Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en han chihuahua på 2år som er utrolig aggressiv mot andre hunder, spesielt de som er større en han. Barn og voksne også. Han knurrer, bjeffer/hyler og glefser viss han kommer nærme nok. Både ute på tur og hjemme. Jeg drar i båndet og sier husj, fy, nei, men han hører ikke på meg. Jeg er redd en dag så kommer det til og gå galt. Han får lov å hilse på, viss den andre hunden/personen tillater det. Små hunder går det greit med viss de får hilse, med større hunder blir han helt hysterisk. Samme med personer også. Jeg har prøvd å gå engang på lydighet-kurs når han var ca 1år, jeg trente hjemme men det ble ingen forandring. Synd og si det, men jeg ga opp alt. Prøvde en siste ting og det var kjemisk kastrering, men det fungerte ikke det heller.

Jeg prøver å unngå og treffe andre hunder på tur for jeg blir flau.. De må jo tro å tenke att jeg ikke har kontroll i det hele tatt.. :mellow:


Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hva jeg kan gjøre.
Kunne sosialisering vært noe?


Skrevet

Det er vel ganske vanlig at chi-er er enmanshunder som helst ser at andre folk holder seg unna. Det samme gjeller vel med store hunder. Jeg ville ikke latt han hilse på noen en periode. Hvis han er usikker (hvilket jeg tipper han er?) kan det hjelpe at han slipper å forholde seg til andre hunder. Er han motivert på noen form for belønning? Hvis du mister han helt, ville jeg snudd og gått en annen vei, og jobbet med fokus på deg. Det bør du gjøre mye før dere passerer en hindring - så det kan være greit å unngå hunder helt en periode. Har du lest om sladretrening? Det kan også hjelpe. Hvor i landet bor du forresten? Det kan jo være lurt å bli med i en klubb og møte opp på trening der - så kan du få mer veileding. :)

Skrevet

Høres ut som en usikker hund som kanskje ikke har lært seg å forholde seg til andre hunder og folk?

Grim kommer med flere gode råd her. Ellers kunne det vært greit å vite hvor du holdt til, kanskje noen kan anbefale en trener som kan hjelpe deg.

Jeg har selv en hund som er redd og aggressiv mot andre hunder, men med mye jobbing går det stort sett greit nå.

Skrevet
Det er vel ganske vanlig at chi-er er enmanshunder som helst ser at andre folk holder seg unna. Det samme gjeller vel med store hunder. Jeg ville ikke latt han hilse på noen en periode. Hvis han er usikker (hvilket jeg tipper han er?) kan det hjelpe at han slipper å forholde seg til andre hunder. Er han motivert på noen form for belønning? Hvis du mister han helt, ville jeg snudd og gått en annen vei, og jobbet med fokus på deg. Det bør du gjøre mye før dere passerer en hindring - så det kan være greit å unngå hunder helt en periode. Har du lest om sladretrening? Det kan også hjelpe. Hvor i landet bor du forresten? Det kan jo være lurt å bli med i en klubb og møte opp på trening der - så kan du få mer veileding. :)

Ja, det kan jeg jo prøve på. Jeg bor utfor Stavanger. Jeg har ikke lest om sladretrening nei, men jeg skal inn og lese nå.

Takk for tips og svar :)

Høres ut som en usikker hund som kanskje ikke har lært seg å forholde seg til andre hunder og folk?

Grim kommer med flere gode råd her. Ellers kunne det vært greit å vite hvor du holdt til, kanskje noen kan anbefale en trener som kan hjelpe deg.

Jeg har selv en hund som er redd og aggressiv mot andre hunder, men med mye jobbing går det stort sett greit nå.

Ja, han er veldig usikker. Han er bare vandt med meg, mine foreldre og deres hund. Jeg bor utfor Stavanger.

Skrevet

Brukte "kindereggmetoden" på min dvergpinscher som var redd store hunder. Vi hadde veldig raskt god fremgang. Hennes frykt satt nok ikke så dypt siden vi fikk så rask fremgang, men det kan kanskje virke for dere også?

Ville også latt vær å dratt i bånde og sakt nei (dette vet du at ikke fungerer, og å kjefte på en usikker/redd hund er ikke så lurt), ville heller snudd/gått stor omvei (så stor at hunden ikke reagerer negativt) når dere møter andre hunder.

Ikke la folk hilse på hunden, og ikke la han hilse på hunder. Om han har den forventningen at han "må" hilse på alt av hunder og mennesker som går forbi så kan det føre til at han blir mer stresset fordi han da har forventning om at han skal hilse.

Om mennesker eller barn spør om å få hilse, så si nei.

Dersom du har noen mennesker du kjenner godt (venner eller lignende), så kan du heller øve med dem, få han helt trygg på dem. Andre mennesker kan han slippe å forholde seg til, lære seg at du skjermer han for dem.

Husk at han bør unngå negative erfaringer (hver gang han blir sint/redd/usikker).

Har du vurdert adferdsspesialist som kan se hunden og gi deg konkrete tips og treningsopplegg?

Skrevet
Brukte "kindereggmetoden" på min dvergpinscher som var redd store hunder. Vi hadde veldig raskt god fremgang. Hennes frykt satt nok ikke så dypt siden vi fikk så rask fremgang, men det kan kanskje virke for dere også?

Ville også latt vær å dratt i bånde og sakt nei (dette vet du at ikke fungerer, og å kjefte på en usikker/redd hund er ikke så lurt), ville heller snudd/gått stor omvei (så stor at hunden ikke reagerer negativt) når dere møter andre hunder.

Ikke la folk hilse på hunden, og ikke la han hilse på hunder. Om han har den forventningen at han "må" hilse på alt av hunder og mennesker som går forbi så kan det føre til at han blir mer stresset fordi han da har forventning om at han skal hilse.

Om mennesker eller barn spør om å få hilse, så si nei.

Dersom du har noen mennesker du kjenner godt (venner eller lignende), så kan du heller øve med dem, få han helt trygg på dem. Andre mennesker kan han slippe å forholde seg til, lære seg at du skjermer han for dem.

Husk at han bør unngå negative erfaringer (hver gang han blir sint/redd/usikker).

Har du vurdert adferdsspesialist som kan se hunden og gi deg konkrete tips og treningsopplegg?

Takk for svar. Nei, jeg har ikke vurdert det. Jeg hadde ett lite håp att det kunne gå over av seg selv, hehe!! Men jeg bør vel revurdere det. Jeg trenger alt den hjelpen jeg kan få. Han er trossalt bare 2år, og lenge igjen av live.

Skrevet

Det kommer nesten garantert ikke til å gå over av seg selv, og kan i verste fall bli verre om du ikke gjør noe med det.

Lykke til med treninga. :)

Skrevet
Det kommer nesten garantert ikke til å gå over av seg selv, og kan i verste fall bli verre om du ikke gjør noe med det.

Lykke til med treninga. :)

Var det jeg var redd for ja.

Takk :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...