Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få med valpen på tur?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Jeg har en 1,5 år gammel tispe og planlegger valp nummer to til sommeren? Kanskje? Da tispa mi var valp hadde jeg med henne overalt. Jeg er veldig glad i å gå tur og gikk tur med valpen og siden valper blir fort slitne så måtte jeg bære henne lenge. Jeg er ikke noe sterk :P Og det var veldig tungt å bære henne for arma mine og ryggen.

Jeg tenker nå at siden jeg har tispa som jeg har nå så må jeg jo gå turer med henne. Siden valper selvfølgelig ikke skal være alene hjemme i begynnelsen så må jeg ta med valpen rundt. Jeg tenker da på barnevogn, kjøpe en billig enn på finn og bruke denne. Ta på valpen hundesele og feste denne i en slags sportsbarnevogn og å trille henne rundt mens jeg går tur med den voksne hunden. Tror dere dette vil funke? Eller er dette en helt teit ide? Det finnes jo hundevogner for småhunder men de er nok dyre. Så tenker at en sportsbarnevogn da er billigere i en kort periode. Jeg skal ta valpen ut av vogna og la den gå så mye som den orker for å bytte på å sitte i vogn og å gå korte perioder mens jeg går tur med den voksne.

Noen som har prøvd dette? Eller er det noen andre forslag? Tenkte også på hundebag ol. men det er tungt å bære for meg som ikke har muskler omtrent hehe.Lettere da å trille for meg. :P

Sikkert ett dumt innlegg her da men men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har valp og voksen hund nå. Det har aldri vært et problem å gå tur med begge samtidig; er vi i skogen så løper de løs begge to og jeg rusler bare rundt. Er det tur langs vei så er det en kortere tur på valpens premisser.

Helt i starten da Storm var 9-10 uker gammel måtte jeg bære ham noen hundre meter i slengen når han ble sliten, ellers har det vært uproblematisk.

Nå er han snart 15 uker og vi går turer der han får bygget muskler (ulendt terreng) heller enn kondisjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brukt sekk på tur jeg å og intet problem det. Det var turer som var for lange for valpen. Ellers valp løs med voksen og jeg rusler etter. Valpene har altid blitt i sekken. Har også syklet med valp i sekken og det gikk fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en liten periode at jeg hadde aussie-valpisen min i skulderveske når jeg virkelig måtte kjappe meg og ikke hadde tid til masse surring rundt over alt...Endte med at om veska lå på gulvet, la hun seg like gjerne oppå den. Fryktet en stund at jeg kom til å ende opp med en forvokst veskehund :teehe:

Sekk går kjempefint, så sats på det, du :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte en sportsbarnevogn og den har iallefall plass på setet er. Jeg satt min voksne hund på 17 kilo oppi og det gikk så bra atte og hun hadde plass. Så en valp på 5-8 kilo får iallefall plass. Det er sele til å ha barn i fastspent til seteti vogna. Jeg skal da bruke sele til hunder og klipse denne på selen på vogna sånn at hun sitter fast. i tillegg var det ett trekk jeg kunne dra over om det regner eller er kaldt. Kjekt :) Da får jeg prøve det når valpen en gang kommer ;)

Eller bruke en sekk ;) Er det noen spesiell sekktype som egner seg best? Så får prøve både sekk og barnevogn og å se hva som paser best for oss :D Eller å bytte litt på :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har brukt en babytrille lenge. Helt supert! Plass til varer ved handling og utstyr på tur. Ingen har sagt noe om jeg har med denne inn på kjøpesentra heller, enda det er forbudt med hunder der. babytrille er mye billigere enn hundevogn og mye mer praktisk. Min yorkie på 2 år elsker å komme opp i vinterposen i trilla etter å ha gått en stund på snø og is......

Nå har jeg balanseproblemer, så uten vogna måtte jeg brukt rullator, noe jeg syns jeg er for ung til, så dette funker ypperlig. Og folk får tenke hva de vil! De som ikke er hundeelskere, ser egentlig ikke på oss i det hele tatt, de tror vel det er en baby oppi vogna...:-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...