaklig en treningssak, de fleste hunder takler det greit. Det samme gjelder bjeffing, det er en terrier, så det kan bli en del lyd. Du kan nok trene vekk en god del, men neppe alt.

Eg synes det er en ok førstehund, men gå gjerne valpekurs/unghundkurs sånn at du kan få hjelp om du trenger det.

Husk at det er en god del pelsstell med denne rasen, spesielt om du får en med amerikansk pels. Den irske pelsen er mye lettere å holde. De første 2-3 årene må du regne med børsting 2-3 ganger i uken, og klipp ca hver tredje måned. Det er også en fordel å ha dekken til wheaten, blir de gjennomvåte fryser de fort.

Du kan også ta kontakt med WheatenMali her inne, hun er oppdretter av rasen :)

Skrevet

Takk for svar.

Ja, det å møte noen individer av rasen er absolutt et godt tips som vi vil benytte oss av.

At det er en rase som krever mye pelsstell er vi klar over, og det har vi tid til :)

Takk for tips til oppdretter - tror vi faktisk har vært innom hjemmesiden hennes, hvis jeg ikke tar helt feil :)

Skrevet
Hei.

Min familie og jeg vurderer å skaffe oss hund. Vi har sett oss ut wheaten terrier som en aktuell rase.

Vi har lest en del om rasen, men har fortsatt spørsmål som vi ønsker å stille til noen som har erfaring med rasen.

Spørsmålene er som følger:

1. Hvordan er rasens gemytt mot:

- fremmede mennesker.

- andre hunder.

2. Hvordan er rasen å trene (vanlig lydighetstrening)?

3. Hvor mye mosjon trenger rasen for å være en lykkelig og fornøyd hund?

4. Er rasen flink til å være alene hjemme?

5. Hvordan er rasen når det kommer til bjeffing?

6. Trenger man å være et erfarent hundemenneske får å håndtere denne rasen?

7. Er det noen som har noe god litteratur om rasen å anbefale?

På forhånd takk til alle som tar seg tiden til å svare!

Og God Jul :)

Da jeg var 12, fikk vi oss wheaten terrier. Hun er kanskje ikke den beste representanten for rasen, men jeg vil komme med våre erfaringer likevel.

Mot fremmede hunder utagerer hun veldig, og hun kan finne på å bjeffe på fremmede mennesker også. Når noen kommer, bjeffer hun infernalsk. Mye lyd i henne da.

Hun er vanskelig å trene, da godbiter ikke er spennende lenge nok om gangen, og lek er uinteressant. Hun er med andre ord vanskelig å motivere.

Hun får ikke så mye tur, bare morgen- og kveldstur, og så får hun være en del ute i hagen. Low maintenance på det området, må jeg si. Men så er hun ganske gammel. Og når hun får mulighet til en lengre tur, blir hun gjerne med.

Hun bjeffer som sagt når det kommer folk, når det går noen forbi utenfor (vi bor i enebolig, så det skal hun heller få lov til - da er de på vår eiendom), bjeffer tilbake til andre hunder når hun står ute... Men utover det er det ikke noe lyd.

I mine øyne burde man hatt erfaring fra før for å håndtere denne hunden med de problemene hun har, men hun fungerer godt som familiehund og er veldig kjærlig.

Hun er en elskelig hund med familien, altså. Det er noe samkjønnsaggresjon i rasen, altså at de ikke liker hunder av samme kjønn, men dette med å ikke like fremmede mennesker er mer sjelden. Men du kan jo ende opp med en hund som den vi har, så da tenkte jeg at det er greit at du får høre fra meg også.

Skrevet

Kontakt WheatenMali her inne. Hun har hatt rasen i snart 10 år og har nettopp hatt et wheatenkull. Pga hennes hunder liker jeg wheaten veldig godt :D

Skrevet

Jeg tenkte egentlig at jeg skulle vente med å si noe til WheatenMali hadde kommentert, men jeg har også en wheaten. Pippin er åtte år nå, og han er min første hund. Jeg har nok gjort noen tabber når det gjelder trening og oppdragelse, han ble dårlig sosialisert på både mennesker og hunder og er derfor nokså voktende og bjeffete. Men hvis man klarer å se gjennom rampestrekene er han gulle god! En stor personlighet, veldig lett å få god kontakt med, kosete, hengiven, snill og veldig oppmerksom (førervar kalles det visst). Jeg er faktisk overbevist om at han hadde vært en fantastisk hund på alle måter om han hadde hatt en eier med mer erfaring og mer overskudd til å drive systemastisk trening.

Jeg hadde nok ikke valgt en terrierhann som førstegangshund om igjen, men jeg er åpen for at det handler mer om hvem jeg er enn om terrierhanner.

Skrevet



1. Hvordan er rasens gemytt mot:
- fremmede mennesker.
- andre hunder.

- Supersosiale med mennesker, de skal ikke vokte, og tar imot innbrudsstyver med åpne armer!
- Her har det mye med sosialisering å gjøre, de er litt enten eller, noen er overlykkelig i møte med alle hunder,
mens noen er ikke like glad i samme kjønn.

2. Hvordan er rasen å trene (vanlig lydighetstrening)?
Man bør jobbe mye med de fra de er små, spesielt for å finne en forsterker som fungerer,
de er morsomme å trene lydighet så lenge de synes det er morsomt,
og synes eieren det er morsomt vil jo dette smitte over på hunden.
Mye lek og moro er viktig.

3. Hvor mye mosjon trenger rasen for å være en lykkelig og fornøyd hund?
Wheatens tåler lange fjellturer og de tåler late dager med små tisseturer,
ideelt sett bør de få 1-3 timer tur daglig.

4. Er rasen flink til å være alene hjemme?
Så lenge du som eier starter treningen riktig så er ikke dette noe problem.

5. Hvordan er rasen når det kommer til bjeffing?
Rasen har lite lyd i seg, noen av de vil varsle når det kommer besøk eller hvis de blir ivrige.

6. Trenger man å være et erfarent hundemenneske får å håndtere denne rasen?*
Ja og nei, man bør være åpen for å gå kurs og å lære sammen med hunden.


7. Er det noen som har noe god litteratur om rasen å anbefale?
Hilde Nybom har skrevet en bok som heter Irish Softcoated Wheaten Terrier,
denne får du kjøpt via klubben vår, gå inn på www.norskterrierklub.no og trykk på wheaten,
der står det også en del om rasen :)

Lurer du på noe mer er det bare å sende meg en pm her inne eller en mail,
jeg er raskest til å svare på mail og adressen finner du på hjemmesiden min :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Min wheaten terrier (han blei 9 år) elsket å trene, lydighet blei han fort lei. men i agility va han i 100 hele tiden. han var over sosial, elsket unger. han var full av rampestreker (noe vi savner nå) rett å slet en gla hund med mye liv

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...