Gå til innhold
Hundesonen.no

Totalt endret personlighet


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Den ene elghunden vår Karo, på 3 år har plutselig skiftet personlighet så og si over natta. Han er normalt sett full av fart og viser egentlig hengivenhet litt for mye, med konstant slikking og slafsing. Når han står i hundegården med Ravn, vår andre elghund på 4, er han den som er tøffest og har hele tiden prøvd å være sjef - knurrer, stjeler mat, skal være først i døra på vei ut osv. Med Spès er han vanligvis helt i skyene, og er veldig ivrig i hilsinga.

Hundene løper alltid etter bilene som kjører forbi så langt hundegården rekker.. Men her i helga ble han bare liggende inne i hundehuset. Når de skulle få mat spiste han normalt, men denne gangen var det Ravn som prøvde å stjele maten hans, uten noe protester fra Karo's side.

Litt senere, når vi skulle ta han ut fra hundegården hadde han hadde et tykt snølag over ryggen - som om han hadde latt seg snø ned, ikke leet på seg, ikke ristet seg eller noenting. Faren min børstet da snøen av han, og han skreik som om han ble banket. Føler jeg da må nevne at han har aldri blitt straffa på en sånn måte i form av voldsom fysisk avstraffing..

Nå er han veldig forsiktig, han er ikke intressert i Spès i det hele tatt, går med krummet rygg og bøyd hode, slikker ikke slik han er ekstrem på å gjøre..

Min første tanke var at han hadde vondt noe sted, men han har blitt klemt på overalt uten tegn til smerter, tempen er tatt, ikke noe unormalt der.

Siden vi ikke fant noe tegn til smerter, kommer vi enn så lenge til å bare ha han hjemme her å følge ekstra nøye med på han..Men vi lurer veldig på hva årsaken er. Kan det rett og slett være at Ravn har satt han veldig på plass og at han derfor er blitt så myk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når en hund endrer personlighet såpass mye, så vil nok jeg anta at det tyder på sykdom. Jeg personlig ville ha dratt til dyrlegen for en skikkelig sjekk..

Update; Begynte på tabelettene i dag, godt han er et matvrak uten like så vi slapp å dildre noe særlig med det. Gikk ned sammen med tørrforet det. Merket ikke noe til at han hadde smerter i dag.

Det er sjelden jeg leser en så soleklar beskrivelse på en hund som har det vondt. Det eneste han ikke har gjort er å lære seg å prate slik at han kunne ha sagt det rett ut; "jeg har vondt." Helt ærlig

Jeg og ville nok dratt til dyrlegen ja, og når han reagerer på den måten da han ble børstet snø av så virker det jo som det er noe galt ett eller annet sted, og at det ikke bare sitter i hodet.

(edit: dette ble et hermesvar etter Raksha, vi skrev samtidig :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har også sagt at jeg har veldig lyst til å ta han med til vet'en.

Karo er forresten veldig var for sånne berørelser som da snøen ble børstet av han, han kan også finne på å skrike sånn av å bli børsta vanlig osv. Vet'en har ikke funnet noen grunn til hvorfor han gjør det når han ble sjekka tidligere.

edit: vet'en mente det satt mer i hodet på ham enn noe fysisk smerte, for hun fant ingenting hverken når hun klemte på ham eller gjorde andre undersøkelser, husker ikke riktig hva hun gjorde, om det var røntgen eller hva..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At dyrlegen ikke har funnet noen forklaring på slike utbrudd tidligere betyr ikke at det ikke er en fysisk årsak. Hva ble sjekket? Er han røntget?

Om det er den andre som har "tatt ham" så hardt at han er blitt så kuet ville normalt betydd synlige bevis for det i form av sår//bittskader, så det har jeg ikke helt trua på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første jeg tenker på er ryggen. Krumbøyd og ømfintlig... ikke sikkert at vanlig røntgen viser men at du må ta CT/MR i tilfelle det er et prolaps.

Bikkja mi har ryggproblemer men tar man på ryggen er det ikke vondt. Det er visse bevegelser som verker (han har prolaps).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg hatt noen skikkelige dritthunder som har innført et naziregime som ikke ligner noe, og ikke engang de har klart å banket og kuet noen av hundene vi har hatt (noen av de var veldig myke) at de har oppført seg sånn..

Så sorry, den forklaringen nekter jeg å tro på..

Det kan faktisk være at han har en svulst i hjernen for alt vi vet. selv om det ikke gjør vondt når man klemmer på ryggen, så betyr det ikke at ryggen er frisk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt ekkelt å høre om hunder som plutselig blir helt annerledes, jeg, og ville satt himmel og jord i bevegelse for å finne ut hva det dreier seg om.

Som Krutsi skriver, så kan han ha en svulst på hjernen. Det høres jo ut som ganske dramatiske endringer vi her snakker om. For å male verste mulige scenario: Hva om han plutselig "klikker", på en av de hundene eller på dere...? Jeg ville definitivt tatt med bikkja til dyrlegen for kartlegging, den har det jo åpenbart ikke bra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sjelden jeg leser en så soleklar beskrivelse på en hund som har det vondt. Det eneste han ikke har gjort er å lære seg å prate slik at han kunne ha sagt det rett ut; "jeg har vondt." Helt ærlig, dette er en ganske klassisk smertepåvirket hund, og jeg vil tippe en hund som har ganske store smerter. At han har hylt ved berøring tidligere hadde jeg sett på som han kan ha hatt vondt over lengre tid og at det har vært en plutselig forverring nylig. En veterinær som fraskriver ting med at "det sitter i hodet" uten å gjøre andre undersøkelser enn å klemme og strekke er ikke veterinæren jeg hadde tatt med hunden tilbake til.

Om det var Ravn som hadde forårsaket endringen så ville det neppe ha påvirket forholdet Karo har til Spes.

Jeg synes absolutt dere bør ta ham tilbake til veterinæren, helst en annen veterinær som ikke allerede har gjort seg opp meninger om hunden.

Lykke til, jeg håper dere kommer til bunns i det!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det var Ravn som hadde forårsaket endringen så ville det neppe ha påvirket forholdet Karo har til Spes.

Det kommer vel helt an på. Mamma sin gamle hund var såpass kontrollerende at Blondie ikke viste at hun hadde noe godt forhold til katten når hun var tilstede. Når hun ikke var der, slikker de hverandre osv.

Men ellers er jeg helt enig. Dra til veterinæren. Det er lite tvil om at han har det vondt.

Lykke til! Håper dere finner ut av det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første jeg ville gjort om ikke de går med på ny veterinær:

Ikke spise sammen med den andre hannhunden og ikke stå i hundegården sammen uten tilsyn så man ser at det faktisk skjer noe de imellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi reiser til veterinæren i morgen, faren min drar så tidlig som mulig. Det virker som om han blir verre..

Han bruker nå lang tid på å reise seg opp, som om det er vanskelig å få seg opp på beina. Han holder inne magen og skyter rygg på en måte, så det er noe som virkelig ikke er som det skal..

Det rare er bare at faren min tenkte han skulle sjekke tennene hans, og før han i det hele tatt rakk å prøve å åpne munnen skrek Karo igjen, og da var han altså ikke nær kroppen, og hadde heller ikke kommet så langt som å faktisk løfte på munnen hans..

Jeg skjønner ingenting.. Blir dårlig av å høre på den hylingen hans, det er hjerteskjærende..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel helt an på. Mamma sin gamle hund var såpass kontrollerende at Blondie ikke viste at hun hadde noe godt forhold til katten når hun var tilstede. Når hun ikke var der, slikker de hverandre osv.

Ja, det er det jeg mener. At Karo og Spes ville vært som vanlig når Ravn ikke var der. Men Karo har blitt helt uinteressert i Spes også, og siden de står i forskjellige hundegårder så antok jeg at Ravn ikke er der/stod i den andre hundegården.

Det rare er bare at faren min tenkte han skulle sjekke tennene hans, og før han i det hele tatt rakk å prøve å åpne munnen skrek Karo igjen, og da var han altså ikke nær kroppen, og hadde heller ikke kommet så langt som å faktisk løfte på munnen hans..

Nei, det er egentlig ikke så rart. Han har veldig vondt og skriker ikke rør meg. Har dere noe smertestillende for hund liggende? Vakttelefon til veterinær for å høre om dere kan gi ham? Jeg kjenner litt på at en hund skal være såpass smertepåvirket hele natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville dratt i kveld jeg, forhåpentligvis har dere forskring på ham. Hvis han står "rart" og trekker opp buken må han da ha det veldig ukomfortabelt? Og at han hyler eller piper selv uten å bli tatt på eller til og med ved veldig lett berøring?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke mulighet til å dra i kveld, vi bor i "ødemarka" med timer til nærmeste dyrlege. Han søker dessuten kontakt og vil ha kos, så det er ikke sånn at det gjør vondt for ham at vi berører ham. Han ligger å sover nå, så tror det skal gå greit å vente til i morgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...