Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Den ene elghunden vår Karo, på 3 år har plutselig skiftet personlighet så og si over natta. Han er normalt sett full av fart og viser egentlig hengivenhet litt for mye, med konstant slikking og slafsing. Når han står i hundegården med Ravn, vår andre elghund på 4, er han den som er tøffest og har hele tiden prøvd å være sjef - knurrer, stjeler mat, skal være først i døra på vei ut osv. Med Spès er han vanligvis helt i skyene, og er veldig ivrig i hilsinga.

Hundene løper alltid etter bilene som kjører forbi så langt hundegården rekker.. Men her i helga ble han bare liggende inne i hundehuset. Når de skulle få mat spiste han normalt, men denne gangen var det Ravn som prøvde å stjele maten hans, uten noe protester fra Karo's side.

Litt senere, når vi skulle ta han ut fra hundegården hadde han hadde et tykt snølag over ryggen - som om han hadde latt seg snø ned, ikke leet på seg, ikke ristet seg eller noenting. Faren min børstet da snøen av han, og han skreik som om han ble banket. Føler jeg da må nevne at han har aldri blitt straffa på en sånn måte i form av voldsom fysisk avstraffing..

Nå er han veldig forsiktig, han er ikke intressert i Spès i det hele tatt, går med krummet rygg og bøyd hode, slikker ikke slik han er ekstrem på å gjøre..

Min første tanke var at han hadde vondt noe sted, men han har blitt klemt på overalt uten tegn til smerter, tempen er tatt, ikke noe unormalt der.

Siden vi ikke fant noe tegn til smerter, kommer vi enn så lenge til å bare ha han hjemme her å følge ekstra nøye med på han..Men vi lurer veldig på hva årsaken er. Kan det rett og slett være at Ravn har satt han veldig på plass og at han derfor er blitt så myk?

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når en hund endrer personlighet såpass mye, så vil nok jeg anta at det tyder på sykdom. Jeg personlig ville ha dratt til dyrlegen for en skikkelig sjekk..

Update; Begynte på tabelettene i dag, godt han er et matvrak uten like så vi slapp å dildre noe særlig med det. Gikk ned sammen med tørrforet det. Merket ikke noe til at han hadde smerter i dag.

Det er sjelden jeg leser en så soleklar beskrivelse på en hund som har det vondt. Det eneste han ikke har gjort er å lære seg å prate slik at han kunne ha sagt det rett ut; "jeg har vondt." Helt ærlig

Skrevet

Siden han skrek da han ble børstet snø av, så har han jo absolutt gitt tegn på smerte/ubehag. Ta han til vet. Håper dere finner fort utav det!

Skrevet

Jeg og ville nok dratt til dyrlegen ja, og når han reagerer på den måten da han ble børstet snø av så virker det jo som det er noe galt ett eller annet sted, og at det ikke bare sitter i hodet.

(edit: dette ble et hermesvar etter Raksha, vi skrev samtidig :P )

Skrevet

Ja, jeg har også sagt at jeg har veldig lyst til å ta han med til vet'en.

Karo er forresten veldig var for sånne berørelser som da snøen ble børstet av han, han kan også finne på å skrike sånn av å bli børsta vanlig osv. Vet'en har ikke funnet noen grunn til hvorfor han gjør det når han ble sjekka tidligere.

edit: vet'en mente det satt mer i hodet på ham enn noe fysisk smerte, for hun fant ingenting hverken når hun klemte på ham eller gjorde andre undersøkelser, husker ikke riktig hva hun gjorde, om det var røntgen eller hva..

Skrevet

Ja, beklager! Glemte å nevne det...

Faren min er ganske så sikker på at det har med å gjøre at Ravn endelig har hevda seg da, og at Karo kanskje ikke er sterk nok mentalt til å ha takla det noe særlig..

Skrevet

At dyrlegen ikke har funnet noen forklaring på slike utbrudd tidligere betyr ikke at det ikke er en fysisk årsak. Hva ble sjekket? Er han røntget?

Om det er den andre som har "tatt ham" så hardt at han er blitt så kuet ville normalt betydd synlige bevis for det i form av sår//bittskader, så det har jeg ikke helt trua på...

Skrevet

Første jeg tenker på er ryggen. Krumbøyd og ømfintlig... ikke sikkert at vanlig røntgen viser men at du må ta CT/MR i tilfelle det er et prolaps.

Bikkja mi har ryggproblemer men tar man på ryggen er det ikke vondt. Det er visse bevegelser som verker (han har prolaps).

Skrevet

Nå har jeg hatt noen skikkelige dritthunder som har innført et naziregime som ikke ligner noe, og ikke engang de har klart å banket og kuet noen av hundene vi har hatt (noen av de var veldig myke) at de har oppført seg sånn..

Så sorry, den forklaringen nekter jeg å tro på..

Det kan faktisk være at han har en svulst i hjernen for alt vi vet. selv om det ikke gjør vondt når man klemmer på ryggen, så betyr det ikke at ryggen er frisk..

Skrevet

Jeg synes det er litt ekkelt å høre om hunder som plutselig blir helt annerledes, jeg, og ville satt himmel og jord i bevegelse for å finne ut hva det dreier seg om.

Som Krutsi skriver, så kan han ha en svulst på hjernen. Det høres jo ut som ganske dramatiske endringer vi her snakker om. For å male verste mulige scenario: Hva om han plutselig "klikker", på en av de hundene eller på dere...? Jeg ville definitivt tatt med bikkja til dyrlegen for kartlegging, den har det jo åpenbart ikke bra.

  • Like 1
Skrevet

Det er sjelden jeg leser en så soleklar beskrivelse på en hund som har det vondt. Det eneste han ikke har gjort er å lære seg å prate slik at han kunne ha sagt det rett ut; "jeg har vondt." Helt ærlig, dette er en ganske klassisk smertepåvirket hund, og jeg vil tippe en hund som har ganske store smerter. At han har hylt ved berøring tidligere hadde jeg sett på som han kan ha hatt vondt over lengre tid og at det har vært en plutselig forverring nylig. En veterinær som fraskriver ting med at "det sitter i hodet" uten å gjøre andre undersøkelser enn å klemme og strekke er ikke veterinæren jeg hadde tatt med hunden tilbake til.

Om det var Ravn som hadde forårsaket endringen så ville det neppe ha påvirket forholdet Karo har til Spes.

Jeg synes absolutt dere bør ta ham tilbake til veterinæren, helst en annen veterinær som ikke allerede har gjort seg opp meninger om hunden.

Lykke til, jeg håper dere kommer til bunns i det!

  • Like 6
Skrevet

Enig med de andre. Ville absolutt tatt han til veterinæren for en grundig sjekk. Det virker som hunden viser sterke tegn til smerter syns nå jeg.

Håper dere finner ut hva som er galt med han! Det er ikke greit med syke hunder altså.. :(

Skrevet
Om det var Ravn som hadde forårsaket endringen så ville det neppe ha påvirket forholdet Karo har til Spes.

Det kommer vel helt an på. Mamma sin gamle hund var såpass kontrollerende at Blondie ikke viste at hun hadde noe godt forhold til katten når hun var tilstede. Når hun ikke var der, slikker de hverandre osv.

Men ellers er jeg helt enig. Dra til veterinæren. Det er lite tvil om at han har det vondt.

Lykke til! Håper dere finner ut av det :)

Skrevet

Første jeg ville gjort om ikke de går med på ny veterinær:

Ikke spise sammen med den andre hannhunden og ikke stå i hundegården sammen uten tilsyn så man ser at det faktisk skjer noe de imellom.

Skrevet

Vi reiser til veterinæren i morgen, faren min drar så tidlig som mulig. Det virker som om han blir verre..

Han bruker nå lang tid på å reise seg opp, som om det er vanskelig å få seg opp på beina. Han holder inne magen og skyter rygg på en måte, så det er noe som virkelig ikke er som det skal..

Det rare er bare at faren min tenkte han skulle sjekke tennene hans, og før han i det hele tatt rakk å prøve å åpne munnen skrek Karo igjen, og da var han altså ikke nær kroppen, og hadde heller ikke kommet så langt som å faktisk løfte på munnen hans..

Jeg skjønner ingenting.. Blir dårlig av å høre på den hylingen hans, det er hjerteskjærende..

Skrevet
Det kommer vel helt an på. Mamma sin gamle hund var såpass kontrollerende at Blondie ikke viste at hun hadde noe godt forhold til katten når hun var tilstede. Når hun ikke var der, slikker de hverandre osv.

Ja, det er det jeg mener. At Karo og Spes ville vært som vanlig når Ravn ikke var der. Men Karo har blitt helt uinteressert i Spes også, og siden de står i forskjellige hundegårder så antok jeg at Ravn ikke er der/stod i den andre hundegården.

Det rare er bare at faren min tenkte han skulle sjekke tennene hans, og før han i det hele tatt rakk å prøve å åpne munnen skrek Karo igjen, og da var han altså ikke nær kroppen, og hadde heller ikke kommet så langt som å faktisk løfte på munnen hans..

Nei, det er egentlig ikke så rart. Han har veldig vondt og skriker ikke rør meg. Har dere noe smertestillende for hund liggende? Vakttelefon til veterinær for å høre om dere kan gi ham? Jeg kjenner litt på at en hund skal være såpass smertepåvirket hele natten.

Skrevet

Jeg ville dratt i kveld jeg, forhåpentligvis har dere forskring på ham. Hvis han står "rart" og trekker opp buken må han da ha det veldig ukomfortabelt? Og at han hyler eller piper selv uten å bli tatt på eller til og med ved veldig lett berøring?

  • Like 5
Skrevet

Har ikke mulighet til å dra i kveld, vi bor i "ødemarka" med timer til nærmeste dyrlege. Han søker dessuten kontakt og vil ha kos, så det er ikke sånn at det gjør vondt for ham at vi berører ham. Han ligger å sover nå, så tror det skal gå greit å vente til i morgen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...