Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilbur - Tungt - Bære inn og bære ut.


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Jeg har lyst på ett hercules bur eller verocage bilbur, men er de bilbura veldig tunge? Er det vanskelig å sette de fast for så å ta de ut og igjen sette de fast og montere vekk for så å montere de inn i bilen igjen? Eller er dette veldig vanskelig og tungt? Jeg må da ha dobbelt hundebur da jeg planlegger nummer to en gang :D

Grunnen er at jeg har veldig mange smågnagere som spiser MYE høy og jeg reiser da til gårder som selger høy mye billigere enn dyrebutikker og felleskjøpet og fyller opp en proppa full bil hver åttende uke. I tillegg er jeg ofte på søppeldynga med bilen full av søppel ca. annen hver uke pga. en full søppelkasse som jeg deler med flere naboer og jeg kan ikke fylle den så mye selv. Har mye søppel bla. fra burrens og ellers mye annet avfall.

Hvis jeg da skulle ha dobbel bilbur hadde det da blitt altfor tungvint å ta de inn og ut å ofte som jeg da må gjøre? Nå bruker hunden min bilbelte for hunder som jeg fester i bilbeltet bak hver gang. Er bilbur tyngre enn jeg kan løfte de inn og ut? Eller bør jeg slå fra meg bilbur og heller fortsette med bilbelter for hunder? Jeg har en stasjonsvogn om det har noe å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi selger herkules og jeg syntes de er tunge. Har kun enkeltbur og regner med at et dobbeltbur er en del tyngre. De er såklart bærbare, men jeg hadde syntes det hadde blitt for tungvindt å bære ut og inn. Tror dobbeltburet veier rundt 25-30kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er absolutt mulig å bære, det synes jeg ikke er så ille. Men under hver "knott" i hjørnet er det jo sånne tagger som fester seg i stoffet i gulvet om man har det og ikke gummimatte. Men det går sikkert an å legge noe mer under de? Uansett, DE synes jeg er vanskelige, for de sitter ekstremt godt fast i gulvet på vår bil og er vanskelig å få løs, de må liksom rykkes løs. Men nå har vi enkeltbur også, ikke dobbelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobbeltburet er jo tungt, men hvor langt skal det liksom bæres?

Skal det bare løftes ut av bilen og settes på gulvet i garasjen liksom, så er det jo ikke noe problem.

Må du gå med det for å flytte det dit du setter det imens, ville jeg funnet ett lettere ett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et (stort!) Kelabur, dobbelt. (Har lett plass til fire hunder inni der, for å gi et begrep om størrelsen), og det er det ikke snakk om at jeg får verken inn eller ut sjøl (har kun greid å få det ut en gang en gang, og da var jeg rimelig sint :lol: ) ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trønderburet, eller tilsvarende er veldig lette og greie. Samme med Alu-consult. Jeg foretrekker Trønder-varianten, da det er hele plater nederst, og man slipper hår og sand rundt i hele bilen:) Buret mitt er tilsvarende Trønderburet, men laget av annen produsent. Fikk det "nesten gratis" via. finn.no. Greit å følge med der, stadig gode kjøp man kan gjøre:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...